Statsbudsjettet fra A til Å

Klikk på første bokstav i det ordet du leter etter eller søk på ordet her.


S

Strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd (det strukturelle underskuddet)

Strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd gir et mål for bruken av oljepenger i norsk økonomi.

Utviklingen i det oljekorrigerte underskuddet påvirkes av konjunktursituasjonen, regnskapsmessige omlegginger og enkelte andre forhold. Ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet korrigeres det for virkninger av slike forhold.

Handlingsregelen innebærer at bruken av oljeinntekter, målt ved det strukturelle budsjettunderskuddet, over tid skal være lik forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 prosent av fondskapitalen ved inngangen til året.

En viktig grunn til å knytte bruken av oljeinntekter til utviklingen i det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet, og ikke til utviklingen i det faktiske oljekorrigerte underskuddet, er å unngå at konjunktursvingningene i økonomien forsterkes. Dersom en skulle ta sikte på å la det oljekorrigerte budsjettunderskuddet følge utviklingen i forventet avkastning av Statens pensjonsfond utland, måtte en stramme til politikken i nedgangstider eller dersom inntektene av andre grunner var tilfeldig lave, mens en kunne senke skattene eller øke utgiftene ekstra i oppgangstider eller når inntektene var tilfeldig høye. En slik politikk ville bidra til å forsterke konjunktursvingningene i økonomien. Ved å innrette budsjettpolitikken ut fra en målsetting for utviklingen i det strukturelle budsjettunderskuddet unngås dette. Se også automatiske stabilisatorer.

For å komme fra det oljekorrigerte til det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet gjøres følgende korreksjoner:

  • Det korrigeres for at ulike skatte- og avgiftsinntekter avviker fra sine trendverdier og for at også utbetalingen av ledighetstrygd avhenger av konjunktursituasjonen. Den beregnede korreksjonen for skatter og ledighetstrygd i 2012 reflekterer at skatteinntektene (fratrukket ledighetstrygd) anslås å ligge nær trend.
  • Det korrigeres for forskjellen mellom faktiske nivåer og anslåtte normalnivåer på statens renteinntekter og renteutgifter og overføringene fra Norges Bank.
  • Det korrigeres for regnskapsmessige omlegginger og for endringer i funksjonsfordelingen mellom stat og kommune som ikke påvirker den underliggende utviklingen i budsjettbalansen.

Oppdelingen av offentlige inntekter og utgifter i en konjunkturell og en strukturell del kan ikke baseres på direkte observasjoner, men må anslås med utgangspunkt i analyser av regnskapstall, økonomisk statistikk og prognoser for årene framover. Vanligvis trekkes skillet mellom konjunkturelle og varige endringer med utgangspunkt i beregnede trendnivåer for de størrelsene som inngår. Siden en da også må lage anslag for den framtidige utviklingen i skatter, avgifter og andre økonomiske størrelser, vil slike analyser alltid være usikre. Resultatene vil som regel påvirkes av nye tall for den økonomiske utviklingen lenge etter at statsregnskapet for det enkelte år foreligger. Finansdepartementets beregninger av strukturell, oljekorrigert budsjettbalanse er nærmere dokumentert i eget arbeidsnotat.

Endringen i det strukturelle underskuddet brukes som en grov indikator på innretningen av budsjettpolitikken. En økning/reduksjon i det strukturelle underskuddet fra ett år til det neste, målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, indikerer at budsjettet bidrar til å øke/redusere aktiviteten i norsk økonomi.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslås til 116 milliarder kroner i 2012, som er 16 milliarder kroner mindre enn forventet realavkastning på Statens pensjonsfond utland. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, utgjør det strukturelle underskuddet 5,2 prosent. Det er en oppgang på ¾ prosentenheter fra 2009.