Nr.:

45/2003

Dato:

15.5. 2003

Kontaktperson:

Kommunikasjonssjef Therese Riiser Wålen , Telefon 22 24 41 09 , Mobil 940 50 886

Nye hovedtall for norsk økonomi og statsbudsjettet

Ved salderingen av statsbudsjettet for 2003 ble det lagt opp til et strukturelt, oljekorrigert underskudd for 2003 på 30,7 milliarder kroner. Etter dette har det kommet nye tall for skatteinngangen i 2002 og 2003 som innebærer at inntektsanslaget for skatter og avgifter i 2003 må justeres ned, samtidig som dagpengeutbetalingene blir høyere enn anslått. Regjeringens forslag til revisjon av budsjettet for 2003 innebærer at en ikke dekker inn anslagsendringer knyttet til skatteinntekter og dagpengeutbetalinger, og slik at nivået på det strukturelle underskuddet er uendret fra 2002 til 2003. 

Regjeringen legger opp til følgende hovedlinjer for revisjonen av budsjettet for 2003:

  • Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 37,6 milliarder kroner. Dette er en økning på 6,9 milliarder kroner sammenliknet med saldert budsjett og 13,4 milliarder kroner over forventet realavkastning av Statens petroleumsfond.
  • En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på nær null, etter en vekst på vel 3¼ prosent i 2002. I Nasjonalbudsjettet 2003 ble den reelle utgiftsveksten anslått til om lag ½ prosent. Nedjusteringen av anslaget for utgiftsveksten for 2003 må ses i sammenheng med at utgiftsnivået i 2002 ble høyere enn tidligere anslått.
  • Endringer i skatte- og avgiftsreglene reduserer bokførte skatter og avgifter med om lag 140 millioner kroner i 2003, mens påløpte skatter og avgifter øker med om lag 340 millioner kroner. De samlede skatte- og avgiftslettelsene i 2003, dvs. summen av endringer som allerede er vedtatt og de forslagene som nå legges fram, er knapt 8,6 milliarder kroner påløpt og knapt 11,8 milliarder kroner bokført, eksklusive endringer i barnetrygden.
  • En reell vekst i kommunenes samlede inntekter fra 2002 til 2003 kan anslås til om lag 2 prosent, eller om lag 4 milliarder kroner. Veksten er regnet med utgangspunkt i foreløpige regnskapstall for 2002, der skatteinntektene er 2 milliarder kroner lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2003. Kommunesektorens frie inntekter anslås å øke med knapt 0,9 prosent, eller om lag 1,3 milliarder kroner.

Budsjettpolitikken kan karakteriseres som tilnærmet konjunkturnøytral og godt tilpasset den økonomiske situasjonen. Bruken av oljeinntekter, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, er om lag uendret fra 2002 til 2003. Dette innebærer at anslagsendringer på til sammen 6,9 milliarder kroner ikke dekkes inn. Av dette utgjør anslagsendringer knyttet til skatter, avgifter og dagpenger knapt 6,2 milliarder kroner. Resten – om lag 750 millioner kroner – svarer om lag til endringen i netto renteutgifter på statsgjelden.

Inndekning av anslagsendringene knyttet til blant annet skatteinntekter og dagpengeutbetalinger ville ha medført en kraftig innstramming i finanspolitikken. Dette ville vært spesielt uheldig i en situasjon der arbeidsledigheten øker markert. På den annen side må finanspolitikken gi rom for ytterligere lettelser i pengepolitikken. Skal vi sikre langsiktig balanse i norsk økonomi og unngå en kostnadsbestemt og mer langvarig økning i arbeidsledigheten, må kostnadsveksten bli mer på linje med utviklingen hos våre handelspartnere. I tillegg må kronekursen vende tilbake til et nivå som sikrer en langsiktig balansert utvikling i norsk økonomi. Potensialet for lavere rente og svakere kronekurs er fortsatt betydelig.

