Finansdepartementet (FIN)

Prop. 1 LS

(2016 – 2017)

Skatter, avgifter og toll 2017

5.1 Skjermingsrenten i aksjonær-, deltaker- og foretaksmodellen

Når personlige aksjonærer eller deltakere mottar utbytte eller utdeling fra selskap, gis det fradrag for skjerming i fastsatt alminnelig inntekt. Tilsvarende gis eiere av enkeltpersonforetak fradrag for skjerming i beregning av personinntekt. Fradraget utregnes ved å multiplisere skjermingsgrunnlaget med en skjermingsrente. Skjermingsrenten beregnes med utgangspunkt i aritmetisk gjennomsnittlig observert rente på statskasseveksler med 3 måneders løpetid, slik den publiseres av Norges Bank. For aksjonærer og deltakere nedjusteres skjermingsrenten med skattesatsen på alminnelig inntekt.

Formålet med skjermingsfradraget er å forhindre vridninger i investeringer og finansieringsstruktur som følge av den særskilte beskatningen av utbytte mv. Departementet redegjør nærmere for formålet med skjermingsfradraget og valg av skjermingsrente i punkt 6.8.2 i Skattemeldingen (Meld. St. 4 (2015 – 2016) Bedre skatt En skattereform for omstilling og vekst ). Der trekker departementet fram at det er en asymmetri i dagens utbytteskatt fordi skjermingsfradraget gis per aksje, slik at eventuelle ubenyttede skjermingsfradrag går tapt ved realisasjon av aksjen. Asymmetrien kan isolert sett tale for et visst risikopåslag i skjermingsrenten. Samtidig vil et risikopåslag skape tilpasningsmuligheter, og det vil uansett ikke være mulig å sette et korrekt risikopåslag for alle typer investeringer. I praksis kan eiere samordne skjermingsfradrag fra ulike aksjer gjennom et investeringsselskap eller gjennom aksjesparekontoen som regjeringen foreslår, jf. punkt 5.3. I Skattemeldingen konkluderer departementet med at skjermingsrenten fortsatt bør være en risikofri rente, blant annet fordi tilpasningene som følger av en markert høyere skjermingsrente, lett kan uthule utbytteskatten ved at eiere opparbeider seg store skjermingsfradrag.

I Stortingets innstilling (Innst. 273 S (2015 – 2016)) til Skattemeldingen ble et bredt flertall enig om følgende:

«Skjermingsrenten bør økes til et nivå som bedre reflekterer risikofri avkastning. Regjeringen bes komme tilbake i statsbudsjettet for 2017 med forslag til hvordan en økt skjermingsrente bør fastsettes.»

Departementet har vurdert om andre rentestørrelser reflekterer risikofri avkastning bedre enn dagens skjermingsrente. Etter departementets oppfatning er imidlertid en flytende statsrente med kort løpetid en god tilnærming til risikofri avkastning. Andre rentestørrelser vil gjerne inkludere en form for risikokompensasjon og derfor være mindre egnet som mål på risikofri avkastning. Departementet vurderer det som krevende å fastsette en skjermingsrente som skal være høyere enn dagens rente samtidig som den skal reflektere risikofri avkastning bedre.

Skjermingsrenten bør baseres på en fast referanse som er lett observerbar. Pengemarkedsrenten NIBOR, som beregnes og distribueres av Oslo Børs, er lett observerbar og har vært en fast rentereferanse i mange år. NIBOR er for øyeblikket noe høyere enn renten på statskasseveksler. Slik har det også vært historisk. Den høyere renten gir uttrykk for at NIBOR inneholder et risikoelement sammenlignet med renten på statskasseveksler.

En utfordring med å ta i bruk NIBOR direkte er imidlertid at renten i kortere perioder har økt betydelig og langt mer enn renten på statskasseveksler. Med mindre det generelle rentenivået endrer seg betraktelig fra ett år til et annet, bør det ikke være store skift i skjermingsrenten.

For å unngå for store svingninger i renten foreslår regjeringen at det legges til 0,5 prosentenheter, som om lag tilsvarer en langsiktig differanse mellom NIBOR og renten på statskasseveksler, på dagens skjermingsrente for eiere av enkeltpersonforetak. For aksjonærer og deltakere nedjusteres skjermingsrenten med skattesatsen på alminnelig inntekt, det vil si på tilsvarende måte som i dag.

Forslaget anslås å gi et provenytap på om lag 140 mill. kroner påløpt og 110 mill. kroner bokført i 2017. I provenyanslaget er det ikke tatt hensyn til at økt skjermingsrente kan gi opphav til tilpasninger. Forslaget vil ikke ha administrative konsekvenser av betydning.

Endringene gjennomføres ved forskriftsendringer som vedtas av Finansdepartementet og Skattedirektoratet. Endringene gis virkning fra og med inntektsåret 2017.

5.2 Arbeidsgivers dekning av utgifter til fagforeningsarbeid

Regjeringen foreslår at det innføres et generelt skattefritak for arbeidsgivers dekning av utgifter til tillitsvalgte ansattes utøvelse av vervet.

Kontingent for medlemskap mv. i fagforeninger regnes i utgangspunktet som en privat utgift og er derfor ikke fradragsberettiget, jf. skatteloven § 6-1 annet ledd. Arbeidsgivers eventuelle dekning av slike utgifter er også i utgangspunktet skattepliktig for den ansatte.

På nærmere vilkår gis det imidlertid særskilt fradrag for medlemskontingent ved fastsettelse av skattepliktig inntekt, se skatteloven § 6-20. Maksimalt fradrag for inntektsåret 2016 er 3 850 kroner. Dersom arbeidsgiver dekker medlemskontingenten, er beløpet som dekkes skattepliktig for den ansatte.

Det foreslås ingen endringer i ovennevnte regler om den skattemessige behandlingen av medlemskontingenter . Det foreslås derimot endringer i reglene om den skattemessige behandlingen av arbeidsgivers dekning av visse kostnader for ansatte som også er tillitsvalgt i en fagforening.

Medlemmene i fagforeningene velger et antall tillitsvalgte som blant annet representerer de øvrige medlemmene i organisasjonen overfor arbeidsgiver og organisasjonen. Utøvelsen av vervet som tillitsvalgt varierer mye, men kan medføre til dels betydelige kostnader. Det kan dreie seg om kostnader til kontorplass og rekvisita samt lokaler for fagforeningsaktiviteter. Andre eksempler er kostnader til reise og opphold i forbindelse med kurs for tillitsvalgte og ved organisatoriske og andre endringer i virksomheter som har kontor/avdelinger i ulike deler av landet.

Avhengig av avtaler inngått mellom arbeidstager- og arbeidsgiverorganisasjoner kan dekningen av slike kostnader være fordelt mellom fagforeningen og arbeidsgiveren for den som er tillitsvalgt. Arbeidsgiverdekning forekommer også uten at det bygger på en avtalt forpliktelse.

Det er vanlig at arbeidsgiver stiller kontorplass og kontorutstyr til rådighet for lokale arbeidstagerorganisasjoner. Det er også vanlig at arbeidsgiver dekker kostnader for tillitsvalgte som deltar på møter mv. som vedgår arbeidsgivers egne forhold.

Departementet legger til grunn at det foreligger en langvarig og fast praksis for at tillitsvalgtes adgang til å disponere lokaler og kontorutstyr til fagforeningsaktiviteter, herunder kontorplass mv. for tillitsvalgte, ikke anses som skattepliktig inntekt for medlemmene eller de tillitsvalgte. Videre kan kostnader ved tillitsvalgtes deltagelse i eksempelvis drøftingsmøter og ulike fora for medbestemmelse, som er nært knyttet til arbeidsgivers egne forhold, dekkes skattefritt etter gjeldende regler.

Det forekommer også at arbeidsgivere dekker kostnader til tillitsvalgtes foreningsaktiviteter med en løsere tilknytning til arbeidsgivers egne forhold. Dette kan gjelde kostnader til kurs for tillitsvalgte, herunder reise- og oppholdskostnader, og sentrale foreningsaktiviteter som årsmøter og lignende.

I en rettskraftig lagmannsrettsdom fra 2013 ble det slått fast at arbeidsgivers dekning av kostnader til tillitsvalgtes deltagelse på fagforeningsmøter og kurs utløser skatteplikt for den tillitsvalgte.

Regjeringen mener at det er uheldig at tillitsvalgte skal være skattepliktige for arbeidsgivers dekning av kostnader til utøvelsen av vervet som tillitsvalgt.

På bakgrunn av det ovennevnte foreslås det å lovfeste det sedvanerettslige skattefritaket. Samtidig utvides fritaket til også å omfatte arbeidsgivers dekning av andre kostnader til tillitsvalgtes utøvelse av sitt verv som tillitsvalgt enn de som omfattes av det sedvanerettslige fritaket.

Departementet foreslår en generelt utformet fritaksbestemmelse. Det avgjørende for skattefrihet etter den foreslåtte bestemmelsen er at kostnadene som dekkes er tilstrekkelig nært knyttet til utøvelsen av vervet som tillitsvalgt. Dette må bero på en konkret vurdering. Det er ikke et vilkår at arbeidsgiver er forpliktet til å dekke kostnadene etter tariffavtale eller annen overenskomst.

Departementet legger til grunn at slik kostnadsdekning vil være fradragsberettiget på arbeidsgivers hånd, og at det ikke skal svares arbeidsgiveravgift. Videre vil det ikke være plikt til å gjennomføre forskuddstrekk i eller gi lønnsopplysninger om slik kostnadsdekning.

Det antas at forslaget vil ha begrensede administrative virkninger. Det anslås på usikkert grunnlag at forslaget vil redusere provenyet med 5 mill. kroner påløpt og 4 mill. kroner bokført i 2017.

Det vises til forslag til endring av skatteloven § 5-15 første ledd bokstav a. Endringen foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2017.

5.3 Aksjesparekonto

5.3.1 Innledning og sammendrag

I Sundvolden-erklæringen slo regjeringen fast at den ville øke småsparernes eierskap i norske bedrifter, blant annet ved å vurdere å innføre konto for langsiktig aksjesparing. Ideen med en aksjesparekonto er at avkastningen helt eller delvis kan reinvesteres i aksjer uten at avkastningen skattlegges løpende. Formålet er å gjøre det enklere og mer gunstig for privatpersoner å omfordele sparemidler i aksjer, og på den måten bidra til at småsparere i større grad investerer i aksjer.

I Stortingets innstilling (Innst. 273 S (2015 – 2016)) til Skattemeldingen (Meld. St. 4 (2015 – 2016)) ba et bredt flertall regjeringen om å foreslå en ordning for langsiktig sparing i børsnoterte aksjer og aksjefond i forbindelse med budsjettet for 2017. Ordningen skulle innebære at gevinster ikke beskattes løpende.

Departementet foreslår en ordning der personlige skattytere kan opprette en aksjesparekonto. Innskudd på kontoen kan benyttes til å investere i børsnoterte aksjer og andeler i aksjefond. Gevinster ved realisasjon av aksjer eller fondsandeler på kontoen skattlegges ikke i forbindelse med realisasjonen, men først når midlene tas ut av kontoen. Utbytte fra aksjer og fondsandeler som inngår på aksjesparekontoen, går ikke inn på kontoen, men tilordnes aksjonæren direkte og skattlegges som normalt ved innvinning.

Det legges opp til at skjermingsfradraget beregnes på grunnlag av kontohaverens innskudd på kontoen, men likevel slik at det ikke åpnes for tilpasninger rundt årsskiftet. Skjermingsgrunnlaget blir dermed innskudd på kontoen tillagt eventuell ubenyttet skjerming fra tidligere år. Dette kan sammenlignes med fritaksmetoden der personlige aksjonærers skjermingsgrunnlag i et investeringsselskap er kostprisen på aksjene i investeringsselskapet tillagt eventuell ubenyttet skjerming fra tidligere år.

Skjermingen kan trekkes fra både ved beskatning av utbytte og uttak fra kontoen. Det må derfor skje en samordning av fradrag for uttak fra kontoen og utbytte.

Ved uttak fra kontoen anses kontohaverens innskudd som det som tas ut først.

Departementet anslår på usikkert grunnlag at innføring av aksjesparekontoen vil gi et provenytap på 50 mill. kroner påløpt og 40 mill. kroner bokført i 2017.

Det vises til forslag til ny § 10-21 i skatteloven med overgangsregel. Det foreslås at endringen trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

5.3.2 Gjeldende rett

Aksjeutbytter og -gevinster til personlige skattytere skattlegges etter aksjonærmodellen. Utbytte eller realiserte gevinster som overstiger et skjermingsfradrag, regnes som skattepliktig inntekt. Skjermingsfradraget utregnes ved å multiplisere skjermingsgrunnlaget, som er aksjens kostpris tillagt eventuelle ubenyttede skjermingsfradrag fra tidligere år, med en skjermingsrente. Dersom utbytte er lavere enn skjermingsfradraget og aksjen ikke realiseres, legges ubenyttet skjerming til skjermingsgrunnlaget for neste år. Ubenyttet skjermingsfradrag følger den enkelte aksje og kan trekkes fra i senere utbytter og gevinst på aksjen.

