Hovedtrekk i den økonomiske utviklingen

Veksten i norsk økonomi ser ut til å bli noe svakere i år enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2015. Det må ses i sammenheng med at oljeprisen har falt.

Veksten i BNP Fastlands-Norge anslås til 1¼ prosent i 2015 for deretter å ta seg opp til rundt 2 prosent i 2016. Det er lavere enn trendveksten de siste tiårene. Det ventes at veksten i sysselsettingen vil avta litt framover i takt med noe lavere vekst i norsk økonomi. Med en fleksibel arbeidsstyrke og forventninger om noe lavere arbeidsinnvandring anslås det bare en moderat oppgang i ledigheten fram til 2016.

Flere forhold peker i retning av at veksten ikke vil bli like høy i årene framover som de siste tiårene. Veksten i produktiviteten falt tilbake i midten av forrige tiår. Også aldringen av befolkningen vil kunne trekke veksten i økonomien litt ned i årene framover. Samtidig har det lenge vært ventet at etterspørselen fra petroleumsnæringen vil avta målt i forhold til størrelsen på fastlandsøkonomien. Fallet i oljeprisen siden i fjor sommer kan på kort sikt forsterke denne nedgangen. Det vil kreve omstillinger, særlig i næringer som leverer varer og tjenester til petroleumsvirksomheten.

Vi har flere støtdempere i møte med en svakere økonomisk utvikling. Pengepolitikken er første forsvarslinje mot svingninger i produksjon og sysselsetting. Lave renter og en svakere kronekurs gir nå betydelig drahjelp til norsk økonomi. Fleksibilitet i priser, lønninger og i arbeidsmarkedet bidrar også til å stabilisere veksten i produksjon og sysselsetting. Partene i arbeidslivet har vist fleksibilitet i å tilpasse lønnsveksten til den økonomiske situasjonen. Det bidrar til å holde ledigheten nede. Det er nå tegn til at arbeidsinnvandringen avtar i møte med lavere vekst i økonomien.

Veksten hos Norges handelspartnere tok seg litt opp i fjor, etter en svak utvikling de siste to årene. I euroområdet var det vekst i fjor etter to år med nedgang. Men oppgangen har ennå ikke fått godt feste. Det kraftige fallet i oljeprisen det siste året vil trekke opp veksten i verdensøkonomien samlet, selv om oljeeksporterende land påvirkes negativt. Lave renter og andre pengepolitiske tiltak støtter også opp under den økonomiske aktiviteten. Inflasjonen er jevnt over lav.

Tabell 1 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis volumendring fra året før1

 

Mrd kroner2

     

 

2014

2014

2015

2016

Privat konsum

1290,7

2,1

1,8

 

Offentlig konsum

688,5

2,5

2,4

 

Bruttoinvesteringer i fast kapital

753,1

1,2

-3,3

 

Herav: Oljeutvinning og rørtransport

219,9

0,0

-13,1

 

             Bedrifter i Fastlands-Norge

230,8

0,3

1,1

 

             Boliger

149,7

-1,6

-3,2

 

             Offentlig forvaltning

144,2

8,5

4,0

 

Etterspørsel fra Fastlands-Norge³

2503,9

2,1

1,7

 

Eksport

1197,6

1,7

1,2

 

   Herav: Råolje og naturgass

539,7

0,9

-1,3

 

                Tradisjonelle varer

344,0

2,7

3,8

 

                Tjenester utenom olje og utenriks sjøfart4

189,7

2,7

3,6

 

Import

932,1

1,6

0,3

 

   Herav: Tradisjonelle varer

547,5

0,0

1,4

 

Bruttonasjonalprodukt

3151,5

2,2

0,8

1,5

   Herav: Fastlands-Norge

2529,7

2,3

1,3

2,0

               Fastlands-Norge uten el.produksjon

2 472,8

2,3

1,4

2,0

Andre nøkkeltall:

       

   Sysselsetting, personer

 

1,1

0,6

 

   Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå)

 

3,5

4,0

4,1

   Årslønnsvekst

 

3,1

2,7

 

   Konsumprisvekst (KPI)

 

2,0

2,1

 

   Vekst i KPI-JAE

 

2,4

2,6

 

   Råoljepris, kroner pr. fat5

 

621

480

529

   Driftsbalanse (pst. av BNP)

 

8,5

7,7

 

   I-44, årlig vekst i pst.6

 

5,3

5,6

 

   Tremåneders pengemarkedsrente, pst.7

 

1,7

1,3

 

   Husholdningenes sparing, pst. av disponibel inntekt.

 

8,3

8,4

 

1) Der ikke annet er angitt.
2) Foreløpige nasjonalregnskapstall i løpende priser.
3) Utenom lagerendring.
4) Reisetrafikk, andre tjenester og oljeboringstjenester mv.
5) Løpende priser.
6) Importveid kronekursindeks. Positivt tall angir svakere krone.
7) Beregningsmessig forutsetning basert på terminpriser i april.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.