De nye anslagene for Petroleumsfondet og det strukturelle underskuddet understreker at handlingsregelen ikke kan anvendes mekanisk. Siktemålet med handlingsregelen er å sørge for en jevn innfasing av statens inntekter fra petroleumsvirksomheten, slik Regjeringen også la opp til i Nasjonalbudsjettet 2003. Regjeringens forslag til revisjon av budsjettet for 2003 og anslagene i Revidert budsjett 2003 innebærer at det vil ta lenger tid enn tidligere lagt til grunn før en er tilbake til en bruk av oljeinntekter som samsvarer med forventet avkastning av Petroleumsfondet.


Nøkkeltall for norsk økonomi

Fortsatt svak vekst internasjonalt
Veksten i internasjonal økonomi i inneværende år ser ut til å bli mer moderat enn tidligere regnet med. Arbeidsledigheten øker i mange land. Svake økonomiske utsikter gjenspeiles i historisk sett svært lave renter både i USA, Europa og Japan. Veksten ventes å ta seg noe opp i andre halvår i år og inn i 2004, men usikkerheten er betydelig.

Lav vekst i norsk økonomi
Også norsk økonomi har utviklet seg svakere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2003. Redusert kostnadsmessig konkurranseevne har bidratt til tap av markedsandeler både hjemme og ute. Nedgang i investeringene i fastlandsøkonomien gjennom fjoråret har i tillegg påvirket bygge- og anleggsnæringen negativt. Det er fortsatt privat forbruk som bidrar sterkest til veksten i norsk økonomi. I tillegg anslås oljeinvesteringene å øke fra 2002 til 2003.

Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås nå til 0,7 prosent i 2003 og 1,9 prosent i 2004. For inneværende år er dette en nedjustering av veksten på vel 1 prosentpoeng siden Nasjonalbudsjettet 2003, hvorav redusert produksjon av elektrisitet forklarer ¼ prosentpoeng.

Arbeidsmarkedet
Den relativt lave veksten i norsk økonomi de siste årene har bidratt til svakere utvikling i arbeidsmarkedet. Sysselsettingen falt med om lag 15000 personer gjennom fjoråret. Den registrerte arbeidsledigheten har økt markert. På årsbasis anslås arbeidsledigheten (AKU) å øke fra 3,9 prosent i 2002 til 4,4 prosent i år, for så å stabiliseres på 4½ prosent neste år.

Lønnsvekst og prisstigning
Lønnsveksten i 2003 ligger an til å avta markert i forhold til fjoråret, til tross for store overheng inn i 2003. Forut for årets lønnsoppgjør ble partene i arbeidslivet enig om at det kun skulle gis moderate tillegg i årets lønnsoppgjør. På bakgrunn av resultatene av lønnsoppgjørene som er gjennomført, anslås årslønnsveksten fra 2002 til 2003 for alle grupper nå til om lag 4½ prosent, ned fra 5,7 prosent i 2002. Anslaget er ½ prosentpoeng lavere enn til Nasjonalbudsjettet 2003. Lønnsveksten anslås å avta ytterligere i 2004, til 4¼ prosent

Det anslås nå en vekst i konsumprisene (KPI) på 2¾ prosent fra 2002 til 2003. Det er særlig elektrisitetsprisene som trekker prisveksten opp. Justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) anslås prisstigningen til 1¾ prosent i år. Den lave veksten i KPI-JAE må ses i sammenheng med sterk krone og lav prisvekst på importerte varer.

Oljepriser og utenriksøkonomi
Oljeprisen har hittil i år i gjennomsnitt vært 209 kroner pr. fat, mot 220 kroner pr. fat for fjoråret sett under ett. Oljeprisen lå godt over 30 USD pr. fat fram til noen dager før krigsutbruddet i Irak. Deretter falt oljeprisen markert, og har den siste tiden ligget mellom 23 USD og 25 USD pr. fat, eller 165 og 180 kroner. Det anslås nå en gjennomsnittlig oljepris på 190 kroner pr. fat i år og 170 kroner i 2004. Anslaget for inneværende år er justert opp med 10 kroner siden Nasjonalbudsjettet 2003.

