Oversikt over alle spørsmål

• Svar på spørsmål 297 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 22.05.2019
  Skiltelesende kameraer Publisert: 03.06.2019 09:39

  Hvilke tiltak har Finansministeren gjort etter NRKs avsløringer for å forhindre at Tolletaten har mulighet til å overvåke norske bilister?

  Tolletaten har lovlig adgang til å benytte skiltlesende kameraer på grensen og ved fergeanlegg for utenlandstrafikk. Tolloven § 13-12 gir tollmyndighetene adgang til å innhente og behandle "nødvendige" personopplysninger "ved planlegging, målretting og gjennomføring av kontroller". Tollmyndighetenes adgang til å innhente og behandle personopplysninger må skje innenfor rammene av tolloven og personopplysningsloven, som bestemmer at EUs personvernforordning (GDPR) gjelder som norsk lov.

  Finansdepartementet har fulgt saken tett og gitt tydelige tilbakemeldinger om at departementet forventer at avvikene blir lukket. I tildelingsbrevet for 2019 presiseres også at etaten må prioritere arbeidet med å utvikle og etablere en bedre internkontroll i etaten, og at etaten må prioritere arbeidet med gjennomføring av identifiserte tiltak på områdene personvern og informasjonssikkerhet. I tildelingsbrevet for 2019 har departementet også varslet at vi planlegger en ekstern evaluering av håndtering av informasjonssikkerheten i alle våre etater. For en nærmere redegjørelse av saken vises til finansministerens svar på spørsmål nr. 1008 fra Stortinget av 26. februar 2019.

• Svar på spørsmål 279 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 22.05.2019
  Norsk økonomi og arbeidsledighet Publisert: 03.06.2019 09:25

  Til tross for at Finansdepartementet legger til grunn en sterkere vekst i økonomien enn konsensusprognosene (tabell 1.5), legger Finansdepartementet til grunn en høyere arbeidsledighet enn konsenus (3,6 pst mot 3,7 pst). Hva skyldes Finansdepartementets vurdering av en svakere kobling mellom økonomisk vekst og arbeidsledighet?

  «Det norske arbeidsmarkedet er i bedring og sysselsettingen stiger raskt. I fjor kom 43 000 flere personer i jobb og Finansdepartementet anslår en markert vekst i sysselsettingen også i år. Både industrilederne i Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer og kontaktene i Norges Banks regionale nettverk venter at sysselsettingsveksten vil stige videre fremover. Den økte etterspørselen etter arbeidskraft ventes å dels møtes av færre arbeidsledige, men i enda større grad ved at flere melder seg på arbeidsmarkedet. Finansdepartementet anslår at ledigheten vil avta moderat i år og neste år og at arbeidsstyrken vil fortsette å øke i takt med et strammere arbeidsmarked.»

• Svar på spørsmål 164 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 21.05.2019
  

  Rusomsorgen - brukerstyrte plasser

  Publisert: 03.06.2019 09:03

  164.  Kap. 765 , post 
  Hvor mange brukerstyrte plasser finnes i dag innenfor rusomsorgen, hvordan finansieres disse og er det planlagt statlige tilskudd til slike plasser?

  Spørsmålet er forelagt Helse- og omsorgsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Alle de regionale helseforetakene fikk i 2013 og 2014 i oppdrag å etablere brukerstyrte plasser innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Det føres ikke statistikk over antall slike plasser, men slike plasser er etablert i alle helseregioner også ved private institusjoner med avtale med de regionale helseforetakene. Slike plasser finansieres gjennom rammen til de regionale helseforetakene.»

• Svar på spørsmål 26 fra Finanskomiteen/Rødts fraksjon av 22.05.2019
  

  Kap. 21 Statsrådet, post 01

  Publisert: 03.06.2019 08:57

  Den økte bevilgningen på posten begrunnes blant annet med økte kostnader til "fratredelsesytelser og godtgjørelse under karantene for avgåtte politikere".
  
  a) Hvor store har kostnadene for slike ytelser vært for hvert av årene siden 2013? Ber om mulig om tall for henholdsvis statsråder, andre ansatte i regjeringsapparatet og stortingsrepresentanter.
  
  b) Hva er den årlige besparelsen dersom godtgjørelsen i karantenetiden for politikere som har blitt ilagt karantene hadde blitt beregnet på samme måte som dagpenger?
  
  

  Spørsmålet er forelagt Statsministerens kontor (SMK), som har gitt følgende svar:

  a) "SMK har ingen tilgjengelig detaljert oversikt over kostnadene for fratredelsesytelse og godtgjørelse under karantene for politikere lønnet under kap. 21 for hvert av årene siden 2013. Vi har allikevel i tabellen under sammenstilt tallene på den måten som er mulig. Tallene er delvis hentet ut fra lønnssystemene der dette er mulig, og delvis ved manuelle beregninger. Vi tar derfor forbehold om feil i oversikten.

  
  Tallene gjelder alle politikere som er lønnet under kap. 21 samlet, det vil si regjeringsmedlemmer, statssekretærer og politiske rådgivere. I tillegg til kostnadene under, kommer blant annet feriepenger og arbeidsgiveravgift.

