Statsbudsjettet fra A til Å

Klikk på første bokstav i det ordet du leter etter eller søk på ordet her.


K

Kronekursen

Den nominelle kronekursen uttrykker hvor mange norske kroner en må betale for én enhet av en annen valuta. En styrking av kronekursen betyr at én krone blir mer verdt målt i forhold til utenlandsk valuta. Verdien av norske kroner styrket seg markert gjennom 2001 og 2002. Målt ved industriens effektive kronekurs (konkurransekursindeksen) har kronen svekket seg med i overkant av 5 prosent siden årsskiftet etter å ha styrket seg 14½ prosent gjennom de to siste årene. Dette er forholdsvis store kursbevegelser sammenliknet med utviklingen gjennom store deler av 1990-tallet. Kronekursen var da langt mer stabil enn valutakursen til andre små åpne økonomier.

Utviklingen i kronekursen må ses i sammenheng med at rentene har ligget vesentlig høyere i Norge enn i andre land. Internasjonal økonomi har vært preget av lav vekst og økende arbeidsledighet. Man har søkt å motvirke dette gjennom pengepolitikken, og internasjonale renter er derfor på et historisk sett svært lavt nivå. Norge har vært i en helt annen konjunkturfase enn de fleste andre industrilandene. Hos oss har kapasitetsutnyttingen vært høy, arbeidsledigheten lav og lønnsveksten høy. Norges Bank har derfor holdt norske renter på et høyt nivå. Høy oljepris gir store overskudd i statsbudsjettet og utenriksøkonomien, og dette kan ha gjort det attraktivt å plassere i norske kroner. Usikkerheten i aksjemarkedet kan også ha ført til et ønske om å omplassere porteføljer. Med relativt høy rente kan plassering i norske kroner i en slik situasjon ha framstått som attraktivt. Slike porteføljeskift kan ha bidratt til å styrke kronen. Utviklingen vil kunne reverseres ved et oppsving i aksjemarkedet eller dersom forskjellen mellom norske og internasjonale renter reduseres.

I denne meldingen er det lagt til grunn at kronekursen vil utvikle seg i tråd med terminvalutakursene, slik disse framsto ved utgangen av mars. Terminvalutakursene indikerte da en svekkelse av kronekursen på i gjennomsnitt rundt 4 prosent i 2003 i forhold til 2002 og ytterligere om lag 2 prosent i 2004, for å være tilbake til samme nivå om lag som ved inngangen til 2001 i 2007.

Den reelle kronekursen kan defineres som forholdet mellom det norske og det utenlandske prisnivået, målt i felles valuta. Endringer i realkursen gir uttrykk for utviklingen i kjøpekraften for norske kroner. Utviklingen i realvalutakursen gir også et uttrykk for næringslivets kostnadsmessige konkurranseevne, men da er det forskjellen i lønnskostnadsvekst, og ikke inflasjon, som inngår.

Den reelle kronekursen kan styrke seg enten ved at norske priser og kostnader stiger raskere enn i utlandet, eller ved at kronekursen styrker seg nominelt. De siste årene har kronekursen reelt styrket seg som en følge av både en nominell styrking av kursen og gjennom at lønnskostnadsveksten i Norge har vært høyere enn hos våre handelspartnere.