Straks Stortinget er kommet sammen i høstsesjonen, legger finansministeren fram regjeringens budsjettforslag og holder finanstalen i Stortinget. Deretter behandler Stortinget budsjettforslaget fram mot desember.
Stortingets behandling begynner med at finanskomiteen foreslår rammer for 21 ulike utgiftskategorier og 2 rammer for inntektskategorier. Stortinget fatter deretter vedtak om størrelsen på disse rammene og bestemmer det totale nivået for budsjettets utgifter og inntekter.
Etter at utgifts- og inntektsrammene er fastlagt drøfter fagkomiteene hvordan den enkelte utgiftsramme skal fordeles på ulike budsjettkapitler og -poster. Forslagene fra fagkomiteene blir behandlet fortløpende i Stortinget gjennom voteringer i plenum helt til hele budsjettet er vedtatt i løpet av desember. Få uker etter dette, fra 1. januar, skal budsjettet gjennomføres slik Stortinget har vedtatt.
Det gjøres endringer i statsbudsjettet i løpet av det året budsjettet gjelder for. De mest omfattende endringene skjer normalt i en proposisjon med "Regjeringens forslag til omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for inneværende år" i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett om våren og ved «nysalderingen» av statsbudsjettet i desember.
Når budsjettåret er over, utarbeider Finansdepartementet statsregnskapet. Det legges fram om våren etter budsjettåret, som Meld. St. 3. Her redegjøres det for hvordan de ulike bevilgningene er brukt.