  År	Kroner
  2013	5 393 503
  2014	1 690 644
  2015	2 053 508
  2016	3 308 463
  2017	3 879 452
  2018	6 461 226
  2019	1 890 174
  Totalsum	24 676 970

  b) SMK har ingen systemer for å beregne en eventuell besparelse dersom godtgjørelsen hadde blitt beregnet på samme måte som dagpenger. Beregning av dagpenger er blant annet basert på den enkeltes inntekter foregående år og som SMK i mange tilfeller ikke har oversikt over. Det er også slik at dagpenger kan ytes i en lengre periode enn godtgjørelse ved karantene eller fratredelsesytelse, noe som i seg selv kan gi økte kostnader. Dette avhenger av når folk er kommet i ny jobb. Fratredelsesytelse/godtgjørelse ved karantene kan ytes i maksimalt 6 måneder totalt. Ft. er imidlertid årsgodtgjørelsen for statsministeren 1680277 kroner, øvrige regjeringsmedlemmer 1365016 kroner, statssekretærer 963500 kroner og politiske rådgivere 724800 kroner."

  Den del av spørsmålsdel a) som gjelder stortingsrepresentanter, bør rettes til Stortingets administrasjon.

• Svar på spørsmål 62 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  Pensjonsopptjening studenter Publisert: 03.06.2019 08:25

  Hva ville det kostet at studenter fikk pensjonsopptjening ut fra hvor mange studiepoeng de avlegger gitt at pensjonsopptjeningen tilsvarer en arbeidsinntekt på 2,5 G per 60 avlagte studiepoeng?

  Spørsmålet er forelagt Arbeids- og sosialdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Arbeids- og velferdsdirektoratet har beregnet effekten av pensjonsopptjening for avlagte studiepoeng. I beregningene er det lagt til grunn at forslaget skal innføres for avlagte studiepoeng etter 1. juli 2019. Videre er det, basert på tall fra Statistisk sentralbyrå om avlagte studiepoeng for skoleåret høsten 2017/våren 2018, kombinert med befolkningstall, lagt til grunn følgende andel av befolkningen per aldersgruppe som er studenter, målt i heltidsekvivalenter:

  Tabell 1. Antall studenter og studiepoengproduksjon samt omregning til heltidsekvivalenter og andel av befolkningen. Skoleåret 2017/2018

  Aldersgruppe	Antall studenter	Studiepoeng per student	Antall studenter i heltidsekvivalenter	Befolkningen per 1.1.2018	Studenter som andel av befolkningen (heltidsekvivalenter)
  Under 20 år	12 321	49,6	10 185	16?18 år:	7,7 %
  20-24 år	115 434	52,1	100 235	342 370	29,3 %
  25-29 år	51 678	44,3	38 156	371 575	10,3 %
  30-34 år	22 073	36,1	13 281	358 391	3,7 %
  35-39 år	15 797	32,2	8 478	349 993	2,4 %
  40-44 år	13 542	29,6	6 681	354 394	1,9 %
  45-49 år	11 189	27,3	5 091	380 674	1,3 %
  50 år eller eldre	10 280	24,9	4 266	50-54 år:	1,2 %
  Totalt	252 314		186 372

  Beregningene er foretatt i Arbeids- og velferdsdirektoratets mikrosimuleringsmodell TRIM, basert på et uttrekk av en viss andel tilfeldige personer i befolkningen, basert på kolonnen til høyre i tabell 1. Disse får en ekstra pensjonsopptjening som om de hadde en inntekt 2,5 G. For å ta høyde for at forslaget gjelder fra andre halvår 2019, er uttrekket for 2019 halvparten så mange personer.

  For å anslå effekten på samlet opptjening er det videre gjort noen forutsetninger om regelverket:

  • ● Opptjening fra studiepoeng kommer i tillegg til opptjening basert på pensjonsgivende inntekt. Det er likevel lagt til grunn det årlige taket på 7,1G som en øvre grense. Summen av opptjening som student og ut fra pensjonsgivende inntekt kan dermed ikke overstige 7,1G.
  • ● Omsorgsopptjening gir en garantert årlig opptjening på 4,5G. I tilfeller der vedkommende også er student, vil dermed pensjonsopptjeningen som følge av studier komme i fratrekk på omsorgsopptjeningen.
  • ● Eventuell garantipensjon blir avkortet med 80 prosent av opptjent inntektspensjon, også inntektspensjon opptjent på grunnlag av studiepoeng.

  I praksis er studenter en selektert gruppe ? de vil oftere ha høy inntekt i år etter studiene, og de vil oftere ha lav inntekt som student. Dette har det ikke vært mulig å ta høyde for i beregningene innenfor svarfristens rammer. Beregningene kan overvurdere omfanget av pensjonsopptjening ved studier for personer med lav lønn gjennom yrkeskarrieren, og dermed overvurdere omfanget som får garantipensjonen avkortet mot den ekstra pensjonsopptjeningen. Det kan medføre at de økonomiske konsekvensene blir noe undervurdert.

  Det er lagt til grunn at forslaget vil treffe personer som er 54 år og yngre fra og med andre halvår 2019. Merutgiftene vil da først påløpe når de eldste omfattet av forslaget fyller 62 år, i 2027.

  Tabell 2 viser anslag for årlige merutgifter av forslaget i perioden 2027–2099.

