Eiendomsskatt

Valgfri eiendomsskatt fra 2007

Regjeringen åpner for at kommunene skal kunne innføre eiendomsskatt i hele kommunen. Dersom de velger å innføre eiendomsskatt etter de nye reglene, vil både hytteeierne og boligene til kommunens egne innbyggere bli omfattet, og her er noen eksempler på hvordan eiendomsskatten kan bli.

Om forslaget

Etter gjeldende regler kan det bare skrives ut eiendomsskatt i områder som er ”utbygd på byvis”, eller på ”verk og bruk”. Regjeringen foreslår å utvide virkeområdet til eigedomsskattelova, slik at den enkelte kommune kan velge å skrive ut eiendomsskatt på alle eiendommer i kommunen eller beholde dagens avgrensing. Det foreslås videre et obligatorisk fritak for næringsdelen av jord- og skogbrukseiendommer. Våningshus er ikke omfattet av fritaket.

Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen lagt til grunn at eiendomsskatten fortsatt skal være en frivillig kommunal skatt. Det skjønnsmessige vilkåret om ”utbygd på byvis” har imidlertid skapt mye uklarhet og ført til en rekke tvister og rettssaker og til en uheldig forskjellsbehandling mellom likeartede eiendommer innenfor samme kommune. Enkelte kommuner har trolig også avstått fra å skrive ut eiendomsskatt pga. avgrensningsproblemene.

Forslaget åpner for at det kan skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen. Dette vil kunne minske avgrensningsproblemene ved utskriving av eiendomsskatt og gi større likhet i beskatningen innenfor den enkelte kommune. Utvidelse til hele kommunen vil bl.a. kunne få betydning for fritidseiendommer som ligger utenfor byvis bebyggelse, men det vil ikke være tillatt å innføre skatt som bare omfatter hytter. Dersom kommuner velger å innføre eiendomsskatt etter de nye reglene, vil både hytteeierne og boligene til kommunens egne innbyggere bli omfattet.

Dersom kommunen allerede skriver ut eiendomsskatt, vil kommunen kunne bruke samme sats som de har anvendt før utvidelsen til de "nye" eiendommene som kommer til som følge av lovendringen. Kommunene kan eksempelvis videreføre maksimalsatsen på 7 promille på alle eiendommene i kommunen for skatteåret 2007, dersom denne satsen har vært anvendt før utvidelsen.

Kort om gjeldende regler

Kommunestyret fastsetter hvert år hvilken skattesats som skal legges til grunn ved utskrivning av eiendomsskatt. Eiendomsskatten utgjør minst 2 promille, og ikke mer enn 7 promille av skattegrunnlaget for eiendommene. Første året kommunen skriver ut eiendomsskatt, kan imidlertid satsen ikke være høyere enn 2 promille. Skattesatsen kan for hvert påfølgende år økes med inntil 2 promillepoeng, opp til maksimalsatsen på 7 promille.

Kommunen kan i tillegg velge å innføre et bunnfradrag for bolig- og fritidseiendommer. Det året bunnfradrag innføres, kan skattesatsen økes med 3 promillepoeng. Loven setter ingen begrensninger på størrelsen på bunnfradraget, men det kan ikke settes så høyt at det i realiteten innebærer et fritak for boliger.

Eiendomsskattegrunnlaget vil avhenge av taksten på eiendommen som maksimalt kan være markedsverdi. Mange kommuner gjør imidlertid bruk av en "reduksjonsfaktor" i takstene, eksempelvis slik at skattegrunnlaget skal være 60 prosent av taksten.

Eksempler på eiendomsskatt

Eiendomstaksten, skattesatsen og bunnfradraget i eiendomsskatten varierer mye mellom kommuner som i dag har innført eiendomsskatt. Det skyldes at kommunene har stor frihet ved utforming av eiendomsskatt, jf. gjeldende regler over. Det er derfor kun mulig å lage stiliserte eksempler på mulig økning i eiendomskatt for eiendommer som eventuelt får eiendomsskatt som følge av regelendringen fra 2007.

Noen illustrerende eksempler:

Eiendommen har en markedsverdi på 1 million kroner. Kommunen velger å benytte 50 prosent av markedsverdien som grunnlag for beregningen av eiendomsskatt, og legger inn et bunnfradrag på 300 000 kroner.

En skattestats på 3 promille gir en eiendomsskatt på kroner 600.

Høyeste skattesats på 7 promille gir en eiendomsskatt på kroner 1 400.

Eiendommen har en markedsverdi på 1 million kroner. Kommunen velger å benytte 50 prosent av markedsverdien som grunnlag for beregningen av eiendomsskatt, men legger ikke inn bunnfradrag.

En skattestats på 2 promille gir en eiendomsskatt på kroner 1 000.

Høyeste skattesats på 7 promille gir en eiendomsskatt på kroner 3 500.

Eiendommen har en markedsverdi på 2 millioner kroner. Kommunen velger å benytte 50 prosent av markedsverdien som grunnlag for beregningen av eiendomsskatt, og legger inn et bunnfradrag på 300 000 kroner.

En skattestats på 3 promille gir en eiendomsskatt på kroner 2 100.

Høyeste skattesats på 7 promille gir en eiendomsskatt på kroner 4 900.

Eiendommen har en markedsverdi på 2 millioner kroner. Kommunen velger å benytte 50 prosent av markedsverdien som grunnlag for beregningen av eiendomsskatt, men legger ikke inn bunnfradrag.

Laveste skattestats på 2 promille gir en eiendomsskatt på kroner 2 000.

Høyeste skattesats på 7 promille gir en eiendomsskatt på kroner 7 000.

Som påpekt ovenfor vil en kommune som allerede skriver ut eiendomsskatt, kunne bruke samme sats som de har anvendt før utvidelsen på de "nye" eiendommene som kommer til som følge av lovendringen.