2.4 Nærmere om utviklingen i arbeidsmarkedet

Økt aktivitet i fastlandsøkonomien det siste halvannet året gjenspeiles i en bedring i arbeidsmarkedet. Mens sysselsettingen falt med nesten 50 000 personer fra 3. kvartal 2008 til 1. kvartal 2010, har den deretter vokst med mer enn 30 000 personer fram til og med 2. kvartal i år. Betydelig vekst i offentlig sysselsetting bidro til å dempe nedgangen i sysselsettingen. De siste kvartalene har også deler av privat sektor, og særlig bygge- og anleggsvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting vist solid vekst, og sysselsettingen i industrien har sluttet å falle, jf. figur 2.13A. Forretningsmessig tjenesteyting inkluderer bl.a. bemanningsselskaper og vikarbyråer. En del av dem som er ansatt gjennom bemanningsselskaper arbeider dermed i praksis i andre næringer, bl.a. i bygge- og anleggsnæringen.

Sesongjusterte tall fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) tyder på fortsatt oppgang i sysselsettingen etter 2. kvartal. Det samme gjør vårens bedriftsundersøkelse fra NAV, som viser at det er flere bedrifter som forventer økt sysselsetting det kommende året enn hva tilsvarende undersøkelse viste i fjor, særlig i privat sektor. Statistisk sentralbyrås statistikk over beholdningen av ledige stillinger viser at det var 15 pst. flere ledige stillinger i 2. kvartal i år enn i samme kvartal i fjor. Samtidig har tilgangen av ledige stillinger ifølge NAV, flatet ut det siste året, etter å ha falt klart gjennom 2008 og 2009, jf. figur 2.13B. Veksten i beholdningen av ledige stillinger er ifølge Statistisk sentralbyrå høyest i tjenesteytende næringer i privat sektor, og særlig innen forretningstjenester. Tidlig i en konjunkturoppgang er det vanlig at enkelte bedrifter velger å utnytte den arbeidskraften de allerede har, for eksempel gjennom økte stillingsandeler eller økt bruk av overtid, framfor å foreta nyansettelser. Økt bruk av vikarbyråer og bemanningstjenester kan også være et tegn på at en del bedrifter fortsatt er noe forsiktige med å gjøre nyansettelser. Stor usikkerhet rundt den videre utviklingen i Europa kan også ha bidratt til slik forsiktighet.

Det anslås en oppgang i sysselsettingen på 30 000 personer, eller 1,2 pst., fra 2010 til 2011 og 40 000 personer, eller 1,5 pst, fra 2011 til 2012.

Gjennomsnittlig arbeidstid per sysselsatt har økt det siste året. Dette må bl.a. ses i sammenheng med at andelen heltidssysselsatte har økt, mens deltidssysselsatte i gjennomsnitt har fått høyere stillingsbrøk. Denne utviklingen ventes å fortsette gjennom andre halvår. En nedgang i sykefraværet på vel 9 pst. fra 2009 til 2010 har også bidratt til å øke gjennomsnittlig arbeidstid per sysselsatt i denne perioden.

Det legges til grunn at den gjennomsnittlige arbeidstiden vil fortsette å øke moderat i inneværende år. For neste år er det lagt til grunn uendret gjennomsnittlig arbeidstid, justert for at det er en virkedag mindre enn i 2011. Samlet innebærer dette en vekst i sysselsatte timeverk på 1,4 pst. i 2011 og på 1,2 pst. i 2012.

Tabell 2.3 Hovedtall for utviklingen i arbeidsmarkedet. Prosentvis endring fra året før

Nivå 2010

Årlig gj.snitt 2002 – 2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Etterspørsel etter arbeidskraft:

Utførte timeverk. Mill.

3 675

0,7

4,4

3,5

-1,8

0,5

1,4

1,2

Gjennomsnittlig arbeidstid, timer pr. år

1 414

-0,2

0,4

0,2

-1,4

0,8

0,2

-0,3

Sysselsetting, 1000 personer

2 600

0,9

4,1

3,2

-0,5

-0,2

1,2

1,5

Tilgang på arbeidskraft:

Befolkning 15 – 74 år, 1000 personer 3)

3 618

1,1

1,4

1,7

1,5

1,7

1,4

1,6

Arbeidsstyrken, 1000 personer 3)

2 602

0,7

2,5 3,4 0,0 0,5 0,9 1,5

Nivå:

Yrkesfrekvens (15 – 74 år) 1)3)

72,7

72,8

73,9

72,8

71,9

71,5

71,5

Yrkesfrekvens (15 – 64 år) 1)3)4)

79,2

78,9

80,2

79,0

78,3

AKU-ledige 2)3)

4,2

2,5

2,6

3,2

3,6

3,3

3,3

Registrerte arbeidsledige 2)

