2.3 Norsk økonomi

Norsk fastlandsøkonomi har vokst sammenhengende siden 4. kvartal 2009, og verdiskapingen er nå høyere enn før finanskrisen. Gjennom fjoråret ble veksten i særlig grad drevet av husholdningenes forbruk. Konsumveksten dempet seg noe i første halvår i år, men økte bolig- og petroleumsinvesteringer har holdt veksten i fastlandsøkonomien oppe. Utenom kraftproduksjon, som har variert mye de siste kvartalene, økte BNP for Fastlands-Norge med ¾ pst. både i 1. og 2. kvartal.

Lave renter, høy sparing i husholdningene og god inntektsvekst gir grunn til å vente videre oppgang i innenlandsk etterspørsel framover. Både privat konsum og bolig- og bedriftsinvesteringer anslås å øke. Samtidig viser SSBs investeringstelling at oljeselskapene har oppjustert sine investeringsplaner for i år og neste år betydelig. Lavere vekst hos våre handelspartnere vil på den annen side kunne dempe aktiviteten i eksportrettede virksomheter. Samlet sett anslås BNP for Fastlands-Norge å øke litt langsommere enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2011. Veksten ventes nå å bli om lag på linje med det historiske gjennomsnittet, jf. tabell 2.2. Usikkerheten i de makroøkonomiske anslagene er stor, jf. avsnitt 2.6.

Figur 2.4 BNP for Fastlands-Norge og sysselsatte personer. Prosentvis endring fra året før

Figur 2.4 BNP for Fastlands-Norge og sysselsatte personer. Prosentvis endring fra året før

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Også i arbeidsmarkedet har utviklingen vært positiv. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte sysselsettingen med 0,3 pst. både i 1. og 2. kvartal, etter en noe mer moderat vekst i de tre foregående kvartalene. En oppgang i arbeidsstyrken har bidratt til at arbeidsledigheten har ligget stabilt rundt 3¼ pst. av arbeidsstyrken i første halvår, ned fra 3½ pst. som gjennomsnitt for 2010. Det legges til grunn at sysselsettingen fortsetter å øke gjennom resten av 2011 og i 2012. Sysselsettingsveksten anslås til 30 000 personer i 2011 og 40 000 personer i 2012. Arbeidsledigheten anslås å holde seg forholdsvis stabil rundt 3¼ pst. av arbeidsstyrken i begge årene, jf. tabell 2.2. Utviklingen i arbeidsmarkedet er nærmere omtalt i avsnitt 2.4.

Tabell 2.2 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis endring fra året før 1

Mrd kroner 2

2010

2010

2011

2012

Privat konsum

1 073,2

3,7

2,7

4,0

Offentlig konsum

558,3

2,2

2,4

1,5

Bruttoinvesteringer i fast kapital

506,5

-7,4

9,3

5,6

Herav: Oljeutvinning og rørtransport

124,2

-12,4

12,5

11,0

Bedrifter i Fastlands-Norge

195,6

-1,2

5,2

3,9

Boliger

79,8

-2,2

24,0

10,0

Offentlig forvaltning

81,2

-8,0

2,5

-2,3

Etterspørsel fra Fastlands-Norge 3

1 988,1

2,0

3,7 3,3

Eksport

1 046,9

-1,7

0,4

1,0

Herav: Råolje og naturgass

480,5

-7,4

-1,9

-2,2

Tradisjonelle varer

302,5

4,9

1,3

2,4

Import

714,6

9,0

6,5

4,3

Herav: Tradisjonelle varer

441,9

8,3

5,7

4,7

Bruttonasjonalprodukt

2 496,2

0,3

1,7

2,4

Herav: Fastlands-Norge

1 937,5

2,1

2,8

3,1

Andre nøkkeltall:

Sysselsetting, personer

-0,2

1,2

1,5

Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå)

3,6

3,3 3,3

Årslønn

3,7

4

4

Konsumprisindeksen (KPI)

