Hovedtrekk i den økonomiske utviklingen

Veksten i norsk økonomi er på vei opp
Veksten i norsk økonom er på vei opp og arbeidsledigheten har gått ned. Det er god vekst i bygge- og anleggsvirksomhet og privat tjenesteyting. Også på Sør- og Vestlandet, som har merket mest til fallet i prisene på olje og gass, er det nå tegn til at nedgangen er bak oss. Lave renter, en markert bedret konkurranseevne og målrettet bruk av finanspolitikken har bidratt til bedringen.

Norsk økonomi er likevel fortsatt påvirket av fallet i oljeprisen fra sommeren 2014. Kapasitetsutnyttelsen i økonomien anslås å være lavere enn normalt, og det er fortsatt behov for drahjelp fra den økonomiske politikken.

Sysselsettingsandelen har vist en nedadgående trend i ti år. Aldringen av arbeidsstyrken har bidratt til nedgangen. Andelen sysselsatte blant ungdom har også falt. I de senere årene må dette sees i sammenheng med at færre unge kombinerer arbeid og utdanning.

Det har siden årsskiftet vært tegn til ny oppgang i sysselsettingen. Veksten i norsk økonomi ser ut til å bli omtrent som anslått i Nasjonalbudsjettet. Allerede neste år er fastlandsøkonomien ventet å vokse raskere enn sin historiske trend. Etter hvert som aktiviteten i økonomien tar seg opp, anslås sysselsettingen å øke videre og arbeidsledigheten å fortsette å falle.

Tiltakende vekst i internasjonal økonomi
Veksten i verdensøkonomien tok seg opp mot slutten av fjoråret og ventes å ta seg videre opp i år og neste år. Utsiktene for de tradisjonelle industrilandene er noe bedre enn i fjor høst, med tegn til oppgang i investeringer, industriproduksjon og handel. Den moderate økonomiske oppgangen i euroområdet ventes å fortsette, samtidig som britisk økonomi så langt har vist få tegn til å være negativt påvirket av brexit. I USA tiltok veksten i andre halvdel av 2016. I Kina er veksten fortsatt relativt høy, men er ventet å avta gradvis fremover.

For Norges handelspartnere antas den økonomiske veksten å holde seg rundt fjorårets nivå på 2¼ prosent både i år og neste år. Anslaget holdes nede av mer dempet vekst i Sverige, som er vår viktigste handelspartner.

Tabell 1 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis volumendring fra året før der ikke annet er angitt

 

Mrd. kroner1

     

 

2016

2016

2017

2018

Privat konsum

1407,0

1,6

2,1

2,5

Offentlig konsum

761,0

2,3

1,9

 

Bruttoinvesteringer i fast kapital

746,9

0,5

1,9

2,7

Herav: Oljeutvinning og rørtransport

159,7

-14,7

-11,6

-4,0

             Bedrifter i Fastlands-Norge

238,3

2,8

4,5

4,8

             Boliger

182,2

9,9

7,9

3,8

             Offentlig forvaltning

165,6

6,1

5,1

 

Etterspørsel fra Fastlands-Norge2

2 754,0

2,7

2,8

2,5

Eksport

1051,7

-1,2

1,1

0,4

Herav: Råolje og naturgass

371,0

3,8

-0,4

-4,4

             Varer utenom olje og gass

355,8

-8,2

2,8

5,5

             Tjenester utenom olje og utenriks sjøfart

204,6

-4,9

3,0

4,5

Import

1013,1

0,3

2,5

3,0

Bruttonasjonalprodukt

3111,8

1,0

1,5

1,2

Herav: Fastlands-Norge

2715,4

0,8

1,6

2,4

Andre nøkkeltall:

       

   Sysselsetting, personer

 

0,1

0,6

0,9

   Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå)

 

4,7

4,3

4,1

   Arbeidsledighetsrate, registrert (nivå)

 

3,0

2,8

2,7

   Årslønnsvekst

 

1,7

2,4

 

   Konsumprisvekst (KPI)

 

3,6

1,9

1,6

   Vekst i KPI-JAE

 

3,0

1,7

1,8

   Råoljepris, kroner pr. fat 3

 

379

444

437

   Tremåneders pengemarkedsrente, pst.4

 

1,1

1,0

1,1

   Importveid kronekurs, årlig endring i pst.5

 

1,9

-2,0

1,0

   Vekst i BNP hos Norges handelspartn.6

 

2,2

2,3

2,2

1) Foreløpige nasjonalregnskapstall i løpende priser
2) Utenom lagerendring.
3) Nivå i løpende priser.
4) Beregningsmessig forutsetning basert på terminpriser i mai.
5) Positivt tall angir svakere krone.
6) Norges 25 viktigste handelspartnere sammenveid med andeler av norsk eksport av tradisjonelle varer.

Kilder: OECD, nasjonale kilder, Macrobond, Reuters, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.