Statsbudsjettet fra A til Å

Klikk på første bokstav i det ordet du leter etter eller søk på ordet her.


S

Strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd (det strukturelle underskuddet)

Strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd gir et mål for den underliggende utviklingen i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Utviklingen i det oljekorrigerte underskuddet påvirkes av konjunktursituasjonen, regnskapsmessige omlegginger og enkelte andre forhold. Ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet korrigeres det for virkninger av slike forhold.

Handlingsregelen innebærer at bruken av petroleumsinntekter, målt ved det strukturelle budsjettunderskuddet, over tid skal være lik forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland, anslått til 4 prosent av fondskapitalen ved inngangen til året. En viktig grunn til å knytte bruken av petroleumsinntekter til utviklingen i det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet, og ikke til utviklingen i det faktiske oljekorrigerte underskuddet, er å unngå at konjunktursvingningene i økonomien forsterkes. Dersom en skulle ta sikte på å la det oljekorrigerte budsjettunderskuddet følge utviklingen i forventet avkastning av Statens pensjonsfond utland, måtte en stramme til politikken i nedgangstider eller dersom inntektene av andre grunner var tilfeldig lave, mens en kunne senke skattene eller øke utgiftene ekstra i oppgangstider eller når inntektene var tilfeldig høye. En slik politikk ville bidra til å forsterke konjunktursvingningene i økonomien. Ved å innrette budsjettpolitikken ut fra en målsetting for utviklingen i det strukturelle budsjettunderskuddet unngås dette. Se også automatiske stabilisatorer.

Endringen i det strukturelle underskuddet brukes som en grov indikator på innretningen av budsjettpolitikken. En økning/reduksjon i det strukturelle underskuddet fra ett år til det neste, målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, indikerer at budsjettet bidrar til å øke/redusere aktiviteten i norsk økonomi. Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslås til 131,5 milliarder kroner i 2010, som er 25,8 milliarder kroner høyere enn forventet realavkastning på Statens pensjonsfond utland. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, utgjør det strukturelle underskuddet 6,8 prosent Det er en økning på 0,8 prosentpoeng fra 2009.