Nr.:

22/2002

Dato:

7.5.2002

Kontaktperson:

Kommunikasjonssjef Therese Riiser Wålen , Telefon 22 24 41 09 , Mobil 940 50 886

Nye hovedtall for norsk økonomi

Budsjettpolitikken for 2002 gjennomføres i tråd med handlingsregelen for økt bruk av oljepenger.

Nye regnskapstall for Petroleumsfondet viser at kapitalen i fondet ved inngangen til 2002 ble på 619,3 milliarder kroner, mens det ble lagt til grunn 650 milliarder kroner ved budsjettvedtakene i fjor høst. Budsjettpolitikken innrettes dermed mot et strukturelt underskudd - beregnet som 4 prosent av kapitalen i Petroleumsfondet - på 24,8 milliarder kroner i 2002. Dette innebærer en økning i underskuddet på om lag 6 milliarder kroner fra 2001 til 2002. Ny informasjon om skatteinngangen i 2001 tilsier at skatteanslaget for 2002 justeres opp i forhold til saldert budsjett. Det økte handlingsrommet som følger av dette, er i hovedsak foreslått brukt til å dekke økte utgifter til Forsvaret, helse, folketrygden og kommunene. I tillegg foreslås det å fjerne til sammen 630 tollsatser på ulike industrivarer.

Regjeringen legger opp til følgende hovedlinjer for arbeidet med revisjonen av budsjettet for 2002:

- Et strukturelt budsjettunderskudd på 24,8 milliarder kroner. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge øker det strukturelle underskuddet fra 1,6 prosent i 2001 til 2,2 prosent i 2002, dvs. om lag samme økning som i Regjeringens forslag til statsbudsjett i tilleggsproposisjonen (St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002)).

- En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på 2½ prosent fra regnskap for 2001. Dette er om lag 1¼ prosentpoeng mer enn lagt til grunn i tilleggsproposisjonen.

- En reduksjon i bokførte skatter og avgifter utenom anslagsendringer på knapt 110 millioner kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2002. Påløpte skatte- og avgiftsinntekter reduseres med om lag 155 millioner kroner. Sammenliknet med et skattenivå basert på en videreføring av reglene for 2001 er den samlede skatteletten (ekskl. barnetrygd) på om lag 7,6 milliarder kroner fra 2001 til 2002. Regnet i påløpt verdi er skatteletten på nærmere 13 milliarder kroner.

- Økte inntekter utenom skatter og avgifter på 1,6 milliarder kroner, herunder en økning i utbyttet fra Statkraft på 950 millioner kroner.

- Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2002 anslås nå til 38,6 milliarder kroner, som er 1,7 milliarder kroner høyere enn i saldert budsjett. Det oljekorrigerte underskuddet dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens petroleumsfond.

- Statens nettoinntekter fra petroleumsvirksomheten anslås til 182,5 milliarder kroner i 2002. Dette er 4,3 milliarder kroner mindre enn anslått i saldert budsjett. Anslaget på gjennomsnittlig oljepris i 2002 er oppjustert fra 185 kroner pr. fat ved salderingen, til 200 kroner pr. fat i denne meldingen. Dette motvirkes av lavere petroleumsproduksjon og høyere statlige utgifter til oljeinvesteringer.

- Medregnet renter og utbytte i Statens petroleumsfond anslås et samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond på 164,6 milliarder kroner i 2002, som er 8,8 milliarder kroner lavere enn i tilleggsproposisjonen.

- Ved utgangen av 2002 anslås den samlede kapitalen i Statens petroleumsfond til om lag 776 milliarder kroner. Tilsvarende anslag i tilleggsproposisjonen var på 838 milliarder kroner. Bakgrunnen for nedjusteringen ligger særlig i den svake utviklingen i aksjemarkedene i andre halvår i fjor og styrkingen av kronen i 1. kvartal i år.

- Offentlig forvaltnings nettofinansinvesteringer i 2002, som tilsvarer overskuddsbegrepet i Maastricht-kriteriene, anslås nå til om lag 180 milliarder kroner, eller 12 prosent av BNP.

Bedre utsikter for internasjonal økonomi
Sterkere vekst i USA bidrar til en generell bedring av utsiktene for internasjonal økonomi. Utviklingen i euroområdet er imidlertid fortsatt svak, men forholdene synes å ligge godt til rette for en økonomisk oppgang i andre halvår 2002. Økt eksport til USA, økt kjøpekraft til husholdningene som følge av lavere inflasjon og relativt lave renter ventes å bidra til oppgangen i euroområdet. I Japan ventes nedgang i BNP og priser også i inneværende år.

