Statsbudsjettet på 1-2-3

Regjeringens forslag er et statsbudsjett for flere jobber, bedre velferd og en trygg hverdag.

Det er tegn til bedring i norsk økonomi, men bildet er sammensatt. Denne regjeringen gjennomfører skattereformer for omstilling og vekst, for å gi gode kår til næringslivet og slik at alle kan beholde mer av sin egen inntekt. Regjeringen har tydelige prioriteringer og bruker pengene på det som er bra for Norge og for folks hverdag.

Norsk økonomi
Norsk økonomi har kommet seg nokså godt gjennom den nedgangsperioden vi har stått i siden oljeprisen falt for to år siden. Den økonomiske oppgangen er foreløpig ikke sterk.

I fylker med nær tilknytning til petroleumsindustrien har den registrerte arbeidsledigheten steget markert. Oppgangen er likevel mindre enn for noen måneder siden, og i et flertall av fylkene har antallet som er registrert ledige eller på arbeidsmarkedstiltak stått stille eller gått ned det siste året.

Den økonomiske politikken gir sterke bidrag til å løfte etterspørselen etter varer og tjenester. Svekkelsen av kronen de siste årene og moderat lønnsvekst har styrket konkurranseevnen til norsk næringsliv. Også ekspansiv finanspolitikk, med særskilte tiltak rettet mot Sør- og Vestlandet, har hjulpet norsk økonomi i møtet med det kraftige fallet i prisene på olje og gass.

Samlet gir budsjettet et bidrag til økt etterspørsel etter varer og tjenester tilsvarende 0,4 prosent av BNP for Fastlands-Norge. Budsjettforslaget innebærer en bruk av oljepenger, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, på 225,6 milliarder kroner. Uttaket fra fondet utgjør 3 prosent av fondskapitalen.

Skatter og avgifter
Regjeringen vil redusere skatte- og avgiftsnivået for å øke verdiskapingen og for å gi større frihet for familiene og den enkelte. Det skal lønne seg å investere i Norge. Og det skal lønne seg å jobbe. Arbeid og aktivitet er selve grunnlaget for vår velferd.

Skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres med én prosentenhet i 2017, til 24 prosent, for både selskap og personer. Satsen skal videre ned til 23 prosent i 2018. Trinnskatten justeres, men slik at de aller fleste får lavere skatt på sist tjente krone. Da blir det litt mer attraktivt å jobbe litt ekstra. Skattesatsen reduseres mest for personer med lav og middels inntekt.

Regjeringen mener et sterkt norsk eierskap i næringslivet er viktig, ikke minst i krevende økonomiske tider. Derfor senker regjeringen ikke bare selskapsskatten, men også formuesskatten, særlig på arbeidende kapital.

Regjeringen har også i dette budsjettforslaget lagt vekt på at store deler av befolkningen skal få del i skattelettelsene. Som prosent av inntekten er skattelettelsene relativt jevnt fordelt. 97 prosent av skattyterne får netto skattelettelser eller om lag uendret skatt. En person med en inntekt tilsvarende en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn får i gjennomsnitt 1 000 kroner i skattelettelse.

Et bredt flertall på Stortinget vedtok i vår at det skal innføres en finansskatt fra og med 2017. Hensikten med finansskatten er å korrigere for manglende merverdiavgift på finansielle tjenester. Flere ekspertutvalg har pekt på at finansbransjens unntak fra merverdiavgift har uheldige konsekvenser for økonomien. Finansskatten vil delvis motvirke disse uheldige virkningene og bidra til likere skattemessige vilkår på tvers av ulike næringer.

Statsbudsjettet for 2017 er et statsbudsjett for et grønt skifte. Regjeringen satser bredt på utvikling av klimateknologi. Norge er en betydelig bidragsyter til klimatiltak utenfor egne grenser.

