5 Retting av lovtekst

5.1 Rettingar i skattelova og dekningslova

5.1.1 Retting i skattelova § 6-80

Ved lov 15. desember 2000 nr. 95 blei det vedteken endringar i skattelova § 6-80 om særfrådrag for forsørging. Føremålet med endringa var å lovregulere kva for personar skattytar kan krevje særfrådrag for forsørging for. Utgangspunktet var at ein framleis skulle kunne krevje frådrag for forsørging av personar som tilhøyrer skattytaren sin husstand, men at ein skulle stramme inn overfor personar som skattytaren ikkje bur saman med. På bakgrunn av dette foreslo departementet at særfrådrag for forsørging når den forsørgde ikkje bur saman med skattytar, skulle avgrensast til å gjelde ektefelle, barn og foreldre. Grunngjevinga var at familiemedlemer ut over denne krinsen ikkje har same nære tilknyting til skattytaren, og at det difor ikkje er like naturleg at skattytaren gis frådrag for forsørging av dei.

Etter fast likningspraksis har det ikkje blitt gitt særfrådrag for forsørging av ektefelle. Grunnen er at det blir teken omsyn til forsørginga ved at skattytaren blir likna i klasse 2 når han forsørgjer ektefellen. Dette gjeld uansett om ektefellen er busett i Noreg eller ikkje. Fordi det blir teken omsyn til forsørginga ved skattlegginga, er det ikkje urimeleg å nekte særfrådrag i tillegg. Skattelova § 6-80 skal sikre ein viss forsørgjarkompensasjon når forsørgjaren ikkje nyt godt av andre kompenserande tiltak for forsørginga, slik som barnetrygd og likning i klasse 2. Departementet foreslår difor at ein endrar ordlyden i skattelova § 6-80, slik at det framgår av lova at det ikkje er høve til å krevje særfrådrag for forsørging av ektefelle. Departementet presiserer at lovendringa ikkje inneber nokon innskjerping, men berre er ein kodifikasjon av likningspraksis for særfrådrag for forsørging.

Ved lovendringa av 15. desember 2000 nr. 95 blei det og sett ei grense på kor mange personar det kan krevjast frådrag for. Denne grensa blei sett til fire personar. Ved lovendringa blei denne avgrensinga teken inn i tredje ledd i lovføresegna, i samanheng med storleiken på frådraget. For å få ein betre samanheng i lovføresegna, foreslår ein at denne grensa på fire personar i staden blir innarbeidd i første ledd. Dette forslaget inneber ingen materiell endring.

Departementet viser til forslag til endring i skattelova § 6-80. Departementet gjer framlegg om at endringa vert sett i kraft straks med verknad frå og med inntektsåret 2002.

5.1.2 Retting i skattelova § 10-5

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 10-5 andre ledd første setning heiter det:

«Inntektsføring skal foretas når selskapets egenkapital i henhold til balansen i årsoppgjøret er lavere enn summen av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, tilbakeføringsfond samt en beregnet egenkapitalandel av netto positive midlertidige forskjeller mellom de verdiene som fremkommer i balansen i årsoppgjøret, og selskapets skattemessige verdier.»

Føresegna er ei vidareføring av lov 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskap og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) § 1-6 andre ledd første setning, og gjeld reglane for korreksjonsinntekt. Visinga til tilbakeføringsfond rettar seg mot det tilsvarande uttrykk i den tidlegare aksjelovgjevinga.

I aksjelova av 1976 § 12-3A heit det:

«Aksjeselskap som

    • pr. 1. januar 1991 har oppskrevet varelager eller varekontrakt etter overgangsreglene i lov av 20. juli 1991 nr. 54 til skatteloven § 50 annet ledd,
    • pr. 1. januar 1992 har tilbakeført negativ saldo etter overgangsreglene i lov av 20. juli 1991 nr. 54 til skatteloven § 44 A - negativ saldo nr. 1 første eller annet ledd som delvis skattefri, eller
    • pr. 1. januar 1992 har konsolideringsfond etter lov av 1. juni 1984 nr. 38 plikter å avsette de skattefrie beløpene til et tilbakeføringsfond.

Tilbakeføringsfondet kan overføres til selskapets frie egenkapital med inntil en femtedel årlig fra og med 1991. Tilbakeføringsfondet kan også brukes til dekning av tap som ikke kan dekkes av fri egenkapital.»