3,4

1,9

1,7

2,7

2,9

2,6

2,5

1 Arbeidsstyrken i prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder.

2 I prosent av arbeidsstyrken.

3 Brudd i serien i 2006.

4 Standard aldersgruppe ved internasjonale sammenlikninger.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Etter hvert som etterspørselen etter arbeidskraft har økt, har også arbeidsstyrken tatt seg noe opp igjen. Samtidig har befolkningen i arbeidsdyktig alder økt betydelig det siste året. Dermed har andelen av befolkningen i arbeidsdyktig alder som er i arbeidsstyrken (yrkesfrekvensen) avtatt videre, jf. figur 2.13C. Nedgangen i yrkesfrekvensen har vært særlig stor for ungdom. Det må blant annet ses i sammenheng med at ungdom erfaringsmessig trekker seg relativt raskt ut av arbeidsmarkedet i dårlige tider, til fordel for utdanning. De relativt store bevegelsene i nettoinnvandringen fra sentraleuropeiske land de siste årene, kan trolig også ses i sammenheng med svingningene i etterspørselen etter arbeidskraft, jf. figur 2.13 B.

De neste årene vil aldersfordelingen i befolkningen gradvis vris i retning av en større andel eldre. Isolert sett innebærer dette at den underliggende veksten i den norske arbeidsstyrken vil bli noe lavere framover enn det som har vært vanlig de siste 20 årene, jf. boks 2.5. Pensjonsreformen ventes samtidig å øke yrkesaktiviteten blant eldre arbeidstakere. Effektene vil imidlertid gjøre seg gjeldende gradvis og er svært usikre på kort sikt. At flere fra og med 2011 får adgang til tidligpensjonering som følge av endringer i pensjonsreglene, trekker isolert sett i motsatt retning. I inneværende år har fem nye årskull fått denne muligheten. Analyser fra NAV, basert på tall for de første månedene i år tyder på at andelen 62–66 åringer med pensjon har økt fra de foregående årene, men nesten seks av ti arbeider ved siden av pensjonen.

Boks 2.5 Vekstevnen i norsk økonomi og utsiktene på mellomlang sikt

Etter nedgangskonjunkturen fra årsskiftet 2007/2008 til høsten 2009, har veksten i BNP for Fastlands-Norge tatt seg opp igjen. Før nedgangen vokste norsk økonomi markert over flere år, understøttet av en kraftig økning i sysselsettingen. Antall utførte timeverk gikk opp med mer enn 2½ pst. årlig i gjennomsnitt for perioden 2004 – 2007, klart mer enn gjennomsnittet for perioden 1971 – 2010.

Anslagene i denne meldingen innebærer at veksten i norsk økonomi vil være om lag på nivå med det historiske gjennomsnittet i år og neste år. For årene 2013 – 2015 anslås BNP for fastlandsøkonomien å vokse med om lag 3¼ pst. per år og antall timeverk med om lag 1¼ pst. per år. Det innebærer en årlig produktivitetsvekst på om lag 2 pst. Arbeidsledigheten anslås å holde seg i underkant av 3½ pst. fram til 2015, jf. figur 2.12A.

Anslagene for timeverksveksten i perioden 2013 – 2015 er klart høyere enn gjennomsnittet for de siste ti årene, men lavere enn i perioden 2004 – 2007. I tråd med Statistisk sentralbyrås siste befolkningsframskrivning, er det lagt til grunn en betydelig netto innvandring framover, der arbeidsinnvandrere fra EU-land utgjør en stor andel. Aldringen i befolkningen i Norge bidrar på den annen side isolert sett til å trekke veksten i arbeidstilbudet ned framover. Over tid ventes pensjonsreformen å motvirke noe av denne nedgangen, men det er knyttet betydelig usikkerhet til virkningene av reformen på kort sikt.

I årene 2004 – 2007 var den årlige veksten i arbeidsproduktiviteten 2,2 pst., om lag på nivå med det historiske gjennomsnittet. I årene som fulgte avtok veksten i produktiviteten markert, jf. figur 2.12B. Nedgangen har trolig sammenheng med at bedrifter i noen grad har holdt på kompetanse og kapasitet i påvente av bedrede markedsforhold. I denne meldingen anslås produktivitetsveksten å bli noe lavere enn det historiske gjennomsnittet også i 2011 og 2012. For perioden 2013 – 2015 legges det til grunn en gjennomsnittlig produktivitetsvekst på linje med det historiske gjennomsnittet.

Figur 2.12 Utviklingen på mellomlang sikt

Figur 2.12 Utviklingen på mellomlang sikt

1 Anslagene for 2013–2015 er oppgitt som gjennomsnitt for perioden.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Det siste året har høy arbeidsinnvandring til Norge bidratt til arbeidsstyrkeveksten. Statistisk sentralbyrås siste befolkningsframskrivning legger til grunn atinnvandringen fortsatt vil holde seg høy i 2011 og 2012. Det er særlig innvandringen fra nye EU-land i Sentral-Europa som ventes å bli sterk de neste årene, og arbeid er erfaringsmessig den klart viktigste årsaken til innvandring i denne befolkningsgruppen.

Usikkerheten omkring den videre utviklingen i arbeidsstyrken er stor, og på kort sikt i særlig grad knyttet til omfanget av arbeidsinnvandring, jf nærmere omtale i boks 2.6. Arbeidsstyrken anslås å vokse med 0,9 pst. i 2011 og 1,5 pst. i 2012, dvs. om lag i takt med anslått sysselsettingsoppgang framover.

Boks 2.6 Nærmere om arbeidsinnvandring til Norge

Arbeidsinnvandringen til Norge økte markert etter at EU ble utvidet østover. I perioden 2004 – 2008 bidro høy innvandring fra de nye EU-landene til å muliggjøre den kraftige veksten i sysselsettingen, og Statistisk sentralbyrå har anslått at arbeidsinnvandring sto bak nærmere 30 pst. av veksten i sysselsettingen i årene fram mot 2008. Da etterspørselen etter arbeidskraft falt i annet halvår 2008, gikk også nettoinnvandringen fra de nye EU-landene klart ned, jf. figur 2.13D. Det kom færre til Norge samtidig som mange reiste tilbake til sine hjemland i påvente av at arbeidsmarkedet skulle ta seg opp igjen. Det har imidlertid vært positiv nettoinnvandring fra de nye EU-landene gjennom hele perioden.

Etter hvert som arbeidsmarkedet har bedret seg igjen, har arbeidsinnvandringen på nytt tatt seg opp. Personer fra Polen og Baltikum sto i fjor for nærmere 40 pst. av samlet nettoinnvandring, og arbeid var den klart vanligste innvandringsårsaken. I første halvår i år har det kommet 14 400 personer til Norge fra de nye EU-landene, 2 800 personer, eller om lag 25 pst. flere enn i første halvår i 2008, mens 2 300 personer fra disse landene har reist fra Norge.

I tillegg til den arbeidsinnvandringen som vises i befolkningsstatistikken, har mange arbeidstakere kommet til Norge for å arbeide i korte perioder, bl.a. som innleid arbeidskraft gjennom utenlandske firmaer. Arbeidstakere på korttidsopphold er personer som forventes å oppholde seg under seks måneder i landet og som derfor ikke blir registrert som bosatt i Norge. Dette gjelder bl.a. personer som pendler til arbeid i Norge for begrensede perioder av gangen. I 4. kvartal 2010 var det 69 000 lønnstakere på korttidsopphold, 5 400 færre enn ett år tidligere. Nedgangen i antall korttidsinnvandrere må ses i sammenheng med en økt tendens til at korttidsinnvandrere etablerer seg i Norge, og dermed blir inkludert i sysselsettingstallet for bosatte i Norge det påfølgende året. Av de 26 300 sysselsatte som ble registrert bosatt mellom 4. kvartal 2009 og 4. kvartal 2010 hadde anslagsvis 1 av 3 vært sysselsatt på korttidsopphold ett år tidligere. Korttidsinnvandringen innebærer at både innvandringstallene og sysselsettingstallene i noen grad undervurderer størrelsen på den samlede arbeidsinnvandringen. Det er derfor viktig å se på sysselsettingstall for både korttidsinnvandrere og bosatte innvandrere for å få et godt bilde av innvandringens betydning for sysselsettingsutviklingen i Norge.

Personer som kommer til Norge som innleid via utenlandske bedrifter, vil i utgangspunktet heller ikke fanges opp, verken i nasjonalregnskapets sysselsettingstall eller i befolkningsstatistikken. I nasjonalregnskapet registreres i stedet verdien av arbeidet disse personene utfører som tjenesteimport. En bedrift vil uansett bli ansett som norsk i nasjonalregnskapet dersom den har operert sammenhengende i Norge i mer enn 12 måneder. Det vil derfor være en gradvis overgang fra tjenesteimport til sysselsetting i den løpende statistikken i den grad bedriftene opererer her over lengre perioder.

Målt ved AKU begynte arbeidsledigheten å avta mot slutten av fjoråret og har de siste månedene holdt seg relativt stabil på om lag 3¼ pst. av arbeidsstyrken, ¼ prosentenhet lavere enn gjennomsnittsnivået i 2010. Den registrerte ledigheten avtok også klart i første halvår og har de siste månedene ligget forholdsvis stabilt på i underkant av 70 000 personer, som svarer til om lag 2,6 pst. av arbeidsstyrken, jf. figur 2.14B. Nedgangen i ledigheten det siste året har gjort seg gjeldende for alle aldersgrupper, men sterkest har nedgangen vært for personer over 60 år og for ungdom. Det er store yrkesvise forskjeller, og ledigheten har særlig avtatt i mange spesielt konjunkturutsatte næringer. Mens antall registrert ledige samlet sett har avtatt det siste året, har andelen som har vært ledige i mer enn to år, gått markert opp. Dette er personer som ble ledige i begynnelsen av konjunkturnedgangen, i hovedsak menn.

AKU-ledigheten anslås til om lag 3¼ pst. av arbeidsstyrken både i 2011 og 2012, og den registrerte ledigheten anslås til om lag 2½ pst. begge år. Anslagene er om lag uendret fra Revidert nasjonalbudsjett 2011.

Figur 2.13 Arbeidsmarkedet

Figur 2.13 Arbeidsmarkedet

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.