Oversikt over alle spørsmål

• Svar på spm. 23 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 21. mai 2014
  

  Vedr. IMF

  Publisert: 06.06.2014 09:09

  Kva krav stiller IMF til Ukraina som føresetnad for å utbetale den økonomiske bistanden regjeringa legg opp til at Noreg skal bidra til?

  30. april vedtok styret i IMF eit toårig stabiliseringsprogram med Ukraina. IMF har vurdert Ukraina sitt samla finansieringsbehov til om lag 27 mrd. USD over programperioden. Av dette dekker lån frå IMF 17 mrd. USD, mens resten blir dekt av Verdsbanken, EU, EBRD og enkeltland. Bilateral støtte frå Noreg er ikkje rekna inn i dette. Noreg bidrar gjennom sitt medlemskap i IMF, Verdsbanken og EBRD, og vår del av finansieringa av desse institusjonane. I tillegg foreslår Regjeringa i Prop. 93 S (2013-2014) å auke den norske bilaterale bistanden til Ukraina i 2014 med 110 mill. kroner til 150 mill. kroner. Regjeringa vil vurdere å gi delar av dette som budsjettstøtte. Men eventuell budsjettstøtte vil bare bli utbetalt om IMF sitt styre godkjenner framdrifta for IMF-programmet, og tidlegast ved den tredje gjennomgangen av programmet som er planlagt i september i år.

  For å kunne gi lån må IMF bli einig med styresmaktene i landet om tiltak for å rette opp dei økonomiske ubalansane som har ført landet ut i krisa. Utbetaling av dei ulike transjane i IMF-lånet bygger på at desse tiltaka blir gjennomførte. I Ukraina sitt tilfelle er det avtalt tiltak som omfattar penge- og valutapolitikken, budsjettpolitikken, finanssektoren, energisektoren, og ikkje minst kvaliteten på offentlege institusjonar. Korrupsjon er eit stort problem i Ukraina, og det skal gjennomførast reformer for å gjere styresettet betre og meir ope.

  Nokre av dei viktigaste tiltaka er:

  • Vidareføre ein fleksibel valutakurs og rette pengepolitikken inn mot prisstabilitet (fastkurspolitikken blei gitt opp i slutten av februar).
  • Rette opp tilliten til finanssektoren ved å sikre likviditeten i bankane, restrukturere og rekapitalisere banksystemet, og gjennomgå og forbetre rammeverket for regulering og overvaking av sektoren.
  • Redusere budsjettunderskottet gradvis gjennom tiltak både på inntekts- og utgiftssida. På utgiftssida vil styresmaktene mellom anna avlyse aukingar som skulle gjennomførast det neste halve året i offentlege lønningar, pensjonar og stønadar. På inntektssida finn ein mellom anna tiltak for betre innkreving av skattar og avgifter, avlysing av ein planlagt reduksjon i momssatsen og eit enklare avgiftssystem for drivstoff.
  • Modernisere og effektivisere energisektoren, inkludert det statlege selskapet Naftogaz. Den store belastinga på statsbudsjettet frå energipolitikken skal reduserast, mellom anna ved reduksjon i energisubsidiane. Samstundes skal det sosiale sikkerheitsnettet styrkast, og 25-30 pst. av dei mest sårbare i befolkninga skal kompenserast fullt ut for den auka energiprisen.
  • Gjennomføre strukturelle reformer for å betre styresettet og redusere korrupsjonen, og dermed også betre investeringsklimaet. Som ein start har parlamentet allereie vedteke ein ny lov om offentlege innkjøp. Reglane mot kvitvasking skal bli betre, og styremaktene vil arbeide saman med Verdsbanken og andre internasjonale partnarar for å få tilbake eigendelar som er stolne av korrupte tenestemenn. Ein plan for det vidare arbeidet skal utformast før den første gjennomgangen av programmet i IMF-styret, som er planlagt i slutten av mai.

  Ei fullstending oversikt over innhaldet i Ukrainas stabiliseringsprogram kan ein finne i dokumentet som låg til grunn for godkjenninga i IMF-styret: http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2014/cr14106.pdf

• Svar på spm. 57 fra Finanskomiteen/Senterpartiets fraksjon av 20. mai 2014
  Vedr. budsjettbehov ifm. overføring av oppgaver fra Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten Publisert: 06.06.2014 09:04

  I omtalen av kap. 1618 post 01 omhandles overføring av oppgaver fra Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten. Hva er estimat på budsjettbehov for Skatteetaten for å kunne overta oppgavene?

  Skatteetaten og Toll- og avgiftsetaten har fått i oppdrag å utrede hvordan overføring av oppgaver fra Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten kan gjennomføres på en best mulig måte. En vurdering av Skatteetatens fremtidige budsjettbehov for å håndtere de nye oppgavene etaten får vil være en del av denne utredningen som skal være ferdig i løpet av 2014.

• Svar på spm. 17 fra Finanskomiteen/Senterpartiets fraksjon av 20. mai 2014
  Vedr. valgdeltakelse ved kirkevalg Publisert: 05.06.2014 16:33

  Kap. 340 Den norske kirke, Post 01 Driftsutgifter

  Hvilke tiltak er planlagt for å øke valgdeltakelsen ved det kommende kirkevalget, jf. forslaget til bevilgningsøkning?

  Spørsmålet har vært forelagt Kulturdepartementet, som har gitt følgende svar:

  "Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett for 2014 foreslått å bevilge 5,5 mill. kroner til forberedelse av kirkevalgene i 2015. Det er Kirkerådet som forbereder opplegget for de kirkelige valgene, med bakgrunn i valgregler som Kirkemøtet fastsetter.

  Bevilgningen skal legge til rette for at Kirkerådet skal komme i gang med å forberede kommunikasjons- og informasjonsopplegget inn mot valgene i tide, samt å tilrettelegge de tekniske systemløsningene for gjennomføringen av valget. Det er ikke stilt andre forutsetninger for bevilgningen enn dette.

  Ved endringer i kirkeloven våren 2013 er ordningen for avvikling av kirkevalg endret. Det innebærer at de prøveordninger som ble gjennomført i forbindelse med demokratireformen i Den norske kirke (kirkevalgene i 2011 og 2013), om direkte valg til bispedømmeråd/ Kirkemøtet og kirkevalg samtidig med offentlige valg, nå er gjort til en varig ordning. Stortinget forutsatte samtidig at de økonomiske rammene for gjennomføringen av framtidige valg skulle baseres på tilsvarende rammer som var lagt til grunn for valgene i 2009 og 2011. Regjeringen vil komme tilbake til dette i sitt forslag til statsbudsjett for 2015."

• Svar på spm. 16 fra Finanskomiteen/Senterpartiets fraksjon av 20. mai 2014
  Vedr. merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg Publisert: 05.06.2014 16:33

  Kap. 315 Frivillighetsformål, Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

  I proposisjonen opplyser regjeringen at søknadene om merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg for 2014 er på 120 mill. kr. Med den foreslåtte økningen i bevilgningen til formålet i proposisjonen vil kun i overkant av halvparten av omsøkt beløp bli innvilget. Vil de resterende prosjektene det er søkt om merverdiavgiftskompensasjon for få mulighet til å søke ved tildeling av merverdiavgiftskompensasjon i 2015?

  Spørsmålet har vært forelagt Kulturdepartementet, som har gitt følgende svar:

  "Vi viser til følgende i fastsatte bestemmelser fra Kulturdepartementet av 16. desember 2013 for fordeling av midler til kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg i 2014:

  1 Generelt

  Ordningen er rammestyrt. Det vil bli tildelt midler etter søknad innenfor den rammen Stortinget har bevilget for det enkelte år. Bevilgningen skal i tillegg dekke kostnadene ved å forvalte ordningen. Dersom bevilgningen ikke rekker til full kompensasjon, vil den prosentvise avkortningen være lik for alle godkjente søkere. Søkere som mottar avkortet kompensasjon kan ikke søke om å få kompensert det resterende beløpet i senere søknadsrunder."

• Svar på spm. 7 fra Finanskomiteen/Sosialistisk Venstrepartis fraksjon av 23. mai 2014
  

  Vedr. driftsutgiftene til UDI

  Publisert: 05.06.2014 16:33

  Det kuttes i driftsutgiftene til UDI med 15 millioner kroner (kap 490 post 01) med 15 millioner kroner som følge av ny prognose på 11000 asylsøkere i 2014. Hvor mye kunne saksbehandlingstiden vært forkortet dersom kuttet på 15 millioner ikke hadde vært foretatt?

  Spørsmålet har vært forelagt Justis- og beredskapsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  "Median saksbehandlingstid i UDI for asylsaker var i april på 63 dager, og restansene ligger nå på om lag 2600 saker. En større nedbygging av restansemengden vil i utgangspunktet gi økte kostnader per behandlet sak uten at det i et lengre perspektiv gir vesentlige gevinster for saksbehandlingstiden forutsatt gjeldende prognoser. Samtidig har man den senere tid sett at asylankomstene til Norge kan variere kraftig innenfor relativt korte tidsrom. Større driftsramme for UDI enn det som er foreslått i Prop. 93 S (2013-2014) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2014 ville i perioder kunne redusert saksbehandlingstiden i forhold til det den ellers ville vært, uten at det er mulig å kvantifisere dette nærmere. I perioder med høye ankomster prioriterer UDI rask saksbehandling av Dublin-saker, enslige mindreårige og åpenbare avslagssaker."

• Svar på spm. 64 fra Finanskomiteen/Senterpartiets fraksjon av 20. mai 2014
  Vedr. nedleggelse av kontaktutvalg Publisert: 05.06.2014 16:31

  Regjeringen legger ned KIM. Vurderer regjeringen å legge ned andre kontaktutvalg? I tilfelle: hvilke, og hvor mye forventes spart på dette?

  Regjeringen foreslår ikke å legge ned andre kontaktutvalg enn KIM i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2014.

• Svar på spm. 26 fra Finanskomiteen/Senterpartiets fraksjon av 20. mai 2014
  Vedr. Steinmeyerorgelet i Nidarosdomen Publisert: 05.06.2014 16:31

  Steinmeyerorgelet i Nidarosdomen er restaurert etter at Trondheim kommune har garantert for kostnadene, kombinert med at det er gjennomført innsamlingsaksjoner. Det er forventet at staten bidrar til å dekke kostnadene for den nødvendige restaureringen. Det er ikke avsatt penger til dette i RNB. Arbeides det med statlig bidrag til finansieringen, og når kan det ventes at midlene stilles til disposisjon?

  Spørsmålet har vært forelagt Kulturdepartementet, som har gitt følgende svar:

  "I forbindelse med restaureringen av Steinmeyerorgelet har staten bidratt med tilsagn om rentekompensasjon for investeringer på inntil 55 mill. kroner. I tillegg ble det ifm. RNB 2013 gitt 3,5 mill. kroner til dekning av bygningsmessige og tekniske utgifter som kom som en følge av arbeidene med orgelet. Ansvaret for inventar og utstyr i Nidarosdomen, herunder orglene, ligger til Trondheim kirkelige fellesråd på bakgrunn av det generelle forvaltningsansvaret de har for kirkene i Trondheim. Dette innebærer blant annet at det økonomiske ansvaret for restaurering av Steinmeyerorgelet ligger til Trondheim kommune. Kulturdepartementet har mottatt en søknad fra lokalmenigheten på 8 mill. kroner til dekning av forpliktelser som menigheten har påtatt seg overfor kommunen, men som viser seg vanskelig å oppfylle ved egen innsamlingsaktivitet. Departementet har ikke midler til dette formålet ut over det som allerede er gitt, jf over. Henvendelsen fra menigheten er foreløpig ikke besvart."

• Svar på spm. 22 fra Finanskomiteen/Senterpartiets fraksjon av 20. mai 2014
  Vedr. restansene i fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker Publisert: 05.06.2014 16:31

  Det er foreslått en økning av bevilgningene til Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. I hvilke fylkesnemnder er restansene størst?

  Spørsmålet er forelagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  "Dersom man ser på saker under behandling ved utgangen av 2013 som prosent av innkomne saker i 2013, er restansene størst i Oppland og Hedmark (17,1 pst.) og Rogaland (16,2 pst.). I absolutte tall er antall saker under behandling størst i Oslo og Akershus (100 saker) og Hordaland og Sogn og Fjordane (99 saker) ved utgangen av 2013.

  Etter barnevernloven § 7-14 skal forhandlingsmøte holdes snarest, og om mulig innen fire uker etter at fylkesnemndene mottar saken. Videre skal fylkesnemndene, jf. barnevernloven § 7-19, treffe vedtak snarest mulig og senest to uker etter at forhandlingsmøtet er avsluttet.

  Alle nemnder har saker under behandling som ikke blir behandlet innen seks uker. I 2013 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid 13,9 uker for saker etter barnevernloven med forhandlingsmøte og 9,7 uker for saker etter barnevernloven uten forhandlingsmøte. Den viktigste årsaken til den lange saksbehandlingstiden er kapasitetsutfordringer i fylkesnemndene."

• Svar på spm. 35 fra Finanskomiteen/Kristelig Folkepartis fraksjon av 23. mai 2014
  Vedr. Provenyeffekt av obligatorisk bruk av Statens Barnehus Publisert: 05.06.2014 16:24

  Hva vil provenyeffekten være av å gjøre bruken av Statens Barnehus obligatorisk for alle barn under 16 år som har vært vitne til, eller selv blitt utsatt for, vold eller overgrep?

  Spørsmålet har vært forelagt Justis- og beredskapsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  "Det foreligger ikke tilstrekkelig statistikk som kan nyttes ved beregningene. Politidirektoratet utarbeidet for første gang en nasjonal rapportering for barnehusene for 2013. Det viser seg at det er variasjon mellom barnehusene i hvordan det rapporteres som gjør det vanskelig med samlede vurderinger. Rapporteringsformen og rutinene vil bli videreutviklet i 2014 for å få mer enhetlig, sammenlignbart og helhetlig bilde av utviklingen."

• Svar på spm. 20 fra Finanskomiteen/Kristelig Folkepartis fraksjon av 16. mai 2014
  Vedr. reduksjon av bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg Publisert: 05.06.2014 16:22

  "Hvilke prosjekter ville måtte forskyves dersom bevilgningene til Kap 2445 Statsbygg reduseres med 50, 75 eller 100 mill. kroner?"

  Spørsmålet er forelagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  "Byggeprosjektene på kap. 2445 Statsbygg, post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter er kommet så langt i byggeprosessen at det ikke vil være forsvarlig å utsette prosjektene, fordi kontrakter er inngått og arbeidene pågår. Byggeprosjektene på post 32 Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter og post 34 Videreføring av kurantprosjekter er prosjekter innenfor den behovsstyrte kurantordningen der leietakeren forplikter seg til å dekke den husleien som følger av prosjektet innenfor gjeldende budsjettrammer. En bevilgningsreduksjon på kap. 2445 kan gjøres på post 30 Prosjektering av bygg eller post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter. Med en bevilgningsreduksjon på 50, 75 eller 100 mill. kroner kan ett eller flere av følgende prosjekter måtte forskyves:

  • Prosjektering av nye og utvidede sikkerhetstiltak i byggene som brukes i regjeringskvartalet. Det er avsatt 8 mill. kroner i 2014.
  • Igangsetting av Ila fengsel og forvaringsanstalt. Det er avsatt 36,5 mill. kroner i 2014.
  • Prosjektering av nytt beredskapssenter for politiet. Det er avsatt 60 mill. kroner i 2014."
• Svar på spm. 29 fra Finanskomiteen/Arbeiderpartiets fraksjon av 21. mai 2014
  

  Vedr. støtte på kap. 2421, post 73.

  Publisert: 05.06.2014 16:22

  I RNB fremgår det under Kap 2421 post 73 Tilskudd til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft  at det gjenstår om lag 3,4 mill. kroner til nye tilsagn i 2014, og at dette ikke fullt ut vil dekke mottatte søknader om støtte i 2014.   Kan departementet utdype dette nærmere?  Hvor mye er det behov for for å dekke innkomne søknader, og antatt behov?

  Spørsmålet er forelagt Nærings- og fiskeridepartementet, som har gitt følgende svar:

  "Innovasjon Norge, som forvalter konsortiestøtteordningen, har i 2014 mottatt søknader fra 9 bedrifter under ordningen. Tilskuddene gis etter EØS-reglene om bagatellmessig støtte. Forutsatt at ingen av søkerne har mottatt annen bagatellmessig støtte i siste 3-års periode, ville maksimal støtteutbetaling til disse 9 søkerne ha utgjort 15 120 000 kroner. De overførte rammer som disponeres i år utgjør om lag 3 400 000 kroner. Differansen blir da 11 720 000 kroner."

• Svar på spm. 37 fra Finanskomiteen/Senterpartiets fraksjon av 20. mai 2014
  Vedr. merverdiavgiftskompensasjon Publisert: 05.06.2014 00:39

  Under Kap. 315, Post 82 omtales merverdikompensansjon ved bygging av idrettsanlegg. Dersom denne ordningen og skulle gjelder organisasjonseigde kulturbygg og at de og skulle blitt gitt momskompensasjon også for ny-, på- og ombyggingskostnader for bygg, anlegg eller annan fast eigedom, i tråd med Dok:8-forslag som nå ligger i Stortinget. Hvordan ville dette slå ut økonomisk?

  Spørsmålet har vært forelagt Kulturdepartementet, som har gitt følgende svar:

  "Det er ikke mulig ut fra tilgjengelig datagrunnlag å angi et nøyaktig beløp for å kompensere for merverdiavgiftskostnader knyttet til ny- på- og ombyggingskostnader for organisasjonseide kulturbygg. De tallene som er tilgjengelige stammer fra søknader som er sendt inn til Lotteri- og stiftelsestilsynet om momskompensasjon. I søknadene er direkte kostnadsførte investeringer til ny- på- og ombyggingskostnader og avskrivninger knyttet til bygg, anlegg og annen fast eiendom oppgitt, da disse skal trekkes ut fra søknadsgrunnlaget. Avskrivninger er en kostnadsmessig fordeling av tidligere investeringer over byggenes antatte levetid og er dermed ikke et uttrykk for de årlige investeringene. Lotteri- og stiftelsestilsynet har videre ikke informasjon om kostnadene er knyttet til det som kommer inn under definisjonen av organisasjonseide kulturbygg eller ikke.

  Informasjonen som er tilgjengelig er følgelig ikke utfyllende, og det er derfor ikke mulig uten en større utredning å angi hvilke økonomiske konsekvenser det vil ha å gi merverdiavgiftskompensasjon for ny-, på- og ombyggingskostnader til organisasjonseide kulturbygg. Det vil videre være en diskusjon om hvilke organisasjoner som faller inn under definisjonen organisasjonseide kulturbygg og en forventning fra andre organisasjoner som har bygninger som base for frivillig aktivitet om at ordningen også skal gjelde for dem."

• Svar på spm. 48 fra Finanskomiteen/Arbeiderpartiets fraksjon av 27. mai 2014
  Vedrørende legemiddel cystisk fibrose Publisert: 05.06.2014 00:39

  «Hva er kostnaden med halvårseffekt 2014 og helårseffekt 2015 av å gi medisinen Ivakaftor (Kalydeco) til alle aktuelle Cystisk Fibrose pasienter slik Helseministeren lovte i TV2 nyhetene? Innebærer Helseministerens utspill et behov for tilleggsbevilgning til HELFOs overslagsbevilgning for individuell refusjon? Hvorfor er denne saken ikke omtalt i RNB 2014, og når vil denne saken bli forelagt Stortinget for behandling? Hvordan vil automatisk innvilgelse av individuell refusjon uten forhandling påvirke prising av medisiner sammenlignet med koordinerte innkjøp?»

  Spørsmålet har vært forelagt Helse- og omsorgsdepartementet som har gitt følgende svar:

  Legemidler til behandling av cystisk fibrose (CF) kan i dag refunderes på blå resept enten via forhåndsgodkjent refusjon, jf. blåreseptforskriften § 2, eller etter individuell ordning, jf. blåreseptforskriften § 3. I 2012 kom det et nytt legemiddel Kalydeco (ivakaftor)til behandling av cystisk fibrose. Det antas at det er 8-12 CF-pasienter som har denne mutasjonen i Norge i dag. I følge informasjon på nettsidene til Norsk forening for cystisk fibrose har alle pasienter som kan bruke ivakaftor blitt kontaktet av sin lege og fått tilbud om behandling. I følge tall fra Helsedirektoratet fikk 8 pasienter individuell refusjon for ivakaftor i 2013. Samlede refusjonsutgifter var 17,2 mill. kroner.

  Legemidlet skal tas hele livet i tillegg til annen behandling, og koster om lag 2,5 mill. kroner per pasient per år. Gitt dagens indikasjon synes de fleste aktuelle pasienter å ha fått ivakaftor. Det antas heller ikke at det kommer noen stor tilvekst av nye pasienter med denne mutasjonen. Gitt dagens indikasjon antas kostnadene for 2014 og 2015 å være i samme størrelsesorden som for 2013.

  I følge Helsedirektoratet har imidlertid Food and Drug Administration i USA godkjent ivakaftor til bruk ved 8 nye mutasjoner. Dersom det foreligger god, publisert dokumentasjon i hht dagens regelverk, kan det gis stønad over den individuelle ordningen også ved disse mutasjonene. Det er ikke kjent hvor mange norske CF-pasienter dette berører, men dette dreier seg om sjeldne mutasjoner og i USA er det antatt at det er snakk om ca 150 pasienter over 6 år. Det kan derfor forventes at det kommer en viss tilvekst av nye pasienter i årene fremover, men det er per i dag vanskelig å anslå hvor mange.

  Blåreseptforskriftens § 3 gir hjemmel for at det kan ytes stønad til legemidler uten at kriteriene som er lagt til grunn for forhåndsgodkjent refusjon er vurdert. Det gjøres i dag ingen vurdering av kostnadseffektivitet når søknader om individuell refusjon behandles, og det er ikke satt noe kostnadstak for Helfos vedtakskompetanse. Bevilgningene til denne ordningen spesielt har derfor ikke blitt fremmet i budsjettfremleggene til Stortinget slik det eksempelvis gjøres for legemidler som overstiger bagatellgrensen i den forhåndsgodkjente løsningen. Beregningsgruppa for folketrygden følger imidlertid utgiftsutviklingen for alle områder som dekkes av folketrygden. I anslagene fra beregningsgruppa er det tatt med utgiftsøkninger som følger av regelverket for refusjonsordningene.

  Helse- og omsorgsdepartementet arbeider nå med forslag til endringer i den individuelle ordningen. Forslaget som ble sendt på høring i oktober 2013, innebærer blant annet at det skal stilles krav til kostnadseffektivitetsvurderinger for legemidler i den individuelle ordningen til større pasientgrupper og/eller når refusjonsutgiftene er eller har potensial til å bli store.

  Rådet for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har, som ledd i en diskusjon rundt prioritering av sjeldne sykdommer, vurdert helseeffekten av Kalydeco opp mot kostnadene. Rådet ønsker at Norheimutvalget, som nå vurderer prioriteringskriteriene på nytt, drøfter hvor stor avstanden kan være mellom den helsegevinsten som oppstår hos pasientgruppen som tar i bruk metodene, og det helsetapet som påføres andre pasientgrupper. Flertallet i rådet mener at gitt dagens pris er denne avstanden stor. Det er for tidlig å si noe om utfallet av utvalgets arbeid.

  Vedrørende prising av legemidler. Patenterte legemidler får en maksimalpris fastsatt av Statens legemiddelverk. Maksimalprisen settes som gjennomsnittet av de tre laveste prisene blant et utvalg av ni land i Vest-Europa. For legemidler som brukes i sykehus kan LIS (legemiddelinnkjøpssamarbeid i sykehus) forhandle avtaler med leverandører på vegne av alle norske sykehus.

