• Vei: Til E18 Kopstad – Gulli er det avsatt 40 millioner kroner. Prosjektet omfatter bygging av 12 kilometer firefelts veg i kommunene Horten, Re og Tønsberg, og ble åpnet for trafikk i desember 2007. Midlene i 2010 vil bli brukt til ombygging av tidligere E18, mindre restarbeider, gjenstående kostnader til grunnerverv og til sluttoppgjør. Deler av arbeidene vil gjenstå til 2011. Prosjektet er finansiert ved statlige midler og ved bruk av bompenger. Det er varslet om kostnadsreduksjoner på prosjektet, foreløpig anslått til om lag 200 millioner kroner, sammenliknet med fastsatt styringsramme.
• Vei: I budsjettforslaget blir det vist til at det er lokalpolitisk tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av den videre utbyggingen av E18 gjennom Vestfold. Det foreligger godkjent reguleringsplan for prosjektet E18 Gulli - Langåker, men arbeidet med ekstern kvalitetssikring gjenstår. Samferdselsdepartementet vil legge fram en egen proposisjon om utbygging og finansiering av prosjektet så snart det foreligger nødvendige avklaringer. Det kan derfor bli aktuelt med anleggsstart i 2010. I tråd med tidligere behandling i Stortinget er det lagt til grunn at bompengeselskapet stiller til disposisjon 160 millioner kroner til arkeologiske undersøkelser, prosjektering og grunnerverv for delstrekningene Gulli – Langåker og Bommestad – Sky i 2010
• Vei: 90 millioner kroner er avsatt til E18 Langåker – Bommestad. Beløpet forutsettes i sin helhet stilt til disposisjon av bompengeselskapet. Prosjektet ble åpnet for trafikk i juni 2009 og omfatter bygging av om lag 8 kilometer ny firefelts veg i Sandefjord og Larvik kommuner, vest for dagens E18. Midlene i 2010 vil bli nyttet til omlegging av tidligere E18 og til sluttoppgjør.
• Vei: 520 millioner kroner er avsatt til prosjektet E18 Sky – Langangen, som inngår i planene for videre utbygging av E18 i Vestfold til firefeltsvei. Prosjektet skal finansieres ved en kombinasjon av bompenger og statlige bevilgninger, i tråd med tidligere vedtak i Stortinget. Prosjektet omfatter bygging av om lag 9,5 kilometer firefeltsvei i Larvik og Porsgrunn kommuner, nord for dagens E18. Vegen bygges med 23 meter vegbredde og midtrekkverk. Utbyggingen vil føre til at E18 innkortes med om lag 0,8 kilometer. Anleggsarbeidene startet i august i år, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2012. Av de foreslåtte midlene i 2010 forutsettes 500 millioner kroner stilt til disposisjon av bompengeselskapet.
• Vei: Det er lagt opp til å bruke 65 millioner kroner for å videreføre prosjektet riksveg 306 Kirkebakken – Re grense, som i sin helhet finansieres med bompenger. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i desember 2009. Det omfatter bygging av 4,3 kilometer tofeltsvei i Horten kommune, fra kryss med riksveg 29, nord for tettstedet Kirkebakken, til grensen mot Re kommune. Ny riksveg 306 legges utenom tettstedet Skoppum. På resten av strekningen vil vegen gå langs eller nær dagens veg. I prosjektet inngår også nytt gang- og sykkelvegnett ved Skoppum og en miljøtunnel.
• Jernbane: 530 millioner kroner er foreslått for å videreføre utbyggingen av nytt dobbeltspor mellom Barkåker og Tønsberg på Vestfoldbanen. Anleggsarbeidet startet i mars i år. Prosjektet, som er kostnadsberegnet til om lag 1,5 milliarder kroner, skal etter planen være ferdig i november 2011. Det har en lengde på 7,7 kilometer, medregnet tilkoplinger til eksisterende jernbanetrasé. Nytt dobbeltspor vil utgjøre 5,4 kilometer, og 1,6 kilometer av denne strekningen vil gå i tunnel. Utbyggingen vil føre til 3-4 minutter kortere reisetid på strekningen Tønsberg – Oslo, og vil bidra til mer effektive togkryssinger med dagens ruteopplegg.
• Jernbane: 280 millioner kroner er satt til planlegging og kjøp av grunn for prosjektet dobbeltspor Holm – Holmestrand – Nykirke på Vestfoldbanen. Prosjektet er delt i de to delparsellene Holm – Holmestrand og Holmestrand – Nykirke. Jernbaneverket arbeider med en ny reguleringsplan basert på en løsning med Holmestrand stasjon i fjell for å kunne legge til rette for en hastighet opptil 250 km/t og en sammenhengende utbygging på strekningen Holm – Nykirke som gjør det mulig å få ferdig prosjektet 3-4 år tidligere enn det som er lagt til grunn i Nasjonal transportplan 2010 – 2019. Før det er aktuelt å starte opp prosjektet skal det gjennomføres en ekstern kvalitetssikring (KS2) for hele strekningen Holm – Nykirke. Det tas sikte på at den nye reguleringsplanen skal være ferdigbehandlet høsten 2009.
