Nr.:

40/2013

Dato:

14.10.2013

Kontakt:  

Finansdepartementets pressetelefon , Telefon +47 22 24 44 11

Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2014

Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2014 er et nytt steg i retning av mer omfordeling, mindre muligheter for skattetilpasning, mer likebehandling og et bedre miljø. Det samlede skatte- og avgiftsnivået holdes uendret i tråd med skatteløftet.

Formuesskatt
Regjeringen foreslår å øke bunnfradraget i formuesskatten fra 870 000 kroner til 1 million kroner. Ektepar får dermed et samlet bunnfradrag på 2 millioner kroner.

Regjeringen foreslår samtidig å øke ligningsverdiene av næringseiendom og sekundærbolig i formuesskatten fra 50 til 60 prosent av anslått markedsverdi og å øke ligningsverdiene av fritidsbolig med 10 prosent. Sammen med nye regler om botid i gevinstbeskatningen vil dette redusere den skattemessige favoriseringen av investeringer i eiendommer utenom egen bolig framfor sparing i bedrift og bank. Dette vil dempe insentivene til å plassere penger i flere boliger for å spare skatt.

Med forslaget anslås 14 prosent av skattyterne å betale formuesskatt i 2014. Det er en nedgang fra 33 prosent i 2005. Forslaget styrker omfordelingen gjennom skattesystemet.

Se Prop. 1 LS (2013-2014) Skatter, avgifter og toll punkt 3.1.

 
Arveavgift
Regjeringen foreslår å øke fribeløpet i arveavgiften fra 470 000 kroner til 1 million kroner. Av overskytende beløp skal det betales 10 prosent av arv og gaver til barn og foreldre og 15 prosent til andre. Rabatten for ikke-børsnoterte aksjer settes ned fra 40 til 30 prosent. Arveavgiften blir dermed enklere og mer målrettet, og antallet som betaler arveavgift, vil bli redusert med om lag 65 prosent.

Se Prop. 1 LS (2013-2014) Skatter, avgifter og toll punkt 3.2.

 
Botidsregler i gevinstbeskatningen av bolig
Regjeringen vil at gevinst ved salg av egen bolig skal være skattefri. Det foreslås nye regler om botid i gevinstbeskatningen som tar hensyn til egen bruk av boligen i løpet av eiertiden (botidsmodellen). Hvis eieren for eksempel har bodd i boligen i syv av de siste ti årene, er 70 prosent av gevinsten skattefri. Eventuell eiertid over 20 år regnes ikke med. Det ses bort fra kortere perioder hvor man ikke bor i boligen. Hensikten med forslaget er å gjøre det vanskeligere å tilpasse seg slik at en unngår skatt på gevinst ved salg av utleieboliger. Eiere av utleieboliger kan i dag slippe gevinstskatt ved å bo i utleieboligen det siste året før salget. Forslaget sikrer fortsatt fritak for gevinstskatt på bolig som eier selv har bodd i hele sin eiertid.

Se faktaark og Prop. 1 LS (2013-2014) Skatter, avgifter og toll punkt 3.3.

Skatt på arbeid
Den reelle progresjonen i lønnsbeskatningen opprettholdes ved at personfradraget, øvre grense i minstefradragene i lønn og pensjon og innslagspunktene i toppskatten økes med forventet lønnsvekst (3,5 prosent). Samtidig prioriterer regjeringen skattelettelser til dem med lave lønnsinntekter ved å øke satsen i minstefradraget fra 40 til 42 prosent.

Siden 2005 er satsen i minstefradraget i lønnsinntekt økt fra 31 til 42 prosent. Grensen er økt fra 57 400 til 84 150 kroner. Totalt er det gitt en skattelette på om lag 2,8 milliarder kroner gjennom økt minstefradrag.

Se Prop. 1 LS (2013-2014) Skatter, avgifter og toll punkt 3.12.


Overgangsstønaden for enslige forsørgere
Regjeringen foreslår at overgangsstønaden skal skattlegges som lønn for nye mottakere fra 1. april 2014. Det sikrer lik beskatning med andre ytelser fra folketrygden, som dagpenger, arbeidsavklaringspenger, sykepenger og ny uføretrygd fra 2015. Videre fjernes uheldige virkninger av at overgangsstønaden i dag skattlegges etter skattebegrensningsregelen. Denne regelen gjør at mottakere av overgangsstønad skattlegges lempeligere enn andre enslige forsørgere. Regelen gir dessuten høy marginalskatt, høy skatteverdi av rentefradraget og skattefordeler hele året selv om mottakeren bare mottar overgangsstønaden i deler av året.

Regjeringen foreslår samtidig å øke overgangsstønaden for nye mottakere fra 2G til 2,36G. Dermed vil stønadsnivået etter skatt opprettholdes på minst samme nivå som i dag for mottakere som har stønad hele året og bare standard fradrag.

Se faktaark og Prop. 1 LS (2013-2014) Skatter, avgifter og toll punkt 3.5.


Skatteklasse 2 for ektepar
Regjeringen foreslår å fjerne skatteklasse 2 for ektepar. Forslaget vil gjøre det mer lønnsomt for ektefelle med lav eller ingen inntekt å ta lønnet arbeid, og vil kunne bidra til likestilling, integrering og skattemessig likebehandling av ektepar og samboere. Samboere har ikke anledning til å bli skattlagt i klasse 2.

Ektefeller kan lignes under ett i skatteklasse 2 dersom dette gir lavere skatt for ekteparet samlet enn om de blir lignet særskilt i klasse 1. Skattefordelen består i at ektefellene samlet kan få utnyttet begges personfradrag og eventuelt finnmarksfradrag selv om en av ektefellene har lav inntekt. Ordningen svekker insentivene for ektefelle som er hjemme til å ta arbeid utenfor hjemmet fordi skatten på den økte inntekten blir relativt høy. Skatteklasse 2 er utbredt blant innvandrerektepar og kan øke terskelen for at begge ektefellene tar arbeid utenfor hjemmet. Det kan svekke integreringen.

Se faktaark og Prop. 1 LS (2012-2013) Skatter, avgifter og toll kapittel 3.6.

EKOM-tjenester betalt av arbeidsgiver
Regjeringen forenkler sjablongbeskatningen av arbeidstakers fordel av elektroniske kommunikasjonstjenester betalt av arbeidsgiver. Dagens sjablong er todelt, med et inntektstillegg på inntil 4 000 kroner for én tjeneste og inntil 6 000 kroner for flere enn én tjeneste. Den teknologiske utviklingen de senere årene har gjort det vanskeligere å fastslå om arbeidstaker disponerer én eller flere EKOM-tjenester. Derfor foreslås kun ett inntektstillegg på 4 400 kroner, uavhengig av antall tjenester som dekkes.

Det legges vekt på å spare arbeidsgiverne for administrative byrder i forbindelse med dekning av EKOM-tjenester. Derfor fjernes dagens skattefrie bunnbeløp på 1 000 kroner og fradraget for arbeidstakers egenbetaling. Videre innføres et skattefritt bunnbeløp på 1000 kroner for dekning av utgifter til andre varer og tjenester som faktureres sammen med og/eller inkluderes i EKOM-tjenesten.

Se faktaark og Prop. 1 LS (2012-2013) Skatter, avgifter og toll punkt 3.8.


Næringsbeskatning

En grønn skatteomlegging for næringslivet

Lettelser til næringslivet utgjør om lag 4 milliarder kroner brutto, medregnet lettelser i omregistreringsavgiften. Lettelsene finansieres delvis gjennom rentefradragsbegrensing rettet mot konsern som tilpasser seg for å få lavere skatt i Norge, og gjennom økte miljøavgifter. Forslagene om økte avgifter på klimagasser og økt elavgift innebærer om lag 700 millioner kroner i økt avgiftsbelastning for næringsvirksomhet.

Endringene i inntektsbeskatningen vil styrke det alminnelige næringslivet, samtidig som grønn skatteveksling vil stimulere miljøvennlig produksjon. Også regnet netto vil det være betydelige lettelser til næringslivet, på vel 1 milliard kroner.

 

Følger opp vekstpakken

Regjeringen følger opp vekstpakken som ble varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2013. Tiltakene vil bedre konkurransekraften, fremme lønnsomheten og styrke investeringene i fastlandsbedriftene:

- Selskapsskattesatsen reduseres fra 28 til 27 prosent. Selvstendig næringsdrivende gis tilsvarende lettelser ved at trygdeavgiften på næringsinntekt reduseres med 0,72 prosentenhet. For personlige deltakere i deltakerlignede selskap reduseres den effektive skattesatsen med én prosentenhet. Særskatten for petroleumsselskap og grunnrenteskatten for vannkraftanlegg økes med én prosentenhet, slik at marginalskatten er uendret.

- Skattefunn styrkes med 90 millioner kroner. Regjeringen foreslår å heve den øvre beløpsgrensen for summen av egenutført og innkjøpt forskning og utvikling fra 11 til 22 millioner kroner. Samtidig legges det opp til å øke den maksimale timelønnsatsen for egne ansatte fra 530 til 600 kroner per time. Formålet er å stimulere til økt forskning og utvikling i næringslivet.

- Fradraget for gjeldsrenter på lån mellom nærstående selskap begrenses. Regjeringen foreslår å avskjære fradrag for rentekostnader som overstiger 30 prosent av selskapets resultat før skatt, renter og avskrivninger. Det vil motvirke at flernasjonale selskap flytter overskudd ut av landet og dermed reduserer skatten som betales til Norge. Forslaget er på linje med begrensninger innført i andre land, og vil gjøre det norske selskapsskattegrunnlaget mer robust. Et offentlig skatteutvalg (Scheel-utvalget) skal innen 15. oktober 2014 vurdere den norske selskapsskatten i lys av den internasjonale utviklingen og skattesystemet for øvrig.

- Det innføres 10 prosent startavskrivninger for maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d. Dette vil stimulere til nyinvesteringer i fastlandsindustrien.

Se faktaark og Prop. 1 LS (2012-2013) Skatter, avgifter og toll kapittel 5.

Obligasjonsbeskatning
Regjeringen forenkler dagens beskatning av mengdegjeldsbrev med underkurs. Underkursen, som i dag skattlegges årlig etter en komplisert modell for renteberegning, vil først bli skattlagt det året obligasjonen realiseres, i likhet med verdistigning på obligasjonen. Emisjonsforskriftens begrensninger i adgangen til å utstede underkursobligasjoner fjernes. Den endrede skattleggingen skal også omfatte overkurs.

Se Prop. 1 LS (2012-2013) Skatter, avgifter og toll kapittel 13.

Miljø-, energi- og bilavgifter
Regjeringen styrker klimapolitikken gjennom å øke avgiftene på klimagasser fra 2014. CO2-avgiften på mineralolje og gass og avgiftene på klimagassene HFK og PFK økes til om lag 330 kroner per tonn CO2. I tillegg økes CO2-avgiftene for inneriks luftfart og fiskeflåten med 50 kroner per tonn CO2.Autodiesel som ilegges veibruksavgift, holdes utenfor avgiftsøkningen.

Videre fortsetter Regjeringen omleggingen avbilavgiftene slik at det legges mer vekt på bilenes miljøegenskaper.

Satsene i omregistreringsavgiften foreslås redusert med i gjennomsnitt 12,5 prosent. Det bidrar til at bilavgiftene samlet er redusert med over 800 millioner kroner siden 2011. Omregistreringsavgiften for tyngre kjøretøy foreslås erstattet med en økning av miljødelen i vektårsavgiften.

Avgiften på elektrisk kraft økes med 1,12 øre per kWh utover prisjustering. Det fører til at avgiftsnivået per enhet energi for elektrisitet vil tilsvare grunnavgiften på mineralolje.

Se pressemelding 45/2013 og Prop. 1 LS (2013-2014) Skatter, avgifter og toll 2014 kapittel 7.


Sektoravgifter og overprisede gebyrer
Regjeringen reduserer tinglysingsgebyrene til kostnadsriktig nivå. Det innebærer en ytterligere reduksjon på om lag 325 millioner kroner utover om lag 400 millioner kroner som ble fjernet i 2013-budsjettet. Vanlig tinglysingsgebyr, som nå er 1 060 kroner, settes ned til 525 kroner fra 1. januar 2014. Det gir lettelser særlig for virksomheter og privatpersoner som tar opp lån med pant i fast eiendom. Enkelte andre tinglysingsgebyrer blir også satt ned.

Regjeringen foreslår å avvikle gebyrfinansieringen av oppgaver under Luftfartstilsynet og Statens jernbanetilsyn som ikke retter seg mot bestemte brukere, men har mer karakter av forvaltningsoppgaver. Til sammen gir det en reduksjon på 10,5 millioner kroner. Regjeringen foreslår å øke årsavgift for stiftelser med 2,6 millioner kroner.

Siden 2007 er overprisede gebyrer redusert med til sammen om lag 1,6 milliarder 2014-kroner, medregnet forslagene som Regjeringen nå legger fram. I tillegg kommer avvikling eller nedsetting av flere sektoravgifter, blant annet er avgiftene i matforvaltningen fjernet.

Se Prop. 1 LS (2013-2014) Skatter, avgifter og toll 2014 kapittel 9.


Andre forslag til endringer
- Det maksimale fradraget for fagforeningskontingent økes fra 3 850 kroner til 4 100 kroner.

- Det settes et tak for fradragsretten for reiseutgifter som vil begrense fradraget for de aller lengste arbeidsreisene og pendlerreisene.

- Påslaget i normrenten for skattlegging av rimelige lån i arbeidsforhold økes fra 0,5 til 1 prosentenhet, slik at normrenten samsvarer bedre med ordinære renter på boliglån, se faktaark.

- Grensene for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner og for lønnsoppgaveplikt ved arbeid i hjem eller fritidsbolig økes fra 4 000 til 6 000 kroner.

- Enkelte beløpsgrenser holdes nominelt uendret fra 2013 til 2014. Det gjelder blant annet det særskilte fradraget i arbeidsinntekt, foreldrefradraget for legitimerte utgifter til pass og stell av barn, nedre grense for å betale trygdeavgift, særskilt fradrag i Nord-Troms og Finnmark, fradraget for skiferdrivere i Finnmark og Nord-Troms, sjømannsfradraget, nedre grense og kilometersatsene i fradraget for reiser mellom hjem og arbeid og maksimal sparing i BSU.

- De skattefrie kilometergodtgjørelsene ved yrkeskjøring med privatbil økes til samme nivå som kilometersatsene som er framforhandlet mellom staten og hovedsammenslutningene i staten. Det sikrer at godtgjørelsen blir skattefri ved anvendelse av disse kilometersatsene.

- For personer med alminnelig skatteplikt til Norge som eier bolig eller fritidsbolig i annen EØS-stat, innføres fradragsrett for gjeld og gjeldsrenter på samme vilkår som om eiendommen hadde ligget i Norge

- Det betingete skattefritaket ved ekspropriasjon i landbruket utvides til å gjelde erverv av, eller påkostning på, areal, bygg eller anlegg som brukes i skattyterens næringsvirksomhet eller annen inntektsgivende aktivitet.

- Det særskilte fradraget i næringsinntekt for jordbruk mv. lønnsjusteres.

- Produktavgiften i fiskerinæringen økes fra 3,0 prosent. til 3,6 prosent.

- Det innføres skatteplikt for kommunenes konkurranseutsatte avfallsvirksomhet.

- Oppkrevingsmetoden ved innenlands omsetning av gull endres slik at ansvaret for beregning og betaling av merverdiavgift flyttes fra selger til kjøper (omvendt avgiftsplikt).

Se nærmere omtale av forslagene i Prop. 1 LS (2013-2014) Skatter, avgifter og toll 2014.


Skatteløftet
Løftet om å holde samlede skatter og avgifter på 2004-nivå videreføres med Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg. Lettelsen på 887 millioner kroner påløpt i 2014 i provenytabellen nedenfor må for det første ses i sammenheng med at en del av provenyøkningen av å endre overgangsstønaden, gevinstbeskatningen av bolig og normrenten påløper etter 2014. Disse skjerpelsene er like fullt med ved beregning av skatteløftet. For det andre legges den langsiktige budsjettvirkningen av å innføre startavskrivning for maskiner mv. til grunn for skatteløftet. Høyere avskrivninger i 2014 vil redusere avskrivninger senere år tilsvarende. Provenyvirkningen i 2014 gir derfor ikke et godt uttrykk for den langsiktige budsjettvirkningen. Avviket fra skattenivået i 2004 etter framleggelsen av 2014-budsjettet er -1 million kroner.

Anslåtte provenyvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2014. Negative tall betyr lettelser. Anslagene er regnet i forhold til et referansesystem for 2014. Mill. kroner

 

Påløpt

Bokført

Inntektsskattegrunnlaget for personer

849

658

Fjerne skatteklasse 2 for ektepar

      1 045

836

Skattlegge overgangsstønad for enslige forsørgere som lønn1

40

20

Forenkle skattlegging av elektronisk kommunikasjon

0

0

Øke maksimalt fradrag for fagforeningskontingent mv.

-50

-40

Stramme inn skatteregler for lange pendlerreiser

15

12

Øke grensene for lønnsoppgaveplikt

-18

-14

Innføre botidsmodell for gevinstbeskatning av bolig

5

0

Øke påslaget i normrenten med 0,5 prosentenhet

20

10

Lønnsjustere personfradraget2

-62

-50

Lønnsjustere øvre grense i minstefradraget i pensjonsinntekt2

-56

-45

Lønnsjustere særfradraget for enslige forsørgere2

-21

-17

Øke satsen i minstefradraget i lønn og trygd til 42 pst

-254

-203

Videreføre andre satser og beløpsgrenser nominelt mv

185

149

     

Formuesskatten

-230

-180

Øke ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom til 60 pst. av anslått markedsverdi. Øke ligningsverdiene av fritidsbolig med 10 pst. Øke bunnfradraget til 1 mill. kroner

-230

-180

     

Arveavgift

-725

-220

Øke fribeløpet til 1 mill. kroner og redusere rabatten for ikke-børsnoterte aksjer til 30 pst

-725

-220

     

Næringsbeskatningen

-1 623

-972

Redusere selskapsskattesatsen for fastlandsbedrifter

-2 600

0

Redusere skatten for personlig næringsdrivende

-660

-660

Øke særskatten for petroleumsselskap3

-

-

Øke grunnrenteskatten for vannkraftanlegg

150

0

Begrense fradrag for gjeldsrenter mellom nærstående selskap

2 550

0

Innføre startavskrivninger for driftsmidler i saldogruppe d

-960

-300

Utvide Skattefunn

-90

0

Utvide betinget skattefritak ved ekspropriasjon i landbruket ved reinvestering

-1

0

Lønnsjustere jordbruksfradrag2

-12

-12

     

Miljø-, energi- og bilavgifter

1 175

      940

Øke avgiftene på klimagasser til 330 kroner per tonn CO2-ekvivalenter4

700

640

Øke CO2-avgift fiske og fangst5

0

0

Justere engangsavgiften for biler

0

0

Redusere omregistreringsavgiften

-250

-250

Fjerne omregistreringsavgiften og øke miljødelen i vektårsavgiften for tyngre kjøretøy

0

0

Øke elavgiften med 1,12 øre per kWh

725

550

     

Sektoravgifter og overprisede gebyrer

-333

-318

Redusere tinglysingsgebyrer til kostnadsriktig nivå

-325

-310

Sektoravgifter og andre gebyrer6

-8

-8

Samlede nye skatte- og avgiftsendringer i 2014

-887

-92

1) Provenyanslaget tar hensyn til at overgangsstønaden økes for nye mottakere.
2) Lønnsjustering innebærer en overkompensasjon sammenlignet med referansesystemet.
3) Inntektene fra petroleumssektoren er ikke inkludert i tabellen fordi de overføres til Statens pensjonsfond utland. Netto provenytap fra petroleumsselskap av økt særskatt og redusert selskapsskatt anslås til 350 mill. kroner påløpt og 175 mill. kroner bokført i 2014. Overføringen til Statens pensjonsfond utland reduseres tilsvarende.
4) Provenyanslaget omfatter også oppheving av avgiftsfritakene for verneverdige fartøy, museumsjernbaner og tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren. I provenyanslaget er det tatt hensyn til kompensasjoner på utgiftssiden på samlet sett om lag 70 mill. kroner.
5) Det er i provenyanslaget tatt hensyn til økt fiskerfradrag.
6) Dette gjelder reduserte gebyrer til Luftfartstilsynet og Statens jernbanetilsyn og økt årsavgift for stiftelser.

Kilde: Finansdepartementet.