Nr.:

102/2001

Dato:

09.11.2001

Kontaktperson:

Kommunikasjonssjef Runar Malkenes , Telefon 22 24 41 09 , Mobil 952 14 283

Statsbudsjettets hovedtall og nøkkeltall for norsk økonomi

Regjeringen holder fast ved de retningslinjene for bruken av oljeinntekter som Stortinget har vedtatt. I tråd med dette foreslår Regjeringen at det brukes 26 milliarder kroner av oljeinntektene i 2002. Dette er 6 milliarder kroner mer enn i 2001, og på linje med forslaget i Nasjonalbudsjettet 2002.

Innbetalte skatter og avgifter reduseres med 7,2 milliarder kroner. Det er 3,4 milliarder kroner mer enn foreslått av regjeringen Stoltenberg.

De nye retningslinjene for den økonomiske politikken skal bidra til større forutsigbarhet og stabilitet i budsjettpolitikken. Det er viktig å unngå at den løpende behandlingen av budsjettet påvirkes av svingninger i oljeprisen eller avkastningen i verdipapirmarkedene. Regjeringen har derfor valgt å basere forslaget til budsjett for 2002 på anslaget for kapitalen i Statens petroleumsfond i Nasjonalbudsjettet 2002.

Hovedtrekkene i Samarbeidsregjeringens budsjett for 2002 er:

  • Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd lik forventet realavkastning i Petroleumsfondet på 26 milliarder kroner. Det innebærer at bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet øker med 6 milliarder 2001-kroner fra 2001 til 2002. Dette er på linje med anslaget i Nasjonalbudsjettet 2002.
  • En reell reduksjon i innbetalte skatter og avgifter på om lag 7,2 milliarder kroner fra 2001 til 2002. Dette er 3,4 milliarder kroner mer enn det regjeringen Stoltenberg foreslo. I påløpt verdi reduseres skatter og avgifter med 11,8 milliarder kroner.
  • En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på 1¼ prosent fra anslag på regnskap for 2001, tilsvarende vel 6 milliarder kroner.
  • Økte, reelle inntekter for kommunene på om lag 3¾ milliarder kroner, tilsvarende om lag 2 prosent, i forhold til inntektsnivået i 2001 slik det ble anslått i Kommuneproposisjonen. Dette er om lag ¼ milliarder kroner mer enn det som ble foreslått av regjeringen Stoltenberg i Nasjonalbudsjettet, i hovedsak som følge av lavere prisvekst på kommunal tjenesteyting.
  • Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2002 anslås til 36,9 milliarder kroner, en økning på 0,8 milliarder kroner i forhold til forslaget i Nasjonalbudsjettet 2002. Underskuddet foreslås dekket inn ved en overføring fra Statens petroleumsfond.
  • Netto avsetning til Statens petroleumsfond, der overføringene til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til 149,9 milliarder kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på oppspart kapital i Petroleumsfondet, beregningsmessig anslått til 23,6 milliarder kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond, medregnet rente- og utbytteinntekter i fondet, anslås dermed til 173,5 milliarder kroner i 2002.
  • Overskuddet i offentlig forvaltning, som i tillegg til statsbudsjettet og Statens petroleumsfond omfatter andre statsregnskap og kommuneforvaltningen, anslås til 185,5 milliarder kroner i 2002, tilsvarende 12,6 prosent av BNP. Dette tilsvarer overskuddsbegrepet som benyttes i Maastricht-kriteriene for offentlige finanser.

Miljøfondet, som er en integrert del av Statens petroleumsfond, ble opprettet 31. januar i år med en kapital på 1 milliard kroner. Regjeringen foreslår å øke kapitalen i Miljøfondet til 2 milliarder kroner. Dette vil bli gjort i forbindelse med en av de første overføringene fra statskassen til fondet i 2002.

Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond. Milliarder kroner

 

 

2001

 

2002 1)

 

 

Tillegg nr.4

NB02

Endring

 

Tillegg nr.4

NB02

Endring

Totale inntekter

753,9

746,1

7,9

 

717,4

738,3

-20,9

1

Inntekter fra petroleumsvirksomhet

269,1

262,0

7,1

 

203,2

221,9

-18,7

2

Inntekter utenom petroleumsinntekter

484,8

484,0

0,8

 

514,2

516,4

-2,2

Totale utgifter

516,1

505,0

11,9

 

567,5

568,9

-1,4

1

Utgifter til petroleumsvirksomhet

27,2

17,2

10,0

 

16,4

16,4

0

2

Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

488,9

487,8

1,1

 

551,1

552,5

-1,4

 

Overskudd på statsbudsjettet før overføring til Statens petroleumsfond

237,9

241,1

-3,2

 

149,9

169,4

-19,5

-

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet

241,9

244,9

-2,9

 

186,8

205,5

-18,7

=

Oljekorrigert overskudd

-4,0

-3,8

-0,3

 

-36,9

-36,1

-0,8

+

Overført fra Statens petroleumsfond

4

3,8

0,3

 

36,9

36,1

0,8

=

Overskudd på statsbudsjettet

0

0

0

 

0

0

0

+

Netto avsatt i Statens petroleumsfond

237,9

241,1

-3,2

 

149,9

169,4

-19,5

+

Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens petroleumsfond

18,4

18,4

0

 

23,6

24,0

-0,4

=

Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond

256,3

259,5

-3,2

 

173,5

193,4

-19,9

Memo: Kapital i Statens petroleumsfond pr. 31.12. målt til markedsverdi

646,5

649,8

-3,2

 

837,7

861,1

-23,5

1) I forbindelse med statlig overtakelse av sykehusene er det lagt opp til et gjeldsoppgjør for fylkeskommunene. Statlige bevilgninger til dette formålet bidrar til å øke det oljekorrigerte underskuddet i 2002 med 18,7 milliarder kroner.
Kilde: Finansdepartementet.

Nye anslag for norsk økonomi

Svakere vekstutsikter internasjonalt
Den økonomiske veksten internasjonalt har avtatt markert det siste året, i første rekke som følge av en betydelig avdemping av veksten i USA. Siden Nasjonalbudsjettet 2002 ble lagt fram, har vekstutsiktene svekket seg ytterligere. I Nasjonalbudsjettet ble det lagt til grunn at veksten internasjonalt ville ta seg opp fra begynnelsen av 2002. Det kan nå se ut til at den internasjonale nedturen blir mer langvarig, og veksten ventes ikke å ta seg opp før i andre halvår i 2002. Vekstanslagene for 2002 er betydelig nedjustert både i USA, euroområdet og Japan. For Norges viktigste handelspartnere under ett anslås nå veksten neste år til 1¼ prosent, som er 1 prosentpoeng lavere enn i Nasjonalbudsjettet.

Dempet aktivitet også i norsk økonomi
Svakere vekst internasjonalt bidrar til å dempe aktiviteten også i deler av norsk økonomi. Særlig har eksporten av tradisjonelle varer utviklet seg klart svakere enn ventet de siste månedene, og dette gjenspeiles i en svak utvikling i industriproduksjonen. Innenlandsk etterspørsel har også vist en moderat utvikling de siste månedene. Veksten i husholdningenes forbruk har flatet ut. Det private forbruket ventes imidlertid å ta seg klart opp framover, på bakgrunn av sterk realinntektsvekst og en solid finansiell situasjon. Videre er aktiviteten i boligmarkedet fortsatt høy, og økt igangsetting av boliger tyder på fortsatt oppgang i boliginvesteringene.

Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås nå til henholdsvis 0,8 og 1,6 prosent i 2001 og 2002, mot 1,8 prosent i fjor. I forhold til Nasjonalbudsjettet er anslagene nedjustert med henholdsvis 0,4 og 0,3 prosentpoeng i 2001 og 2002. Nedjusteringen av BNP-veksten for Fastlands-Norge skyldes bl.a. en svakere utvikling i eksporten av tradisjonelle varer enn tidligere lagt til grunn. Som følge av økt petroleumsproduksjon anslås nå BNP i alt å øke med 2,7 prosent i 2002, etter en vekst på 1,6 prosent i inneværende år.

Arbeidsmarkedet
Avdempingen i norsk økonomi reflekteres i en noe svakere utvikling i sysselsettingen enn tidligere lagt til grunn. Det anslås nå en vekst i sysselsettingen på 8000 personer både i år og neste år, som er noe lavere enn til Nasjonalbudsjettet 2002. Med en vekst i arbeidsstyrken nær det demografiske endringer skulle tilsi kan AKU-ledigheten anslås til 3,5 prosent i år og 3,6 prosent neste år. I Nasjonalbudsjettet ble AKU-ledigheten anslått til 3,4 prosent både i 2001 og 2002.

Prisstigning og lønnsvekst
Utviklingen i konsumprisene i år har vært preget av avgiftsendringer og økte elektrisitetspriser. Konsumprisene anslås fortsatt å øke med 3,1 prosent fra 2000 til 2001. Neste år anslås imidlertid prisstigningen å avta til 1,5 prosent, mens anslaget på prisveksten var 1,9 prosent i Nasjonalbudsjettet 2002. Nedjusteringen må først og fremst ses i sammenheng med avgiftsforslagene i budsjettet. Korrigert for utviklingen i energipriser og virkningene av avgiftsendringer anslås veksten i konsumprisene til om lag 2½ prosent både i 2001 og i 2002.

Etter en topp i 1998, har veksten i lønnskostnadene avtatt noe de siste par årene. Anslaget på lønnsveksten fra 2001 til 2002 i Nasjonalbudsjettet var 4¼ prosent. Dette anslaget er basert på at det gis moderate lønnstillegg. Den nylig inngåtte endringen i arbeidstidsavtalen for lærerne i grunn- og videregående skole vil isolert sett bidra til å øke årslønnsveksten for lønnstakere med ¼ prosentpoeng fordelt på årene 2002 og 2003. Den avtalte lønnsøkningen har imidlertid sin motpost i at lærerne skal øke sin undervisningstid, og vil derfor ikke påføre kommunene merkostnader.

Oljepriser og utenriksøkonomi
Oljeprisen har falt markert i etterkant av terrorangrepene mot USA. Også prisene for framtidig levering har falt. Oljeprisen anslås nå til 220 kroner per fat i 2001 og 185 kroner per fat i 2002, som er henholdsvis 10 og 15 kroner lavere enn til Nasjonalbudsjettet.

Driftsbalansen overfor utlandet anslås til 189 milliarder kroner i 2001 og 159 milliarder kroner i 2002. Anslagene er noe nedjustert i forhold til Nasjonalbudsjettet, hovedsakelig som følge av lavere oljepris.

Økonomiske hovedtall i Nasjonalbudsjettet 2002 og Tilleggsproposisjonen. Prosentvis endring fra året før

Milliarder
kroner

2001

2002

Produksjon og etterspørsel, faste priser

2000

NB02

TP02

NB02

TP02

Privat konsum

608,0

2,0

1,9

2,7

2,7

Offentlig konsum

271,0

2,1

2,1

1,5

1,5

Investeringer i petroleumsvirksomhet

58,9

-5,9

-5,4

-5,0

-2,3

Bedriftsinvesteringer, Fastlands-Norge

128,8

-2,5

-2,6

2,8

-0,5

Boliginvesteringer

37,1

7,6

7,6

0,8

0,8

Investeringer i offentlig forvaltning

40,4

-1,6

-1,6

4,8

4,8

Eksport

663,6

4,4

3,8

5,4

3,8

- Av dette: Tradisjonelle varer

212,1

4,0

1,6

3,6

1,4

Import

433,5

3,3

1,9

3,0

1,9

- Av dette: Tradisjonelle varer

274,4

4,5

2,5

3,4

2,0

Bruttonasjonalprodukt

1 423,9

1,7

1,6

3,2

2,7

- Av dette: Fastlands-Norge

1 054,5

1,2

0,8

1,9

1,6

Arbeidsmarkedet

Sysselsetting (personer)

..

0,5

0,3

0,6

0,3

Arbeidsledighetsprosent (nivå)

..

3,4

3,5

3,4

3,6

Priser og lønninger

Konsumprisindeksen

..

3,1

3,1

1,9

1,5

Årslønn

..

Utenriksøkonomi

Driftsbalanse overfor utlandet (milliarder kr)

..

196,3

189,1

180,7

159,4

1) 1997-priser. Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.