Statsbudsjettet fra A til Å

Klikk på første bokstav i det ordet du leter etter eller søk på ordet her.


F

Folketrygdfondet

Folketrygdfondet ble opprettet i forbindelse med innføringen av folketrygden våren 1968. Folketrygdfondet er imidlertid i dag fristilt fra folketrygden i den forstand at det ikke blir overført midler til eller fra fondet, og det finnes ikke regler som hjemler bruk av fondet som likviditetsreserve for folketrygden.

Stortinget fastsetter retningslinjer for Folketrygdfondets plasseringsvirksomhet. Folketrygdfondet kan i henhold til disse plassere sine midler i aksjer mv., obligasjoner og sertifikater, kontolån til statskassen og som bankinnskudd. Aksjeplasseringer kan utgjøre inntil 20 prosent av fondets samlede kapital, og inntil 20 prosent av rammen for aksjeplasseringer kan gjøres på børser i Danmark, Finland og Sverige. Rammen for fondets plasseringer i unoterte aksjer i Norge er satt til 2,5 prosent av den samlede aksjerammen, og er begrenset til selskaper som er notert på OTC-listen.

Folketrygdfondets kapital utgjorde 158,3 mrd. kroner ved utgangen av 2003, målt til markedsverdi. Investeringer i aksjer og grunnfondsbevis utgjorde 17,4 prosent av fondets samlede plasseringer (regnet til kostpris). Knapt 65 prosent av fondets verdipapirportefølje målt til markedsverdi var plassert i stats- og statsgaranterte instrumenter, og av dette utgjorde kontolån til staten det meste.

Folketrygdfondet oppnådde en avkastningsrate på 16,2 prosent i 2003. Avkastningen for fondets norske egenkapitalplasseringer var på 47 prosent, utenlandske aksjer ga en avkastning på 45 prosent mens renteplasseringene hadde en avkastning på 11,1 prosent. Over de siste fem år har fondet gjennomsnittlig hatt en årlig avkastning på totalkapitalen på 7,3 prosent.