2,5

1,5

1,6

KPI-JAE

1,4

1,1

1,8

Råoljepris, kroner pr. fat 4

484

588

575

Driftsbalansen (pst. av BNP)

12,4

14,0

11,5

Tremåneders pengemarkedsrente 5

2,5

2,8

2,6

Konkurransekursindeksen

95,7

93,8

93,9

Husholdningenes sparing, pst. av disponibel inntekt

7,6

8,6

9,3

1 Beregnet i faste 2007-priser der ikke annet er angitt.

2 Foreløpige nasjonalregnskapstall i løpende priser.

3 Utenom lagerendring.

4 Løpende priser.

5 Basert på prisingen i terminmarkedet.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Thomson Reuters, Norges Bank og Finansdepartementet.

Norges Bank har holdt styringsrenten uendret på 2,25 pst. på sine tre siste rentemøter, etter at den hevet renten med 0,25 prosentenheter på møtet i mai. Renten er dermed blitt liggende noe lavere enn anslått i den pengepolitiske rapporten i juni. På møtet i september ble det antydet at renten også i noe tid framover vil bli liggende lavere enn tidligere anslått. Dette ble begrunnet med lav prisvekst, svakere utsikter for produksjon og sysselsetting, økte påslag i pengemarkedet og svært lave renter ute. Banken påpekte samtidig at usikkerheten om den videre utviklingen i renten nå er uvanlig stor. I markedet prises det inn en viss nedgang i pengemarkedsrentene det nærmeste året, jf. boks 2.2 og kapittel 3.5.

Boks 2.2 Rente- og valutakursframskrivinger

I denne meldingen er det teknisk lagt til grunn at rentene utvikler seg i samsvar med de implisitte terminrentene, beregnet på grunnlag av avkastningskurven i penge- og obligasjonsmarkedene i midten av september. Uroen i finansmarkedet har ført til økte risikopåslag i pengemarkedet og gjør det vanskelig å anslå markedsaktørenes forventninger til renteutviklingen framover.

Framskrivingene innebærer en tremåneders pengemarkedsrente på i gjennomsnitt 2¾ pst. i år og vel 2½ pst. neste år. Anslaget for 2012 er betydelig nedjustert siden Revidert nasjonalbudsjett 2011.

Tremåneders pengemarkedsrente i Norge er nå om lag 1½ prosentenheter høyere enn gjennomsnittet av de tilsvarende rentene hos våre viktigste handelspartnere. Terminrentene tilsier at denne differansen vil avta noe det nærmeste året, og i gjennomsnitt være vel 1 prosentenhet i 2012.

Videre er det teknisk lagt til grunn at utviklingen i kronekursen vil følge terminvalutakursene. I framskrivingene styrker kronen seg, målt ved konkurransekursindeksen (KKI), med om lag 2 pst. fra 2010 til 2011, før den svekker seg marginalt fra 2011 til 2012.

Figur 2.5 Tremåneders pengemarkedsrenter. Prosent

Figur 2.5 Tremåneders pengemarkedsrenter. Prosent

Kilde: Thomson Reuters.

Veksten i privat konsum har avtatt i inneværende år, etter sterk vekst gjennom andre halvår i fjor. Avdempingen må særlig ses i sammenheng med at strømforbruket har gått ned fra det unormalt høye nivået i fjor vinter, men veksten har også vært relativt svak for andre deler av varekonsumet. Veksten i tjenestekonsumet har holdt seg godt oppe. Samlet sett økte privat konsum med om lag ¼ pst. i 1. kvartal og ¾ pst. i 2. kvartal, etter å ha økt med vel 1 pst. gjennom de to siste kvartalene i fjor. Utviklingen hittil i år har vært svakere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2011.

Husholdningenes forbruk økte langsommere enn deres inntekter i første halvår, og spareraten har dermed gått ytterligere opp. I 2. kvartal var spareraten sesongjustert 8¼ pst., vel det dobbelte av hva den har vært historisk. Den høye spareraten kan uttrykke et behov for gjeldskonsolidering i husholdningssektoren. Etter flere år med stor opplåning, særlig under oppgangskonjunkturen før finanskrisen, utgjør husholdningenes bruttogjeld nå mer enn to ganger deres disponible inntekter, jf. nærmere omtale i boks 2.3. Dette er høyt, både i historisk og internasjonal sammenheng. I tillegg kan den økte usikkerheten internasjonalt gjøre at norske husholdninger nå blir mer forsiktige i sine kjøp. Dette understøttes i noen grad av tilbakegang i TNS Gallups trendindikator i 2. og 3. kvartal. Indikatoren faller imidlertid fra et høyt nivå, og andelen som er optimistiske til den økonomiske utviklingen framover er fortsatt høyere enn andelen som er pessimistiske.

Sammen med god inntektsvekst og lave renter gir den høye sparingen grunn til å vente at forbruksveksten tar seg opp igjen framover. Den noe svake utviklingen i første halvår innebærer likevel at anslaget for veksten i privat konsum i 2011 er nedjustert siden Revidert nasjonalbudsjett, fra 3½ til 2¾ pst. For 2012 er veksten i privat konsum anslått til 4 pst. Anslagene innebærer at konsumveksten tar seg opp i andre halvår i år for så å flate ut gjennom 2012. Med en vekst i realdisponibel inntekt på anslagsvis 3¾ og 4¾ pst. i hhv. 2011 og 2012, blir spareraten liggende på et høyt nivå også i 2012.

Figur 2.6 Husholdningene og bedriftene

Figur 2.6 Husholdningene og bedriftene

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Norges eiendomsmeglerforbund – ECON Pöyry og TNS-Gallup.

Et lavt rentenivå og god inntektsvekst har også bidratt til ytterligere vekst i boligetterspørselen, og med en langsommere tilpasning på tilbudssiden har oppgangen i boligprisene fortsatt. Veksttakten avtok imidlertid noe fra 1. til 2. kvartal i år, men har tatt seg noe opp igjen de siste månedene. Siden omslaget i boligmarkedet i slutten av 2008, har boligprisene økt med i gjennomsnitt ¾ pst. per måned. Nominelt er prisene nå vel 15 pst. høyere enn ved forrige topp i juni 2007. Korrigert for den generelle prisstigningen kan realprisoppgangen anslås til vel 4 pst. i perioden.

Boks 2.3 Utviklingen i boligpriser og husholdningenes gjeld

Boligprisene har økt sterkt over mange år. Korrigert for den generelle prisstigningen doblet kvadratmeterprisen seg fra 1998 til 2007. Etter en midlertidig nedgang i 2007 og 2008, har prisene steget ytterligere. I august i år var realprisen vel 4 pst. høyere enn ved forrige topp i juni 2007.

Figur 2.7A viser utviklingen i boligprisene i Norge i årene 1985–2010. I denne perioden har prisene reelt steget med mer enn 140 pst. Gjennomsnittlig lønnsinntekt har imidlertid også steget markert, og korrigert for lønnsstigningen er ikke oppgangen i kvadratmeterprisen like sterk.

I Norge eier om lag 80 pst. av husholdningene sin egen bolig, og de fleste har lånefinansiert sine boligkjøp. Den sterke boligprisveksten har derfor kommet sammen med høy gjeldsvekst. Husholdningenes gjennomsnittlige bruttogjeld utgjør nå mer enn to ganger disponibel inntekt. Dette er høyere enn noen gang og høyt sammenlignet med andre land. Utviklingen så langt i 2011 kan peke i retning av ytterligere oppgang i gjeldsandelen i inneværende år.

