2.2 Nærmere om utviklingen i finansmarkedene

Usikkerheten rundt budsjett- og gjeldssituasjonen i USA og Europa har ført til betydelig uro i finansmarkedene. Uroen har blitt forsterket av svake makroøkonomiske tall i mange industriland de siste månedene. Mens uroen i første omgang var knyttet til markedene for statsobligasjoner i enkelte utsatte euroland, har den gjennom sommeren spredt seg til flere land og til andre deler av finansmarkedene. I pengemarkedene og i markedene for private obligasjoner har risikopåslagene steget, mens prisene i aksjemarkedene har falt.

Rentedifferansen mot tyske statspapirer brukes gjerne som et mål på hvordan markedsaktørene vurderer risikoen for at statsgjelden til de ulike landene i euroområdet kan bli misligholdt. Gjennom 2010 steg differansen mellom tyske statsrenter og renter på papirer utstedt av Hellas, Portugal og Irland markert. Rentene på gjelden til disse landene har til dels fortsatt å øke i år, til tross for omfattende støttetiltak fra IMF, EU og Den europeiske sentralbanken, og betydelige innstrammingstiltak iverksatt av landene selv. Lånekostnadene er nå så høye at landene i praksis er utestengt fra å ta opp lån i markedet. I sommer har markedsaktørene også vært svært opptatt av situasjonen i Spania og Italia. Rentene på statsgjelden til disse to landene er ikke så høy som for Hellas, Portugal og Irland, men fordi økonomiene er så store vil konsekvensene av eventuelle mislighold være langt større. Rentene på spanske og italienske statspapirer med ti års løpetid kom på det høyeste opp i over 6 pst., men falt noe tilbake igjen da Den europeiske sentralbanken i midten av august begynte å støttekjøpe statsobligasjoner fra disse landene. I slutten av september var rentene på spanske og italienske statspapirer på hhv. 5 og 5½ pst. Til sammenlikning var greske renter på over 23 pst., eller vel 21 prosentenheter høyere enn tysk rente, jf. figur 2.3A.

For land med høy kredittverdighet, herunder Norge, har rentene på statspapirer med lang løpetid falt den siste tiden. Nedgangen må ses i sammenheng med at etterspørselen etter finansielle aktiva som investorene oppfatter som relativt trygge, typisk øker i perioder med høy usikkerhet. Fallet i de langsiktige rentene er trolig også et uttrykk for at markedets forventninger til inflasjon og vekst framover har avtatt. Renten på ti års statsobligasjoner fra USA og Tyskland var i slutten av september på 2 pst. Dette er over 1 prosentenhet lavere enn i begynnelsen av juli, og rundt 2 prosentenheter lavere enn gjennomsnittet for de siste 10 årene. Også i Norge har obligasjonsrentene falt den siste tiden. I midten av september var renten på norsk ti års obligasjon nede i 2,2 pst., det laveste nivået noensinne. Rentene har senere tatt seg noe opp igjen.

Figur 2.3 Rente på statsobligasjoner og risikopåslag på foretaksobligasjoner

Figur 2.3 Rente på statsobligasjoner og risikopåslag på foretaksobligasjoner

Kilde: Reuters Ecowin, Macrobond og Finansdepartementet.

Usikkerheten i markedet for statsgjeld har også ført til økt bekymring om situasjonen for flere europeiske banker. Dette har bl.a. gitt seg utslag i at bankene har blitt mer tilbakeholdne med å gi usikrede lån til hverandre. Risikopåslag på slike lån i euro har derfor gått markert opp, fra knapt ¼ prosentenhet før sommeren, til ¾–1 prosentenhet mot slutten av september. Den økte usikkerheten har også ført til at tilgangen på kortsiktige lån i dollar til europeiske banker er svekket. Det gjelder også for norske banker. I midten av september annonserte sentralbankene i USA, euroområdet, Storbritannia, Japan og Sveits at de gjennom auksjoner vil tilby finansinstitusjoner dollarlån med 3 måneders løpetid. Auksjonene vil bli gjennomført i 4. kvartal i år. Hensikten med tiltaket er å sikre banker tilgang på dollarlikviditet og dempe usikkerheten i markedet. Påslaget på den norske pengemarkedsrenten med tremåneders løpetid har i det siste vært nesten 1 prosentenhet, opp fra om lag ½ prosentenhet i første halvår i år. Til tross for økningen er nivået på risikopåslaget klart lavere enn det var høsten 2008 og våren 2009, da det gjennomgående lå mellom 1 og 2 prosentenheter.

Økningen i risikoen har bidratt til at tremåneders pengemarkedsrente har gått noe opp i Norge siden i sommer, på tross av at markedets forventninger til styringsrenten framover har falt. Også i USA og Storbritannia har pengemarkedsrenten med tremåneders løpetid tatt seg opp. I euroområdet har derimot tremåneders pengemarkedsrente falt, noe som må ses i sammenheng med at sentralbanken har lansert nye likviditetstiltak. Tremåneders pengemarkedsrente for Norge, euroområdet og USA er nå hhv. 3, 1½ og ¼ pst.

Også i markedene for bank- og foretaksobligasjoner har risikopåslagene økt den siste tiden, jf. figur 2.3B. Etter gjennomgående å ha avtatt siden i fjor sommer, har differansen mellom rentene på foretaksobligasjoner med såkalt BBB-rating og statsobligasjoner med fem års løpetid steget de siste månedene, særlig i Europa. Påslagene på obligasjoner med lavere kredittvurdering har økt mer. Rentedifferansen mellom foretaksobligasjoner og statsobligasjoner varierer vanligvis en god del med konjunkturutviklingen.

Etter å ha falt betydelig fra sommeren 2008 og fram til mars 2009, tok kursene på verdens aksjebørser seg markert opp fram til utgangen av 2010. I år har det vært store svingninger på børsene. Siden i sommer har de store toneangivende aksjeindeksene falt markert. De fleste store aksjeindeksene i Europa og Asia er nå 15 – 20 pst. lavere enn ved starten av året, mens amerikanske børser er knapt 5 pst. lavere. Selv om børsene har falt mye i det siste, er de fortsatt langt høyere enn bunnivået fra mars 2009.

Prisen på nordsjøolje var i april oppe i 127 dollar per fat, det høyeste nivået siden juli 2008. De siste månedene har oljeprisen falt noe tilbake, men er fortsatt på et høyt nivå historisk, jf. nærmere omtale i avsnitt 2.5. Også prisene på metaller, som f.eks. aluminium og nikkel, har falt de siste månedene.