Statsbudsjettet fra A til Å

Klikk på første bokstav i det ordet du leter etter eller søk på ordet her.

Eller se alle stikkordene fra et departement

Kommuneøkonomien

Kommunene har ansvar for å sikre et godt velferdstilbud i hele landet. Barnehager, skole, primærhelsetjenester, pleie- og omsorgstjenester og barnevern er viktige velferdstjenester kommunene har ansvar for.

Den økonomiske virksomheten i kommunesektoren styres i første rekkevedde inntektsrammene som Stortinget fastsetter. Kommuner og fylkeskommuner harselv ansvar for å tilpasse sin ressursbruk og tjenesteproduksjon til de fastsatte inntektsrammene, gitt gjeldende lover og regelverk. Det innebærer at kommunene og fylkeskommunene må foreta nødvendige prioriteringer mellom ulike oppgaverog utnytte ressursene effektivt. Samtidig har staten et overordnet ansvar for at det er samsvar mellom de oppgaver som kommunesektoren pålegges og de ressurser som gjøres tilgjengelige.

Kommuner og fylkeskommuner finansieres i hovedsak av skatteinntekter, bevilgninger over statsbudsjettet og gebyrer (brukerbetaling). Bevilgningene over statsbudsjettetgis dels som rammetilskudd,dels som øremerkede tilskudd. Skatteinntektene og rammetilskuddet fra staten omtales som frie midler, ettersom kommunene og fylkeskommunenefritt kandisponereover demså lenge lovpålagte oppgaver blir gjennomført på en forsvarlig måte. Øremerkede tilskudd er bundet til særskilte formål. Gebyrene er innbyggernes egenbetaling for spesifikke tjenester. De frie inntektene anslås å utgjøre vel 70 prosent av kommunesektorens samlede inntekter i 2018.

Ny informasjon om kommuneøkonomien i 2017 påvirker anslagene for sektorens inntekter både i 2017 og 2018. Inntekter fra skatt på alminnelig inntekt og formue ble 1,8 milliarder kroner høyere enn anslått i fjor høst, etter en betydelig oppjustering av skatteanslaget også til Nasjonalbudsjettet 2018. Veksten i de kommunesektorens frie inntekter anslås til 5,2 milliarder kroner i 2017. Målt mot oppdatert anslag på sektorens inntekter i 2017 ventes det nå en nedgang i de frie inntektene i 2018 på 2,6 milliarder kroner, til tross for at nivået på de frie inntektene i 2018 er oppjustert. Det må ses i sammenheng med at økte inntektene fra skatt på inntekt og formue i 2017 antas å være av engangskarakter, og er derfor ikke videreført i anslagene for 2018.

I forbindelse med revidert budsjett foreslås økte overføringen av øremerkede tilskudd i 2018 med 2,8 milliarder kroner. Det skyldes i hovedsak fordeling av inntekter fra salg av oppdrettstillatelser. Disse inntektene regnes med i de samlede inntektene i sektoren. Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter justeres dermed opp med 0,6 milliarder kroner fra saldert budsjett, og anslås nå til 1,9 milliarder kroner.

I Kommuneproposisjonen 2019 varsler regjeringen en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2019 på mellom 1 og 2 milliarder kroner. Det legges opp til at de frie inntektene øker med mellom 2,6 og 3,2 milliarder kroner. Innenfor veksten i de frie inntektene er 0,2 milliarder kroner begrunnet med satsing på rusfeltet og 0,1 milliarder kroner med satsing på habilitering og rehabilitering.

En nærmere omtale av kommuneøkonomien er gitt i avsnitt 3.2 i Revidert nasjonalbudsjett 2018