  Tabell 2. Økonomisk effekt av å innføre pensjonsopptjening for studier fra 1. juli 2019

  År	Økonomisk effekt i mill. kroner. G=98866	År	Økonomisk effekt i mill. kroner. G=98866
  2027	0	2064	945
  2028	0	2065	1 117
  2029	0	2066	1 310
  2030	0	2067	1 518
  2031	0	2068	1 733
  2032	0	2069	1 949
  2033	0	2070	2 164
  2034	2	2071	2 377
  2035	4	2072	2 586
  2036	8	2073	2 792
  2037	11	2074	2 994
  2038	13	2075	3 191
  2039	16	2076	3 384
  2040	20	2077	3 573
  2041	24	2078	3 754
  2042	30	2079	3 927
  2043	36	2080	4 092
  2044	41	2081	4 249
  2045	46	2082	4 401
  2046	54	2083	4 544
  2047	64	2084	4 677
  2048	75	2085	4 799
  2049	86	2086	4 911
  2050	99	2087	5 016
  2051	115	2088	5 118
  2052	134	2089	5 214
  2053	155	2090	5 299
  2054	176	2091	5 373
  2055	200	2092	5 443
  2056	230	2093	5 504
  2057	268	2094	5 553
  2058	319	2095	5 598
  2059	379	2096	5 634
  2060	457	2097	5 663
  2061	552	2098	5 686
  2062	663	2099	5 704
  2063	794

  »

• Svar på spørsmål 61 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  Øke stipendandelen Publisert: 03.06.2019 08:25

  Kap. 2410 , post
  Hva ville det kostet å økt stipendandelen for studiestøtta fra 40% til 50%?

  Spørsmålet er forelagt Kunnskapsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Vi har tatt utgangspunkt i anslaget for antall studenter i høyere utdanning og fagskole, folkehøyskoleelver, voksne i videregående opplæring mv. som vil motta basisstøtte i undervisningsåret 2019-20. Det er lagt til grunn at endringen i ordningen for omgjøring av lån til stipend som ble vedtatt iverksatt fra 2019?20, opprettholdes. Dermed forutsetter vi at en stipendandel på 50 pst. for studenter i høyere utdanning innebærer at inntil 15 pst. av basisstøtten vil kunne omgjøres til stipend på grunnlag av oppnådd grad, mens inntil 35 pst. vil kunne omgjøres på grunnlag av avlagte studiepoeng. For øvrige grupper forutsettes det at inntil 50 pst. av basisstøtten vil kunne omgjøres på grunnlag av løpende progresjon. Det er videre forutsatt at de som er omfattet av opptrappingen til 11 måneders studiestøtte vil få utmålt støtte for en periode på 10,75 mnd., slik status er per i dag.

  Gitt at økningen i stipendandelen gjennomføres fra studieåret 2019?20, er tiltaket beregnet til å gi et økt behov for avsetning til utdanningsstipend på 922,9 mill. kroner i 2019, med en helårseffekt på 1 802,5 mill. kroner i 2020. Samtidig er det beregnet at rentestøttebehovet vil reduseres med 3,3 mill. kroner i 2020.

  Tall i 1 000 kroner

  Kap./post	Budsjetteffekt 2019	Budsjetteffekt 2020
  2410.50	922 900	1 802 500
  2410.72	0	-3 300
  5310.93	0	806 200
  5617.80	0	-3 300

  »

• Svar på spørsmål 53 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  Redusert proveny fra bilrelaterte særavgifter Publisert: 03.06.2019 08:25

  Det bes om en oppdatert oversikt over hvor store provenytap det har vært på bilrelaterte særavgifter fra 2007 til i dag. Det bes om en totaloversikt, og en oversikt fordelt på ulike drivstofftyper – fossil og nullutslipp.

  Statens årlige inntekter fra bilrelaterte særavgifter er redusert med drøyt 25 mrd. 2019-kroner fra 2007 til 2019, jf. Prop. 1 LS (2018-2019) figur 13.7A og Meld. St. 1 (2018-2019) figur 3.9A.

• Svar på spørsmål 57 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  Salg av klimakvoter Publisert: 03.06.2019 08:25

  57. Kap. 4481 , post 1
  Hva er risikoen for at salg av akkumulerte kvoter vil bidra til å senke kvoteprisen i EU? Hva gjøres i tilfellet fra Norge for å hindre dette?

  Spørsmålet er forelagt Klima- og miljødepartementet, som har gitt følgende svar:

  «I saldert budsjett 2019 ble det lagt til grunn at hele det usolgte volumet på 41 millioner kvoter skulle selges i 2019. Salgsstarten ble imidlertid forsinket, og Norge vil først komme i gang med salget 3. juni. For å unngå at kvoteprisen i markedet påvirkes av at det usolgte volumet kommer på markedet senere enn antatt, og dermed spredd over færre auksjoner, har EU-Kommisjonen nå kommet til at det akkumulerte volumet vil bli spredd over auksjonene i 2019 og 2020. Auksjonskalenderen skal i utgangspunktet utformes på en slik måte at den påvirker prisen i markedet minst mulig. Norge har ikke anledning til å slette eller holde tilbake kvoter som i henhold til direktivet skal auksjoneres.

  Markedsreaksjonene har vært positive.»

• Svar på spørsmål 45 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  Etterforskning voldtekt og vold i nære relasjoner Publisert: 03.06.2019 08:25

  Kap. 440 , post 1
  Hvor mye er bevilget til etterforskning av voldtekt og vold i nære relasjoner i 2019?