Både skattepliktig utbytte og gevinst oppjusteres i 2016 med en faktor på 1,15 og inngår i aksjonærens alminnelige inntekt. Tap ved realisasjon oppjusteres på samme måte og kommer til fradrag i alminnelig inntekt.

5.3.3 Vurderinger og forslag

I Sundvolden-erklæringen slo regjeringen fast at den ville øke småsparernes eierskap i norske bedrifter, blant annet ved å vurdere å innføre konto for langsiktig aksjesparing. Ideen med en aksjesparekonto er at avkastningen helt eller delvis kan reinvesteres i aksjer uten at avkastningen skattlegges løpende.

Formålet med en aksjesparekonto er å gjøre det enklere og mer gunstig for privatpersoner å omfordele sparemidler i aksjer, og på den måten bidra til at småsparere i større grad investerer i aksjer.

I Stortingets innstilling (Innst. 273 S (2015 – 2016)) til Skattemeldingen ble et bredt flertall enig om følgende:

«Regjeringen bes i forbindelse med budsjettet for 2017 foreslå en ordning for langsiktig sparing i børsnoterte aksjer og aksjefond som innebærer at gevinster ikke beskattes løpende.»

Et forslag om aksjesparekonto har også vært drøftet i Stortinget tidligere. Ved behandlingen av Eierskapsmeldingen (Meld. St. 27 (2013 – 2014)) fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak (vedtak nr. 399 (2014 – 2015)):

«Stortinget ber regjeringen utrede modeller, deriblant KLAS (Konti for Langsiktig Aksjesparing), slik at det blir enklere for folk flest å investere i aksjer og eierskap i norske bedrifter.»

Departementet foreslår en ordning der personlige aksjonærer kan opprette en aksjesparekonto. Innskuddene på kontoen kan benyttes til å investere i børsnoterte aksjer og aksjefond. Gevinster ved realisasjon av aksjer eller aksjefondsandeler på kontoen skattlegges ikke i forbindelse med realisasjonen, men først når midlene tas ut av kontoen. Ordningen skal gjelde for personlige skattytere. Det vises til forslag til ny § 10-21 i skatteloven.

Tilbydere av aksjeparekonto

En sentral problemstilling ved utformingen av en ordning med aksjesparekonto er hvem som skal kunne tilby ordningen. Et viktig element i denne vurderingen er hvordan ordningen teknisk skal utformes. Tilbyderne av en slik konto må kunne håndtere de nødvendige oppgavene som kontofører mv. og bidra med de oppgaver og beregninger som er nødvendig for den skattemessige håndteringen av kontoen. Ut fra konkurransemessige hensyn er det en fordel med flest mulig kontotilbydere og at kontohaver gis anledning til å bytte tilbyder uten beskatning.

Departementet foreslår at det gis en forskriftshjemmel slik at spørsmålet om hvem som skal kunne tilby ordningen, reguleres i forskrift. Departementet vil sende ut et forslag til forskrift på høring. I høringsnotatet vil også den tekniske oppbyggingen av ordningen bli vurdert.

Avgrensning av hvilke aksjer og fondsandeler som kan inngå på kontoen

I Stortingets innstilling til Skattemeldingen står det at det skal utformes en ordning for sparing i børsnoterte aksjer og aksjefond. Avgrensningen til børsnoterte aksjer kan blant annet ses i lys av begrunnelsen for anmodningsvedtaket om å utrede en aksjespareordning. I forbindelse med at anmodningsvedtaket (vedtak nr. 399 (2014 – 2015)) ble fremmet, uttalte Næringskomiteen i Innst. 140 S (2014 – 2015):

«Komiteen ser det som viktig i lys av den svake tilstedeværelsen av småsparere på Oslo Børs å stimulere til at små, private investorer kan investere i aksjer på Oslo Børs uten å gå veien om å danne et eget aksjeselskap.»

Departementet legger til grunn at børsnoterte aksjer avgrenses på samme måte som ved formuesbeskatningen. Her skilles det mellom børsnoterte aksjer og ikke-børsnoterte aksjer i forbindelse med verdsettelsen. EØS-avtalens krav om likebehandling tilsier at ordningen også må omfatte børsnoterte aksjer i selskap hjemmehørende i andre EØS-land.

Det må klargjøres hvilke fond som skal kunne omfattes av kontoen. Etter departementets syn må dette vurderes ut fra hva som er begrunnelsen for å innføre kontoen. Dette tilsier at ordningen i utgangspunktet bør omfatte fondsandeler med en stor andel børsnoterte aksjer.

I reglene om skattlegging av verdipapirfond er det oppstilt et skille mellom verdipapirfond med stor aksjeandel og verdipapirfond med mindre aksjeandel. Det følger av disse reglene at utdelinger fra verdipapirfond som har mer enn 80 pst. aksjeandel skattlegges som aksjeutbytte hos andelshaverne. Etter departementets syn kan denne avgrensningen også benyttes ved avgrensningen av hvilke fondsandeler som skal omfattes av ordningen med aksjesparekonto. Dersom fondsandeler i fond med mindre aksjeandel enn 80 pst. også skulle omfattes, ville dette komplisere regelverket. Avkastningen måtte i så fall splittes i en aksjedel og en rentedel og beskattes hver for seg. En utsatt beskatning ville begrense seg til aksjedelen av gevinsten, mens rentedelen av gevinsten måtte behandles som renteinntekt og beskattes i forbindelse med realisasjonen.

I noen tilfeller kan det skje endringer i selskap eller verdipapirfond som gjør at aksjer eller fondsandeler på aksjesparekontoen ikke lenger oppfyller vilkårene i ordningen. Etter departementets syn bør det avgjørende være om aksjer eller fondsandeler oppfyller vilkårene på investeringstidspunktet. Det legges derfor ikke opp til at aksjer eller andeler må tas ut av aksjesparekontoen selv om de på grunn av endringer etter investeringstidspunktet ikke lenger oppfyller vilkårene i ordningen.