Oppjustering av vekstanslagene for norsk økonomi
Veksten i norsk økonomi ser nå ut til å kunne bli noe sterkere enn anslått i tilleggsproposisjonen. Dette har sammenheng med høyere forventet lønnsvekst, som bidrar til å øke det private forbruket. I tillegg er anslagene for oljeinvesteringene oppjustert. I motsatt retning trekker lavere anslag på investeringer i industri, elektrisitetsforsyning og enkelte tjenesteytende næringer.

Arbeidsmarkedet
Utviklingen i arbeidsmarkedet har vært stabil de siste månedene etter en viss svekkelse i fjor høst. Sysselsettingen anslås å øke med 15 000 personer i år, mot en vekst på 8 000 personer i 2001. Arbeidsledigheten har holdt seg stabil de siste månedene, og AKU-ledigheten anslås nå til 3,6 prosent i 2002, som er samme nivå som i fjor.

Lønnsvekst og prisstigning
Årslønnsveksten i 2002 anslås nå til om lag 5 prosent, som er en oppjustering på ¾ prosentpoeng i forhold til tilleggsproposisjonen. De særskilte tilleggene til lærerne, som isolert sett bidrar til å øke lønnsveksten med ¼ prosentpoeng i år, er da holdt utenom.

Veksten i konsumprisene fra 2001 til 2002 anslås nå til 1,4 prosent, mens anslaget i tilleggsproposisjonen var 1,5 prosent. Lavere importert prisvekst som følge av en styrket krone bidrar til lavere prisvekst, mens høyere innenlandsk kostnadsvekst og en noe høyere oljepris trekker i motsatt retning. Justert for avgiftsendringer og utenom energivarer anslås prisstigningen i år til 2,4 prosent.

Utenriksøkonomi
Driftsbalansen overfor utlandet anslås til 188,6 milliarder kroner i 2002, som er 29 milliarder høyere enn i tilleggsproposisjonen. Oppjusteringen må ses i sammenheng med at styrkingen av kronen gir lavere priser på importerte varer og tjenester, samtidig som sterkere vekst i internasjonal økonomi ventes å gi høyere eksportinntekter. Inntektene fra eksporten fra petroleumssektoren anslås om lag uendret fra tilleggsproposisjonen, ettersom økt oljepris blir motsvart av lavere anslått produksjon.


Økonomiske hovedtall. Prosentvis endring fra året før

 

2001

2002

Bruttonasjonalprodukt (BNP)

1,4

2,0

Bruttonasjonalprodukt, Fastlands-Norge

1,0

1,8

Privat konsum

2,2

3,5

Offentlig konsum og investeringer

0,5

2,2

Bruttoinvesteringer, fastlandsbedriftene

-4,8

-1,9

Investeringer i oljevirksomheten

-3,1

1,0

Boliginvesteringer

7,8

-0,5

Eksport av tradisjonelle varer

3,0

1,6

Import av tradisjonelle varer

3,1

3,2

Sysselsatte personer

0,4

0,6

Arbeidsledighet (AKU), nivå

3,6

3,6

Konsumpriser

3,0

1,4

Driftsbalansen overfor utlandet (milliarder kroner) 1)

216,5

188,6

Oljepris, kroner per fat

219

200

Statsbudsjettet:

Overskudd på statsbudsjettet (milliarder kroner)2)

258,8

164,6

Strukturelt budsjettunderskudd, nivå3)

-1,6

-2,2

Underliggende, reell utgiftsvekst

1) Utenriksregnskapet for 2001
2) Inklusive Statens petroleumsfond.
3) Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.


Statsbudsjettets inntekter og utgifter. Milliarder kroner

 

2001

2002

Statsbudsjettet

Statsbudsjettets inntekter i alt

758,4

721,9

Inntekter fra petroleumsvirksomhet

268,9

199,7

Inntekter utenom petroleumsinntekter

489,5

522,1

 

Statsbudsjettets utgifter i alt

516,8

578,0

Utgifter til petroleumsvirksomhet

25,7

17,3

Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

491,2

560,8

 

Oljekorrigert overskudd

-1,6

-38,6

+ Overført fra Statens petroleumsfond

0,4

38,6

 

=Overskudd før lånetransaksjoner

-1,2

0,0

 

Statens petroleumsfond

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten

243,2

182,5

- Tilbakeført til statsbudsjettet

0,4

38,6

+ Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens petroleumsfond

17,2

20,8

 

Overskudd i Statens petroleumsfond

260,1

164,6

 

Statsbudsjettet og Statens petroleumsfond

Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond

258,8

164,6

Kapital i Statens petroleumsfond pr. 31.12. målt til markedsverdi

619,3

776,0

Kilde: Finansdepartementet.