Statsbudsjettet fra A til Å

Klikk på første bokstav i det ordet du leter etter eller søk på ordet her.


K

Konkurranseevne

Deltakelsen i internasjonal handel gjør det mulig å oppnå en langt høyere levestandard enn dersom økonomien hadde vært mer skjermet overfor utenlandsk konkurranse. Land som deltar i internasjonal handel, må over tid ha en rimelig balanse i utenriksøkonomien. Fordelene ved internasjonal handel blir imidlertid vesentlig redusert hvis en ikke samtidig sørger for en full og effektiv ressursutnyttelse. Et lands konkurranseevne uttrykker evnen til å opprettholde en rimelig balanse i utenriksøkonomien over tid, samtidig som en har full og effektiv utnyttelse av ressursene.

Høyere kostnadsvekst i Norge enn hos våre handelspartnere vil over tid bidra til at konkurranseevnen svekkes og at de sektorene som er utsatt for konkurranse fra utenlandske produsenter taper markedsandeler. I de fleste bedrifter vil lønnskostnadene, direkte og indirekte via leveranser fra andre sektorer, være den dominerende kostnadskomponenten. Men også faktorer som kapitalkostnader og energikostnader påvirker kostnadsnivået i produksjonen.

En kan ikke uten videre trekke slutninger fra utviklingen i konkurranseevnen for enkeltbedrifter eller enkeltnæringer til utviklingen i konkurranseevnen for et helt land. En bedring i konkurranseevnen for en næring, for eksempel gjennom subsidiering av innsatsfaktorene, kan gi en dårligere utnyttelse av ressursene samlet sett, og dermed svekke konkurranseevnen for landet som helhet.

De siste årene har norske bedrifter som konkurrerer med utenlandske, tapt markedsandeler både på hjemme- og eksportmarkedet. Dette må særlig ses i sammenheng med at norsk industri har tapt kostnadsmessig konkurranseevne. Styrkingen av kronekursen gjennom 2002 er imidlertid langt på vei reversert, og utsiktene for den konkurranseutsatte delen av næringslivet er dermed vesentlig bedret.