• Svar på spm. 1 fra Finanskomiteen/Høyres fraksjon av 3. juni 2014
  Vedr. stimuleringstilskudd til nye lærebedrifter Publisert: 04.06.2014 19:07

  «I forbindelse med Prop 1 S Tillegg 1 (2013-2014), Innst. 12 S (2013-2014) ble rammetilskuddet til fylkeskommunene på kap. 572, post 60 økt med 10 mill. kroner til å innføre et stimuleringstilskudd på 50 000 kroner til lærebedrifter som tegner lærekontrakt for første gang.

  Hvordan har departementet kommet fram til et bevilgningsbehov på 10 mill. kroner til dette formålet?

  Hvordan har fylkeskommunene innrettet sine tilskuddsordninger og hvordan har de håndtert ev. utgifter utover det som følger av økninger i rammetilskuddet på 10 mill. kroner?»

  Finansdepartementet har forelagt spørsmålet for Kunnskapsdepartementet som har gitt følgende svar:

  «I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013-2014) foreslo regjeringen å styrke kap. 572, post 60 med 10 mill. kroner for å stimulere til flere læreplasser ved å innføre et stimuleringstilskudd på 50 000 kroner til lærebedrifter som tegner lærekontrakt for første gang. Tilskuddet skal stimulere til flere læreplasser og dermed bidra til at flere fullfører videregående opplæring. Fylkeskommunen er tilskuddsforvalter og skal forvalte tilskuddet i tråd med intensjonen, som er å stimulere nye bedrifter til å ta inn lærlinger/lærekandidater.

  Bevilgningsforslaget ble beregnet ut fra en forventet årlig økning i antall læreplasser på om lag 1 000 plasser. Dette var basert på erfaringstall fra VIGO som forelå høsten 2013 om økningen i antall læreplasser. Med utgangspunkt i anslaget for økningen i antallet læreplasser, antok departementet at de fleste av de nye plassene ville komme i allerede etablerte lærebedrifter. På denne bakgrunn ble det budsjetteknisk lagt til grunn at det ville være om lag 200 nye lærebedrifter i 2014. Med en tilskuddssats på 50 000 kroner ble bevilgningsbehovet i 2014 anslått til 10 mill. kroner.

  Det har i etterkant vist seg at antallet nye lærebedrifter trolig er høyere enn lagt til grunn for bevilgningsforslaget.

  På basis av spørsmål fra fylkeskommunene om økningen i rammetilskuddet til fylkeskommunene på 10 mill. kroner var tilstrekkelig, ba departementet Utdanningsdirektoratet om å presisere i et revidert informasjonsskriv at fylkeskommunenes stimuleringstilskudd kunne ses i sammenheng med økte overføringer til fylkeskommunene i forbindelse med tiltakspakken i 2009. Dette utgjør om lag 200 mill. kroner. Det ble videre presisert at dersom det er flere nye lærebedrifter som søker om stimuleringstilskudd enn økningen i rammetilskuddet tilsier, kan fylkeskommunene lage kriterier for hvilke nye lærebedrifter som bør utløse tilskudd.

  Kunnskapsdepartementet har innhentet informasjon fra fylkeskommunene om hvordan de planlegger å innrette ordningen i 2014. Gjennomgående er fylkene positive til tilskuddet som virkemiddel til å rekruttere nye lærebedrifter. Flere melder om at opplæringskontorene bruker tilskuddet aktivt i rekrutteringsarbeidet, og flere trekker fram arbeidet med Samfunnskontrakten, som forutsetter en økning i antall læreplasser på 20 pst. i perioden fra utgangen av 2011 til 2015.

  Mange av fylkeskommunene har fastsatt en søknadsfrist til høsten for å søke tilskuddet, og tilskuddet vil ikke bli utbetalt før mot slutten av året. Det er derfor vanskelig per i dag å si noe om forholdet mellom antall nye lærebedrifter som søker om å få tilskuddet, og hvor mange som faktisk får tildelt tilskuddet. Basert på erfaringer fra tidligere år melder likevel mange fylkeskommuner at tiltaket er underfinansiert fra statens side, og at de forventer å få flere nye lærebedrifter enn økningen i rammetilskuddet tilsier.

  Fylkeskommunene har innrettet stimuleringstilskuddet på ulike måter. Det er etablert ordninger som innebærer at alle nye lærebedrifter får tilskudd, mens andre har bestemt en totalramme for stimuleringstilskuddet slik at antallet mottakere av tilskudd begrenses. Det er også ulike kriterier for hvilke virksomheter som kan motta tilskuddet. Hvordan fylkeskommunene har valgt å definere ”ny lærebedrift” varierer mellom fylkeskommunene. Flere fylker setter som kriterium at kontrakter skal godkjennes av fylket. I de fleste fylkene innvilges tilskuddet kun dersom bedriften tar inn en lærling med ungdomsrett. Flere har krav om gjennomføring av læreløpet ved innvilget tilskudd. Rogaland krever f.eks. tilbakebetalt 20 000 kroner av tilskuddet dersom kontrakten heves før 15 måneder av læretiden er gjennomført. Andre fylkeskommuner reduserer stimuleringstilskuddet forholdsmessig ved avbrudd.

  Fylkeskommunenes utgifter til stimuleringstilskuddet vil avhenge av hvor mange lærebedrifter som tilfredsstiller kriteriene for ordningen i det enkelte fylke. Mange fylkeskommuner har prioritert midler til stimuleringstilskuddet utover det som følger av økningen i rammetilskuddet til fylkeskommunene på 10 mill. kroner. Enkelte fylkeskommuner ser dette i sammenheng med midler fra tiltakspakken i 2009. Det er også fylkeskommuner som har innrettet stimuleringstilskuddet slik at utgiftene tilpasses økningen i rammetilskuddet på 10 mill. kroner.

  På grunnlag av informasjonen vi har fått fra fylkeskommunene konstaterer departementet at det ser ut til at fylkeskommunene har tilpasset seg de utfordringene de opplever gjennom å lage lokale ordninger med egne kriterier.

  I lys av erfaringene fra 2014, vil departementet vurdere om det bør gjøres ytterligere tilpasninger i ordningen. Departementet vil komme tilbake til dette i Prop. 1 S for 2015.»

• Svar på spm. 18 korrigert fra Finanskomiteen/Sosialistisk Venstrepartis fraksjon av 21. mai 2014
  

  Vedr. Syriske flyktninger

  Publisert: 04.06.2014 19:00

  - Kor mange syriske flyktningar er det berekna at Noreg vil ta i mot i 2014?

  - Kva vil vere kostnaden av å auke talet på flyktningar frå Syria til Noreg i 2014 til 1500? Ber om at dette blir spesifisert på departement, kapittel og post.

  - Kva vil vere kostnaden av å auke talet på flyktningar frå Syria til Noreg i 2014 til 2000? Ber om at dette blir spesifisert på departement, kapittel og post.

  - Kva vil vere kostnaden av å auke talet på flyktningar frå Syria til Noreg i 2014 til 3000? Ber om at dette blir spesifisert på departement, kapittel og post.

  - Kva vil vere kostnaden av å auke talet på flyktningar frå Syria til Noreg i 2014 til 5000? Ber om at dette blir spesifisert på departement, kapittel og post.

  - Kor mykje bistand går til Syria i 2014, dersom ein ser bort i frå bistanden som går til flyktningar?

  Spørsmålet har vært forelagt Justis- og beredskapsdepartementet, som i samarbeid med Utenriksdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet har gitt følgende svar:

  "Noreg vil ta i mot om lag 1 000 syriske overføringsflyktningar i 2014.

  Ein auke i talet overføringsflyktningar frå Syria frå 1 000 til 1 500 har ein kostnad på 106,5 mill. kroner i 2014. Av dette kan 53,2 mill. kroner godkjennast som offisiell utviklingshjelp over UDs kap. 167 Flyktningtiltak i Norge.

  Ein auke i talet overføringsflyktningar frå Syria frå 1 000 til 2 000 har ein kostnad på 213,0 mill. kroner i 2014. Av dette kan 106,4 mill. kroner godkjennast som offisiell utviklingshjelp over UDs kap. 167 Flyktningtiltak i Norge.

  Ein auke i talet overføringsflyktningar frå Syria frå 1 000 til 3 000 har ein kostnad på 426,0 mill. kroner i 2014. Av dette kan 212,9 mill. kroner godkjennast som offisiell utviklingshjelp over UDs kap. 167 Flyktningtiltak i Norge.

  Ein auke i talet overføringsflyktningar frå Syria frå 1 000 til 5 000 har ein kostnad på 852,0 mill. kroner i 2014. Av dette kan 425,8 mill. kroner godkjennast som offisiell utviklingshjelp over UDs kap. 167 Flyktningtiltak i Norge.

  Ein auke i talet overføringsflyktningar i 2014 vil også medføre kostnader i påfølgjande år.

  Tabellen nedanfor viser kostnader i 2014 fordelt på kapittel og post ved auke i talet overføringsflyktningar i 2014 (alle beløp i 1000 kroner):

  Utgifter		Auke på 500	Auke på 1 000	Auke på 2 000	Auke på 4 000	Auke på 5 000
  490.01 (JD)	UDI, Drift	3 900	7 800	15 600	31 200	39 000
  490.73 (JD)	Gjenbusetting - støttetiltak	3 600	7 200	14 400	28 800	36 000
  490.75 (JD)	Reiseutgifter for flyktningar til og frå utlandet	3 000	6 000	12 000	24 000	30 000
  440.01 (JD)	Registrering politiet	1 300	2 600	5 200	10 400	13 000
  	Sum JD	11 800	23 600	47 200	94 400	118 000
  820.01 (BLD)	IMDi, drift (saksbehandling og kulturorienteringsprogram)	4 066	8 133	16 265	32 530	40 665
  821.60 (BLD)	Integreringstilskot	81 473	162 947	325 894	651 788	814 735
  821.61(BLD)	Særskilt tilskot ved busetting av einslege mindreårige	663	1 325	2 651	5 301	6 625
  822.60 (BLD)	Opplæring i norsk og samfunnskunnskap	6 460	12 920	25 839	51 678	64 600
  854.65 (BLD)	Refusjon barnevernsutgifter	2 043	4 087	8 173	16 346	20 435
  	Sum BLD	94 705	189 411	378 822	757 643	947 055
  Inntekter
  3490.03 (JD)	ODA-godkjente utgifter, reiseutgifter	-2 970	-5 940	-11 880	-23 760	-29 700
  3490.06 (JD)	ODA-godkjente utgifter, gjenbusetting	-3 600	-7 200	-14 400	-28 800	-36 000
  3821.01 (BLD)	ODA-godkjente utgifter, integreringstilskot	-45 546	-91 092	-182 184	-364 368	-455 460
  3821.02 (BLD)	ODA-godkjente utgifter, integreringstilskot  (EM)	-1 104	-2 207	-4 414	-8 829	-11 035
  	Sum	-53 220	-106 439	-212 878	-425 757	-532 195

  Det understrekast at fleire av utgiftspostane som her er auka proporsjonalt med auka i talet på overføringsflyktningar, i verkelegheita på visse tidspunkt ville medføre enda høgare utgifter, til dømes dersom ein auke i personale gjer at ein må skaffe nye og større lokalar. Ved ein faktisk auke av talet på overføringsflyktningar ville ein måtte gå meir grundig inn i slike forhold.

  I 2014 har Noreg så langt tildelt om lag 550 mill. kroner i Syria-tiltak. Regjeringa foreslår i forbindelse med RNB ytterlegare 202 mill. kroner til tiltak overfor Syria over Utanriksdepartementets og Forsvarsdepartements budsjett, til saman om lag 750 mill. kroner. Dette omfattar bistand, humanitær hjelp og utgifter i samband med den sivile og militære delen av uttransportering av kjemiske våpen frå Syria."

• Svar på spm. 1 fra Finanskomiteen/Sosialistisk Venstrepartis fraksjon av 21. mai 2014
  Vedr. økt kontantstøtte og etterspørsel etter barnehageplass Publisert: 04.06.2014 18:59

  «Regjeringen valgte i statsbudsjettet for 2014 å redusere overføringene til kommunene fordi det var ventet at økningen i kontantstøtte ville gi lavere etterspørsel etter barnehageplass. Nå gir kommunene beskjed om at etterspørselen i stedet har økt. Hvor stor bevilgning til kommunene mener Finansdepartementet vil være nødvendig for å sikre et tilstrekkelig antall barnehageplasser i tråd med dagens etterspørsel, uten at kommunene må hente midler fra andre budsjettposter?»

  Finansdepartementet har forelagt spørsmålet for Kunnskapsdepartementet som har gitt følgende svar:

  «Som omtalt i Prop. 1 S (2013-2014) må veksten i kommunenes frie inntekter i 2014 ses i sammenheng med kommunenes anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsvekst. I Prop. 1 S (2013-2014) ble det vist til anslag fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) som indikerte merkostnader av befolkningsendringene på om lag 3,3 mrd. kroner i 2014. Av dette anslo det daværende Kommunal- og regionaldepartementet i Prop. 1 S (2013-2014) at 2,8 mrd. kroner måtte dekkes av de frie inntektene. Anslaget inkluderer også økt antall barn i barnehagealder. TBU har nylig nedjustert demografianslaget for 2014 med 0,5 mrd. kroner.

  Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2014 vedtok Stortinget å øke kontantstøtten for ettåringer til 6 000 kroner per måned fra 1. august 2014. Ved bruk av samme metodikk som har blitt anvendt siden statsbudsjettet for 2012, ble det ble anslått at denne økningen ville redusere etterspørselen etter barnehage med om lag 4 100 plasser. På bakgrunn av disse tekniske beregningene ble det trukket ut 344 mill. kroner fra rammetilskuddet til kommunene i 2014.

  I Prop. 93 S (2013-2014) har Regjeringen varslet at den vil vurdere metoden for å beregne etterspørselseffekter ved endringer i kontantstøtten og foreldrebetaling i barnehagen og vil gå i dialog med KS om dette. Bakgrunnen er at metoden som har vært benyttet for å anslå etterspørselseffekter i perioden 2012 til 2014 har vist seg å ha svakheter som sannsynligvis gjør at det har blitt lagt til grunn for sterke etterspørselseffekter. Formålet med en gjennomgang vil være å få et best mulig grunnlag for å anslå etterspørselseffekter av eventuelle framtidige endringer i kontantstøtten og foreldrebetalingen i barnehagene. Regjeringen vil som en del av dette arbeidet sammen med KS, gjennomgå bevilgningsendringene ved endret kontantstøtte og foreldrebetaling i perioden 2012-2014. Dette arbeidet er ikke ferdigstilt og det foreligger derfor ikke et nytt anslag for dette nå.»

• Svar på spm. 20 fra Finanskomiteen/Sosialistisk Venstrepartis fraksjon av 21. mai 2014
  Vedr. Norads informasjonsarbeid Publisert: 04.06.2014 18:59

  Ang. kapittel 160

  Er det mogleg å utdjupe kva som er meint i denne teksten, under kapittel 160, post 1 i utanriksbudsjettet? «Forslaget innebærer også noe endret innretning av Norads arbeid med informasjon om norsk utviklingspolitikk»

  Spørsmålet har vært forelagt Utenriksdepartementet, som har gitt følgende svar:

  "Det er foreslått en reduksjon i bevilgningen til Norads driftspost, kap. 160, post 01 Driftsutgifter. Denne bevilgningen brukes i hovedsak til å finansiere Norads arbeid med å øke kunnskap og bidra til engasjement og debatt om bistand og utviklingsspørsmål. Med endret innretning menes en justering av de aktiviteter som brukes i informasjonsarbeidet, der for eksempel annonsekampanjer på TV og kino ikke lenger vil inngå. Norad vil fremdeles ha som oppgave å kommunisere om bistanden og legge til rette for debatt."

• Svar på spm. 22 fra Finanskomiteen/Sosialistisk Venstrepartis fraksjon av 21. mai 2014
  Vedr. humanitær bistand til Syria Publisert: 04.06.2014 18:59

  Ang. Kapittel 163Korleis blir auka under post 71, kapittel 163 på 166,6 millionar til FN fordelt mellom dei ulike humanitære krisene?

  Spørsmålet har vært forelagt Utenriksdepartementet, som har gitt følgende svar:

  "De humanitære behovene i 2014 er rekordstore. FN ber om til sammen 15,7 mrd. dollar i humanitær støtte til nødlidende i Syria, Sør-Sudan, Den sentralafrikanske republikk og mer enn 20 andre kriser verden rundt. Særlig kritisk er det i Sør-Sudan hvor FN varsler om stor fare for hungersnød som kan berøre opp mot 7 millioner mennesker. Regjeringen foreslår å øke den humanitære bevilgningen for å kunne bidra mer med mat, vann, tepper, medisiner og beskyttelse i Sør-Sudan og i flere andre kriser. Bevilgningsøkningen vil i hovedsak gå til å møte de humanitære behovene i Syria, Sør-Sudan og Den sentralafrikanske republikk. Midler vil kanaliseres gjennom FN, Røde kors og humanitære organisasjoner som har tilstedeværelse og kapasitet til å nå ut til de nødlidende. FN har bedt om 2,3 mrd. dollar i sin appell for arbeid inne i Syria hvor giverne har forpliktet seg til å gi 21 pst. I nabolandene er FNs appell på 4,2 mrd. dollar kroner hvorav 27 pst. er dekket."

• Svar på spm. 8 fra Finanskomiteen/Sosialistisk Venstrepartis fraksjon av 21. mai 2014
  Vedr. integreringstilskudd Publisert: 04.06.2014 18:59

  "Regjeringen kutter 123, 5 millioner i integreringstilskudd (Kap 821 post 60). Noe som skyldes at det ankom færre familiegjenforente og færre overføringsflyktninger i 2013 enn det som lå til grunn i saldert budsjett 2014. Samtidig er antall flyktninger som har fått opphold i Norge og som blir boende på asylmottak i påvente av en bosettingskommune økt, og er nå over 5 500 personer. Integreringsminister Horne har tatt til orde for en dugnad i kommune-Norge for å få bosatt flere flyktninger ut i kommunene, men mange kommuner vegrer seg for å bosette det antallet som de har blitt forespurt. Burde ikke de 123,5 millionene kronene gå til en ekstraordinær innsats for å få bosatt flere, og hvor mange flyktninger kunne vært bosatt for disse pengene?"

  Spørsmålet er forelagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  "Integreringstilskuddsordningen budsjetteres som en overslagsbevilgning. Når det er endringer i antallet personer som forventes å utløse tilskuddet, vil dermed bevilgningen bli endret i tråd med dette. Tilskuddssatsene per person endres ikke ved slike justeringer, og kommunene mottar likt tilskudd for hver flyktning de bosetter innen for hver sats.

  Alle som får opphold i Norge skal bosettes i en kommune. De fleste flyktningene bosettes etter avtale mellom Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og den enkelte kommune. I 2014 var det ved utgangen av april bosatt 2 363 personer. Dette er en økning på 30 prosent sammenliknet med samme tid i fjor. Selv om kommunene har økt bosettingen de senere årene, bosetter de fortsatt ikke mange nok til å dekke behovet.

  Staten og KS fornyet den 22. april sin samarbeidsavtale om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak samt omsorgssentre. Målet i denne avtalen er nå at kommunene skal bosette 10 000 flyktninger i 2014. Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å øke bosettingen. I statsbudsjettet for 2014 ble både integreringstilskuddet og tilskuddet til utleieboliger økt. Dette har gitt kommunene bedre rammebetingelser. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett foreslo Regjeringen å styrke tilskuddet til utleieboliger ytterligere, slik at det kan gis tilsagn om 400 til 450 flere boliger i 2014. Vi har også sendt brev til samtlige kommuner i landet og bedt dem om å ta i mot flere flyktninger.

  Regjeringen vil fortsette arbeidet med å øke bosettingen."

• Svar på spm. 21 fra Finanskomiteen/Sosialistisk Venstrepartis fraksjon av 21. mai 2014
  Vedr. FN og Den sentralafrikanske republikk Publisert: 04.06.2014 18:59

  FN og Den sentralafrikanske republikkKor mykje har FN bedt om i stønad til Den sentralafrikanske republikk?

  Spørsmålet har vært forelagt Utenriksdepartementet, som har gitt følgende svar:

  "FN har bedt om til sammen 565 mill. dollar til sin strategiske responsplan for Den sentralafrikanske republikk."

• Svar på spm. 24 fra Finanskomiteen/Sosialistisk Venstrepartis fraksjon av 21. mai 2014
  Vedr. reduksjon i flyktningutgifter Publisert: 04.06.2014 18:59

  Ang. Kapittel 167Kapittel 167, Post 21: Det fremkommer av revidert nasjonalbudsjett at flyktningutgifter forventes redusert med 406,6 mill kroner i 2014, til 704,2 mill. Dette begrunnes med at man forventer et lavere antall nyankomne asylsøkere enn i Saldert budsjett i 2014. Hva legges til grunn for denne forventede nedgangen i antall asylsøkere? Gitt at summen er nært halvert, forventes da en nær halvering av nyankomne asylsøkere eller skal det også kuttes på andre plan i flyktningutgiftene?

  Spørsmålet har vært forelagt Utenriksdepartementet og Justis- og beredskapsdepartemenet, som har gitt følgende felles svar:

  "Bevilgningen på kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA), post 21 Spesielle driftsutgifter er foreslått redusert med 406,6 mill. kroner, til 1 704,2 mill. kroner for 2014, jf. omtale i Prop. 93 S (2013-2014). Reduksjonen i utgiftene har sammenheng med at prognosen for antall asylankomster 2014 er redusert fra 14 000 til 11 000. Prognosene for antallet asylsøkere til Norge fastsettes i Beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen og baserer seg på sesongjusterte modeller og den siste tids ankomster til Europa og Norge. I fjor sommer var det en markant økning i antall asylankomster, hovedsakelig på grunn av en betydelig økning av asylsøkere fra Eritrea. På bakgrunn av denne økningen ble prognosene for 2014 oppjustert til 14 000 i oktober 2013. Etter at prognosen ble fastsatt avtok imidlertid asylankomstene og i første kvartal i år har det kommet 2835 asylsøkere til Norge, 15 pst. lavere enn for tilsvarende periode i fjor. Endringen skyldes primært nedgang i antall asylsøkere fra Eritrea."

• Svar på spm. 26 fra Finanskomiteen/Sosialistisk Venstrepartis fraksjon av 21. mai 2014
  Vedr. belønningsordning for gang- og sykkelveg Publisert: 04.06.2014 18:59

  Kor mange meter med gang- og sykkelveg vil ein kunne få om ein gir 100 millionar i belønningsordning til kommunane som satsar på gang- og sykkelveg?

  Spørsmålet har vært forelagt Samferdselsdepartementet, som har svart følgende:

  «Det er ikkje enkelt å svare rett på dette spørsmålet. Løpemeterprisen på bygging av gang- og sykkelveg varierer mykje, avhengig av kvar vegen blir bygd.

  Ei mogleg tilnærming er å basere løpemeterprisen på eit gjennomsnitt av utvalde prosjekt. Basert på 14 prosjekt er snittprisen pr. løpemeter gang- og sykkelveg om lag 11 500 kroner, der løpemeterprisen for prosjekta varierer frå 2 600 kroner til 23 800 kroner.

  Fordelinga av tilskotsmidlar og effektane av tiltaka i ei slik fordeling vil vere avhengig av kva for type tiltak som kommunane/fylkeskommunane søker om tilskot til. I Prop. 97 S (2013-2014) går det fram at Regjeringa legger opp til at tilskotsordninga for gang- og sykkelveg òg vil opne for å gi tilskot til sykkelparkering og skilting, i tillegg til ordinære gang- og sykkelvegprosjekt. Slike tiltak vil ikkje føre til at talet på meter gang- og sykkelveg aukar, sjølv om tiltaka likevel kan vere viktige.»

• Svar på spm. 31 fra Finanskomiteen/Sosialistisk Venstrepartis fraksjon av 21. mai 2014
  Vedr. Regjeringens strategi for CO2-håndtering Publisert: 04.06.2014 18:59

  I Prop 93 S står det at regjeringen vil arbeide fram mot statsbudsjettet i 2015 med strategien for CO2-håndtering.

  Har man satt en endelig tidsfrist for når Norges tidsfrist for CCS-strategien skal være klar?