Omfanget av utsatt beskatning

Departementet har vurdert hvorvidt kontoen bør innebære utsatt beskatning av både gevinster og utbytte, eller om den utsatte beskatningen bør begrenses til gevinster. En ordning med utsatt beskatning av utbytte reiser flere problemstillinger knyttet til EØS-reglene og skatteavtalene. EØS-avtalen har krav om likebehandling av henholdsvis norske og utenlandske EØS-aksjonærer (EØS-borgere likebehandles når utbytter og gevinster går ut av Norge) og av aksjeinvesteringer i Norge og resten av EØS-området (norske aksjonærer likebehandles når utbytte og gevinst kommer fra EØS-land).

Dersom EØS-aksjonærer skal omfattes av ordningen, krever dette at skattleggingen av aksjeinntekter ved uttak fra ordningen ikke kommer i konflikt med de begrensninger i norsk beskatningsrett som følger av skatteavtalene med de aktuelle statene. Norge kan i henhold til skatteavtalene normalt trekke kildeskatt på aksjeutbytte fra norske selskap til utenlandske aksjonærer. Det er derimot normalt ikke hjemmel for å ilegge utenlandske aksjonærer skatt på aksjegevinster. Utenlandske aksjonærer gis heller ikke fradrag for aksjetap. Hvis den utsatte beskatningen skal gjelde både gevinster og utbytte, må ulike utbytter, gevinster og tap samordnes før et eventuelt overskudd tas ut av ordningen og skattlegges. Det må dermed etableres særlige mekanismer som sørger for at de ulike inntektstypene holdes fra hverandre, slik at norsk skattlegging ved uttak fra ordningen ikke går ut over det som følger av Norges beskatningsrett etter de internasjonale forpliktelsene.

En annen problemstilling er om Norge i det hele tatt kan anvende ovennevnte hjemmel for kildebeskatning i skatteavtalen dersom kildeskatten, på grunn av aksjesparekontoen, først blir ilagt flere inntektsår etter at utbyttet ble utdelt fra selskapet. Aksjonæren vil på sin side kunne få problemer med å oppnå fradrag for kildeskatt betalt i Norge hvis kildeskatten først blir aktuell etter at vedkommende er beskattet for inntekten i sin hjemstat.

Det vil også kunne oppstå problemstillinger andre veien, det vil si ved norske aksjonærers investeringer i utenlandske aksjer. Blant annet kan det bli spørsmål om hvorvidt og hvordan det skal gis fradrag (kredit) i norsk skatt for kildeskatt trukket i utlandet når investeringen som utbyttet knytter seg til, er omfattet av aksjesparekontoen og kommer til beskatning i Norge først i et senere år enn det året kildeskatt er trukket.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at ordningen begrenses til gevinster. Det betyr at utbytter fra aksjer og fondsandeler som inngår på aksjesparekontoen, ikke går inn på kontoen, men tilordnes aksjonæren direkte og skattlegges som normalt ved innvinning. Selv om ordningen begrenses til gevinster, vil ordningen gjøre det enklere for privatpersoner å omfordele sparemidler i børsnoterte aksjer og aksjefond.

Utdelinger til aksjonærer i form av tilbakebetaling av innbetalt kapital anses ikke som utbytte. Slik tilbakebetaling skal derfor ikke tilordnes kontohaveren direkte, men gå inn på aksjesparekontoen.

Renter

Forutsetningen for ordningen er at innskudd på kontoen skal investeres i børsnoterte aksjer og aksjefond. I forbindelse med innskudd på kontoen og reinvestering av gevinster kan det likevel bli stående kontanter på kontoen i perioder. For at ikke ordningen skal bli unødvendig komplisert, foreslår departementet å oppstille et vilkår om at kontoen ikke kan være rentebærende. Det vil dermed ikke være behov for særskilte regler om behandling av renter i ordningen, noe som forenkler regelverket. Et slikt vilkår vil også være i tråd med at ordningen er ment å stimulere til investeringer i børsnoterte aksjer og aksjefond.

Skjerming

Det foreslås at skjermingen skal ta utgangspunkt i kontohaverens innskudd på kontoen, og at dette skal anses som skjermingsgrunnlaget. Dette kan sammenlignes med fritaksmetoden der personlige aksjonærers skjermingsgrunnlag i et investeringsselskap er kostprisen på aksjene i investeringsselskapet tillagt eventuelle ubenyttede skjermingsfradrag fra tidligere år. Aksjesparekontoen vil, på samme måte som fritaksmetoden, gjøre det mulig å samordne skjermingsfradrag fra ulike aksjer. Aksjesparekontoen kan dermed bidra til å redusere den asymmetrien som oppstår i dagens utbytteskatt ved at skjermingsfradraget gis per aksje og går tapt hvis det ikke benyttes før eller i forbindelse med realisasjon av aksjen.

Skjermingsfradraget for kontoen fastsettes på samme måte som for aksjer utenfor kontoen, det vil si ved å multiplisere skjermingsgrunnlaget med skjermingsrenten. Videre foreslås det at det beregnede skjermingsfradraget kan trekkes fra både ved skattepliktig uttak fra ordningen og ved utdeling av skattepliktig utbytte fra aksjer og fondsandeler på kontoen. Dersom årets skjermingsfradrag overstiger utbytte og skattepliktig uttak fra kontoen, kan ubenyttet skjermingsfradrag framføres og komme til fradrag i senere års utbytter og skattepliktige uttak. I tillegg legges ubenyttet skjerming til skjermingsgrunnlaget.

Rekkefølge ved uttak

For å kunne beregne skattepliktig uttak fra kontoen må det reguleres hvilken rekkefølge som skal legges til grunn ved uttak. Det legges opp til å anse kontohaverens innskudd på kontoen som det som tas ut først. Uttak innenfor det kontohaveren har skutt inn, skattlegges ikke, men reduserer skjermingsgrunnlaget. Uttak ut over det som er skutt inn på kontoen, skattlegges som aksjeinntekt hos kontohaveren. Det vil si at det gis fradrag for skjerming før inntekten oppjusteres og legges til i alminnelig inntekt.

Når skjermingsfradraget baseres på innskudd på kontoen, kan det åpne for tilpasninger rundt årsskiftet. Hvis skjermingsgrunnlaget settes til innskudd på kontoen ved utgangen av året, kan kontohaveren skyte inn midler rett før årsskiftet for å øke skjermingsgrunnlaget. Midlene kan tas ut igjen uten beskatning rett etter årsskiftet. For å motvirke slike tilpasninger foreslår departementet at skjermingsgrunnlaget settes til det laveste innskuddsbeløpet på kontoen i løpet av året, tillagt ubenyttet skjerming fra tidligere år. I det året kontoen opprettes, settes skjermingsgrunnlaget til innskuddet når kontoen ble opprettet.

