Nr.:

51/2013

Dato:

08.11.2013

Kontakt:  

Finansdepartementets pressetelefon , Telefon +47 22 24 44 11

Et budsjett for verdiskaping og en bedre hverdag

- Velgerne har sagt tydelig i fra om at de ønsker ny politikk, ikke bare en ny regjering. I budsjettforslaget for 2014 tar vi de første skrittene i en ny og bedre retning. Vi styrker kunnskapsområdet, helse, samferdsel og asyl- og justissektoren. Regjeringen foreslår brede skattereduksjoner. Vi legger stor vekt på tiltak som kan stimulere verdiskaping og fremme økt vekst, sier finansminister Siv Jensen.

Sundvolden-erklæringen viser til at bruken av oljepenger skal tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens rammer. Veksten i fastlandsøkonomien ser ut til å ha avtatt noe i det siste. Det kan være forbigående, men det kan også skyldes at veksten nå bremses av det høye kostnadsnivået, lav vekst i produktiviteten, gjelden i husholdningene og høye boligpriser. Innretningen av statsbudsjettet og stigende etterspørsel fra oljevirksomheten ventes å bidra til en vekst i fastlandsøkonomien nær det normale neste år. Arbeidsledigheten ventes å holde seg på dagens nivå, som er lavt både i norsk og internasjonal sammenheng.

Kapitalen i pensjonsfondet vokser nå svært raskt, samtidig som rentenivået er lavt og kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi er nær det normale. I en slik situasjon må bruken av oljepenger ligge under forventet fondsavkastning (4-prosentbanen), dersom budsjettpolitikken skal underbygge en fortsatt stabil utvikling i norsk økonomi.

- Samtidig er det sentralt hvordan vi bruker pengene. Bruken av oljeinntekter bør rettes inn mot å øke vekstevnen i økonomien, sier finansminister Siv Jensen. Da Stortinget sluttet seg til handlingsregelen pekte en enstemmig finanskomite på at skatte- og avgiftspolitikken og satsing på infrastruktur, utdanning og forskning er viktig for å få norsk økonomi til å fungere bedre. Brede skattelettelser kan stimulere til sparing og høyere arbeidstilbud. Skattelettelser påvirker dermed ikke bare samlet etterspørsel, men også produksjons­kapasiteten i økonomien.

Regjeringen mener en økt bruk av oljeinntekter som tilsvarer 0,5 prosent av BNP for Fastlands-Norge, er godt tilpasset situasjonen i norsk økonomi. Det er lagt vekt på tiltak som kan stimulere verdiskaping og fremme økt vekst, herunder lavere skatter.

Bruken av oljeinntekter øker med 3,9 milliarder kroner fra forslaget til Stoltenberg-regjeringen. Avstanden til 4-prosentbanen, det vil si den forventede realavkastningen av fondet, anslås til nærmere 56 milliarder kroner. Målt i forhold til fondskapitalen anslås bruken av oljeinntekter til 2,9 prosent.

- Vårt budsjettforslag ivaretar generasjonsperspektivet. Vi sikrer også handlefrihet til å møte framtidige økonomiske tilbakeslag og sørger for at budsjettpolitikken er robust selv om avkastningen av fondet skulle bli lavere enn forventet. Vi legger vekt på at budsjettet for 2014 skal ivareta hensynet til virksomheter som kjemper hardt i en tøff internasjonal konkurranse, sier finansminister Siv Jensen.

Vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser
- Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2014 markerer en ny retning i skatte- og avgiftspolitikken, sier finansminister Siv Jensen. Mens Stoltenberg-regjeringen økte skatte- og avgiftsnivået, reduserer denne regjeringen samlede skatter og avgifter. Regjeringen prioriterer lettelser som vil gjøre norsk økonomi mer vekstkraftig og trygge grunnlaget for velferd også i framtiden. Lavere skatt på alminnelig inntekt og lavere formuesskattesats vil sammen styrke vekstkraften i norsk økonomi. Regjeringen fjerner også arveavgiften. Samlede skattelettelser utgjør om lag 8 milliarder kroner påløpt og 4,8 milliarder kroner bokført i 2014. Forslaget innebærer lettelser både til personer og bedrifter.

Satsinger
I sitt budsjettforslag for 2014 prioriterer Regjeringen samferdsel, helse og eldreomsorg, kunnskap, politi og sikkerhet. Regjeringen vil øke bevilgningene til:

  • riksveg og jernbane med til sammen 1 446 millioner kroner. Midlene fordeles på en rekke tiltak. Regjeringen foreslår også at det bevilges 20 milliarder kroner i kapitalinnskudd til et infrastrukturfond.
  • helse og eldreomsorg med 390 millioner kroner. Budsjettforslaget vil gi mer pasientbehandling i sykehusene, styrket rusomsorg og økte tilskudd til utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

  • kunnskapsområdet med 330 millioner kroner. Regjeringen foreslår blant annet satsinger på videreutdanning av lærere, yrkesfag og forskning.
  • fengselsplasser, politi og tiltak innenfor utlendingsfeltet med 334 millioner kroner. Midlene gir økt soningskapasitet, frigjør politiårsverk og bidrar til økt antall uttransporteringer.

Regjeringen øker ikke samlet sett utgiftsnivået. Det forslås en rekke utgiftsreduksjoner. Dette gjelder blant annet forslag om reduserte bevilgninger til regionale utviklingsmidler, frukt og grønt i skolen og til tilskudd til kultur. Videre foreslås det å trekke forslaget om opptrapping til to barnehageopptak, endre permitteringsregelverket, samt å innføre et kvoteprisgulv i CO2-kompensasjonsordningen.