• Jernbane: Innenfor den foreslåtte bevilgningen til Jernbaneverkets planleggingsoppgaver er det satt av midler til videre planlegging av jernbaneprosjektet Farriseidet – Porsgrunn. Strekningen har en lengde på 22,8 kilometer. Traseen går dels langs eksisterende E18, og dels i tunnel, med i alt sju tunneler som utgjør 14,5 kilometer. Banen er planlagt som enkeltsporet bane med to kryssingsmuligheter. Reisetiden mellom Larvik og Porsgrunn vil bli redusert fra 34 minutter til 12 minutter. Reguleringsplan er godkjent for hele prosjektet som enkeltsporet bane. Prosjektet har et foreløpig kostnadsoverslag på 3,8 milliarder kroner som en enkeltsporet bane. Jernbaneverket arbeider med utredninger av dobbeltspor med høyere hastighetsstandard på strekningen, i samsvar med Nasjonal transportplan 2010-2019. Som dobbeltspor er kostnaden anslått å øke med om lag 40 prosent til 5,3 milliarder kroner. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av en eventuell bygging av dobbeltspor på strekningen Farriseidet – Porsgrunn når utredningene er nærmere avklart og det er aktuelt å starte opp prosjektet.
• Helse Sør-Øst RHF får økt basisbevilgningen til 1,3 prosent aktivitetsvekst med 396 millioner kroner og opptrappingsplan rus med 21 millioner kroner. I tillegg kommer tilskudd gjennom aktivitetsbaserte ordninger som ISF og poliklinikk.
• Luftforsvarets stasjon på Mågerø videreføres og videreutvikles i sammenheng med NATOs kommando- og kontrollsystem.
• På Mågerø er det i perioden frem til 2013 planlagt nye byggeprosjekter med en total kostnad på omkring 40 millioner kroner.
• Som et ledd i utbedringen av de nasjonale festningsverk, igangsettes sikringstiltak på Karljohansvern. Dette vil inkludere Magasin B og verftsmuren.
• Kongelige norske marines musikkorps videreføres i Horten.
• Regjeringen vil styrke politiet og øker derfor opptaket til Politihøgskolen. I 2007 og 2008 ble det tatt opp 432 studenter. I 2009 ble opptaket økt til 552 studenter. I 2010 økes opptaket til 720 studenter. Dette er det høyeste opptaket av studenter som har vært ved Politihøgskolen. Med så store kull vil politiutdanningen foregå i Oslo, Bodø, Kongsvinger og Stavern. Bodø er etablert som en egen avdeling. Kongsvinger og Stavern er underlagt avdelingen i Oslo.
• Vinningskriminalitet begått av mobile kriminelle gjenger har økt senere år. Bekjempelsen av kriminalitet begått av disse medfører flere utfordringer for politiet. Det skal etableres en egen ”innsatsstyrke” som skal bidra til en bedre koordinering mellom politidistriktene og raskere oppklaring av sakene. Kripos, Utrykningspolitiet og Oslo politidistrikt vil være sentrale i denne styrken.
• Til forvaltning av verneområder er det totalt lagt inn en styrking på 54 millioner kroner som blir fordelt til fylkene. Det skal etableres ny modell for lokal forvaltning av verneområder som blant annet innebærer nedsettelse av verneområdestyrer og opprettelse av stillinger som verneområdeforvaltere.
• Satsingen på programmet ”Naturarven som verdiskaper” styrkes med 10 millioner kroner på Miljøverndepartementets budsjett og 5 millioner kroner på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.
• Kulturminner og kulturmiljø kan gi grunnlag for å utvikle levende lokalsamfunn og være ressurser for verdiskaping i næringslivet. Det er i gang et verdiskapingsprogram på kulturminneområdet. Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen til verdiskapingsprogrammet på samme nivå som i 2009, i alt 28,4 millioner kroner. Fase 1 av programmet går ut 2010 og omfatter 11 pilotprosjekter, hvorav ett er i Vestfold; Hammerdalen, Larvik kommune.
• Det foreslås en bevilgning på om lag 11,5 millioner kroner (10,5 millioner kroner i 2009) til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Inkludert i bevilgningen inngår en skjønnstildeling til å dekke den statlige deltakelsen i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Midlene til dette formålet er likt fordelt mellom fylkene som deltar i det enkelte program.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2009-2010 er anslått til 5,1 prosent, regnet fra revidert nasjonalbudsjett 2009. På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2009 økt med 1,2 milliarder kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Beregnes veksten med utgangspunkt i anslag på regnskap 2009 anslås veksten fra 2009 til 2010 nominelt til 4,5 prosent.