Overføring av aksjer

Det legges opp til at aksjer kan overføres fra aksjesparekontoen til kontohaveren. Dette skal behandles som et uttak fra kontoen. Uttaket settes til verdien av aksjen eller fondsandelen på uttakstidspunktet. Uttaket skattlegges på samme måte som andre uttak fra kontoen.

Etter innføringen av en ordning med aksjesparekonto kan personlige skattytere eie aksjer både innenfor og utenfor aksjesparekontoen. Departementet foreslår at overføringer av aksjer til kontoen skattlegges på samme måte som om aksjen realiseres. Aksjonæren vil da bli skattlagt for gevinster og få fradrag for tap. Samtidig må overføringen anses som et innskudd på kontoen. Størrelsen på innskuddet settes til verdien av aksjen eller fondsandelen som legges til grunn ved gevinstberegningen.

Når det gjelder overføring av aksjer og fondsandeler i forbindelse med innføringen av ordningen, vises det til punkt 5.3.5 om ikrafttredelse og overgangsregler.

Opphør av aksjesparekonto

Ved opphør av kontoen foretas det et skattemessig oppgjør. Innestående ut over kontohaverens innskudd på kontoen skattlegges som aksjeinntekt. Det innebærer at det gis fradrag for gjenstående skjermingsfradrag før inntekten oppjusteres og legges til i alminnelig inntekt. Hvis innestående på kontoen er lavere enn kontohaverens innskudd på kontoen, behandles differansen som tap på aksjer. Det vil si at differansen oppjusteres og trekkes fra i alminnelig inntekt. Eventuell ubenyttet skjerming etter opphør av kontoen bortfaller. Overføres det aksjer fra kontoen til kontohaver i forbindelse med opphør av kontoen, anses dette som uttak. Det vises til omtalen av overføring av aksjer til kontohaver ovenfor.

Andre spørsmål

Det må avklares hvordan aksjesparekontoen skal behandles skattemessig ved skifte mellom ektefeller og dødsboskifte. Det legges opp til at uttak av midler fra kontoen i forbindelse med skifte mellom ektefeller skal behandles skattemessig på samme måte som andre uttak, jf. ovenfor. Når det gjelder dødsboskifte, foreslår departementet at arvefall anses som opphør av avdødes aksjesparekonto. Det vises til omtalen ovenfor om beskatning ved opphør av kontoen.

Departementet legger til grunn at ordningen med aksjesparekonto ikke vil ha betydning for formuesbeskatningen. Aksjer og fondsandeler på aksjesparekontoen behandles på samme måte som aksjer og fondsandeler utenfor aksjesparekontoen.

Ordningen med aksjesparekonto innebærer at det kan bygges opp betydelige ubeskattede gevinster på kontoen. Dette reiser spørsmål om det er behov for særskilte regler for beskatning av kontoen hvis kontohaveren flytter fra Norge. Departementet vil vurdere behovet for særskilte regler om beskatning av aksjesparekonto ved utflytting og komme tilbake til spørsmålet på et senere tidspunkt.

5.3.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Gevinster fra aksjer som eies gjennom aksjeparekontoen, kan reinvesteres uten at dette utløser beskatning. På den annen side vil ikke gevinstene som holdes tilbake på kontoen, øke skjermingsgrunnlaget. I nåverdi skal skatten utgjøre det samme enten gevinsten reinvesteres innenfor kontoen og så skattlegges ved senere uttak, eller først tas ut og skattlegges og så reinvesteres utenfor kontoen. Skatteutsettelsen skal derfor over tid ikke gi en skattebesparelse for aksjonæren, men kun påvirke tidspunktet for beskatningen. Ved bruk av aksjesparekontoen vil en større del av eventuelle gevinster komme til beskatning senere år, noe som taler for et provenytap i budsjettåret. Samtidig vil en mindre del av eventuelle tap komme til fradrag ved realisasjon, noe som taler for en provenyøkning i budsjettåret.

Over tid vil skattebesparelsen ved å eie aksjer gjennom aksjesparekontoen bestå i at en større del av skjermingen kan utnyttes. Det skyldes at aksjesparekontoen, på samme måte som fritaksmetoden, gjør det mulig å samordne skjermingsfradrag fra ulike aksjer. Departementet anslår på usikkert grunnlag at innføring av aksjesparekontoen vil gi et provenytap på 50 mill. kroner påløpt og 40 mill. kroner bokført i 2017.

Aksjesparekontoen innebærer et nytt element i skattesystemet. Det legges opp til at tilbyder av kontoen må holde oversikt over de ulike elementene i ordningen og foreta de beregningene som er nødvendige for beskatning av uttak fra kontoen og utbytte fra aksjer og fondsandeler på kontoen. Det innebærer at tilbyderne må bygge opp nye systemer som er tilpasset kravene i ordningen. Dette vil påføre tilbyderne kostnader.

Skatteetaten får på sin side kostnader ved å bygge opp et system for mottak av opplysningene og videresending av opplysningene til selvangivelsen.

5.3.5 Ikrafttredelse og overgangsregler

Det foreslås at spørsmålet om hvem som skal kunne tilby ordningen, reguleres i forskrift. Departementet vil sende ut et høringsnotat der det foreslås hvem som skal kunne tilby ordningen, og vurderes nærmere hvordan ordningen teknisk kan utformes. De foreslåtte reglene kan ikke gjøres gjeldende før disse elementene er på plass. Departementet foreslår at reglene trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

I forbindelse med innføringen av ordningen kan personlige skattytere som har aksjer, ønske å benytte seg av ordningen med aksjesparekonto. For å lette overgangen foreslås det en overgangsregel der det åpnes for at personlige aksjonærer i inntektsåret 2017 kan overføre aksjer til aksjesparekonto med kontinuitet. Det innebærer at overføringen ikke beskattes. Samtidig settes innskuddet på kontoen til skattyters inngangsverdi på aksjene og fondsandelene som overføres. Eventuell ubenyttet skjerming på de overførte aksjene og fondsandelene anses som ubenyttet skjerming på aksjesparekontoen.

Det vises til forslag til ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser.

5.4 Insentiv til medeierskap gjennom kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet

Regjeringen varslet i Gründerplanen i fjor høst at den som et ledd i oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak nr. 398 og 399 (2014 – 15) vil vurdere ulike virkemidler for å styrke insentivene til ansattes medeierskap, herunder aksjer og opsjoner til ansatte.