Driftsregnskapet overfor utlandet viste et overskudd på 211 milliarder kroner i 2002. I 2003 ventes det et overskudd på driftsregnskapet overfor utlandet på 204 milliarder kroner, tilsvarende 13 prosent av BNP. Norges nettofordringer overfor utlandet var ved utgangen av fjoråret 750 milliarder kroner, svarende til 49,5 prosent av BNP.


Økonomiske hovedtall. Prosentvis endring fra året før1)

 

Milliarder kroner
2002



2002



2003

Faste priser

 

 

 

 Privat konsum

683,5

3,3

2,9

 Offentlig konsum

336,6

4,5

0,3

 Bruttoinvesteringer i fast kapital i alt

258,5

-3,3

1,1

  Oljevirksomhet

59,0

7,0

13,3

  Utenriks sjøfart

6,5

-38,5

20,9

  Bedrifter i Fastlands-Norge

99,8

-6,0

-6,0

  - Av dette: Industri og bergverk

22,2

8,1

-18,5

  Boliger

52,0

-3,9

-1,1

  Offentlig forvaltning

42,3

0,1

0,1

 Samlet innenlandsk etterspørsel2)

1305,5

2,1

1,8

 Eksport

640,7

-0,5

0,0

 - Av dette: Råolje og naturgass

275,0

0,2

0,5

  Tradisjonelle varer

199,8

1,3

-2,2

 Import

415,1

1,7

1,3

 - Av dette: Tradisjonelle varer

272,0

4,7

1,9

 Bruttonasjonalprodukt

1531,2

1,0

1,1

 - Av dette: Fastlands-Norge

1205,9

1,3

0,7

Memo:

 

 

 

 Sysselsetting, personer

. .

0,3

-0,6

 Konsumprisindeksen

. .

1,3

 Konsumprisindeksen justert for avgifter og

 energipriser (KPI-JAE)

. .

2,3

 Årslønn

5,7

 Driftsbalanse ovenfor utlandet (milliarder kr).

. .

211,2

203,7

Husholdningenes sparerate, prosent av
disponibel inntekt, nivå

. .

7,4

6,8

 Arbeidsledighetsprosent (AKU), nivå

. .

3,9

4,4

1) Beregnet i faste 2000-priser.
2) Inklusive lagerendring.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.


Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond. Milliarder kroner

 

20021)

2003

Totale inntekter

691,1

694,2

1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet

185,3

178,0

 1.1 Skatter og avgifter

89,7

93,9

 1.2 Andre petroleumsinntekter

95,6

84,1

2 Inntekter utenom petroleumsinntekter

505,8

516,1

 2.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

459,8

469,5

 2.2 Andre inntekter

46,0

46,7

Totale utgifter

584,2

586,9

1 Utgifter til petroleumsvirksomhet

16,1

19,9

2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

568,2

566,9

Overskudd på statsbudsjettet før overføring til
Statens petroleumsfond

106,8

107,3

- Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet

169,2

158,1

= Oljekorrigert overskudd

-62,4

-50,8

Overført fra Statens petroleumsfond

53,4

50,8

= Overskudd på statsbudsjettet

-9,0

0,0

Netto avsatt i Statens petroleumsfond

115,8

107,3

Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens
petroleumsfond

22,6

21,5

= Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens
petroleumsfond

129,4

128,8

Memo:
Kapital i Statens petroleumsfond pr. 31.12. målt til
markedsverdi

604,6

816,1

Prosent av BNP

39,5

51,4

1) I forbindelse med statlig overtakelse av sykehusene ble det gjennomført et gjeldsoppgjør for fylkeskommunene i 2002. Statlige bevilgninger til dette bidro til å øke det oljekorrigerte underskuddet i 2002 med 21,6 milliarder kroner.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.