  Blir CCS-strategien presentert i statsbudsjettet for 2015?

  Spørsmålet har vært forelagt Olje- og energidepartementet, som har gitt følgende svar:

  "Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett presentert status for arbeidet med strategien, inkludert hovedmål for Regjeringens videre arbeid og noen tiltak som vil være sentrale for å nå disse målene. Regjeringen vil arbeide videre med strategien fram mot statsbudsjettet for 2015. Hvor omfattende omtalen av strategiarbeidet vil bli er ikke endelig avklart. Regjeringen er opptatt av at vi tar oss nødvendig tid til å avklare mål og behov for arbeidet og at ulike tiltak blir vurdert på en systematisk og grundig måte."

• Svar på spm. 9 fra Finanskomiteen/Senterpartiets fraksjon av 20. mai 2014
  Vedr. menneskerettigheter Publisert: 04.06.2014 18:09

  Kap 163 Post 72: Hvordan vil økningen på 5 millioner til menneskerettigheter bli brukt? Brudd på menneskerettighetene i Tibet har vært et stort tema i Norge. Vil noe av disse midlene komme Tibet til gode?

  Spørsmålet har vært forelagt Utenriksdepartementet, som har gitt følgende svar:

  "Menneskerettighetene er under økende press og det er store behov for støtte til sivilt samfunn. Den foreslåtte økningen vil bli benyttet til å støtte menneskerettighetsforsvarere og organisasjoner som arbeider for å fremme menneskerettighetene i ulike deler av verden, herunder i Asia, Midtøsten og Latin-Amerika. Det er ikke lagt nærmere konkrete planer for bruken midlene ennå."

• Svar på spm. 8 fra Finanskomiteen/Senterpartiets fraksjon av 20. mai 2014
  Vedr. humanitær bistand til Syria Publisert: 04.06.2014 18:04

  Kap 163 post 71: Hvordan vil de 166,6 mill som er satt av på posten fordelt? Hvor store bidrag har FN bedt om til Syria, og hvor mye av det har man i dag lovnad om å motta fra giverlandene?

  Spørsmålet har vært forelagt Utenriksdepartementet, som har gitt følgende svar:

  "De humanitære behovene i 2014 er rekordstore. FN ber om totalt 15,7 mrd. dollar i humanitær støtte til nødlidende i Syria, Sør-Sudan, Den sentralafrikanske republikk og mer enn 20 andre kriser verden rundt. Særlig kritisk er det i Sør-Sudan hvor FN varsler om stor fare for hungersnød som kan berøre opp mot 7 millioner mennesker. Regjeringen foreslår å øke den humanitære bevilgningen for å kunne bidra mer med mat, vann, tepper, medisiner og beskyttelse i Sør-Sudan og i flere andre kriser. Bevilgningsøkningen vil i hovedsak gå til å møte de humanitære behovene i Syria, Sør-Sudan og Den sentralafrikanske republikk. Midler vil kanaliseres gjennom FN, Røde kors og humanitære organisasjoner som har tilstedeværelse og kapasitet til å nå ut til de nødlidende. FN har bedt om 2,3 mrd. dollar i sin appell for arbeid inne i Syria hvor giverne har forpliktet seg til å gi 21 pst. I nabolandene er FNs appell på 4,2 mrd. dollar kroner hvorav 27 pst. er dekket."

• Svar på spm. 14 fra Finanskomiteen/Arbeiderpartiets fraksjon av 21. mai 2014
  Vedr. Husbankens låneramme Publisert: 04.06.2014 18:04

  «I følge regjeringen har Husbanken mottatt lånesøknader for 21,9 mrd. kroner per 1. april i år. Hvor mye må lånerammen i Husbanken økes med for å innfri forventede innkomne lånesøknader i 2014?»

  Spørsmålet er forelagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet som har gitt følgende svar:

  «Hovedtyngden av boligfinansieringen, enten det er til kjøp av brukte boliger eller til nybygging, skal skje gjennom det ordinære private kredittmarkedet. Dette bør være en grunnleggende forutsetning for arbeidsdelingen mellom Husbanken og det private kredittmarkedet. Husbanken skal således være et supplement i markedet for boligfinansiering, og lånene fra Husbanken skal målrettes mot prioriterte politiske formål.

  Innenfor lånerammen for 2014 på 20 mrd. kroner er startlån, private barnehagelån og grunnlån til prioriterte formål prioritert høyest. Prioriterte formål for grunnlånet er som i 2013 lån til utleieboliger bl.a. til flyktninger, utbedring av bolig bl.a. for eldre og funksjonshemmede, studentboliger, boliger i distriktene, og andre boligsosiale søknader om grunnlån. Deretter prioriteres grunnlån til utbedring av eksisterende boliger og bygg, og pilot- og forbildeprosjekter. Til slutt skal grunnlån til oppføring av nøkterne boliger innvilges innenfor gjenstående lånemidler.

  Samlet søknadsinngang er per 22. mai 2014 på 23,1 mrd. kroner. Av dette gjelder 10,5 mrd. kroner startlån, private barnehagelån og grunnlån til prioriterte formål. Det legges til grunn at alle søknader innenfor de prioriterte formålene vil bli innvilget lån innenfor en låneramme på 20 mrd. kroner dersom de oppfyller aktuelle forutsetninger og krav.

  Husbanken anslår at samlet søknadsinngang i 2014 vil bli på om lag 30 mrd. kroner. Det presiseres at dette anslaget er heftet med betydelig usikkerhet. Dersom all etterspørsel etter lån skal innfris og det ses bort fra gjeldende prioriteringsregler, må lånerammen for 2014 økes med 10 mrd. kroner.»

• Svar på spm. 10 fra Finanskomiteen/Senterpartiets fraksjon av 20. mai 2014
  Vedr. fordeling av bevilgning til videreutdanning sammenlignet med skolenes behov Publisert: 04.06.2014 18:04

  «Hvordan samsvarer regjeringens forslag til fordeling av bevilgningen på de enkelte fagene med skolenes behov for videreutdanning i de ulike fag?»

  Finansdepartementet har forelagt spørsmålet for Kunnskapsdepartementet som har gitt følgende svar:

  «Når vi ser på hvilke fag skoleeier har godkjent både i år og tidligere år, synes det som om regjeringens forslag til fordeling av bevilgningen på de enkelte fagene samsvarer godt med skolenes behov for videreutdanning.

  Tabellen på neste side viser at de tre fagene som skoleeier i størst grad har godkjent (matematikk, naturfag og regning som grunnleggende ferdighet), er de tre fagene som også er prioritert i søknadsbehandlingen.

  

  	Godkjent av skoleeier	Andel av godkjente søknader	Innstilt til tilbyder	Andel av totalt antall innstilte søknader
  Matematikk	1652	37,8 %	1571	42,9 %
  Naturfag	451	10,3 %	449	12,3 %
  Regning som grunnleggende ferdighet	303	6,9 %	303	8,3 %
  Leseopplæring	253	5,8 %	159	4,3 %
  Ledelse i skolen	164	3,8 %	111	3,0 %
  Engelsk	194	4,4 %	115	3,1 %
  Rådgivning	136	3,1 %	103	2,8 %
  Norsk	137	3,1 %	84	2,3 %
  Andrespråkspedagogikk	67	1,5 %	43	1,2 %
  Mat og helse	23	0,5 %	15	0,4 %
  Kroppsøving	27	0,6 %	15	0,4 %
  Kunst og håndverk	26	0,6 %	15	0,4 %
  Musikk	11	0,3 %	4	0,1 %
  Selvvalgte fag*	808	18,5 %	589	16,1 %
  *alle fag unntatt matematikk og naturfag
  Tilbud i yrkesfagene er ikke med i oversikten

  »

• Svar på spm. 7 fra Finanskomiteen/Senterpartiets fraksjon av 20. mai 2014
  Vedr. NORADs informasjonsarbeid Publisert: 04.06.2014 18:04

  Kap 160: Hva innebærer den endrete innretningen i NORAD? Hvordan ser regjeringen for seg at informasjonsbehovet skal ivaretas med disse endringene? Hvordan blir støtte til partienes demokratiarbeid ivaretatt?

  Spørsmålet har vært forelagt Utenriksdepartementet, som har gitt følgende svar:

  "I Prop. 93 S (2013-2014) foreslås det å redusere Norads driftsbevilgning til informasjonsarbeid. Bevilgningen på denne posten brukes i hovedsak til å finansiere Norads arbeid med å øke kunnskap og bidra til engasjement og debatt om bistand og utviklingsspørsmål. Med endret innretning menes en justering av de aktiviteter som brukes i informasjonsarbeidet der annonsekampanjer på f.eks. TV og kino ikke lenger vil inngå. Norad vil fortsatt ha som oppgave å kommunisere om bistanden og tilrettelegge for debatt, men innenfor et lavere bevilgningsnivå. Tilskudd til opplysningsarbeid finansieres over kap. 160, post 71 Tilskudd til opplysningsarbeid, jf. omtale i Prop 1 S Tillegg 1 (2013-2014) og Innst. 7 S (2013-2014).

  I Prop. 1 S Tillegg (2013-2014) ble det foreslått at støtte til partienes demokratiarbeid (tidligere bevilget over kap. 160, post 72 Demokratistøtte/partier) skulle utgå. Under Stortingets behandling av budsjettet for 2014, jf. Innst. 7 S (2013-2014) ble det imidlertid vedtatt at det skulle settes av midler på samme nivå til denne ordningen under kap. 164 Fred, forsoning og demokrati, post 70 Fred, forsoning og demokratitiltak. Det er fortsatt Norad som forvalter ordningen."

• Svar på spm. 11 fra Finanskomiteen/Senterpartiets fraksjon av 20. mai 2014
  Vedr. prioritering av kompetansemidler Publisert: 04.06.2014 18:04

  «Hvordan påvirker den prioriterte fordelingen av kompetansemidler til realfag skolenes mulighet til nødvendig videreutdanning av sine lærere innen andre prioriterte fag?»

  Finansdepartementet har forelagt spørsmålet for Kunnskapsdepartementet som har gitt følgende svar:

  «Alle skoleeiere får tilsagn om hvor mange studieplasser de kan få statlig tilskudd til gjennom vikarordningen ved den årlige utlysningen av videreutdanningen. Innenfor denne foreløpige rammen av studieplasser står skoleeierne fritt til å prioritere sine søkere på fag de mener de har behov for kompetanseutvikling i. Skoleeiers prioriteringer følges av nasjonale utdanningsmyndigheter i fordelingen av lærere til studiestedene. Det er altså ingen prioritering av matematikk og naturfag for plassene i den foreløpige rammen.  

  Foreløpig ramme omfatter imidlertid ikke alle studieplassene. For det første er det flere skoleeiere som ikke benytter alle sine plasser. For disse plassene prioriteres matematikk og naturfag. For det andre prioriteres matematikk og naturfag i stipendordningen.

  Resultatene av årets søkeprosess viser at antall godkjente søknader i øvrige fag utenom matematikk og naturfag ligger på samme nivå som tidligere år, dvs. at skoleeierne prioriterer øvrige fag som før.»

• Svar på spm. 12 fra Finanskomiteen/Senterpartiets fraksjon av 20. mai 2014
  Vedr. antall søknader om videreutdanning godkjent av kommunene Publisert: 04.06.2014 18:04

  «Hvor mange søknader om videreutdanning er godkjent av kommunene i år?»

  Finansdepartementet har forelagt spørsmålet for Kunnskapsdepartementet som har gitt følgende svar:

  «Skoleeier har godkjent 4366 av søknadene om videreutdanning i år.»

• Svar på spm. 6 fra Finanskomiteen/Senterpartiets fraksjon av 20. mai 2014
  Vedr. omdisponeringer innenfor bistand Publisert: 04.06.2014 18:04

  Programområde 3: «Bevilgningsøkning dekkes i hovedsak (…) inn fra reduksjoner i ODA-midler», skriver regjeringen. Vi ber om en oversikt hvor mye som dekkes inn gjennom anslåtte reduksjoner i ODA-midler, hvor mye som skal dekkes inn fra andre kilder – og hvilke kilder det er.

  Spørsmålet har vært forelagt Utenriksdepartementet, som har gitt følgende svar:

  "Innenfor Utenriksdepartementets del av ODA-godkjent bistand, foreslås det bevilgningsøkninger på 419,6 mill. kroner mot tilsvarende reduksjoner, jf. forslag i Prop. 93 S (2013-2014). De postene som foreslås redusert er, i tillegg til 406,6 mill. kroner til ODA-godkjente flyktningtiltak i Norge (kap. 167, post 21), kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling, post 01 Driftsutgifter (10 mill. kroner) og kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner, post 70 Verdensbanken (3 mill. kroner)."

• Svar på spm. 3 fra Finanskomiteen/Senterpartiets fraksjon av 20. mai 2014
  Vedr. Norges avtaler med EU Publisert: 04.06.2014 18:04

  Hvilke endringer i bevilgninger foretas i RNB som følge av endrede utgifter knyttet til Norges avtaler med EU?

  Spørsmålet har vært forelagt Utenriksdepartementet, som har gitt følgende svar:

  "Utover de endringer som er omtalt i svaret til spørsmål 1 og 2 fra Finanskomiteen ved Senterpartiets fraksjon av 20. mai 2014 er det ikke lagt opp til endringer i forbindelse med RNB som følge av endrede utgifter til Norges avtaler med EU."

• Svar på spm. 2 fra Finanskomiteen/Senterpartiets fraksjon av 20. mai 2014
  Vedr. EUs-programmer Publisert: 04.06.2014 17:43

  Hvilke endringer i bevilgninger foretas i RNB som følge av endrede utgifter knyttet til Norges deltakelse i EU-programmer? (jmf eksempelvis s. 40, kap. 451, post 01)

  Spørsmålet har vært forelagt Utenriksdepartementet, som har gitt følgende svar:

  "Kontingentenes størrelse fastsettes av EU og varierer fra år til år. Variasjonene følger av generell årlig økning av EØS/EFTA-landenes bidrag til EU for deltakelse i komiteer og programmer, utviklingen i Norges BNP sammenliknet med EU-landenes BNP, valutautvikling og generell kostnadsutvikling innenfor programmene.

  Etterjustert beløp er beregnet på bakgrunn av innhentet oversikt utarbeidet av EFTA-sekretariatet for utgiftene i 2014 sammenholdt med av EU-kontingenter/ programmer høsten 2013.

  Følgende endringer foreslås i forbindelse med RNB som følge av endrede utgifter til Norges deltakelse i EU-programmer:

  Kunnskapsdepartementet

  Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltakPost 73 EUs rammeprogram for forskning

  Det foreslås å øke bevilgningen med 255,8 mill. kroner. Merbehovet skyldes i hovedsak endret valutakurs og etterberegninger av Norges utbetalinger i 2012 til det syvende rammeprogrammet for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter.

  Justis- og beredskapsdepartementet:

  Kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementetPost 01 Driftsutgifter og post 71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

  Disse forslagene gjelder kun flytting fra driftspost til tilskuddspost, og omfatter således ingen omfordeling av midler mellom formål eller økte bevilgninger.

  Kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskapPost 01 Driftsutgifter

  Det foreslås å øke bevilgningen til EUs samordningsmekanisme på 5,5 mill. kroner grunnet økt kontingent.

  Kommunal- og moderniseringsdepartementet:

  Kap. 542 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogramPost 70 Tilskudd til internasjonale program

  Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 20 mill. kroner til programkontingenten for deltagelse i CEF Digital.

  Helse- og omsorgsdepartementet:

  Kap. 703 Internasjonalt samarbeidPost 21 Spesielle driftsutgifter

  Bevilgningen på posten foreslås økt med 7,1 mill. kroner til årlige kontingenter til EU-programmer og -byråer der Norge deltar. De økte utgiftene er knyttet til programdeltagelse i EUs Helseprogram, EUs Narkotikaprogram, Interoperability Solutions for EU Public Administration, Daphne, IDABC og EU eGovernment Services. Videre skyldes økningen på posten netto økning i kontingenten til følgende byråer; ECDC, European Center for Disease and Prevention Control, EFSA, European Food Safety Agency, EMA, European Medicines Agency, EMCDA, European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction.

  Nærings og fiskeridepartementet:

  Kap. 922 RomvirksomhetPost 70 Kontingent i European Space Agency (ESA)

  Kontingent til den europeiske romorganisasjonen ESA betales i euro. Det er lagt til grunn at bevilgningen skal justeres dersom valutakursen i løpet av budsjettåret har endret seg fra kursen som ble benyttet i saldert budsjett. I statsbudsjettet for 2014 ble det lagt til grunn en eurokurs på 7,6140 mot norske kroner, mens det i revidert budsjett benyttes en eurokurs tilsvarende 8,51 norske kroner.

  På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 922, post 70 økt med 17,4 mill. kroner, fra 147,5 mill. kroner til 164,9 mill. kroner.

  Post 71 Internasjonal romvirksomhet:

  Utbetalinger til internasjonal romvirksomhet gjøres i euro og amerikanske dollar. Det er lagt til grunn at bevilgningen skal justeres dersom valutakursen i løpet av budsjettåret har endret seg fra kursen som ble benyttet i saldert budsjett. Dette gjøres normalt i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet. I statsbudsjettet for 2014 ble det lagt til grunn en eurokurs på 7,6140 kroner per euro, mens det i forbindelse med RNB er benyttet en eurokurs tilsvarende 8,51 kroner per euro. Tilsvarende kurser for amerikanske dollar er 5,8542 og 6,30 kroner per dollar.

  På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 922, post 71 økt med 34,6 mill. kroner, fra 309,7 mill. kroner til 344,3 mill. kroner.

  Olje- og energidepartementet

  Kap. 1830 Forskning og næringsutviklingPost 70 Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak

  Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 8 mill. kroner grunnet etterslep i utbetalingene for Norges deltagelse i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP)."

• Svar på spm. 1 fra Finanskomiteen/Senterpartiets fraksjon av 20. mai 2014
  Vedr. EØS-finansieringsordningene Publisert: 04.06.2014 17:43

  Regjeringen foreslår å øke bevilgningene under kap. 117, post 75 med 160 mill. kroner og kap. 117, post 76 med 140 mill. kroner, ut fra nye anslag som viser svekkelse av den norske kronen mot euro. Hvilken valutakurs ble lagt til grunn i statsbudsjettet i fjor høst og hvilken valutakurs legges til grunn i RNB? Hvilke andre endringer i bevilgninger foretas i RNB som følge av de nye anslag for svekkelsen av den norske krona mot euro?

  (2.1. Utenriksdepartementet

  Programområde 02 Utenriksforvaltning

  Kap. 117 EØS-finansieringsordningene

  Post 75 EØS-finansieringsordningene 2009-2014, kan overføres

  Post 76 Den norske finansieringsordningen 2009-2014, kan overføres)

  Spørsmålet har vært forelagt Utenriksdepartementet, som har gitt følgende svar:

  "For bevilgningene på kap. 117, postene 75 og 76 i Saldert budsjett 2014, lå valutakursen av 15. mai 2013 til grunn (7,54 kroner per 1 euro). I mellomtiden har den norske kronen svekket seg mot euro. Til endringene som foreslås i forbindelse med RNB 2014 er en valutakurs for euro av 8. mars 2014 (8,2305 kroner per 1 euro) lagt til grunn. Fordi utbetalinger under EØS-finansieringsordningene er store i 2014, vil selv mindre endringer i valutakursen gi store utslag.

  Det foreslås ingen andre endringer under Utenriksdepartementets budsjett som følge av svekkelsen av norsk krone mot euro."

• Svar på spm. 44 fra Finanskomiteen/Senterpartiets fraksjon av 20. mai 2014
  Vedr. Statens vegvesens fullmakt til omdisponering av midler innenfor kap. 1320, post 30. Publisert: 04.06.2014 16:23

  Har Statens vegvesen fullmakt til å på egen hånd kunne foretatt den omdisponeringen som er gjort under post 30 fra fornying til store prosjekter?

  Spørsmålet har vært forelagt Samferdselsdepartementet, som har svart følgende:

  «I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013-2014) økte Regjeringen forslaget til bevilgning på kap. 1320, post 30 med 896 mill. kroner sammenlignet med forslaget i Gul bok 2014, og det framgikk av proposisjonen at 500 mill. kroner av disse skulle gå til fornying. En omdisponering av midler fra fornying til store prosjekter innenfor den aktuelle posten slik Regjeringen nå legger opp til bør derfor forelegges Stortinget. Statens vegvesen har ikke fullmakt til å foreta omdisponeringer i denne størrelsesorden.»

• Svar på spm. 47 fra Finanskomiteen/Senterpartiets fraksjon av 20. mai 2014
  Vedr. omdisponering av midler fra fornying til store prosjekter - konsekvenser for tunneler Publisert: 04.06.2014 16:23

  Post 30: Hvilke tunneler vil ikke bli utbedret/oppgradert i 2014 som følge av omdisponeringen av 250 mill. kr til store prosjekter?

  Spørsmålet har vært forelagt Samferdselsdepartementet, som har svart følgende:

  «Behovet for midler til fornyingstiltak på veg er stort. Dette var bakgrunnen for at Regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013-2014) økte bevilgningsforslaget til formålet med 500 mill. kroner sammenlignet med forslaget i Gul Bok. Det tar imidlertid tid å forberede den store fornyingsinnsatsen som det er lagt opp til i Nasjonal transportplan 2014-2023. For å sikre effektiv bruk av midlene trenger Statens vegvesen tid til å utforme en samordnet strategi for gjennomføring av tiltakene. Det har derfor vist seg at det kan bli vanskelig å bruke hele tillegget på 500 mill. kroner til fornying i 2014.

  Samtidig har store prosjekter med planlagt anleggsstart i 2015 eller senere store behov for midler til prosjektering, arkeologiske undersøkelser, grunnerverv og andre arbeider for å kunne legge til rette for at anleggsstart skal skje som planlagt. Regjeringen har derfor foreslått å omdisponere 250 mill. kroner fra fornying til store prosjekter i 2014. Samferdselsdepartementet understreker at rammene i Nasjonal transportplan både til store prosjekter og til fornying for perioden 2014-2017 ligger fast. Forslaget om omdisponering gjelder innenfor bevilgningene i 2014-budsjettet. Enkelte tunnelarbeider kan bli forsinket/utsatt i tid ved at bevilgningen til fornying reduseres med 250 mill. kroner i 2014. Det er ikke klart hvilke prosjekter dette eventuelt vil gjelde.»

• Svar på spm. 45 fra Finanskomiteen/Senterpartiets fraksjon av 20. mai 2014
  Vedr. fornyingsprosjekter under Statens vegvesen Publisert: 04.06.2014 16:23

  Hvilke prosjekter blir utsatt som følge av at post 30 fornying reduseres med 250 millioner og hadde det vært mulig å benytte de 250 millionene under posten fornying i 2014?

  Spørsmålet har vært forelagt Samferdselsdepartementet, som har svart følgende:

  «Behovet for midler til fornyingstiltak på veg er stort. Dette var bakgrunnen for at Regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013-2014) økte bevilgningsforslaget til formålet med 500 mill. kroner sammenlignet med forslaget i Gul bok 2014. Det tar imidlertid tid å forberede den store fornyingsinnsatsen som det er lagt opp til i Nasjonal transportplan 2014-2023. For å sikre effektiv bruk av midlene trenger Statens vegvesen tid til å utforme en samordnet strategi for gjennomføring av tiltakene. Det har derfor vist seg at det kan bli vanskelig å bruke hele tillegget på 500 mill. kroner til fornying i 2014.

  Vi viser for øvrig til svar på spørsmål 47 fra Sp.»

• Svar på spm. 46 fra Finanskomiteen/Senterpartiets fraksjon av 20. mai 2014
  Vedr. økt kontrollvirksomhet for tunge kjøretøy Publisert: 04.06.2014 16:23

  Kap. 1320 Statens Vegvesen, Post 23: Hvilke grenseoverganger vil få økt kontrollvirksomhet som følge av en bevilgningsøkning på 12,5 mill. kr.?

  Spørsmålet har vært forelagt Samferdselsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Forslaget om å øke bevilgningen på kap. 1320, post 23, med 12,5 mill. kroner vil gi økt kontrollvirksomhet ved grenseovergangene Svinesund, Magnor, Larvik, Kristiansand og Storskog.»

• Svar på spm. 12 fra Finanskomiteen/Venstres fraksjon av 21. mai 2014
  Vedr. gratis kjernetid til 4- og 5-åringer Publisert: 04.06.2014 16:23

  «Hva er provenyeffekten av å gi alle 4- og 5-åringer gratis kjernetid i barnehager (tilsvarende halvdags plass)?»

  Finansdepartementet har forelagt spørsmålet for Kunnskapsdepartementet som har gitt følgende svar:

  «Statistikk fra SSB viser at omtrent 97 pst. av barn i alderen 4 til 5 år går i barnehage. Kunnskapsdepartementet anslår på denne bakgrunn at om lag 3 600 av 4- og 5-åringene ikke går i barnehage. Kostnadene ved å innføre gratis kjernetid inkluderer kostnader ved dekke foreldrebetalingen for alle barn som benytter tilbudet og kostnader ved drift av nye barnehageplasser. Kunnskapsdepartementet legger til grunn i beregningene at det gis et gratistilbud på en halvdagsplass, og at alle barn benytter seg av tilbudet. Gitt disse forutsetningene vil bevilgningsøkningen utgjøre om lag 1,8 mrd. kroner per år. Ved innføring fra 1. august 2014 blir bevilgningsøkningen 809 mill. kroner. »

• Svar på spm. 13 fra Finanskomiteen/Venstres fraksjon av 21. mai 2014
  Vedr. gratis kjernetid til 4- og 5-åringer fra fattige familier Publisert: 04.06.2014 16:23

  «Hva er provenyeffekten av å gi alle 4- og 5-åringer fra «fattige familier» (definert til familier med en husstandsinntekt på under 300 000 kroner) gratis kjernetid i barnehager?»

  Finansdepartementet har forelagt spørsmålet for Kunnskapsdepartementet som har gitt følgende svar:

  «Kunnskapsdepartementet har ikke oversikt over hvor mange 4- og 5-åringer som bor i husholdninger med en inntekt på under 300 000 kroner og har derfor ikke grunnlag for å anslå kostnadene ved å tilby 4- og 5-åringer fra familier med inntekt under 300 000 kroner gratis kjernetid i barnehage. SSB-rapporten ”Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2013” viser imidlertid at 5,1 pst. av barna i alderen 0-5 år bor i husholdninger med vedvarende lav inntekt etter OECDs lavinntektsdefinisjon. Dersom EUs definisjon av lavinntekt legges til grunn er andelen 8,1 pst. SSBs barnetilsynsundersøkelse fra 2010 viste at 16 pst. av 3-5-åringene fra lavinntektsfamilier etter OECDs definisjon ikke gikk i barnehage. Tilsvarende andel etter EUs definisjon av lavinntekt var 11 pst.

  Disse tallene kan benyttes for å anslå provenyeffekten av å gi 4- og 5-åringer fra familier med lav inntekt et tilbud om gratis kjernetid i barnehage med en halvdagsplass. Med OECDs definisjon av lavinntekt anslås bevilgningsbehovet til 139 mill. kroner per år. Ved innføring fra 1. august 2014 anslås bevilgningsbehovet til 61 mill. kroner. Dersom vi legger til grunn EUs lavinntektsdefinisjon anslås bevilgningsbehovet til 194 mill. kroner. Ved innføring fra 1. august 2014 anslås bevilgningsbehovet til 86 mill. kroner.»

• Svar på spm. 48 fra Finanskomiteen/Senterpartiets fraksjon av 20. mai 2014
  Vedr. omdisponering fra fornying - konsekvenser for nødkommunikasjon og DAB i riksvegtunneler Publisert: 04.06.2014 16:23

  Vil etablering og utbygging av nødkommunikasjon og DAB i riksvegtunneler bli utsatt som en følge av omdisponeringen av 250 mill. kr til store prosjekter?

  Spørsmålet har vært forelagt Samferdselsdepartementet, som har svart følgende:

  «Utgifter til etablering av nødnett/DAB er ikke forutsatt dekket gjennom bevilgninger til fornying på kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riksvegsinvesteringer, men finansieres gjennom bevilgninger til «Ikke rutefordelte midler» på samme post. Omdisponeringen av midler fra fornying til store prosjekter vil derfor ikke få noen konsekvenser for etableringen av nødnett/DAB i eksisterende riksvegtunneler.»

• Svar på spm. 2 fra Finanskomiteen/ Miljøpartiet De Grønnes fraksjon av 21. mai 2014
  Vedr. Enova Publisert: 04.06.2014 15:46

  Enova tilbyr i dag et investeringstilskudd på inntil 20 prosent for installasjon av solfanger. Hva vil kostnaden være av å utvide ordningen til å også omfatte solstrøm, og øke det maksimale tilskuddet til 40 prosent av investeringskostnaden?

  Spørsmålet har vært forelagt Olje- og energidepartementet, som har gitt følgende svar:

  "Enova forvalter midlene fra Energifondet på bakgrunn av fireårige avtaler med Olje- og energidepartementet. Avtalen fastsetter blant annet mål og resultatmål for Enovas virksomhet, samt krav til rapportering og informasjon. Olje- og energidepartementets styring av Enova skjer på overordnet nivå, i all hovedsak gjennom den fireårige avtalen. Det er opp til Enova å prioritere mellom områder, utforme programmer og beslutte å tildele midler til enkeltprosjekter innenfor avtalen om Energifondets rammer.

  Hvordan en støtteordning utformes vil ha stor betydning for antall prosjekter og samlede kostnader. Olje- og energidepartementet har per i dag ikke grunnlag for å kunne vurdere kostnadene ved en utvidelse som omtalt i spørsmålet."

• Svar på spm. 4 fra Finanskomiteen/ Miljøpartiet De Grønnes fraksjon av 21. mai 2014
  Vedr. CO2-fangst og -lagring Publisert: 04.06.2014 15:46

  Hva er de anslåtte kostnadene dersom staten frem til 2020 skal finansiere CO2-fangst og lagring med tilgjengelig teknologi (jf. høring om Statens arbeid med CO2-håndtering i Stortings kontroll- og konstiusjonskomité) på Norges fire største utslippskilder: Statoil Mongstad, Norcem Brevik, Statoil Melkøya og Yara Porsgrunn?

  Spørsmålet har vært forelagt Olje- og energidepartementet, som har gitt følgende svar:

  Regjeringen har ikke utarbeidet kostnadsanslag for CO₂-fangst og -lagring for disse utslippskildene. Følgende estimater har tidligere blitt presentert for Mongstad:

  I Prop. 125 S (2009-2010) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2010:

  ”I utredningen anslås investeringskostnadene for en integrert løsning med to fullskala CO2-fangstanlegg ved kraftvarmeverket og krakker-anlegget til samlet å være i størrelsesorden 25 mrd. kroner.”

  Fra Prop. 1 S (2010-2011): Olje- og energidepartementet:

  ”På grunnlag av Statoils utredning av CO₂-fangst på Mongstad av februar 2009 (masterplanen), Gassnova og Statoils påfølgende planleggingsarbeid og Gassnovas arbeid med å forberede transport- og lagringsløsninger for CO₂ fra Mongstad, tilsier dagens tilgjengelige informasjon et foreløpig, grovt investeringsestimat for fullskala fangst, transport og lagring av CO₂ fra kraftvarmeverket på Mongstad på i størrelsesorden 20-25 mrd. kroner.”

  Fra Meld. St. 9 (2010-2011): Fullskala CO2-håndtering:

  ”Basert på planleggingsarbeidet som til nå er gjennomført, tilsier dagens informasjon et foreløpig, grovt investeringsestimat for fullskala fangst, transport og lagring av CO₂ fra kraftvarmeverket på Mongstad på i størrelsesorden 20-25 mrd. kroner, jf. Prop. 1 S (2010-2011).”

• Svar på spm. 6 fra Finanskomiteen/ Miljøpartiet De Grønnes fraksjon av 21. mai 2014
  Vedr. Klimafondet Publisert: 04.06.2014 15:46

  Hvor stor reell økning innebærer den antatte avkastningen fra Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging fra og med 2017, i forhold til hva avkastningen var fra Energifondet før opptrappingen etter Klimaforliket i 2012?

  Spørsmålet har vært forelagt Olje- og energidepartementet, som har gitt følgende svar:

  "I Klimaforliket ble det vedtatt at kapitalen i Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging skulle utgjøre 50 mrd. kroner innen 2016, jf. Innst. 390 S (2011-2012). Fondskapitalen skulle økes med 10 mrd. kroner i 2013, 5 mrd. kroner i 2014, 5 mrd. kroner i 2015 og 5 mrd. kroner i 2016. Basert på gjennomførte innskudd med fastsatt rentesats, og med dagens rentenivå for fremtidige innskudd, ville fondskapitalen på 50 mrd. kroner i 2016 gi en avkastning på om lag 1 640 mill. kroner i 2017.

  Regjeringen ønsker å øke avkastningen fra fondet, og foreslår i Prop. 93 S (2013-2014) et ytterligere kapitalinnskudd på 4,25 mrd. kroner, slik at fondskapitalen økes med til sammen 9,25 mrd. i 2014. Det legges opp til ytterligere kapitalinnskudd på 9,25 mrd. kroner i 2015 og i 2016, slik at fondskapitalen blir 62,75 mrd. kroner i 2016. Med dagens rentenivå vil den varslede opptrappingsplanen gi en avkastning fra fondet på anslagsvis 2 mrd. kroner i 2017, om lag 360 mill. kroner mer enn opptrappingsplanen i Klimaforliket."

• Svar på spm. 5 fra Finanskomiteen/ Miljøpartiet De Grønnes fraksjon av 21. mai 2014
  Vedr. Klimafondet Publisert: 04.06.2014 15:46

  Hvilken avkastning (i kroner) legger regjeringen til grunn fra Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging når dette er ferdig oppbygget til 62,75 milliarder kroner i 2016?

  Spørsmålet har vært forelagt Olje- og energidepartementet, som har gitt følgende svar:

  "Det er så langt gjennomført fem innskudd på til sammen 40 mrd. kroner i Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging. Regjeringen foreslår i Prop. 93 S (2013-2014) et kapitalinnskudd på 4,25 mrd. kroner i fondet, og legger opp til kapitalinnskudd på 9,25 mrd. kroner i 2015 og i 2016. Foregående års avkastning fra fondet føres årlig inn på statsbudsjettets inntektsside. De siste planlagte kapitalinnskuddene kommer i 2016 og avkastning fra disse inntektsføres i 2017. Med dagens rentenivå vil den varslede opptrappingsplanen gi en avkastning fra fondet på anslagsvis 2 mrd. kroner i 2017."

• Svar på spm. 14 fra Finanskomiteen/Kristelig Folkepartis fraksjon av 16. mai 2014
  Vedr. flyreiser for offentlige ansatte Publisert: 04.06.2014 08:54

  Hva vil være provenyeffekten av å innføre en regel om at alle offentlige ansatte skal reise på økonomiklasse ved flyreiser? Det bes om at det oppgis hvilke kap og post som vil bli berørt.

  Finansdepartementet har forelagt spørsmålet for Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet.

  Utenriksdepartementet har gitt følgende svar:

  "Utenriksdepartementets reisevirksomhet gjøres på den "for statens hurtigste og rimeligste måte" som følger av Særavtalene for reiser utenlands for statens regning og Særavtale for reiser innenlands for statens regning. Utenriksdepartementet jobber kontinuerlig for å ha så lave reisekostnader som mulig.

  Utenriksdepartementet har retningslinjer som anviser når andre billetter enn økonomiklasse kan brukes. Som hovedregel blir søknader om bruk av businessklasse i Europa avslått, mens de normalt innvilges for reiser utenfor Europa. Dette gjelder interkontinentale reiser og forflytningsreiser, blant annet på grunn av at det er nødvendig med høyere overvektsgrenser ved forflytningsreiser. På grunn av sikkerhetshensyn er det videre en rekke flyselskaper og -ruter som ikke kan benyttes. Dette bidrar også til at de rimeligste billettene i endel tilfeller ikke kan benyttes.

  Det er stor bevissthet blant Utenriksdepartementets medarbeidere om at businessklassebilletter ikke skal benyttes uten at det foreligger god grunn, og det søkes om forhåndsgodkjenning i hvert enkelt tilfelle. Utenriksdepartementet kan ikke se at innføring av en regel om at alle offentlige ansatte skal reise på økonomiklasse vil gi vesentlige innsparinger.

  Tjenestereisene belastes i hovedsak kap. 100 Utenriksdepartementet, post 01 Driftsutgifter og kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen, post 01 Driftsutgifter."

  Forsvarsdepartementet har gitt følgende svar:

  "All reisevirksomhet i forsvarssektoren følger reglene i Statens personalhåndbok som har som hovedregel at reiser skal foretas “på den for statens hurtigste og rimeligste måte”. Det er stor bevissthet rundt reiseregelverket i forsvarssektoren, og de ansatte følger lojalt opp hovedregelen om at økonomiklasse skal benyttes. Unntak skal være begrunnet i tjenstlige behov og/eller helsemessige årsaker, og erfaringene så langt viser at disse føringene legger til rette for god styring og kontroll med utgiftene.

  Basert på ovennevnte kan Forsvarsdepartementet ikke se at innføring av en slik regel vil gi vesentlige innsparinger i forsvarssektoren."

• Svar på spm. 16 fra Finanskomiteen/Kristelig Folkepartis fraksjon av 16. mai 2014
  Vedr. Antall kommuner med inntektsgradert foreldrebetaling til barnehagene Publisert: 04.06.2014 08:53

  «Hvor mange kommuner har nå inntektsgradert foreldrebetaling til barnehagene?»

  Finansdepartementet har forelagt spørsmålet for Kunnskapsdepartementet som har gitt følgende svar:

  «Forskrift om foreldrebetaling er gitt med hjemmel i barnehageloven § 15, og gir regler om blant annet maksimalpris, søskenmoderasjon og moderasjon for familier med lav betalingsevne. Forskriftens § 3 tredje ledd omhandler kommunens plikt til moderasjonsordninger: ”Alle kommuner skal ha ordninger som kan tilby barnefamilier med lavest betalingsevne en reduksjon eller fritak for foreldrebetaling.”

  Ordningen kommunen forpliktes til å ha, skal gi reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling. Kommunene har også fritak for foreldrebetaling eller friplasser ar kommunen slike ordninger også gjennom øvrig regelverk. I departementets rundskriv vises det blant annet til friplass med hjemmel i barnevernloven. Tilbyr kommunen aktuelle familier friplass, fattet med vedtak etter øvrig regelverk, oppfyller kommunen plikten etter forskrift om foreldrebetaling.

  Der hvor familiene skal ha reduksjon i foreldrebetaling, plikter kommunen imidlertid å tilby egne ordninger med hjemmel i barnehageregelverket. I departementets rundskriv til forskriften er det uttalt at ”kommunene bør opprettholde eller innføre en viss form for inntektsgradert betaling. En slik ordning bør ha minimum to satser slik at barnefamilier med lavest betalingsevne blir definert.”

  Tall fra den årlige foreldrebetalingsundersøkelsen som gjennomføres av SSB HYPERLINK "https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/125493?_ts=13f7665caf0" https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/125493?_ts=13f7665caf0, viser at det er de mest folkerike kommunene som velger å ha inntektsgraderte betalingssatser. Dette gjelder særlig kommuner i Sør-Norge. 23 prosent av kommunene velger denne løsningen, og om lag halvparten av barn i kommunale barnehager hører til en kommune som tilbyr inntektsgraderte betalingssatser. De øvrige 77 prosent av kommunene har ”flate satser”, altså at foreldrebetalingen ikke er avhengig av husholdningens inntekt. Disse kommunene opererer med en rekke ulike ordninger innenfor og utenfor sitt eget betalingssystem. 14 prosent av kommunene oppgir at de ikke har noen form for inntektsgradert foreldrebetaling.»

  HYPERLINK "https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/125493?_ts=13f7665caf0" https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/125493?_ts=13f7665caf0

• Svar på spm. 15 fra Finanskomiteen/Kristelig Folkepartis fraksjon av 16. mai 2014
  Vedr. Inntektsgradert foreldrebetaling etter modell av Oslo kommune Publisert: 04.06.2014 08:53

  «Hva vil provenyet være av å innføre inntektsgradert foreldrebetaling i alle kommuner fra 1.8.2014, hvis vi tar utgangspunkt i regelverket for inntektsgradert foreldrebetaling i Oslo kommune?»

  Finansdepartementet har forelagt spørsmålet for Kunnskapsdepartementet som har gitt følgende svar:

  «Et krav om at alle kommuner skal ha inntektsgradert foreldrebetaling nødvendiggjør endringer i gjeldende forskrift om foreldrebetaling i barnehager. Slike forskriftsendringer skal sendes på høring før de kan fastsettes, det er derfor lite trolig at disse endringene kan tre i kraft allerede fra høsten 2014.

  Oslo kommune har en ordning der det er tre inntektsintervaller med tre ulike satser for foreldrebetalingen. En husholdning med lavere inntekt enn 2,25 G betaler 747 kroner i måneden, en husholdning med mellom 2,25 G og 300 000 i inntekt betaler 2 284 kroner per måned, mens de husholdningene med inntekt over 300 000 kroner betaler maksimalprisen på 2 405 kroner per måned. I tillegg kommer kostpenger på 109 kroner per barn i kommunale barnehager.

  Provenyeffekt av å innføre Oslo-modellen i hele landet fra 1.8.2014 kan på usikkert grunnlag anslås til 120 mill. kroner. Helårseffekten anslås til 290 mill. kroner. Beregningen er gjort med en simuleringsmodell fra SSB som er basert på barnetilsynsundersøkelsen fra 2010.

  En nasjonal modell med trinnvise terskelverdier på linje med Oslo, kan medføre høy marginalskatt på inntekt. Dette kan redusere arbeidsdeltakelsen til foreldrene. Departementet jobber derfor med modeller som skal gi familiene med dårligst råd moderasjon i foreldrebetalingen, uten negativ virkning på arbeidsdeltakelsen. Samtidig er det et mål at ordningen skal være enkel for kommunene å administrere og for foreldrene å søke på. Dette arbeidet vil Regjeringen komme tilbake til i Statsbudsjettet for 2015.»

• Svar på spm. 9 fra Finanskomiteen/Kristelig Folkepartis fraksjon av 16. mai 2014
  Vedr. økt barnehagebevilgning i tråd med KS’ anslag Publisert: 04.06.2014 08:53

  «Hva vil være provenyeffekten av å øke barnehagebevilgningene i tråd med Kommunenes Sentralforbund sine anslag på antall plasser det er behov for i inneværende år?»

  Finansdepartementet har forelagt spørsmålet for Kunnskapsdepartementet som har gitt følgende svar:

  «Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2014 å øke kontantstøtten for ettåringer til 6 000 kroner per måned fra 1. august 2014. Basert på samme metodikk som har vært anvendt siden statsbudsjettet for 2012, ble det anslått at denne økningen ville redusere etterspørselen etter barnehage med 4 100 plasser. På bakgrunn av disse tekniske beregningene ble det trukket ut 344 mill. kroner fra rammetilskuddet til kommunene i 2014.

  KS mener uttrekket er for høyt og har foretatt en undersøkelse av søkertallene til barnehage ved kommunenes hovedopptak for hhv. 2013/2014 og 2014/2015. Undersøkelsen ble sendt til alle kommuner med mer enn 20 000 innbyggere. I følge KS viser undersøkelsen en økning i søkertallene på over 300 barn i alderen 1-2 år ved årets hovedopptak sammenliknet med fjorårets. Kommunene som har svart, representerer rundt 40 pst. av landets innbyggere. KS mener det er rimelig å legge til grunn at tall for hele landet kan komme opp i en økning på rundt 500 flere barn sammenliknet med i fjor. KS viser også til at antallet 1-2 åringer har gått ned i samme periode. Undersøkelsen viser kun søkertallene og gir i så måte ingen oversikt over de endelige opptakstallene.

  Dersom KS sin forståelse legges til grunn, vil dette innebære at etterspørselseffekten etter barnehageplass som følge av økt kontantstøtte settes lik null. Det vil si at en økning i kontantstøtten ikke påvirker etterspørselen etter barnehageplasser. En slik tilnærming vil innebære en reversering av trekket i rammetilskuddet til kommunene. Bevilgningen på kap. 571, post 60 må derfor økes med 344 millioner kroner. I tillegg må en økning på 500 barnehageplasser finansieres, som følge av at KS anslår at det søkes plass til 500 flere barn sammenlignet med i fjor. Dette ville medføre en ytterligere bevilgningsøkning på samme post på 43,1 mill. kroner.

  Som omtalt i Prop. 1 S (2013-2014) må imidlertid veksten i kommunenes frie inntekter i 2014 ses i sammenheng med kommunenes anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsvekst. I Prop. 1 S (2013-2014) ble det vist til anslag fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) som indikerte merkostnader av befolkningsendringene på om lag 3,3 mrd. kroner i 2014. Av dette anslo det daværende Kommunal- og regionaldepartementet i Prop. 1 S (2013-2014) at 2,8 mrd. kroner måtte dekkes av de frie inntektene. Anslaget inkluderer også økt antall barn i barnehagealder. Dette er så vidt departementet kan se ikke hensyntatt i anslaget til KS. TBU har nylig nedjustert demografianslaget for 2014 med 0,5 mrd. kroner.

  I Prop. 93 S (2013-2014) har Regjeringen varslet at den vil vurdere metoden for å beregne etterspørselseffekter ved endringer i kontantstøtten og foreldrebetaling i barnehagen og gå i dialog med KS om dette. Formålet med en slik gjennomgang vil være å få et best mulig grunnlag for å anslå etterspørselseffekter av eventuelle framtidige endringer i kontantstøtten og foreldrebetalingen i barnehagene. Regjeringen vil som en del av dette arbeidet sammen med KS, gjennomgå bevilgningsendringene ved endret kontantstøtte og foreldrebetaling i perioden 2012-2014. Dette arbeidet er ikke ferdigstilt og Regjeringen har derfor ikke et nytt anslag nå.»

• Svar på spm. 22 fra Finanskomiteen/Kristelig Folkepartis fraksjon av 21. mai 2014
  Vedr. Statskogs energiinvesteringer Publisert: 04.06.2014 08:53

  På side 113 i Prop. 93 S (2013-2014) står følgende under Kap. 5652 Statskog SF – renter og utbytte: «(…) Forutsatt at Statskogs energivirksomhet begrenses til salg og utleie av fallrettigheter er det likevel grunnlag for et ekstraordinært utbytte på 56,6 mill. kroner».

  Hvordan og når ble denne saken behandlet i Statskogs styre og foretaksmøte?

  Hvilken begrunnelse for endringen gis i saksdokumentene som ligger til grunn for vedtakene i Statskogs styre og foretaksmøte?

  Innebærer dette en endring i Statskogs strategiske satsingsområder og hva er i så fall begrunnelsen?

  Spørsmålet er forelagt Landbruks- og matdepartementet, som har gitt følgende svar:

  "a. Saken er behandlet i foretaksmøte 14.5.2014. LMD er kjent med at styret i Statskog SF har behandlet konsekvenser og oppfølging av saken i påfølgende styremøte.

  b. Det ble i foretaksmøtet vist til at regjeringen mener at Statskog SFs investeringer i fornybar energi ikke er innenfor foretakets kjernevirksomhet og –kompetanse, samt at de innebærer økt risiko og usikker gevinst. Videre ble det vist til at hoveddelene av inntektene fra kraftproduksjon vil komme fra utleie av fallrettigheter, og at Statskog SF derfor bør begrense virksomheten til dette.

  c. Dette innebærer endringer og avgrensninger i Statskog SFs strategiske satsingsområder. For begrunnelse vises til svar på spørsmål 22b."

1 2 3 4 5 > »