    Føresegna i aksjelova av 1976 § 12-3A blei teken inn i lova ved endringslov 24. januar 1992 nr. 9, og hadde samanheng med skattereforma av 1992. Føresegna hadde som føremål å hindre at opphevinga av einskilde skattemessige avsetningsordninger skulle auke selskapa sine utbyttegrunnlag, og var meint som ei overgangsføresegn. I henhald til aksjelova av 1976 § 11-6 skulle tilbakeføringsfondet førast opp som ein del av den bundne eigenkapital i selskapet si balanse, men slik at ein femtedel årleg kunne overførast til fri eigenkapital. Tilbakeføringsfondet var dermed meint å skulle avviklast over nokre år, og det reknast med at fondet i dag berre er av historisk interesse. Tilbakeføringsfondet er heller ikkje vidareført i dei nye aksjelovane av 1997.

    I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv. (regnskapsloven) § 9-3 tredje ledd er det gitt ei uttrykkeleg overgangsføresegn for tilbakeføringsfond. I føresegna heiter det:

    «For regnskapspliktige som har tilbakeføringsfond ved lovens ikrafttredelse, anses tilbakeføringsfondet som annen egenkapital».

    Tilbakeføringsfondet har med dette berre historisk interesse. Eventuelle gjenverande middel frå fondet må likestillast med anna fri eigenkapital i selskapet. Det er dermed ikkje lenger grunnlag for å oppretthalde visinga til tilbakeføringsfondet i nogjeldande lovtekst. Departementet gjer difor framlegg om at visinga til fondet blir fjerna.

    Departementet gjer samstundes framlegg om ei redaksjonell endring i § 10-5 andre ledd første punktum, nemleg fjerning av eit komma. Departementet tykkjer at samanhengen i føresegna blir betre ved å fjerne kommaet. Endringa inneber ikkje nokon endring i realitetane i føresegna.

    Det visast til forslag til endring i skattelova § 10-5. Departementet gjer framlegg om at endringa vert sett i kraft med verknad frå og med inntektsåret 2002.

    5.1.3 Rettingar i skattelova §§ 10-11 andre ledd tredje punktum og 10-34 andre ledd andre punktum, samt dekningslova § 9-4 første ledd nummer 5 og andre ledd andre punktum

    Ved lov 21. desember 2001 nr. 113 vart det vedteke ny § 16-40 i skattelova. Den tidlegare lovregelen i § 16-40 vart samstundes ny § 16-50. Ved ein inkurie vart det ikkje i proposisjonen gjort framlegg om å endre tilvisingar til den opphavlege § 16-40 i skattelova §§ 10-11 andre ledd tredje punktum og 10-34 andre ledd andre punktum, samt i dekningsloven § 9-4 første ledd nummer 5 og andre ledd andre punktum.

    Departementet gjer no framlegg om å rette opp dei nemnde tilvisingane.

    5.1.4 Retting i skattelova § 11-21

    Overføring av eigedelar mellom selskap i same konsern er rekna som realisasjon og gjev grunnlag for skattlegging av gevinstar, jf. skattelova § 10-31 første ledd. I skattelova § 11-21 er det fastsett reglar som opnar for at slike overføringar likevel kan gjennomførast skattefritt. Mellom anna har departementet fått fullmakt til å treffe vedtak i enkeltsaker.

    Reglane i skattelova § 11-21 har opphav i lov av 9. juni 1961 nr. 16, denne lova er no oppheva. Reglane vart flytta til skattelova i samband med den tekniske revisjonen av skattelovgivinga i 1999. I 61-lova avsnitt I § 2 første ledd tredje punktum var fastsett at departementet kunne setja vilkår for eit samtykke. I praksis er det ikkje gjeve samtykke utan at det samstundes er fastsett tenelege vilkår.

    I samband med revisjonen av skattelova og den omskrivinga av reglane i 61-lova som vart gjort da, kom innhaldet av avsnitt I § 2 første ledd tredje punktum ikkje med. Generelt gjeld at når eit forvaltningsorgan treff vedtak til føremon for ein skattytar, kan det setjast vilkår som har sakleg samanheng med vedtaket og ikkje verker urimeleg tyngande. Det har likevel vore reist spørsmål om bortfallet av den utrykkelege heimelen inneber ei endring i realiteten. Departementet gjer derfor framlegg om at dette vert retta opp, slik at departementet sin heimel til å setje vilkår for lempning klart kjem til uttrykk i lovteksten. Dette inneber inga kursendring i praksis. Departementet viser til forslag til endringar i skattelova § 11-21 tredje ledd nytt andre punktum. Departementet rår til at endringa vert sett i kraft straks.

    Finansdepartementet

    t i l r å r :

    At Dykkar Majestet godkjenner og skriv under eit framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om

      • lov om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga
      • lov om endringar i lov 4. juni 1954 nr. 2 om sprit, brennevin og isopropanol tilteknisk og vitenskapelig bruk (spritloven)
      • lov om endringar i lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshaverens dekningsrett (dekningsloven)


      Vi HARALD, Noregs Konge,

    s t a d f e s t e r :

    Stortinget blir bedt om å gjere vedtak til

      • lov om lov om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga
      • lov om endringar i lov 4. juni 1954 nr. 2 om sprit, brennevin og isopropanol til teknisk og vitenskapelig bruk m.v
      • lov om endring i lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshaverens dekningsrett (dekningsloven)

      i samsvar med eit vedlagt forslag.

    Forslag til lov om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga

    I

    Lov 24. juni 1931 nr. 22 om avgift av skjenking på bevertningssteder av alkoholhaldige drikkevarer opphevast.

    II

    I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gåver (arveavgiftsloven) vert desse endringane gjort:

    § 4 fjerde ledd skal lyde:

    Midler som noen mottar som arv eller gave fra sin ektefelle eller samboer er fritatt for avgiftsplikt.

    § 5 fjerde ledd første punktum skal lyde:

    En inntektsnyter blir å anse som eier av kapital som er avsatt til inntektsnytelsen hvis kapitalen skal tilfalle noen av hans eller hans ektefelles eller samboers slektninger i rett nedstigende linje eller slik slektnings ektefelle eller samboer, eller hvis inntektsnyteren kan rå over kapitalen ved testament.

    § 7 femte ledd skal lyde:

    Uten hensyn til bestemmelsen i de foregående ledd gjelder: Har ektefeller eller samboere opprettet en siste felles viljeserklæring og det er uvisst fra hvilken av ektefellene eller samboerne et arvebeløp kommer, ansees beløpet ved avgiftsfastsettelsen å komme med en halvpart fra hver av ektefellene eller samboerne. Arvebeløp som tilfaller noen som er så nær beslektet med den ene av ektefellene eller samboerne at han omfattes av arvelovens arvegangsklasser, ansees i sin helhet å komme fra denne ektefelle eller samboer. Hvis den ene ektefelles eller samboers lodd overskrides av arvebeløp som etter de to foregående punktum skal anses å komme fra ham, blir det overskytende - i tilfelle med en forholdsmessig del av flere arvebeløp - å anse som arv fra den andre ektefellen eller samboer.

    § 8 annet ledd andre punktum skal lyde:

    Tilfaller midlene den avdødes ektefelle eller samboer som arv eller boslodd, blir dog avgift å beregne som om den avdøde selv hadde ervervet rådigheten over dem.

    § 14 fjerde ledd siste punktum skal lyde:

    Ektefeller eller samboere ansees i denne henseende som én arvelater, selv om ekteskapet eller samboerskapet er opphørt ved døden.

    § 28 første ledd skal lyde:

    Gjenlevende ektefelle eller samboer plikter, også uten å være loddeier eller arving i boet, på forlangende av avgiftsmyndigheten å gi alle opplysninger som nevnt i § 25, sjette ledd.

    Ny § 47 A skal lyde:

    Definisjon

    Som samboere regnes i denne lov personer som omfattes av bestemmelsen i folketrygdloven § 1-5.

    III

    I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gåver (arveavgiftsloven) vert desse endringane gjort:

    § 2 første ledd bokstav a skal lyde:

    a) Noen som på den tid gaven ytes er giverens eller hans ektefelles eller hans samboers nærmeste arving etter loven eller fosterbarn,

    Bokstav d skal lyde:

    d) Ektefelle eller samboer til noen som er nevnt under a), b) eller c), eller som ville stått i slikt forhold til giveren dersom han hadde vært i live.

    § 2 andre ledd andre punktum skal lyde:

    Er mottakeren eller hans ektefelle eller samboer betenkt i giverens testament ved dødsfallet, gjelder det samme for gave som ikke var ytet senest 5 år før giverens død.

    § 2 fjerde ledd skal lyde:

    Det er uten betydning for bestemmelsen foran om ekteskapet eller samboerskapet som omfattes av folketrygdloven § 1-5 er opphørt ved dødsfall.

    IV

    I lov 19. juni 1969 nr. 66 om meirverdiavgift vert det gjort følgjande endring:

    § 5 b første ledd ny nr. 16 skal lyde:

    Tjenester som gjelder opplysninger om rutegående persontransport.

    V

    I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) vert gjort følgjande endringar:

    § 10-5 sjuande ledd andre punktum vert oppheva.

    § 10-11 andre ledd tredje punktum skal lyde:

    Det gjelder heller ikke for utbetalt refusjon etter § 16-50.

    § 10-34 andre ledd andre punktum skal lyde:

    Endringen settes til årets skattepliktige inntekt, fratrukket avsatt utbytte, utlignet skatt på selskapets alminnelige inntekt etter fradrag av godtgjørelse etter § 10-12, refusjon etter § 16-50, utlignet skatt på grunnrenteinntekt etter § 18-3 og utlignet skatt etter petroleumsskatteloven § 5.

    § 11-21 tredje ledd skal lyde:

    Departementet kan i konkrete saker samtykke i overføring av eiendeler i virksomhet mellom selskaper som omfattes av første ledd a. Det kan settes vilkår for samtykket etter denne bestemmelsen.

    VI

    I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjerast følgjande endringar:

    § 6-80 første ledd skal lyde:

    Skattyter som forsørger barn som det ikke kan kreves barnetrygd eller forsørgerfradrag for, foreldre eller personer som tilhører samme husstand som skattyter, gis et særfradrag i alminnelig inntekt når det vil være urimelig å la forsørgelsen være uten virkning ved skattlegging av forsørgeren. Et barn regnes ikke som forsørget dersom barnet, uten behovsprøving mot foreldreinntekt, har rett til lån i Statens lånekasse for utdanning for en større del av året. Særfradrag gis for forsørgelse av inntil fire personer.

    § 6-80 tredje ledd første punktum skal lyde:

    Særfradraget skal være 5 000 kroner for hver forsørget person.

    § 10-5 andre ledd første punktum skal lyde:

    Inntektsføring skal foretas når selskapets egenkapital i henhold til balansen i årsoppgjøret er lavere enn summen av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, og en beregnet egenkapitalandel av netto positive midlertidige forskjeller mellom de verdiene som fremkommer i balansen i årsoppgjøret og selskapets skattemessige verdier.

    VII

    Endringane under I og IV vert sett i kraft frå 1. juli 2002.

    Endringane under II vert sett i kraft straks med verknad for arv og gåve der råderetten blir oppnådd 1. januar 2002 eller seinare.

    Endringane under III vert sett i kraft straks med verknad for arv og gåve der råderetten blir oppnådd etter at lova er sett i kraft.

    Endringane under V vert sett i kraft straks.

    Endringane under VI vert sett i kraft straks med verknad frå og med inntektsåret 2002.

    Forslag til lov om endring i lov 4. juni 1954 nr. 2 om sprit, brennevin og isopropanol til teknisk og vitenskapelig bruk m.v

    I

    I lov 4. juni 1954 nr. 2 om sprit, brennevin, vin og isopropanol til teknisk og vitenskapelig m.v. bruk gjerast følgjande endringar:

    § 3 tredje ledd opphevast.

    § 6 første ledd skal lyde:

    Departementet fører tilsyn med overholdelse av denne lov og kan i dette øyemed anta stedlige kontrollører. Spritkontrollører antatt av departementet har adgang til når som helst å foreta kontroll hos forhandler og forbruker av sprit og hos forbrukere av brennevin, vin og isopropanol til teknisk og vitenskapelig bruk for å påse at de fastsatte bestemmelser følges. Kontrolløren kan uten vederlag ta prøver på inntil 1/4 liter av sprit, brennevin, vin og isopropanol eller av varer som inneholder sprit, brennevin, vin eller isopropanol.

    II

    Endringane tek til å gjelde frå 1. juli 2002.

    Forslag til lov om endring av lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshaverens dekningsrett (dekningsloven)

    I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (Dekningsloven) vert det gjort følgjande endringar:

    I

    § 9-4 første ledd nummer 5 skal lyde:

    fordring på refusjon etter skatteloven § 16-50.

    § 9-4 andre ledd andre punktum skal lyde:

    Fordring på refusjon etter skatteloven § 16-50 regnes i denne sammenheng som forfalt ved utligningen av den skatt som gir grunnlag for kravet.

    II

    Endringane vert sett i kraft straks.