  Spørsmålet er forelagt Justis- og beredskapsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Departementet styrer Politidirektoratet gjennom å sette mål og stille krav på et overordnet nivå. Arbeid med å etterforske voldtekt og vold i nære relasjoner er en del av politiets samlede drift og oppgaver. I 2019 er det bevilget 40 mill. kroner særskilt til styrking av etterforskning av vold og overgrep mot barn. Departementet har ikke øvrig informasjon om hvor mye som er budsjettert til etterforskning av voldtekt og vold i nære relasjoner.»

• Svar på spørsmål 42 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  Flytte støtte til HRS fra KD til JD Publisert: 03.06.2019 08:25

  Kap. 400 , post 70
  Det bes om begrunnelse for å overføre bevilgningen til Human Rights Service (HRS) fra Kunnskapsdepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet. Hvilke bidrag er forventet fra HRS i justissektoren?

  Spørsmålet er forelagt Justis- og beredskapsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for innvandringspolitikken. Regjeringens vurdering er at HRS mer naturlig hører inn under justisdepartementets portefølje. Det er viktig med et mangfold av stemmer i debatten om innvandring og integrering, og HRS bidrar til dette.»

• Svar på spørsmål 39 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  Kostnad ved flere kvoteflyktninger Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap. 490 , post 1
  Hva er kostnaden av å øke antall kvoteflyktninger med 2000? Vi ber om oversikt fordelt på kapittel og post.

  Spørsmålet er forelagt Justis- og beredskapsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «En økning i antall overføringsflyktninger medfører økte utgifter over Justis- og beredskapsdepartementets og Kunnskapsdepartementets budsjetter. Videre blir Utenriksdepartementets budsjett berørt ved at deler av utgiftene er godkjent som offisiell utviklingshjelp (ODA-godkjente utgifter). Vi gjør innledningsvis oppmerksom på at for de midlene vi bruker til kvoteflyktninger i Norge kan vi hjelpe langt flere flyktninger i nærområdene.

  Hvilket tidspunkt utgiftene til bosetting og integrering påløper, vil avhenge av når overføringsflyktningen ankommer landet. Så lenge det samlede antall flyktninger som skal bosettes, inkludert overføringsflyktninger og flyktninger som bosettes fra asylmottak, ikke overstiger bosettingskapasiteten, vil en økning i antall overføringsflyktninger føre til økt bosetting i kommunene.

  Det er lagt til grunn beregningene under at bosettingskapasiteten vil være stor nok ved en økning til de alternativene det er spurt om og det er derfor beregnet økte utgifter til bosetting og integrering. Dersom prognosene endres slik at kapasiteten likevel ikke blir tilstrekkelig vil det medføre økte utgifter til asylmottak og utgifter til bosetting blir skjøvet fram i tid.. For enkelte overføringsflyktninger kan det bli behov for et kort opphold i mottak i Norge før bosetting. Dette er ikke hensyntatt i beregningene under.

  Det er lagt til grunn som en beregningsteknisk forutsetning at uttakene økes med 2000 inneværende år, men at alle disse først vil ankomme i 2020. Bakgrunnen for dette er at det tar 4?6 måneder før overføringsflyktningene ankommer Norge. Det er lagt til grunn at økningen vil gjennomføres ved å ta ut 2 000 flere syriske overføringsflyktninger. Dersom disse forutsetningene endres, vil også graden av nødvendig praktisk tilrettelegging og utgifter i uttakene endres, noe som kan medføre økt bevilgningsbehov på driftspostene. Vi vil også presisere at UDI, IMDi og politiet ikke har erfaring med å håndtere kvoter utover om lag 3 000 plasser, og det kan derfor oppstå uforutsette forhold som vil påvirke bevilgningsbehovet. Innenfor tiden til rådighet har ikke departementet kunnet vurdere om det vil være kapasitet og mulighet for å øke uttakene ved alle uttakslokasjoner. Det må derfor tas forbehold om at uttakene er gjennomførbare. Slik departementet vurderer det vil det være svært krevende og lite realistisk å klare å øke kvoten med 2000 plasser inneværende år. Det må også tas forbehold om eventuelle forhold som kan påvirke bosettingskapasiteten i kommunene, som eksempelvis endret kvotesammensetning.

  Det gjøres oppmerksom på at utgifter til integreringstilskudd over kap. 291, post 60 og tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap normalt utbetales i henholdsvis fem og tre år etter bosetting. Videre anslås det at utgifter til tilskuddet ved bosetting av personer med alvorlige, kjente funksjonsnedsettelser og/eller atferdsvansker vil påløpe først om lag ett år etter bosetting. Ved økt uttak av overføringsflyktninger, vil det dermed påløpe utgifter også etter 2023. Videre legger beregningene nedenfor til grunn at ingen av overføringsflyktningene er enslige mindreårige. I årene etter bosetting av enslige, mindreårige flyktninger utbetales normalt et særskilt tilskudd til bosettingskommunene over kap. 291, post 61. Satsen er 1 203 700 kroner til og med det året barnet fyller 16 år, og 755 300 kroner fra og med det året barnet fyller 17 år. Tilskuddet blir differensiert ut fra måneden vedkommende blir bosatt, og utbetales til og med det året den enslige mindreårige fyller 20 år. Beregningene nedenfor gir derfor ikke et fullstendig bilde av de faktiske kostnadene ved økt mottak av overføringsflyktninger

  Beregningene under basert på en tilnærmet lineær oppskalering sammenlignet med gjeldende bevilgninger til overføringsflyktninger i 2019. Eventuelle stordriftsfordeler eller terskelverdier har ikke blitt vurdert med tiden departementet har hatt til rådighet.

  Utgifter		2019	2020	2021	2022	2023
  490.01 (JD)	UDI, Drift	25 600	0	0	0	0
  490.73 (JD)	Gjenbosetting - støttetiltak	13 600	0	0	0	0
  490.75 (JD)	Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet	0	9 500	0	0	0
  440.01 (JD)	Registrering politiet	10 500	0	0	0	0
  444.01 (JD)	PST	4 700	0	0	0	0
  290.01 (KD)	IMDi, drift (saksbehandling og kulturorienteringsprogram)	6 500	0	0	0	0
  291.60 (KD)	Integreringstilskudd	0	316 300	763 200	546 000	373 000
  292.60 (KD)	Opplæring i norsk og samfunnskunnskap	0	21 300	63 800	39 600	0
  	Sum JD	60 900	347 100	827 000	585 600	373 000
  Inntekter
  3490.03 (JD)	ODA-godkjente utgifter, reiseutgifter	13 600	0	0	0	0
  3490.06 (JD)	ODA-godkjente utgifter, gjenbosetting	0	9 500	0	0	0
  	Sum	13 600	9 500	0	0	0

  »

• Svar på spørsmål 37 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  Kostnad - utvidet barnehage for barn i asylmottak Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap. 490 , post 60
  Hva vil det koste å sikre at alle barn som bor i asylmottak har rett til heldags barnehageplass fra de er ett år? Ber om at endringene spesifiseres på departement, kapittel og post.

  Spørsmålet er forelagt Justis- og beredskapsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  « Barn i asylmottak har i dag ikke rett på barnehageplass, men det utebetales tilskudd til heldagsplass i barnehage til barn i asylmottak i alderen fire og fem år (frem til skolestart) og gratis kjernetid for barn i alderen to og tre år. Regjeringen foreslår i RNB å bevilge 3,2 mill. kroner for å gi tilskudd til gratis kjernetid til alle ettåringer i asylmottak. Midlene belastes over kap. 490, post 60. Dersom alle barn i asylmottak skal få rett til heldags barnehageplass fra de er ett år anslås dette å medføre et bevilgningsmessig merbehov på 5,1 mill. kroner over kap. 490, post 60 i 2019 gitt at dette innføres fra 1.august 2019. Dette vil medføre økte ODA-godkjente utgifter over kap. 3490, post 04 på 1,9 mill. kroner i 2019. Det er i beregningene ikke tatt høyde for eventuell endring i antall barn som vil gå i barnehage dersom alle barn i mottak gis rett på barnehageplass. I budsjettet for 2019 er det foreslått 1,0 mill. kroner til transportutgifter for barn i barnehageover kap. 490, post 21. Det er usikkert i hvilken grad transportutgiftene vil påvirkes av en utvidelse av rett til barnehageplass. »

• Svar på spørsmål 35 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  Organisering av mottak Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap. 490 , post 21
  Er det gjort kostnadsberegninger og vurderinger av kvalitet og kompetanseoppbygging ved å etablere/omstrukturere asylmottak som kan romme flere faser, for eksempel å samle transitt- og ordinære mottak i ett?

  Spørsmålet er forelagt Justis- og beredskapsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Det gjøres kontinuerlig vurderinger for å se på hensiktsmessig og kostnadseffektiv mottaksstruktur. Basert på innspill fra underliggende etater vurderes det som hensiktsmessig med et skille mellom transittmottak for korte opphold i ankomstfasen og ordinære mottak for lengre opphold. Transittmottakene er normalt lokalisert nær ankomstpunkt/knutepunkt, nær nødvendig infrastruktur for registrering og saksbehandling av asylsøkere og tilpasset øvrige logistiske behov i utlendingsforvaltningen. Transittmottak vil normalt ha kantinedrift og generelt være noe mer bemanningskrevende, i motsetning til ordinære mottak som har lav bemanning og er basert på selvhushold. Ordinære mottak er plassert rundt omkring i hele landet, og asylsøkerne som får innvilget opphold bosettes som hovedregel i nærheten av mottaket der de har oppholdt seg. Dette bidrar til å spre bosetting og fremme integrering.

  Det blir etablert ny effektivisert saksflyt i asyltilkomstfasen ved Ankomstsenter Østfold. Senteret benyttes i dag som en midlertidig løsning, men er planlagt å være klart for ny saksflyt sommeren 2020. Ved senteret vil politiet og UDI være samlokaliserte, noe som er avgjørende for den effektiviserte saksflyten. Senteret inneholder også innkvartering, helsetjenester og andre tjenester som er nødvendige i ankomstfasen, og vil i stor grad erstatte dagens transittmottak.