Med dagens lave rentenivå er rentebelastningen (renteutgifter som andel av disponibel inntekt) likevel moderat. Høy gjeldsandel, og i all hovedsak flytende renter på lånene, innebærer imidlertid at selv moderate renteøkninger raskt vil slå ut i en langt tyngre rentebelastning. Renteoppgangen høsten 2007 og våren 2008 bidro til nedgang i boligprisene og en klar avdemping i konsumveksten. Gitt dagens nivå på gjelden vil husholdningenes rentebelastning komme opp mot nivået i 2008, dersom den effektive utlånsrenten kommer noe særlig over 6 pst. Til sammenlikning lå bankenes gjennomsnittlige utlånsrente på nedbetalingslån med pant i bolig på om lag 4 pst. i 2. kvartal i år.

Gjeldsandelen er særlig høy blant unge husholdninger. I 2009 hadde husholdninger i aldersgruppen 25–34 år en gjeld tilsvarende nærmere 3,5 ganger disponibel inntekt. Gjeldsandelen var høyest for de med lavest inntekt. Disse gruppene vil være særlig utsatt ved et eventuelt inntektsbortfall, renteøkninger eller fall i boligprisene. Gjeldsandelen er lavere oppover i aldersgruppene, men også for mer etablerte husholdninger med høyere inntekter kan gjeldsandelen være betydelig.

Det er viktig at husholdninger tar inn over seg at renten vil øke fra dagens lave nivå. En forsvarlig utlånspraksis i bankene, med lån som står i samsvar med den enkeltes betjeningsevne og klare grenser for belåningsgrad er viktig for å forebygge finansiell ustabilitet. Regulering og myndighetstilsyn av banksektoren er nærmere omtalt i kapittel 3.6 i denne meldingen.

Figur 2.7 Realboligpriser og husholdningenes renteutgifter og gjeld

Figur 2.7 Realboligpriser og husholdningenes renteutgifter og gjeld

Kilde: NEF-Econ, Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene og Statistisk sentralbyrå.

Boligprisoppgangen har etter hvert slått ut i en markert økning i boligbyggingen . I første halvår i år ble det igangsatt 40 pst. flere boliger enn i samme periode i fjor. Klar oppgang i ordretilgang og ordreserver, sammen med moderat vekst i byggekostnadene og fortsatt vekst i boligetterspørselen, trekker i retning av høy igangsetting også framover. Det legges i denne meldingen til grunn at igangsettingen tar seg opp til om lag 28 500 nye boliger i 2011, opp fra drøyt 21 000 i 2010. Boliginvesteringene økte med i overkant av 8 pst. i både 1. og 2. kvartal. Igangsetting slår erfaringsmessig ut i investeringer med et visst tidsetterslep, og investeringene ventes å ta seg videre opp framover. Vekstanslaget for i år er kraftig oppjustert siden i vår, noe som særlig må ses i sammenheng med den sterke utviklingen i første halvår.

Veksten i offentlig konsum og investeringer har avtatt de siste årene, etter at aktiv bruk av finanspolitikken, for å stabilisere den økonomiske utviklingen, bidro til sterk vekst i 2008 og særlig 2009. Oppgangen i offentlig konsum har vært klart sterkere enn oppgangen i privat konsum de siste 5 årene, målt i verdi, jf. boks 2.4. Basert på det finanspolitiske opplegget i denne meldingen anslås offentlig konsum å øke moderat i 2011 og 2012, jf. tabell 2.2.

Boks 2.4 Utviklingen i privat og offentlig konsum

Målt som andel av BNP for Fastlands-Norge har offentlig konsum økt fra 18 pst. i 1970 til 29 pst. i 2010. Det meste av denne økningen fant sted gjennom 1970- og 1980-tallet. Privat konsum har holdt seg nokså stabil i området 54 – 60 pst. i samme periode, jf. figur 2.8A.

Lønnsutgifter utgjør en stor andel av offentlig konsum, og prisveksten er derfor vanligvis høyere for offentlig konsum enn for privat konsum. En vridning i importen av konsumvarer mot lavkostnadsland som Kina og India har dessuten bidratt til å holde prisveksten på konsumvarer nede.

I årene 2001 – 2010 var veksten i offentlig konsum i gjennomsnitt 2,8 pst. målt i volum. Privat konsum økte i samme periode med 3,3 pst. årlig. Målt i løpende priser økte imidlertid offentlig konsum klart mer enn privat konsum i perioden.

Offentlig konsum har økt sterkere i Norge enn i Sverige, Danmark og euroområdet, jf. figur 2.8B. Dette må ses i sammenheng med at også den økonomiske veksten har vært sterkere i Norge.

Figur 2.8 Privat og offentlig konsum

Figur 2.8 Privat og offentlig konsum

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Investeringene i fastlandsforetakene ser nå ut til å være på vei opp igjen. Disse investeringene svingererfaringsmessig kraftig over konjunkturene og var i første halvår i år vel 5 pst. høyere enn i samme periode i fjor. Særlig investeringene innen kraftforsyning og varehandel økte kraftig i denne perioden, mens industriinvesteringene falt. Både Norges Banks regionale nettverk og Statistisk sentralbyrås siste investeringstellinger for industrien tyder på at bedriftsledere har nedjustert sine investeringsplaner noe for inneværende år. Også kredittstatistikken, der veksten i foretakenes låneopptak har flatet ut de siste månedene, kan tilsi en noe mer avdempet vekst. I tillegg har igangsettingen av næringsbygg avtatt så langt i år. Sammen med utsikter til økt aktivitet trekker økt lønnsomhet i bedriftene likevel i retning av en moderat videre oppgang i investeringene i fastlandsbedriftene i år og neste år. En kan imidlertid ikke utelukke at økt uro internasjonalt bidrar til at norske bedrifter utsetter investeringer i større grad enn lagt til grunn, jf. omtale av usikkerheten rundt anslagene i avsnitt 2.6.

Petroleumsinvesteringene har vokst kraftig siden 2002 og er nå kommet opp på et høyt nivå. Etter at de falt tilbake i fjor, tyder rapporteringer fra oljeselskapene på kraftig oppgang i investeringene i år og neste år. Petroleumsinvesteringene er nærmere omtalt i avsnitt 2.5.

Etter å ha tatt seg klart opp siden sommeren 2009, falt eksporten av tradisjonelle varer igjen markert mot slutten av fjoråret og inn i 2011. Bl.a. utviklet eksporten av viktige varegrupper som metaller og verkstedprodukter seg svakt. Selv om eksporten steg kraftig i 2. kvartal i år, var det samlede nivået i første halvår bare så vidt høyere enn gjennomsnittet for fjoråret. Svak utvikling internasjonalt og lavere etterspørselsimpulser fra eksportmarkedene kan tilsi at veksten blir nokså moderat framover. Vekstanslaget for inneværende år er betydelig nedjustert i forhold til anslagene i revidert nasjonalbudsjett 2011.

Også importen av tradisjonelle varer tok seg markert opp i 2010, etter svak utvikling gjennom 2008 og 2009. Veksten fortsatte inn i 2011, og i første halvår i år var volumet av den tradisjonelle vareimporten nesten 6 pst. høyere enn gjennomsnittet for fjoråret. Særlig importen av verkstedsprodukter og metaller bidro til oppgangen. På årsbasis anslås importveksten å avta noe fra 2010 til 2011 og videre til 2012, jf. tabell 2.2. Vekstanslaget for 2012 er likevel på linje med gjennomsnittet for de siste 10 årene.

Figur 2.9 Eksport og import av tradisjonelle varer. Sesongjusterte volumindekser. 2000 = 100

Figur 2.9 Eksport og import av tradisjonelle varer. Sesongjusterte volumindekser. 2000 = 100

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Prisene på norske eksportprodukter har økt markert de siste årene, noe som har bidratt til en markert bedring i Norges bytteforhold overfor utlandet . Målt ved forholdet mellom eksport- og importpriser av tradisjonelle varer bedret bytteforholdet seg med nesten 4 pst. i 2010, etter en kraftig nedgang i kjølvannet av finanskrisen, jf. figur 2.10. Metaller og raffinerte oljeprodukter bidro betydelig til oppgangen i 2010. Prisveksten på disse varene har fortsatt inn i 2011, og det er i denne meldingen lagt til grunn at bytteforholdet bedrer seg med ytterligere 2½ pst. i inneværende år. I 2012 ventes det en bedring av bytteforholdet på om lag 1 pst.

