Statsbudsjettet 2019 legges frem mandag 08. oktober kl. 10:00

Produktiviteten vokser raskere

Økt produktivitet betyr at knappe ressurser utnyttes bedre. Det fremtidige nivået på verdiskapingen per innbygger avhenger av hvor raskt produktiviteten stiger. Gevinstene fra mer effektive produksjons- og organisasjonsformer tilfaller i utgangspunktet delvis forbrukerne, gjennom lavere priser, og delvis arbeidstakere og kapitaleiere, gjennom høyere lønninger og økt kapitalavkastning.

Produktiviteten i Norge er høy, men de siste ti årene har veksten vært lav. Det har sammenheng med finanskrisen og oljeprisfallet, men også strukturelle forhold kan ha spilt inn. Utviklingen er ikke særnorsk. I årene 2006-2017 steg produktiviteten i Fastlands-Norge i samme takt som i Sverige, USA og Tyskland.

Veksten i produktiviteten tok seg opp i fjor og var den høyeste siden 2013. I industrien var veksten høy. Tidlig i en konjunkturoppgang, som norsk økonomi nå er inne i, vil gjerne produktiviteten øke. Det skyldes at næringslivet kan utnytte arbeidskraft og andre produksjonsfaktorer bedre når etterspørselen øker. I tillegg investerer bedrifter i ny produksjonskapital når den økonomiske aktiviteten tiltar og de møter kapasitetsskranker. Mer og nyere kapital kan trekke opp produktiviteten. Nå viser flere indikatorer optimisme i næringslivet, og bedriftene planlegger å investere mer.

Anslagene i RNB innebærer at veksten i produktiviteten i fastlandsøkonomien forsterkes fra 2017 til 2018. Noe av oppgangen er trolig et resultat av at konjunkturoppgangen fortsetter. Det er derfor usikkert om økningen varsler at veksten i produktiviteten vil tilta mer varig. Et viktig spørsmål, som diskuteres i den fagøkonomiske debatten, er i hvilken grad digitalisering og robotisering etter hvert vil gi positive utslag i produktivitetstallene.

Høy produktivitet forutsetter at ressursene blir brukt der de kaster mest av seg. Da er det avgjørende med konkurranse og velfungerende produkt- og arbeidsmarkeder, og at enkeltnæringer ikke får store særfordeler. Produktivitetsutviklingen avhenger av teknologiske fremskritt. Et lite land kan ikke ha ambisjoner om å drive teknologifronten fremover på egenhånd, men er avhengig av å kunne ta til seg nye ideer utenfra og bruke teknologi som er utviklet i utlandet. For å få til det, må vi legge til rette for internasjonal handel og kunnskapsdeling over landegrensene. Videre må befolkningen ha kompetansen som kreves for å utvikle og anvende teknologi og nye arbeidsformer. Andre institusjonelle forhold har også betydning. I Norge har tariffbestemte minstelønninger og en relativt sammenpresset lønnsstruktur bidratt til høy produktivitet, blant annet fordi det gir bedriftene insentiver til å få mye ut av arbeidskraften. Samtidig er produktivitet ikke et overordnet mål, men et middel for økt velferd.

Regjeringen har over flere år tatt grep for økt produktivitet og bedre utnyttelse av ressursene:

  • Bedre infrastruktur og satsning på forskning og utdanning kan legge til rette for innovasjon og økt produktivitet. Regjeringen har prioritert disse områdene.
  • Regjeringen har lagt til rette for at det skal lønne seg å jobbe og investere. Formuesbeskatningen er blitt endret, og skattesatsen på alminnelig inntekt er redusert fra 28 til 23 prosent.
  • Regjeringen har gjennomført forenklinger for næringslivet, for eksempel i bygge- og anleggsnæringen og i regelverket for offentlige anskaffelser.
  • Regjeringen effektiviserer offentlig sektor. Gjennom reformer av politiet, høyere utdanning og kommunesektoren ønsker regjeringen å legge til rette for bedre og mer kostnadseffektive tjenester til befolkningen. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) reduserer driftsutgifter bevilget over statsbudsjettet med 0,5 prosent årlig. Formålet er å gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skape rom for prioriteringer i statsbudsjettet.
  • Digitalisering av offentlig sektor er en viktig del av effektiviseringen. Regjeringen har gjennomført en rekke digitaliseringsprosjekter i stat og kommune de siste årene, for å fornye, forenkle og forbedre. Ett eksempel er A-ordningen, der rapporteringen om lønn, pensjon og andre ytelser samles i én månedlig melding fra virksomhetene, mot tidligere fem skjemaer til tre ulike etater. Et annet eksempel er digital postkasse for innbyggerne, innført av Difi, som reduserer tid og kostnader ved postgang.
  • Regjeringen har lagt frem forslag for Stortinget om å følge opp en rekke av forslagene fra produktivitetskommisjonen. Kommisjonen ble nedsatt i 2014 og la frem flere forslag til tiltak basert på en analyse av årsakene til den svake utviklingen i produktiviteten.