  Ved å følge prinsippene for ny saksflyt vil saksbehandlingstiden kunne kortes ned betydelig i de fleste sakstyper. Videre vil det bidra til høyere kvalitet i saksbehandlingen, særlig ved tidligere avklaring av identitet og dermed flere riktige vedtak. Dette vil på sikt kunne føre til at færre personer som søker om vern får opphold på feil grunnlag. Potensielt flere riktige asylvedtak vil på sikt også redusere behovet for å opprette tilbakekallssaker. Ny saksflyt ved Ankomstsenter Østfold forventes på sikt å redusere bevilgningsbehovet til både asylmottak og saksbehandling.»

• Svar på spørsmål 34 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  Belegg i mottak ved økte ankomster Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap. 490 , post 21
  Dersom det ankommer 2000 flere asylsøkere enn prognosene tilsier innen september 2019, hva vil belegget i asylmottakene være da?

  Spørsmålet er forelagt Justis- og beredskapsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «En prognose på 5000 ankomster i 2019 tilsier at et gjennomsnittlig belegg i mottak (uten omsorgssentrene) i 2019 blir på 4300. Belegget vil imidlertid være høyere i deler av året. Belegget på 4300 er beregnet ut fra følgende forutsetninger:

  • ● Økningene kommer i månedene juni, juli, august og september.
  • ● Nasjonalitetsfordeling på de «nye» 2000 er lik de opprinnelig 3000 som ligger i prognosen.
  • ● Gjennomsnittlig oppholdstid i mottak som i dag

  Det må presiseres at hvis vi får en økning av et slikt omfang vil det trolig komme omprioriteringer med hensyn til blant annet vedtaksfatting som kan medføre endring i gjennomsnittlig oppholdstid i mottak. Vi har kun tatt hensyn til at vi vil fatte flere avslag knyttet til dublinforordningen og flere 48-timersvedtak, som gir noe lavere bosetting enn hva som er gjeldende for mottaksbefolkningen i dag.»

• Svar på spørsmål 33 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  Plassering av overføringsflyktninger i mottak Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap. 490 , post 21
  Hva er begrunnelsen for at enkelte overføringsflyktninger skal plasseres i mottak i påvente av bosetting, og hvor mange gjelder dette?

  Spørsmålet er forelagt Justis- og beredskapsdepartementet som har gitt følgende svar:

  «Det er flyktninger som evakueres fra Libya som blir plassert i mottak, i en kortest mulig periode, før bosetting i en kommune. Det er i år satt av 450 plasser til denne flyktninggruppen.

  På grunn av sikkerhetssituasjonen i Libya er det ikke mulig å sende uttakskommisjoner dit for å intervjue flyktninger. Flyktningene som evakueres fra Libya overføres enten til Niger eller Romania for å bli intervjuet av aktuelle gjenbosettingsland. For Norges del gjennomføres intervjuene i Romania. Normalt regner man at det går 4 – 6 måneder fra et vedtak om overføring på kvoten er fattet og til flyktningene kan ankomme Norge og bli bosatt i en kommune. Det normale er at overføringsflyktningene bosettes direkte i en kommune.

  FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har en avtale med rumenske myndigheter om bruken av et senter for evakuering av flyktninger. Senteret har en makskapasitet på rundt 200 plasser og brukes av flere land. Det er dermed begrenset hvor lenge Norge kan beslaglegge et stort antall plasser. Utlendingsmyndighetene har ca én måned på seg til gjennomføring av intervjuer, kulturorientering og vedtaksfatting, fra flyktningene ankommer senteret frem til avreise til Norge.

• Svar på spørsmål 30 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  Sosialhjelp - økning i barnetrygd Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap. 571, post 60
  Hva er halv- og helårsvirkning for beregnet merkostnad for kommunene hvis det ikke lenger skal være lov for kommunene å beregne barnetrygd som inntekt ved utmåling av økonomisk sosialhjelp fra og med 1.august 2019 eller 1.januar 2020. Ber om lovteknisk bistand for en slik endring. Ber også om en oversikt over nødvendige bevilgningsøkninger, fordelt på kapittel og post, hvis kommunene skulle blitt kompensert.

  Spørsmålet er forelagt Arbeids- og sosialdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Merutgifter for kommunene vil blant annet avhenge av i hvilken grad en lovendring innebærer en omlegging av kommunenes praksis for utmåling av stønad til barnefamilier.

  Dersom en tar utgangspunkt i at en lovendring om at barnetrygden ikke skal regnes som inntekt får fullt utslag, dvs. at utmålt stønad til barnefamilier økes med et beløp tilsvarende barnetrygden, vil et anslag for kommunenes merutgifter samlet være om lag 530 mill. kroner som helårseffekt fra 1. januar 2020 (2019-kroner) og om lag 221 mill kroner fra 1. august 2019.

  Utgiftene til økonomisk sosialhjelp dekkes over kommunenes frie inntekter. De frie inntektene består av skatt og rammetilskudd til kommunene (kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjettområde). Ved innføring fra 1. august 2019 vil nødvending bevilgningsøkning være lik den anslåtte effekten på om lag 221 mill. kroner. Ved innføring fra 1. januar 2020 er det i beregningene av provenyeffekt lagt til grunn at rammetilskuddet økes med den kommunale kostnadsdeflatoren, dvs. at deler av økningen i utmålt stønad forutsettes kompensert gjennom deflatorjusteringen. Det er her tatt utgangspunkt i et nivå for den kommunale deflatoren i 2020 tilsvarende nivået i 2019 (anslått til 3,0 prosent i kommuneproposisjonen 2020). Et anslag over den direkte budsjetteffekten, basert på ovennevnte forutsetninger, er om lag 445 mill. kroner.

  Selv om det vedtas at barnetrygden skal holdes utenfor beregningsgrunnlaget, er det rimelig å anta at en del kommuners vurdering av hva som gir nødvendig dekning av barns livsopphold etter sosialtjenesteloven likevel påvirkes. De faktiske merutgiftene for kommunene kan derfor bli noe lavere enn anslaget over, men departementet har ikke grunnlag for å anslå dette.

  Utkast til endring av sosialtjenesteloven § 18:

  § 18. Stønad til livsopphold

  De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad.

  Ved vurdering av søknad om stønad til familier skal det ikke tas hensyn til barns inntekt av arbeid i fritid og skoleferier eller barnetrygd.

  Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået.»

• Svar på spørsmål 24 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  Pedagognorm Publisert: 03.06.2019 08:24

  24. Kap. 571 , post 60
  Hva er halv- og helårsvirkningen av å innføre en styrke pedagognormen og innføre en fagarbeider-norm der 50 pst av de ansatte er barnehagelærere og 25 pst er fagarbeidere?

  Spørsmålet er forelagt Kunnskapsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Kunnskapsdepartementet legger til grunn at det er 50 pst. og 25 pst. av grunnbemanningen som hhv. skal ha barnehagelærerutdanning og være fagarbeidere. Grunnbemanningen er assistenter, barne- og ungdomsarbeidere og pedagogiske ledere eller tilsvarende. I tillegg er det utdanningskrav til styrere, og de aller fleste styrere har barnehagelærerutdanning.

  Statistikk fra 2018 viser at andelen årsverk med barnehagelærerutdanning eller tilsvarende pedagogisk utdanning utgjør 41,0 pst. av antall årsverk i grunnbemanningen i kommunale barnehager. Ved å innføre et krav om å øke andelen barnehagelærere til 50 pst. vil det være behov for om lag 2 900 flere årsverk med barnehagelærerutdanning i de kommunale barnehagene, og barnehagenes lønnskostnader vil øke. Dette vil også bety økte tilskudd til de private barnehagene som vil legge til rette for at også de private barnehagene kan øke pedagogandelen til 50 pst. Tilskuddet til private barnehager beregnes basert på regnskap, og økningen i tilskuddet til private barnehager vil dermed inntreffe noe senere. Ved å videreføre overgangsordningen i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager § 5a, vil de private barnehagene kunne få økt tilskudd til økt pedagogtetthet samtidig som de kommunale barnehagene.

  Høsten 2017 ble 172 mill. kroner lagt i kommunerammen til flere barnehagelærere for å skjerpe pedagognormen til 43 pst. I 2018 ble helårseffekten på 424 mill. kroner lagt i kommunerammen. Dette beløpet er foreslått videreført og prisjustert i 2019, og utgjør totalt 436 mill. kr i 2019. Midlene i kommunerammen finansierer en økning fra 38,8 pst. til 43 pst. barnehagelærere i barnehagen både i kommunale og private barnehager. I 2016 var andelen årsverk i grunnbemanningen med barnehagelærerutdanning eller tilsvarende 38,8 pst. I 2018 har denne økt til 41,0 pst. Det vil si at det har vært en økning på 2,2 pst. poeng.

  Bevilgningsbehovet i beregningen er hvor mye kommunene må kompenseres for å øke andelen barnehagelærere fra 41,0 pst til 50 pst. Det trekkes derfor fra bevilgningene som har finansiert en økning fra 38,8 pst. til 41,0 pst. Kommunene er dermed finansiert med 208 mill. kroner for en økning fra 41,0 pst. til 43 pst.

  Dersom man legger til grunn samme forutsetninger om lønnskostnader som ved tidligere beregninger, vil bevilgningsbehovet fra 1. august 2019 være 214 mill. kroner, med en helårseffekt på 514 mill. kroner på kap. 571, post 60. Se også tabell under. Det er i disse beregningene lagt til grunn en kompensasjon etter nasjonale gjennomsnittsbetraktninger.

  Økt andel barnehagelærere til 50 prosent	2019-kr
  Økning i kostnader kommunale barnehager fra dagens nivå på 41,0 til 50 prosent	360 mill. kr
  Økning i tilskudd til private barnehager (som følge av andel barnehagelærere øker fra 41,0 til 50 pst.)	362 mill. kr
  Totalkostnader for å øke fra dagens nivå til 50 prosent	722 mill. kr
  Midler til å øke andelen barnehagelærere fra 41,0 pst. til 43 pst. som allerede er i kommunerammen	208 mill. kr
  Økning i bevilgningsbehov for å øke til 50 pst. barnehagelærere utover det som ligger i kommunerammen	514 mill. kr
  Bevilgningsbehov fra 1. august 2019, halvårseffekt utover det som ligger i kommunerammen	214 mill. kr

  Andelen årsverk med fagbrev som barne- og ungdomsarbeider i grunnbemanningen i kommunale barnehager er 25,0 pst., i tillegg har 5,3 pst. av årsverkene i grunnbemanningen annen fagarbeiderbakgrunn. Kravet om 25 pst. fagarbeidere er dermed allerede oppfylt i gjennomsnitt for kommunale barnehager. Tilskuddet til private barnehager ble gjennom bevilgninger i statsbudsjettet for 2016, økt fra 98 til 100 pst. av det de kommunale barnehagene får i offentlig finansiering. Dette legger til rette for at de private barnehagene kan ha samme andel fagarbeidere som de kommunale barnehagene. Kunnskapsdepartementet legger derfor til grunn at det ikke krever økte statlige overføringer å innføre et krav om 25 pst. fagarbeidere i grunnbemanningen i barnehagene.»

