Nr.:

14/2012

Dato:

15.05.2012

Kontaktperson:

Finansdepartementets pressetelefon , Telefon +47 22 24 44 11

God utvikling i norsk økonomi

- Norsk økonomi har klart seg godt etter tilbakeslaget under finanskrisen. Verdiskapingen har nå økt i ni kvartaler på rad. Sysselsettingen er høyere enn toppnivået i 2008, og arbeidsledigheten holder seg lav. Med Regjeringens forslag til revidert budsjett legger vi til rette for at den gode utviklingen i norsk økonomi kan fortsette, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.

- Samtidig opplever flere av våre handelspartnere nedgangstider med økende arbeidsledighet. Høy statsgjeld, lav økonomisk vekst og utsatte banker har ført til ny uro i finansmarkedene den senere tiden. Dette gir utfordringer også for virksomheter i Norge, sier Johnsen.

- Vi foreslår å redusere bruken av oljeinntekter med 6 milliarder kroner sammenliknet med vedtaket fra i fjor høst. Forslaget innebærer at bruken av oljepenger bringes 16 milliarder kroner under 4-prosentbanen, sier Johnsen.

Skatteinntektene er justert noe opp, mens utgiftene i folketrygden er justert noe ned. Av hensyn til kronekurs og konkurranseutsatt sektor har Regjeringen lagt vekt på at økte inntektsanslag og reduserte utgiftsanslag i hovedsak benyttes til å styrke budsjettbalansen.

- Vi følger handlingsregelen. Det betyr at vi må holde igjen på pengebruken når økonomien går godt, slik at vi kan bruke mer i dårlige tider. Denne handlefriheten var god å ha under finanskrisen. Når vi nå holder igjen, demper vi også presset på kronekursen og konkurranseutsatte næringer, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.

Hovedtrekk i Regjeringens forslag til revidert budsjett for 2012

  • Bruken av oljeinntekter er 116,2 milliarder kroner i 2012. Det er 6 milliarder kroner mindre enn lagt opp til sist høst. Det brukes 16 milliarder kroner mindre enn den forventede normalavkastningen i Statens pensjonsfond utland i år (4-prosentbanen). Bruken av oljeinntekter er her målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet.
  • Finanspolitikken virker omtrent nøytralt på etterspørselen etter varer og tjenester i de to årene 2011 og 2012 sett under ett, slik det også var sist høst, men budsjettet for inneværende år framstår nå som noe mer ekspansivt. Målt ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, anslås budsjettet å gi en positiv etterspørselsimpuls i 2012 på ¾ prosentenhet.
  • Statsbudsjettets utgifter anslås å vokse med 3,1 prosent reelt eller med 26,5 milliarder kroner i år. Utgifter til statlig petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter er da holdt utenom. Den nominelle veksten anslås til 6,2 prosent.

 

Tabell 1 Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond. Mrd. kroner

Regnskap

Anslag

2010

2011

2012

Totale inntekter

1 064,8

1 223,5

1 268,3

1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet

296,1

372,2

403,7

1.1 Skatter og avgifter

159,2

209,7

227,4

1.2 Andre petroleumsinntekter

136,9

162,6

176,3

2 Inntekter utenom petroleumsinntekter

768,7

851,3

864,6

2.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

713,5

777,5

807,4

2.2 Andre inntekter

55,1

73,7

57,2

Totale utgifter

892,9

952,1

1 002,3

1 Utgifter til petroleumsvirksomhet

20,1

21,4

26,0

2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

872,7

930,7

976,3

Overskudd på statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond utland

171,9

271,4

266,1

- Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten

276,0

350,8

377,7

= Oljekorrigert overskudd

-104,1

-79,4

-111,7

+ Overført fra Statens pensjonsfond utland

109,4

84,2

111,7

= Overskudd på statsbudsjettet

5,3

4,8

0,0

+ Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland

166,6

266,6

266,1

+ Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond

90,5

103,0

115,2

= Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond

262,4

374,4

381,3

Memo:

Markedsverdien av Statens pensjonsfond utland1

3 080,9

3 307,9

3 833,8

Markedsverdien av Statens pensjonsfond1

3 215,7

3 437,4

3970,5

Statens alderspensjonsforpliktelser i folketrygden1

4 614

4 896

5 176

1) Ved utgangen av året
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet

 

Hovedtrekk og nøkkeltall for den økonomiske utviklingen

Svak vekst i euroområdet og fortsatt stor usikkerhet, men bedring i USA

Veksten internasjonalt ser ut til å bli lavere i inneværende år enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2012. Det er særlig i euroområdet at utviklingen er svak, og aktiviteten faller nå i flere av landene. I USA har økt økonomisk aktivitet bidratt til en viss bedring i arbeidsmarkedet. Veksten i BNP avtar noe i Kina og India, men er fremdeles langt høyere enn i de tradisjonelle industrilandene. Samlet sett anslås veksten i BNP for Norges viktigste handelspartnere til 1,3 prosent i 2012, en halvering fra i fjor og 1 prosentenhet lavere enn lagt til grunn i fjor høst. For neste år er det utsikter til at veksten kan gå noe opp igjen, men usikkerheten er stor.