Anslag på frie inntekter i 2010 inkluderer rammetilskudd og skatt på inntekt og formue (inkl. inntektsutjevning). Eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter inngår ikke i anslaget på frie inntekter på kommunenivå. Inntektsveksten er vist i 1000 kroner og i prosent og er regnet både i forhold til inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett for 2009 (RNB) og i forhold til anslag på regnskap 2009. Alle vekstanslag er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene.

Ved fordeling av skatteinntekter for 2010 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2008. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2009. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

Beregnet ut fra anslag på regnskap er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2010 anslått til 1,3 prosent. For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2009-2010), Grønt hefte for 2010 tabell 3-fk og tabell 3-k.

Anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren (deflator) i 2010 er 3,1 prosent.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Kommunene i Vestfold

Vekst i frie inntekter fra 2009-2010

Fra 2009-2010 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,7 prosent (fra RNB 2009). Kommunene i Vestfold anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,8 prosent. Fra anslag på regnskap 2009 er veksten i kommunenes frie inntekter 2010 på 4,1 prosent, kommunene i Vestfold anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,1 prosent.

I Vestfold har 10 av 14 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Hof kommune med 7,0 prosent, mens Tønsberg kommune har lavest vekst med 4,0 prosent. Vekstprosentene er regnet fra RNB 2009.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Vestfold i 2008 utgiftskorrigerte frie inntekter på 94 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Vestfold hadde 1 av 14 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere eller lik landsgjennomsnittet. Tilbakeholdt skjønn er ikke med i beregningene, og vil kunne påvirke tallene. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsaklig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, distriktspolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for sektoren samlet. Kommunene i Vestfold hadde i 2008 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på -3,9 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var -0,6 prosent. Driftsresultatet i Oslo i 2008 var 3,9 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Vestfold hadde i gjennomsnitt 26 270 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2008. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 33 648 kroner per innbygger.

Vestfold fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2009-2010

Vestfold fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,8 prosent (fra RNB 2009) i 2010, som er 0,6 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 6,4 prosent. Vestfold fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,2 prosent fra anslag regnskap 2009, dette 0,6 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 5,8 prosent.

Finansielle indikatorer

Vestfold fylkeskommune hadde i 2008 et netto driftsresultat på 5,7 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 2,9 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 5 989 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 4 157 kroner per innbygger.

Kolonne 1: Nettodriftsresultat i prosent av driftsinntektene 2008
Kolonne 2: Nettolånegjeld 2008 i kroner per innbygger
Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2008
Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2010, 1000 kroner
Kolonne 5: Vekst RNB 2009 til 2010, nominelle tall i 1000 kroner
Kolonne 6: Vekst RNB 2009 til 2010, nominell prosentvis vekst
Kolonne 7: Vekst anslag på regnskap 2009 til 2010, nominelle tall i 1000 kroner
Kolonne 8: Vekst anslag på regnskap-2009 til 2010, nominell prosentvis vekst