I utgangspunktet er fordelen som ansatte mottar fra arbeidsgiver i form av underkurs ved erverv av aksjer i selskapet som den ansatte jobber i, skattepliktig på samme måte som lønn. Det vil si at fordelen inngår i grunnlaget for arbeidsgiveravgift og føres til inntekt hos den ansatte det året den ansatte blir eier av aksjene. Det gis imidlertid en rabatt ved beregning av den skattepliktige fordelen, jf. skatteloven § 5-14. Den skattepliktige fordelen utgjør differansen mellom antatt salgsverdi fratrukket 20 pst. og det den ansatte har betalt for aksjen. Reglene gjelder også for aksjer ervervet gjennom innløsning av opsjon i arbeidsforhold. Den skattefrie delen av fordelen kan likevel ikke overstige 1 500 kroner i inntektsåret.

Regjeringen foreslår å øke den skattefrie fordelen til 3 000 kroner i inntektsåret. Det anslås at forslaget vil redusere provenyet med om lag 20 mill. kroner påløpt og 16 mill. kroner bokført i 2017.

Det vises til forslag til endring av skatteloven § 5-14 første ledd bokstav a annet punktum. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2017.

5.5 Sentrale satser, grenser og fradrag

5.5.1 Trygdeavgift

Personlige skattytere betaler en trygdeavgift på personinntekt som overstiger en nedre grense på 49 650 kroner i 2016. Den såkalte frikortgrensen er 350 kroner høyere enn den nedre grensen og utgjør 50 000 kroner i 2016. Det betyr at man kan tjene inntil 50 000 kroner uten at det trekkes skatt av lønnen. Det betales 25 pst. trygdeavgift på den delen av personinntekten som overstiger nedre grense inntil det lønner seg å betale trygdeavgift etter de ordinære satsene. De ordinære satsene i trygdeavgiften er 8,2 pst. på lønns- og trygdeinntekt, 11,4 pst. på næringsinntekt og 5,1 pst. på pensjonsinntekt.

Regjeringen foreslår å øke den nedre grensen i trygdeavgiften med 5 000 kroner i 2017. Det vil øke frikortgrensen fra 50 000 kr i 2016 til 55 000 kroner i 2017. Økningen forventes særlig å komme studenter og andre med midlertidig lav inntekt til gode. Lettelsen utgjør om lag 60 mill. kroner påløpt og 50 mill. kroner bokført i 2017. Departementet viser til endring i folketrygdloven § 23-3 fjerde ledd. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2017.

5.5.2 Minstefradraget

Det gis minstefradrag i lønns-, trygde- og pensjonsinntekt når alminnelig inntekt fastsettes. I 2016 utgjør minstefradraget 43 pst. av samlet lønn og trygd med et maksimalt nivå på 91 450 kroner. Minstefradraget i lønn var opprinnelig et sjablongfradrag for å dekke utgifter til opptjening av inntekten, men har over tid også fått en fordelingsmessig begrunnelse. Selvstendig næringsdrivende får fradrag for faktiske kostnader de har i næringsvirksomheten.

Regjeringen foreslår å øke maksimalt minstefradrag i lønn og trygd til 94 750 kroner, det vil si med om lag 800 kroner ut over lønnsjustering. Samtidig økes satsen i minstefradraget i lønns- og trygdeinntekt fra 43 til 44 pst. Forslagene vil gi lettelser til brede grupper av befolkningen. Samlet lettelse anslås til om lag 670 mill. kroner påløpt og 535 mill. kroner bokført i 2017.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2017 § 6-1 første ledd og forslag til endring i skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a første punktum. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2017.

Fra og med 2005 har det vært et eget minstefradrag i pensjonsinntekt. Det utgjør 29 pst. av samlet pensjonsinntekt med et maksimalt nivå på 73 600 kroner i 2016. Minstefradraget i pensjonsinntekt er lavere enn minstefradraget i lønn blant annet fordi det ikke skal dekke utgifter til inntektens erverv. Samlet skatt er likevel betydelig lavere for pensjonister enn andre skattytere med like store inntekter. Det skyldes dels at pensjonister betaler lavere trygdeavgift (5,1 pst. i stedet for 8,2 pst.), dels at det gis et særskilt skattefradrag for pensjonsinntekt for alderspensjonister på inntil 29 980 kroner i 2016.

Regjeringen foreslår å øke maksimalt minstefradrag i pensjonsinntekt med veksten i ordinær alderspensjon til 75 000 kroner.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2017 § 6-1 annet ledd.

5.5.3 Personfradraget

Det gis et personfradrag i alminnelig inntekt. Fradraget er 51 750 kroner i skatteklasse 1 og 76 250 kroner i skatteklasse 2 i 2016. Det foreslås å lønnsjustere personfradraget til 53 150 kroner i skatteklasse 1 og til 78 300 kroner i skatteklasse 2. Lønnsjusteringen av personfradraget innebærer en lettelse for pensjonister fordi lønnsveksten er noe sterkere enn veksten i alderspensjon. Dermed vil pensjonister bli overkompensert. Det anslås at provenyet reduseres med om lag 75 mill. kroner påløpt og 60 mill. kroner bokført i 2017.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2017 § 6-3.

5.5.4 Trinnskatten

Trinnskatt på personinntekt ble innført i 2016. Trinnskatten ble innført for å dekke inn hoveddelen av provenytapet i personbeskatningen som følge av lavere skattesats på alminnelig inntekt, men slik at netto skattesats (sum sats på alminnelig inntekt og trinnskattesats) ble redusert. Trinnskatten har fire innslagspunkter med stigende skattesats for hvert innslagspunkt. Trinn 3 og 4 erstattet den tidligere toppskatten.

Som ledd i gjennomføringen av skattereformen foreslår Regjeringen å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 25 pst. til 24 pst. i 2017, se punkt 3.1. Samtidig økes satsene i trinnskatten for å begrense det samlede provenytapet, i tråd med skatteforliket.

Regjeringen foreslår at satsene i trinnskatten settes til 0,93 pst. i trinn 1, 2,41 pst. i trinn 2, 11,52 pst. i trinn 3 (9,52 pst. i Finnmark og Nord-Troms) og 14,52 pst. i trinn 4. Innslagspunktene foreslås justert med forventet lønnsvekst. Resultatet blir lavere marginalskattesatser når en ser endringene i trinnskatten og skattesatsen på alminnelig inntekt samlet, se tabell 5.1. Regjeringen fortsetter dermed å redusere marginalskatten for de fleste lønnstakere slik det ble varslet i Skattemeldingen. Reduksjonen i marginalskatten fra 2016 til 2017 er størst for personer på lavere og midlere inntektsnivåer, men også personer som betaler trinnskatt etter trinn 3 og 4, får lavere marginalskatt. Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2017 § 3-1.

Departementet anslår at endringene i trinnskatten isolert sett øker provenyet med om lag 8,6 mrd. kroner påløpt og 6,8 mrd. kroner bokført i 2017. Anslaget inkluderer provenyvirkningen av å justere skattefradraget for pensjonister, jf. punkt 5.5.6.

Tabell 5.1 Trinnskatt på personinntekt og netto marginalskatt

Trinn

Personinntekt (kroner) 1

Satsene i trinnskatten i 2016 (prosentsats)

Forslag til satser i trinnskatten i 2017 (prosentsats)

Samlet skattesats på lønn (ekskl. arbeidsgiveravgift) med forslag 2017 (prosent)

Endring i skattesats på lønn fra 2016 til 2017 (ekskl. arbeidsgiveravgift) (prosentenheter)

-

Under 164 100

0

0

21,64

-0,81

Trinn 1

164 100 230 950

0,44

0,93

22,57/33,13 2

-0,32/-0,51 3

Trinn 2

230 950 580 650

1,7

2,41

34,61

-0,29

Trinn 3

580 650 934 050

10,7

11,52 4

43,72

-0,18

Trinn 4

934 050 og over

13,7

14,52

46,72

-0,18

1 Grensene gjelder også beregnet personinntekt fra næring og personinntekt fra trygd og pensjon. Det forutsettes at skattyter betaler skatt på alminnelig inntekt.

2 22,57 pst. for lønn under om lag 215 300 kroner (overgang fra sats til øvre grense i minstefradraget). Endringene i minstefradraget reduserer grensen for overgang fra sats til øvre grense i minstefradraget fra om lag 218 400 kroner til 215 300 kroner. I dette intervallet øker samlet skattesats fra 22,89 pst. med gjeldende regler til 33,13 pst. med regjeringens forslag.

3 -0,32 prosentenheter for lønn under om lag 215 300 kroner (overgang fra sats til øvre grense i minstefradraget).

4 9,52 pst. i Nord-Troms og Finnmark.

Kilde: Finansdepartementet.

5.5.5 Reisefradraget

Det gis fradrag i alminnelig inntekt for arbeidsreiser mellom hjem og arbeidssted og ved besøksreiser til hjemmet. I 2016 gis det fradrag med 1,50 kroner per kilometer for reiseavstand inntil 50 000 kilometer og med 0,70 kroner per kilometer for reiseavstand mellom 50 000 og 75 000 kilometer. Det gis kun fradrag for reiseutgifter som overstiger et bunnbeløp på 22 000 kroner. Satsene og bunnbeløpet innebærer at reisefradraget i 2016 gis for daglige arbeidsreiser på om lag 64 km tur/retur. Reisefradraget gis uavhengig av hvilken transportform som benyttes på reisen.

Når avgiftene på drivstoff øker slik regjeringen foreslår som ledd i et grønt skatteskift, vil de som benytter bil til arbeid, få økte utgifter til transport. Mange har ikke et godt kollektivtilbud. For å kompensere personer med relativt lang reisevei til arbeid for økte drivstoffutgifter foreslår regjeringen å øke satsene i reisefradraget med 6 øre per kilometer, til henholdsvis 1,56 kroner per kilometer for reiser inntil 50 000 kilometer og til 0,76 kroner per kilometer for reiseavstand mellom 50 000 og 75 000 kilometer.

Samtidig vil økningen i drivstoffavgiftene gjøre det mer attraktivt å velge kollektivtransport når det er mulig. Reisefradrag vil med forslaget gis for daglige arbeidsreiser på om lag 61 km tur/retur. Forslaget anslås å redusere provenyet med 75 mill. kroner påløpt og 60 mill. kroner bokført i 2017.

Satsene vil bli fastsatt i Skattedirektoratets takseringsregler.

5.5.6 Andre grenser og fradrag

Skattefradraget for pensjonsinntekt ble innført i forbindelse med pensjonsreformen i 2011. Skattefradraget trappes ned med pensjonsinntekten. Fradraget sikrer at pensjonister med minste pensjonsnivå for enslige ikke skal betale skatt. Forslagene om lavere skattesats på alminnelig inntekt og høyere trinnskattesatser i 2017 krever at skattefradraget justeres for at inntektsgrensen for å betale inntektsskatt for pensjonister skal opprettholdes på om lag dagens nivå. Regjeringen foreslår å sette det maksimale fradragsbeløpet til 29 940 kroner. Dette vil øke innslagspunktet for å betale skatt noe.

Videre økes innslagspunktene for nedtrapping i trinn 1 i skattefradraget for pensjonsinntekt med anslått vekst i minste pensjonsnivå fra 184 800 kroner til 188 700 kroner. Innslagspunktet for nedtrapping i trinn 2 i skattefradraget for pensjonsinntekt økes med vekst i ordinær alderspensjon fra 278 950 kroner til 284 350 kroner.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2017 § 6-5.

Den skattefrie nettoinntekten under skattebegrensningsregelen økes med anslått vekst i minste pensjonsnivå fra henholdsvis 139 400 kroner til 143 150 kroner for enslige og fra 128 150 kroner til 131 600 kroner for hver ektefelle. Beløpsgrensen økes tilsvarende fra 256 300 kroner til 263 200 kroner for ektepar og samboere som ved skattebegrensningen får inntekten fastsatt under ett.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2017 § 6-4.

Øvrige beløpsgrenser holdes nominelt uendret. Det gjelder blant annet fagforeningsfradraget, bunnbeløpet i reisefradraget, foreldrefradraget, særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms, maksimumsgrensen i fradrag for innbetaling til individuell pensjonsordning, særfradraget for enslige forsørgere, jordbruksfradraget, fisker- og sjømannsfradraget og maksimal årlig sparing med BSU. Dette øker provenyet med om lag 136 mill. kroner påløpt og 109 mill. kroner bokført i 2017.

Den nedre grensen for særfradraget for store sykdomsutgifter holdes også nominelt uendret. I tilleggsproposisjonen for 2014 ble det varslet at regjeringen ville utrede en ny ordning med sikte på å få flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet, og at særfradraget for store sykdomsutgifter skulle videreføres med 2013-regler inntil en ny ordning var ferdig utredet. En slik ordning kunne vært et tidsbegrenset fradrag i skattesystemet ved overgang fra trygd til arbeid. Det framgår av tilleggsproposisjonen at en slik ordning forutsettes å være enkel å forholde seg til for skattyterne og enkel å administrere for skattemyndighetene.

Det er imidlertid krevende å utforme et slikt fradrag som er treffsikkert, men uten betydelige administrative kostnader. Det må baseres på objektive kriterier for tildeling av fradraget, og en må unngå at skattemyndighetene må foreta helsefaglige vurderinger, som var en viktig årsak til de store utfordringene med særfradraget for store sykdomsutgifter. Et eventuelt fradrag måtte dermed gis på grunnlag av tredjepartsopplysninger. Dette tilsier at personer som skulle kunne kreve fradraget, måtte ha mottatt en form for offentlig ytelse, for eksempel fra NAV.

Et eventuelt fradrag som skal stimulere til at flere funksjonshemmede/trygdede kommer inn i arbeidslivet, måtte hatt kriterier for hvem som skal omfattes av ordningen, det måtte fastsettes konkrete vilkår for hva som menes med økt yrkesdeltakelse, og overgang fra trygd til arbeid måtte defineres. Det måtte avklares om en måtte ha vært helt ute av arbeidslivet for å få fradraget, og det måtte avklares hvor mye og over hvor lang tidsperiode en måtte jobbe for å få fradrag. Det måtte gjøres en løpende vurdering av yrkesdeltakelsen opp mot vilkårene for fradraget. De administrative kostnadene ved et slikt fradrag ville blitt høye.

Et tidsbegrenset fradrag vil dessuten kunne gi uheldige arbeidsinsentiver når skattytere ikke lenger er berettiget til fradraget. Det er også uheldig at man kan oppnå en særskilt skattefordel kun ved å være trygdet en stund. Den største hindringen for økt yrkesdeltakelse blant funksjonshemmede er mulighetene til å få hel- og deltidsjobber som er tilrettelagt for denne gruppen. Regjeringen varslet i Prop. 39 L (2014 – 2015) økt bruk av virkemidler for å motivere arbeidsgivere til i større grad å ansette utsatte grupper. Blant annet er bruken av lønnstilskudd trappet opp. De midlertidige lønnstilskuddsordningene er endret, og det er innført en ny varig lønnstilskuddsordning for brukere med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne. Arbeids- og sosialdepartementet vurderer fortløpende NAVs innsats overfor arbeidssøkere som har behov for arbeidsrettet bistand.

Generelt er det et skattefaglig mål å unngå særordninger som kompliserer skattesystemet. Skattesystemet er i utgangspunktet lite egnet til å yte målrettet støtte til spesielle grupper. Tilskudd til spesielle grupper bør ytes som direkte støtte gjennom tilskuddsordninger, og ikke gjennom skattesystemet.

Departementet vil på denne bakgrunn ikke utrede en ny særskilt fradragsordning nærmere. Det vil etter departementets syn være mer målrettet å prioritere generelle endringer i fradragsstrukturen som gjør det mer lønnsomt å arbeide framfor å være trygdet. Det vises til Skattemeldingen punkt 6.6 om omlegging av fradragsstrukturen og innføring av et nytt permanent arbeidsbetinget fradrag.

Det vises til tabell 1.5 for en oversikt over forslagene til ulike satser, grenser og fradrag i personbeskatningen.

5.6 Skattører og fellesskatt

Skattørene fastsettes innenfor et samlet opplegg for kommuneøkonomien og må ses i sammenheng med utviklingen i skattegrunnlagene, endringer i personbeskatningen og fordelingen av inntektene til kommuner og fylkeskommuner mellom overføringer og skatter.

I Kommuneproposisjonen 2017 ble det varslet at skattørene på vanlig måte fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet. Det ble også varslet at skattørene fastsettes med sikte på at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter.

De kommunale og fylkeskommunale skattørene for personlig skattytere foreslås holdt uendret fra 2016 til 2017. Skatteinntektene anslås etter dette å utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter i 2017.

Som følge av regjeringens forslag om å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 25 pst. til 24 pst. foreslås skattesatsen på fellesskatt for personlig skattytere redusert med 1 prosentenhet, fra 10,55 pst. i 2016 til 9,55 pst. i 2017.

Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2017 § 3-2 og § 3-8.

Tabell 5.2 Maksimalskatteøren for personlige skattytere i 2016 og i forslag for 2017. Prosent

2016

2017

Endring i prosentenhet

Kommuner

11,80

11,80

-

Fylkeskommuner

2,65

2,65

-

Fellesskatt til staten 1

10,55

9,55

-1,0

Alminnelig inntekt

25,00

24,00

-1,0

1 Skattesatsen på fellesskatt til staten for Nord-Troms og Finnmark settes til 6,05 pst. i 2017.

Kilde: Finansdepartementet.

5.7 Arveavgift

Arveavgiften ble fjernet med virkning for gaver som gis, og for arv etter dødsfall som skjer, 1. januar 2014 eller senere, jf. lov 13. desember 2013 nr. 110 om oppheving av lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven). Det skal svares arveavgift etter reglene i arveavgiftsloven for arv som inntrer etter dødsfall som har skjedd før 1. januar 2014. Det gjelder selv om arvingene ved offentlig skifte får rådigheten over midlene i 2014 eller senere år, jf. omtale i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013 – 2014) punkt 5.2.3.

I proposisjonen framgår det at det er nødvendig at Stortinget treffer arveavgiftsvedtak også for senere budsjettår for å opprettholde arveavgiftsplikten for arvinger som mottar arv fra dødsfall før 1. januar 2014, men hvor rådigheten ved offentlig skifte først inntrer i 2014 eller senere. På denne bakgrunn fattet Stortinget et arveavgiftsvedtak for budsjetterminen 2014 hvor satser og fribeløp som gjaldt for 2013-terminen, ble videreført, jf. omtale i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013 – 2014) punkt 5.2.3. Tilsvarende ble gjennomført for budsjetterminene 2015 og 2016, jf. omtale i henholdsvis Prop. 1 LS (2014 – 2015) punkt 3.11 og Prop. 1 LS (2015 – 2016) punkt 5.11. Det foreslås et arveavgiftsvedtak for budsjetterminen 2017 som viderefører tidligere satser og fribeløp i tråd med forutsetningene i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013 – 2014).

Det vises til forslag til Stortingsvedtak om avgift til statskassen på arv for budsjettåret 2017.