Veksten i industrilandene er for svak til å øke sysselsettingen i vesentlig grad, og arbeidsledigheten har økt i flere land fra allerede høye nivåer. Særlig i de kriserammede eurolandene har oppgangen vært stor. For euroområdet sett under ett har arbeidsledigheten økt til nærmere 11 prosent, og i noen av landene ventes ytterligere oppgang. Samlet sett anslås ledigheten hos våre handelspartnere til knapt 8 prosent i 2012.

Store utlån fra Den europeiske sentralbanken til europeiske banker i desember og februar bidro til å stabilisere finansmarkedene. Senere har imidlertid uroen tiltatt igjen. Rentene, særlig på spansk statsgjeld, har økt på nytt. Uroen bunner i en krevende kombinasjon av høy og økende statsgjeld og lav og fallende økonomisk vekst. I markedene stilles det spørsmål ved den politiske evnen til å håndtere situasjonen. For enkelte land, særlig Spania, har det også vært økt bekymring for bankenes finansielle situasjon.

Risikoen for et markert tilbakeslag i internasjonal økonomi framstår som litt mindre enn i fjor høst og vinter, men situasjonen er fortsatt skjør. På kort sikt er usikkerheten særlig knyttet til at krisen i euroområdet igjen kan blusse opp. I Kina og India er tegnene til avtakende vekst blitt noe tydeligere.

God vekst i norsk økonomi

Lavere aktivitet hos handelspartnerne ga fall i den tradisjonelle vareeksporten mot slutten av fjoråret. Norske husholdninger ble mindre optimistiske og holdt igjen i sin forbruksetterspørsel. Sterk vekst i etterspørselen fra petroleumsvirksomheten og i boliginvesteringene bidro likevel til å holde veksten i norsk fastlandsøkonomi oppe. På årsbasis økte BNP for Fastlands-Norge med 2,6 prosent i 2011, litt i underkant av anslaget fra i fjor høst, jf. tabell 2.

I inneværende år har både tilliten og forbruket til norske husholdninger tatt seg opp. Lave renter, god inntektsvekst og høy sparing gir grunn til å vente at denne utviklingen vil fortsette framover. Samtidig ligger det an til kraftig vekst i petroleumsinvesteringene også i år og mange fastlandsbedrifter rapporterer om bedrede vekstutsikter. Samlet sett anslås veksten i fastlandsøkonomien til 2¾ prosent i 2012. Det er 0,4 prosentenheter lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet i fjor høst, men om lag på linje med gjennomsnittlig vekst de siste 40 årene. Veksten kan gå ytterligere litt opp neste år.

Arbeidsmarkedet har fortsatt å bedre seg. Sysselsettingen passerte i fjor nivået fra før finanskrisen, og viser fortsatt klar vekst. Arbeidsledigheten har holdt seg på rundt 3¼ prosent av arbeidsstyrken. Bedriftene er optimistiske, og ifølge NAV øker tilgangen av ledige stillinger. Veksten i sysselsettingen ligger an til å bli noe sterkere i år enn i fjor, og arbeidsledigheten anslås å holde seg om lag på dagens lave nivå, både i år og til neste år.

Norsk økonomi er ikke skjermet for utviklingen ute. Dersom uroen i finansmarkedene igjen skulle blusse opp og utviklingen internasjonalt forverres, vil lønnsomheten i norske eksportbedrifter med høyt kostnadsnivå komme under ytterligere press. Høy gjeldsbelastning gjør norske husholdninger sårbare for uforutsett inntektsbortfall eller økte lånerenter.


Tabell 2 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis endring fra året før

Mrd kroner2

2011

2011

2012

Privat konsum

1 126,5

2,2

3,5

Offentlig konsum

585,1

1,5

1,9

Bruttoinvesteringer i fast kapital

550,8

6,9

6,4

Herav: Oljeutvinning og rørtransport

141,9

11,4

15,0

Bedrifter i Fastlands-Norge

181,3

3,9

3,6

Boliger

123,7

22,0

7,0

Offentlig forvaltning

85,3

1,3

-1,4

Etterspørsel fra Fastlands-Norge3

2101,9

3,1

3,1

Eksport

1141,3

-1,1

0,8

Herav: Råolje og naturgass

560,1

-4,4

1,2

Tradisjonelle varer

315,9

-0,6

-1,7

Import

763,9

2,5

4,3

Herav: Tradisjonelle varer

470,3

5,4

4,5

Bruttonasjonalprodukt

2710,7

1,6

2,4

Herav: Fastlands-Norge

2088,0

2,6

2,7

Andre nøkkeltall:

Sysselsetting, personer

1,4

1,6

Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå)

3,3

3,3

Årslønn4

4,2

Konsumprisindeksen (KPI)

1,2

0,9

KPI-JAE

0,9

1,4

Råoljepris, kroner pr. fat5

621

650

Driftsbalansen (pst. av BNP)

14,6

13,4

Tremåneders pengemarkedsrente6

2,9

2,4

Konkurransekursindeksen

93,9

92,9

Husholdningenes sparing, pst. av

disponibel inntekt

8,2

8,8

1) Beregnet i faste 2009-priser der ikke annet er angitt
2) Foreløpige nasjonalregnskapstall i løpende priser
3) Utenom lagerendring
4) Regnskapstallet for 2011 er et foreløpig anslag fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU)
5) Løpende priser
6) Basert på prisingen i terminmarkedet

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet