Statsbudsjettet fra A til Å

Klikk på første bokstav i det ordet du leter etter eller søk på ordet her.

Eller se alle stikkordene fra et departement

Konkurranseevne

Konkurranseevnen for en næring karakteriserer dens evne til å overleve over tid. For at en næring som konkurrerer i et internasjonalt marked skal være lønnsom, må bedriftene i næringen både hevde seg i konkurransen med utenlandske bedrifter og lykkes i konkurransen om arbeidskraften med andre norske næringer. Lønnsomheten påvirkes av en rekke forhold, herunder kostnadene. Et høyt lønnsnivå betyr ikke svak konkurranseevne overfor utlandet hvis lønnsevnen er god som følge av høy produktivitet.

En økonomi med vekst og omstilling vil normalt være preget av ulik utvikling i konkurranseevnen mellom enkeltnæringer. Utviklingen i en bedrifts eller nærings konkurranseevne kan derfor ikke uten videre brukes til å trekke slutninger om utviklingen i konkurranseevnen til et helt land. En bedring i en nærings konkurranseevne, for eksempel som følge av at myndighetene endrer rammevilkårene for næringen, kan gi en dårligere samlet ressursutnyttelse, og dermed ikke bedre konkurranseevne i norsk økonomi samlet sett. Hvis en næring får gunstigere rammebetingelser enn andre, vil det isolert sett bedre næringens konkurransekraft. Men særordninger kan bidra til at arbeidskraft og kapital ikke går dit de kaster av seg mest for samfunnet. Særordninger kan derfor redusere landets samlede konkurransekraft.

I de fleste næringer utgjør lønnskostnadene en vesentlig del av bedriftenes kostnader. Ved analyse av norsk næringslivs konkurranseevne legges derfor særlig vekt på lønnskostnadene i Norge sammenliknet med våre handelspartnere, målt i felles valuta.

Det vises til nærmere omtale av konkurranseevne i rapportene fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU).