Statsbudsjettet fra A til Å

Klikk på første bokstav i det ordet du leter etter eller søk på ordet her.


S

Strukturelt budsjettunderskudd

Retningslinjene for budsjettpolitikken innebærer at bruken av petroleumsinntekter, målt ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet, over tid skal være lik forventet realavkastning av Statens petroleumsfond. Strukturelt budsjettunderskudd gir et mål for den underliggende utviklingen i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Utviklingen i dette underskuddet påvirkes ikke bare av budsjettpolitikken, men også av konjunktursituasjonen, andre tilfeldige forhold og regnskapsmessige omlegginger. Ved beregningen av det strukturelle underskuddet korrigeres det for slike forhold.

En viktig grunn til å knytte bruken av petroleumsinntekter til utviklingen i det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet, og ikke til utviklingen i det faktiske oljekorrigerte underskuddet, er å unngå en destabiliserende budsjettpolitikk. For eksempel vil en konjunkturnedgang isolert sett bidra til å øke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, mens en konjunkturoppgang vil bidra til å redusere det. Dersom en skulle ta sikte på å la det oljekorrigerte budsjettunderskuddet følge utviklingen i forventet avkastning av Petroleumsfondet, måtte en stramme til politikken i nedgangstider eller dersom inntektene av andre grunner var tilfeldig lave, mens en kunne senke skattene eller øke utgiftene ekstra i oppgangstider eller når inntektene var tilfeldig høye. En slik politikk ville bidra til å forsterke konjunktursvingningene i økonomien. Ved å innrette budsjettpolitikken ut fra en målsetting for utviklingen i det strukturelle budsjettunderskuddet sørger en i stedet for at de såkalte automatiske stabilisatorene får virke. Det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet anslås for 2004 til 68,0 milliarder kroner, mens det strukturelle oljekorrigerte underskuddet anslås til 55,2 milliarder kroner.

Se også Handlingsregelen. Se også nærmere omtale i Revidert nasjonalbudsjett 2004 , kapittel 3.