Profil på skatteopplegget

Figur 1 viser skattelettelsen som andel av ekvivalent bruttoinntekt for ulike inntektsdesiler for personskatter. Desil 1 er de 10 pst. av alle personer med lavest inntekt, desil 10 er de 10 pst. med høyest inntekt. Figuren skiller mellom lettelser i inntektsskatten og i formuesskatten.

Figur 1 Inntekts- og formuesskattelettelse med budsjettenigheten i prosent av bruttoinntekten fordelt på ulike desiler etter ekvivalent1 bruttoinntekt. Sammenlignet med referansesystemet for 2016. Prosent

* Negative verdier er formueskatteskjerpelser

1) Beregningen i figuren følger standard metode for fordelingsanalyser ved at alle personer, både de med og uten inntekt (inkludert barn), får tildelt en andel av samlet husholdningsinntekt. Denne inntekten justeres noe for å ta hensyn til at det er stordriftsfordeler ved at flere bor sammen. Det innebærer at den enkelte i en flerpersonshusholdning tilordnes en høyere inntekt enn husholdningens faktiske inntekt per person. Denne forhøyde inntekten anses som «ekvivalent» med inntekten til en enslig person (selv om faktisk inntekt er lavere).

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.

 

Beregningene på individnivå viser at om lag 96 pst. av skattyterne får lavere eller om lag uendret skatt med budsjettenigheten.

Beregningen inkluderer alle skatteendringer som det har vårt er mulig å regne på i SSBs skattemodell LOTTE-Skatt, tilsammen en netto skattelettelse på om lag 3,6 mrd. kroner påløpt. Ordningen med utsatt formuesskatt, endringer i landbruksbeskatningen, økt skjermingsrente for aksjonærer og deltakere, skattefritaket for arbeidsgivers dekning av utgifter til fagforeningsarbeid, ordningen med aksjesparekonto, og utvidelsen av skattefritaket ved ansattes kjøp av aksjer i bedriften som den ansatte jobber i, redusert skattefri sats for kjøregodtgjørelse og økt grense for når frivillige organisasjoner skal betale arbeidsgiveravgift inngår ikke. Heller ikke endringer i selskapsbeskatningen eller avgiftsendringene er medregnet.

Tabell 1 viser beregnet endring i personskatter for alle personer 17 år og eldre etter budsjettenigheten sammenlignet med 2016-regler justert til 2017-nivå (referansesystemet for 2017).

Tabell 1 Gjennomsnittlig endring i skatt for alle personer 17 år og eldre. Skatteendringer etter budsjettenigheten sammenlignet med referansesystemet for 2017. Negative tall betyr lettelser. Kroner

Bruttoinntekt

Antall

Gjennomsnittlig skatt
i referansealternativet
Prosent

Gjennomsnittlig skatt
i referansealternativet
Kroner

Gjennomsnittlig
endring i skatt

Endring i pst. av
bruttoinntekten

Herav: Gjennomsnittlig
endring i formuesskatt

0 - 150 000 kr

575 000

5,1

3 300

-200

-0,3

0

150 000 - 200 000 kr

246 600

6,7

12 000

-400

-0,2

0

200 000 - 250 000 kr

318 700

10,3

23 300

-500

-0,2

0

250 000 - 300 000 kr

351 900

15,0

41 300

-500

-0,2

0

300 000 - 350 000 kr

367 900

18,2

59 100

-600

-0,2

0

350 000 - 400 000 kr

349 800

20,5

77 000

-700

-0,2

0

400 000 - 450 000 kr

344 700

22,2

94 100

-800

-0,2

0

450 000 - 500 000 kr

317 300

23,3

110 700

-900

-0,2

0

500 000 - 600 000 kr

504 200

24,6

134 800

-1 100

-0,2

0

600 000 - 750 000 kr

409 300

27,1

180 200

-1 300

-0,2

0

750 000 - 1 mill.kr

279 300

30,3

259 100

-1 500

-0,2

0

1 mill. kr og over

230 600

35,9

574 400

-2 200

-0,1

-1 300

I alt

4 295 400

25,1

114 000

-800

-0,2

-100

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå (LOTTE-Skatt).

Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2014. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er framskrevet til 2017. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablonmessig framskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.