Endringer i selskapsskatten

For å styrke investeringsinsentivene bør skattesatsen reduseres. Internasjonalt går det i retning av lavere skattesats. I skatteopplegget for 2016 foreslår Regjeringen å redusere skattesatsen fra 27 prosent til 25 prosent. Situasjonen i norsk økonomi gjør at Regjeringen mener 2016 er et riktig tidspunkt å starte oppfølgingen av Skatteutvalget på. Redusert skattesats på alminnelig inntekt er i tråd med utvalgets forslag og vil stimulere til økte investeringer. I Skattemeldingen foreslår Regjeringen at skattesatsen settes videre ned til 22 prosent i 2018 og at ytterligere reduksjoner vurderes ut fra utviklingen internasjonalt, se omtale i kapittel 5 Meld. St. 4 (2015-2016) Bedre skatt – en skattereform for omstilling og vekst.

Redusert skattesats reduserer gevinsten av å flytte overskudd til land med lavere skatt. Samtidig foreslår Regjeringen målrettede tiltak som begrenser flernasjonale selskapers muligheter for å flytte skattbart overskudd ut av Norge. Flere av disse tiltakene gjennomføres allerede i 2016-budsjettet. Blant annet foreslås det å stramme inn ytterligere på rentefradraget ved lån til nærstående part, og å skjerpe fritaksmetoden ved at utbytte blir skattepliktig hos mottakende selskap dersom det er gitt fradrag for utdelingen.

I tillegg foreslår regjeringen å endre beskatningen av verdipapirfond, blant annet for å motvirke skattetilpasninger. Regjeringen foreslår videre å utvide Skattefunn.

I 2016-budsjettet foreslår Regjeringen at grunnrentesatsen i vannkraftproduksjon og særskatten i petroleumsvirksomheten økes med to prosentenheter, til henholdsvis 33 prosent og 53 prosent. I Skattemeldingen varsles det at når selskapsskatten settes videre ned, bør grunnrenteskatten justeres slik at det samlede provenyet fra grunnrentenæringene ikke reduseres ytterligere. Se omtale i kapittel 5 i Meld. St. 4 (2015-2016) Bedre skatt – en skattereform for omstilling og vekst.

Rentebegrensningsregelen for selskap strammes inn
Regjeringen foreslår å stramme inn regelen som begrenser rentefradraget mellom nærstående selskap mv.(rentebegrensningsregelen). I dag gis det ikke fradrag for rentekostnader til nærstående part (interne renter) som overstiger 30 prosent av resultat før skatt, renter og avskrivninger. For at regelen skal begrense en større del av fradragene som skyldes skatteplanlegging, foreslås det i budsjettet for 2016 å redusere rammen fra 30 prosent til 25 prosent av beregningsgrunnlaget. Framtidige mulige endringer i rentebegrensningsregelen er omtalt i Skattemeldingen, se omtale i kapittel 8 i Meld. St. 4 (2015-2016) Bedre skatt – en skattereform for omstilling og vekst.

Fritaksmetoden avskjæres for å motvirke dobbelt ikke-beskatning
I visse sammenhenger kan samme finansielle instrument bli behandlet som gjeld i ett land og som egenkapital i et annet land. Internasjonalt har en sett at selskap utnytter slike ulikheter i beskatning for å oppnå utilsiktede skattefordeler. Virkningen kan være at det gis fradrag for utdelingen i ett land, og at inntekten samtidig er skattefri som utbytte hos mottaker. For å motvirke slike uheldige virkninger, og som et ledd i arbeidet mot overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget, foreslår Regjeringen en regel som avskjærer bruk av fritaksmetoden der det er gitt fradrag for utdelingen. Forslaget vil bringe norske regler mer i samsvar med den internasjonale utviklingen.

Skattereglene for verdipapirfond endres
Skattereglene for verdipapirfond skiller mellom aksjefond og obligasjonsfond. Aksjefond og utdelinger fra aksjefond beskattes etter prinsippene for beskatning av aksjer, mens obligasjonsfond og utdelinger fra obligasjonsfond skattlegges som renter. Fond med én aksje eller mer regnes som aksjefond. Dette gir uheldige utslag både i form av dobbeltbeskatning og skattemessige tilpasninger. Regjeringen foreslår å endre reglene slik at de i større grad tar hensyn til sammensetningen av verdipapirer i kombinasjonsfond.

Skattefunn utvides
Regjeringen foreslår utvidelser i Skattefunn. Det foreslås å heve beløpsgrensen for fradraget til egenutført FoU fra 15 til 20 millioner kroner og beløpsgrensen for innkjøpt FoU fra godkjente forskningsinstitusjoner fra 33 til 40 millioner kroner. Den maksimale samlede beløpsgrensen for egenutført og innkjøpt FoU kan etter forslaget ikke overstige 40 millioner kroner. Høyere beløpsgrenser kan bidra til at noen flere større prosjekter blir gjennomført, og at noen FoU-prosjekter blir gjennomført raskere.

Krav om elektronisk selvangivelse
Skatteutvalget foreslår å innføre plikt til å levere elektronisk selvangivelse for selskap. Regjeringen er enig i dette og følger opp med forslag om plikt til å levere elektronisk selvangivelse for næringsdrivende. Dette vil gi bedre datakvalitet og lette skattemyndighetenes kontrollarbeid. Se nærmere omtale i kapittel 20 i Prop. 1 LS (2015-16).