Faktaark: Landbruksbeskatning

 

Støtten til jordbruket gis i hovedsak over jordbruksavtalen og gjennom importvernet. Men det gis også betydelig støtte til jordbruket gjennom en rekke særlige skatte- og avgiftsordninger. Disse ordningene bidrar til at bønder betaler lite skatt sammenlignet med lønnstakere og andre næringsdrivende med tilsvarende inntekt. Mange av de særlige skatteordningene i landbruket kan være kompliserte, administrativt krevende og gi svake insentiver til god ressursbruk.

Regjeringen har som ambisjon å forenkle skattesystemet og bedre ressursbruken. Det gjelder også landbruket. Derfor varsler Regjeringen i revidert budsjett at den vil gjennomgå landbruksbeskatningen for å gjøre regelverket enklere og mer oversiktlig. Gjennomgangen legges opp slik at endringer i landbruksbeskatningen kan knyttes opp mot oppfølgingen av Scheel-utvalget.

Regjeringen fjernet arveavgiften fra 2014. Dette medfører isolert sett en lettelse for alle. Samtidig ble det innført et prinsipp om kontinuitet ved fastsetting av skattemessige verdier. Landbruket fikk et viktig unntak fra hovedregelen om kontinuitet for blant annet driftsbygninger og jord- og skogeiendom. Likevel ble avskrivningsgrunnlagene lavere enn tidligere, noe som gir en skatteøkning over tid. På bakgrunn av dette ba Stortinget Regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med en gjennomgang av skattereglene for bønder.

I 2014 ble det også gitt generelle lettelser i inntekts- og formuesskatten. Departementets beregninger viser at bøndene samlet får netto skattelettelser i 2014 og kommer om lag uendret ut over tid. Disse anslagene gjelder for bøndenes samlede inntekt og formue. For selve jordbruksvirksomheten blir det en viss netto innstramming over tid.

Det store flertallet av bønder vil i mange år framover ikke bli berørt av innstrammingene, men bare av lettelsene i formuesskatten og inntektsskatten. Det har sammenheng med at kun 2-3 prosent av bøndene arver gårdsbruk hvert år.

Virkningen for den enkelte bonde som arver, vil variere med brukets størrelse og sammensetningen av driftsmidler. For en bonde som arver et gjennomsnittlig gårdsbruk, anslås årlig skjerpelse over en 30-årsperiode til om lag 900 kroner. For store gårdsbruk og bruk med store verdier i maskiner og buskap vil innstrammingen bli større enn gjennomsnittet. De som overtar bruk som er mindre enn gjennomsnittet, og som har relativt mye innslag av ikke-avskrivbare driftsmidler (jord og skog) og driftsbygninger, vil få de minste skatteøkningene.