Hovedtrekk i den økonomiske utviklingen

Svakere utvikling i norsk økonomi

Fallet i oljeprisen har dempet veksten i norsk økonomi i inneværende år. Det er utsikter til bedre vekst neste år, men bildet er litt svakere enn anslagene i Revidert nasjonalbudsjett fra mai. Særlig fylker og yrker med tilknytning til oljeindustrien merker fallet i aktivitetet i petroleumssektoren. På Sør- og Vestlandet har arbeidsledigheten steget det siste året. Samtidig har ledigheten gått ned i andre deler av landet. Den økonomiske politikken bidrar til fortsatt vekst i fastlandsøkonomien. Styringsrenten er satt ned til et historisk lavt nivå. Lønnsveksten har kommet ned, og kronen har svekket seg markert. Det bedrer lønnsomheten for bedrifter som møter konkurranse fra utlandet. Også økt bruk av olje- og fondsinntekter over statsbudsjettet bidrar til at sysselsettingen øker.

Trendveksten i økonomien er nå lavere enn for ti år siden. Selv om utvinning av olje og gass fortsatt vil gi store inntekter for Norge i mange år, vil næringens bidrag til veksten i resten av økonomien trolig avta. Samtidig trekker aldringen av befolkningen i retning av lavere vekst i arbeidstilbud, og produktiviteten har steget mindre de siste årene.

Veksten i BNP Fastlands-Norge anslås å stige fra 1¼ prosent i år til 1¾ prosent neste år. I 2017 ventes veksten å ta seg videre opp mot den beregnede trendveksten i økonomien. Arbeidsledigheten anslås å stige og nå toppen i løpet av det neste året.

Ujevn utvikling hos Norges handelspartnere

Gjeninnhentingen etter den globale finanskrisen i 2008 og 2009 har tatt tid, og veksttakten i verdensøkonomien er fremdeles lavere enn gjennomsnittet for de siste 20 årene. Ubalanser som bygget seg opp i forkant av og under krisen, setter fortsatt sitt preg på utviklingen. I mange land er arbeidsledigheten fortsatt høy.

Det legges til grunn at veksten i BNP hos Norges handelspartnere vil tilta fra 2,2 prosent i år til 2,4 prosent neste år. Utviklingen skyldes i hovedsak bedring i de tradisjonelle industrilandene. Det er nå god vekst i amerikansk økonomi, oppgangen i Europa er moderat mens veksten i fremvoksende økonomier har avtatt jevnt siden 2010. Styringsrentene er fortsatt nær null i de toneangivende økonomiene, og i enkelte land også negative. Det kraftige fallet i oljeprisen vil fortsette å løfte veksten i verdensøkonomien selv om mange oljeeksporterende land påvirkes negativt.

Anslagene er usikre. Et tilbakeslag i Kina og andre fremvoksende økonomier kan redusere olje­prisen enda mer og skape ny uro i finansmarkedene. Oppgangen i euro­området er skjør. Her hjemme er det usikkert hvor sterkt etter­spørselen fra petroleums­næringen vil reagere på lavere oljepris, og hvordan det vil slå ut i norsk økonomi og i arbeids­markedet.

På tross av en avdemping i den økonomiske veksten, har boligprisene fortsatt å stige i store deler av landet. Høye boligpriser og høy gjeld i husholdningene kan utløse og forsterke et tilbakeslag i norsk økonomi.

Tabell 1 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis volumendring fra året før

 

Mrd. kroner¹

       

 

2014

2014

2015

2016

2017

  Privat konsum

1288,9

2,0

2,5

1,9

2,8

  Offentlig konsum

690,3

2,7

2,4

2,7

1,4

  Bruttoinvesteringer i fast kapital

747,7

0,6

-2,4

0,2

2,5

  Herav: Oljeutvinning og rørtransport

216,0

-1,7

-11,3

-8,1

-5,5

              Bedrifter i Fastlands-Norge

230,2

0,2

-0,4

4,5

6,7

              Boliger

149,4

-1,6

1,2

1,4

4,4

              Offentlig forvaltning

143,7

8,2

3,5

3,0

3,2

  Etterspørsel fra Fastlands-Norge2

2 502,6

2,1

2,2

2,4

2,9

  Eksport

1207,6

2,7

2,5

1,3

2,4

  Herav: Råolje og naturgass

537,9

1,5

0,0

-2,4

0,1

              Tradisjonelle varer

343,0

2,3

4,1

4,0

4,0

              Tjenester utenom olje og utenriks sjøfart

189,7

5,3

4,2

4,2

4,4

  Import

932,4

1,9

2,5

2,7

4,5

  Herav: Tradisjonelle varer

545,8

-0,3

1,8

3,3

4,6

  Bruttonasjonalprodukt

3149,7

2,2

1,2

1,2

1,6

  Herav: Fastlands-Norge

2527,4

2,2

1,3

1,8

2,1

  Bruttonasjonalprodukt handelspartnerne

 

2,2

2,2

2,4

2,7

Andre nøkkeltall:

         

  Sysselsetting, personer

 

1,1

0,5

0,5

0,9

  Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå)

 

3,5

4,4

4,5

4,2

  Arbeidsledighetsrate, registrert

 

2,8

2,9

3,2

3,1

  Årslønnsvekst

 

3,1

2,7

2,7

3,0

  Konsumprisvekst (KPI)

 

2,0

2,1

2,5

2,1

  Vekst i KPI-JAE

 

2,4

2,7

2,5

2,1

  Råoljepris, kroner pr. fat3

 

621

432

440

474

  Tremåneders pengemarkedsrente, pst4

 

1,7

1,3

0,8

0,9

  Importveid kursindeks, årlig vekst i pst.5

 

5,0

9,0

1,5

0,6

 

1) Foreløpige nasjonalregnskapstall i løpende priser
2)
Utenom lagerendring.
3)
Nivå i løpende priser
4) Beregningsmessig forutsetning basert på terminpriser i september
5)
Positivt tall angir svakere krone.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet