Statsbudsjettet fra A til Å

Klikk på første bokstav i det ordet du leter etter eller søk på ordet her.


A

Automatiske stabilisatorer

Myndighetene kan påvirke aktiviteten i økonomien blant annet gjennom endringer i skatte- og avgiftssatser, ved endringer i skattegrunnlagene eller ved endringer i utgiftsnivået. De offentlige budsjettene påvirker imidlertid også økonomien gjennom såkalte automatiske stabilisatorer. Automatiske stabilisatorer er mekanismer som bidrar til å redusere effekten av etterspørselssjokk på samlet etterspørsel og dermed aktivitetsnivået i økonomien.

Slike stabiliserende mekanismer i offentlige budsjetter er knyttet til inntekts- og utgiftsposter som varierer i takt med konjunktursvingninger i økonomien. I en høykonjunktur vil for eksempel økte skatte- og avgiftsinntekter knyttet til sterk vekst i produksjon og sysselsetting isolert sett bidra til å øke overskuddet på statsbudsjettet som andel av BNP. Økningen i overskuddet innebærer at det trekkes inn kjøpekraft fra husholdninger og bedrifter, og det bidrar til å motvirke de forholdene som trekker opp aktivitetsnivået i økonomien.

På tilsvarende måte vil et fall i BNP isolert sett gi lavere skatteinntekter og høyere utgifter til arbeidsledighetstrygd. Så lenge nivået på øvrige utgiftsposter ikke endres gjennom aktive tiltak, innebærer dette at budsjettet svekkes. Budsjettsvekkelsen bidrar isolert sett til økt kjøpekraft for husholdninger og bedrifter, og bidrar dermed til å holde aktiviteten oppe. Budsjettet virker dermed stabiliserende på økonomien.

Skatte- og avgiftsinntektene viser gjerne større konjunkturutslag enn BNP for Fastlands-Norge, og tilsvarer i underkant av halvparten av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Det indikerer at om lag halvparten av et konjunkturelt inntektsbortfall i Fastlands-Norge vil motsvares av lavere inntekter i offentlige budsjetter. Dette antyder at de automatiske stabilisatorene i betydelig grad bidrar til å dempe svingningene i norsk økonomi.