Regjeringens forslag innebærer at miljøbegrunnede avgifter økes med nærmere 1,6 milliarder kroner. De som forurenser mye må betale litt mer og i større grad betale for kostnadene de påfører samfunnet. Regjeringen legger opp til sektorvise lettelser i skatter, avgifter og kompensasjoner, slik at bilister og transportører vil totalt sett betale mindre i avgifter neste år enn de gjør i dag. Forslaget til et grønt skatteskift bidrar til å forsterke klimaforliket og reduserer klimagassutslippene. Det kan anslås at avgiftsøkningene i det grønne skatteskiftet vil kunne gi utslippsreduksjoner på 0,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Regjeringen foreslår å øke veibruksavgiftene på bensin og diesel reelt med henholdsvis 15 og 35 øre per liter. Forslaget bidrar til å utjevne avgiftsforskjellen på diesel og bensin og til bedre prising av samfunnets kostnader ved veitrafikk. Regjeringen foreslår en reell reduksjon i årsavgiften for biler med 12 prosent. Dermed flyttes avgiftsbelastningen fra eie til bruk av bil. Regjeringen foreslår en ytterligere omlegging av engangsavgiften i miljøvennlig retning.

Regjeringen foreslår lettelser for personer med lang arbeidsreise ved å øke satsene i reisefradraget. Regjeringen foreslår en tilskuddsordning for reduserte bompengetakster utenfor byområdene med 500 millioner kroner. Dette kan gi en reduksjon i bompengetakstene utenfor byene med om lag 10 prosent. Samlet vil forslagene i det grønne skatteskiftet innebære en lettelse for bilister og transportører på om lag 900 millioner kroner årlig.

Tiltakspakke
Som en del av budsjettet legger Regjeringen i budsjettet fram en tiltakspakke på 4 milliarder kroner med særskilte tiltak mot ledighet. Tiltakspakken er både regionalt rettet mot Sør- og Vestlandet og rettet mot berørte bransjer. Det betyr at enkelte av tiltakene også treffer andre deler av landet.

Kommunene
Regjeringens forslag til kommuneopplegg for 2017 legger til rette for at kommunesektoren kan tilby flere og bedre tjenester. Budsjettforslaget innebærer en reell vekst i sektorens samlede inntekter på 3,4 milliarder kroner og en vekst i frie inntekter på knappe 4,1 milliarder kroner.

Samferdsel
Regjeringen prioriterer samferdsel og overoppfyller Nasjonal transportplan. Forslaget sørger for god framdrift på alle igangsatte jernbaneprosjekter, og for planlegging av nye prosjekter. Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til det nye veiselskapet for å nå ambisjonen om 5 milliarder kroner i 2018. Regjeringen legger til rette for gjennomføring av jernbanereformen.

Helse
Regjeringens mål er at alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet. Regjeringen foreslår nærmere 1,9 milliarder kroner til økt aktivitet ved sykehusene, noe som gir rom for en aktivitetsvekst på rundt 2,1 prosent.

Justis
Regjeringen vil ha et tryggere samfunn, og øker kapasiteten i politiet for å forbedre evnen til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger. Bevilgningen til politidistriktene øker med 300 millioner kroner. Regjeringen foreslår å anskaffe to nye politihelikoptre, med opsjon på et tredje.

Regjeringen opprettholder et høyt måltall for tvangsreturer, og øker innsatsen for frivillige returer. Regjeringen følger opp integreringsmeldingen.

Forsvar
Regjeringen har lagt frem en ny langtidsplan for forsvarssektoren og legger i budsjettet for 2017 opp til betydelige økninger i Forsvarsbudsjettet for å følge opp den fremlagte planen. Regjeringen prioriterer midler til de operative funksjonene i Forsvaret, som gir rom for høyere aktivitet og mer trening i Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet.

Kunnskap
Regjeringen legger opp til en helhetlig satsing på kunnskap: I barnehagen, skolen, høyere utdanning og i forskningen. Regjeringen vil forsterke arbeidet med tidlig innsats i skolen. Regjeringen vil som del av Lærerløftet innføre femårige grunnskolelærerutdanninger på masternivå fra 2017. Regjeringen følger opp planen om å innføre 11 måneders studiestøtte over fire år. Regjeringen følger opp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning med om lag 550 millioner kroner.