Finansdepartementet har anslått at formuesskatten på arbeidende kapital utgjør 6,7 mrd. kroner i 2009 og 5,9 mrd. kroner i 2010. Hvor stor andel av denne reduksjonen skyldes nedjusterte markedsverdier og hvor stor andel skyldes regelendringer?
Begge tallene det vises til i spørsmålet, gir anslag på provenyeffekten av å frita næringstilknyttet kapital fra formuesskatt. Følgende selvangivelsesposter har inngått i definisjonen av næringstilknyttet kapital i beregningene det vises til:
- verdipapirer (både de som er registrert, og de som ikke er registrert i VPS), justert for obligasjoner (post 4.1.7 og 4.1.8 i selvangivelsen)
- annen fast eiendom (post 4.3.5 i selvangivelsen)
- driftsløsøre og andre eiendeler i næring (post 4.4 i selvangivelsen)
- annen skattepliktig formue (post 4.5.4 i selvangivelsen)
Gjeldspostene nedjusteres tilsvarende næringstilknyttet kapitals andel av bruttoformuen.
Det vil også tas utgangspunkt i denne definisjonen i beregningen nedenfor.
Et fritak for næringstilknyttet kapital i formuesskatten ble i svar til Stortinget i forbindelse med Statsbudsjettet 2010 beregnet å gi et provenytap på 5,9 mrd. kroner, sett i forhold til reglene som ble vedtatt i 2010-budsjettet. Dersom en skulle bruke samme beregningstekniske utgangspunkt for å beregne provenytapet av å frita næringstilknyttet kapital i formuesskatten i 2010 med 2009-regler, anslås dette å gi 5,9 mrd. kroner i forhold til en videreføring av 2009-reglene i 2010. Dette viser at forskjellen i anslagene som det vises til i spørsmålet, i all hovedsak bunner i ulike forutsetninger om verdien av skattyternes eiendeler i 2009 og 2010. Dette er også naturlig med tanke på at det ikke ble foretatt noen regelendringer av betydning for næringstilknyttet kapital i formuesskatten i 2010-budsjettet. Bunnfradraget ble økt, men dette hadde kun marginal effekt på provenyeffekten av å frita næringstilknyttet kapital for formuesskatt.
Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2007. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er framskrevet til 2010. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablonmessig framskrevet. Det gamle anslaget (6,7 mrd. kroner) var basert på inntektsstatistikken for 2006 hvor dataene kun var framført til 2009.