Den gunstige utviklingen i bytteforholdet har bidratt til at lønnsomheten i norske eksportbedrifter har holdt seg oppe til tross for et særnorsk høyt kostnadsnivå . Lønnsveksten i Norge har over flere år vært høy i internasjonal sammenheng. Ifølge Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) var timelønnskostnadene i industrien i fjor vel 50 pst. høyere i Norge enn hos våre handelspartnere i EU, regnet i felles valuta. Det høye kostnadsnivået gjør mange eksportbedrifter sårbare for lavere produktpriser, fortsatt høy lønnsvekst og sterk kronekurs. Målt ved konkurransekursindeksen (KKI) styrket kronen seg med 4,2 pst. i 2010, og utviklingen har fortsatt i inneværende år. I slutten av september var kronen om lag 1½ pst. sterkere enn ved årsskiftet, 2¼ pst. sterkere enn gjennomsnittlig nivå i fjor, og om lag 4½ pst. sterkere enn gjennomsnittet for de siste fem årene.

Høye inntekter fra petroleumssektoren har bidratt til betydelige overskudd i driftsregnskapet overfor utlandet i flere år. Overskuddet var over 300 mrd. koner i fjor, eller vel 12 pst. av BNP. Betydelige svingninger i oljeprisen gjør at driftsregnskapet varierer mye fra år til år. Oppgangen i oljeprisen i inneværende år bidrar til at overskuddet anslås å øke ytterligere i 2011, til nesten 380 mrd. kroner.

Målt ved veksten i konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) , har den underliggende prisveksten holdt seg lav så langt i år. Det er særlig nedgang i prisene på importerte konsumvarer som har bidratt til å holde prisstigningen nede, men også veksten i prisene på norskproduserte varer og tjenester har vært moderat. Det negative bidraget fra importerte konsumvarer ventes å fortsette inn i neste år. På den annen side ventes veksten i prisene på norskproduserte varer og tjenester å ta seg noe opp, i takt med økt kapasitetsutnytting og høyere lønns- og kostnadsvekst i økonomien. Veksten i KPI-JAE anslås i denne meldingen dermed å ta seg opp fra 2011 til 2012. Økte drivstoffpriser og avgiftsendringer har bidratt til å trekke tolvmånedersveksten i den samlede konsumprisindeksen (KPI) opp i inneværende år. For 2012 ventes prisnedgang på energivarer isolert sett å trekke konsumprisveksten ned. Samlet sett ventes veksten i KPI å ligge rundt en prosentenhet under inflasjonsmålet både i år og neste år, jf. tabell 2.2. Anslaget for inneværende år er nedjustert med 0,3 prosentenheter siden Revidert nasjonalbudsjett 2011.

Figur 2.10 Konsumprisindeksen (KPI) og konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE). Prosentvis endring fra samme måned året før

Figur 2.10 Konsumprisindeksen (KPI) og konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE). Prosentvis endring fra samme måned året før

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) anslår veksten i gjennomsnittlig årslønn til 3,7 pst. i 2010, ½ prosentenhet lavere enn i 2009. På bakgrunn av årets lønnsoppgjør og de økonomiske utsiktene anslås den gjennomsnittlige lønnsveksten til 4 pst. både i år og neste år. Dette er klart høyere enn det som anslås for våre handelspartnere. Inntektspolitikken omtales i kapittel 3.8.

Figur 2.11 Bytteforholdet med utlandet. Sesongjusterte volumindekser. 2000 = 100

Figur 2.11 Bytteforholdet med utlandet. Sesongjusterte volumindekser. 2000 = 100

Kilde: Statistisk sentralbyrå.