• Svar på spørsmål 22 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  Kostnad ved å øke stønad til beboere i asylmottak Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap. 581, post 70
  Vi ber om kostnaden ved å øke stønadene til beboere i asylmottak med 20, 30, 40 og 50 prosent.

  Spørsmålet er forelagt Justis- og beredskapsdepartementet som har gitt følgende svar:

  «Gjennomsnittlig antall beboere i mottak for 2019 vil ifølge siste prognoser være anslagsvis 3 500 personer.

  Det finnes i dag differensierte stønadssatser, der nivået varierer ut i fra blant annet om søkeren er innkvartert som enslig, enslig mindreårig eller i familie. Videre om mottaket er med fri kost eller selvhushold, og hvorvidt søkeren har fått endelig avslag på asylsøknaden. Både mottaksbefolkningen og innretningen av stønadssatsene varierer betydelig over tid, slik at det er vanskelig å sammenlikne. For å gi et godt anslag på kostnaden ved å øke stønadene med 20, 30, 40 og 50 prosent tar vi her utgangspunkt i stønadssatsen for enslige voksne beboere uten endelig avslag, i mottak med selvhushold. Disse utgjør den største befolkningsgruppen i mottak.

  Tabellen under viser den årlige stønadssatsen for enslige voksne beboere i asylmottak i 2019, og hva den ville vært med de prosentvise økningene. Tabellen viser også beregnet merkostnad ved å øke stønadsnivået i de ulike tilfellene.

  Tabell 1 ? Årlig stønadssats for enslige voksne beboere i asylmottak uten endelig avslag og beregnede merkostnader.

  	Faktisk sats 2019	2019 sats + 20 pst.	2019 sats + 30 pst.	2019 sats + 40 pst.	2019 sats + 50 pst.
  Stønadssats	29 892	35 870	38 860	41 849	838
  Total merkostnad ved å øke stønadssats 2019 (helårsvirkning)		20,9 mill.	31,4 mill.	41,8 mill.	52,3 mill.

  Det understrekes at dette er anslag, ettersom stønadssatsene i varierer.»

• Svar på spørsmål 19 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  Bostøtte - sosialhjelpsutgifter Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap. 581, post 70
  Har regjeringen undersøkt eller kartlagt hvordan kommunenes sosialhjelpsutgifter er påvirket av at statdi færre kvalifiserer for statlig bostøtte?

  Spørsmålet er forelagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Det er i liten grad gjort analyser på individ- eller husstandsnivå av forløp i hvilke ytelser husholdningene mottar. Slike analyser krever omfattende tidsseriedata om enkelthusholdningers økonomiske situasjon.

  Antall bostøttemottakere har gått ned hvert år siden 2011. Det er flere årsaker til dette. Fra 2009 og fram til 2017 innebar modellen for prisjustering av bostøtten en underregulering, slik at behovsprøvingen ble strengere. Fra 2017 holder prisjusteringen følge med prisstigningen, men realinntektsøkning har ført til at noen mottakere ikke lenger er omfattet av ordningen.

  Overgang til bruk av månedlige inntektsdata i 2017 førte til at omkring 13 000 husstander mistet bostøtten, fordi oppdaterte data viste at de ikke lenger hadde så lav inntekt som tidligere opplysninger fra skattoppgjøret for 2015 indikerte. Det kan ikke utelukkes at noen av disse kan være kvalifisert for økonomisk stønad fra kommunen, selv om inntekten var for høy til å få bostøtte. Bostøtten beregnes bare ut fra skattbar inntekt og boutgifter, og bostøtteregisteret inneholder lite informasjon om husstandens økonomiske situasjon for øvrig.

  Ut over endringen av inntektsgrunnlag, er det de siste årene ikke gjort endringer i bostøtteregelverket som innebærer innskrenkning i støtten. Den viktigste årsaken til at husstander slutter å motta bostøtte, er i dag at de får høyere inntekt, for eksempel fordi inntekt, pensjon eller trygd øker mer enn prisstigningen, eller fordi en arbeidsløs person kommer i arbeid. Husstandens økonomi vil da normalt bedres, og et eventuelt behov for økonomisk stønad fra kommunen vil også bli mindre.»

• Svar på spørsmål 16 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  AAP-overgang til uføretryd Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap. 2655 , post 70
  Hvor mange personer har blitt uføretrygdet i 2019 som følge av å ha falt ut av AAP-ordningen?

  Spørsmålet er forelagt Arbeids- og sosialdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Arbeids- og velferdsdirektoratet har tall for hvor mange som har blitt uføretrygdet til og med 1. kvartal 2019 og som hadde overgang fra arbeidsavklaringspenger. I 1. kvartal 2019 var det 7024 personer som hadde overgang fra AAP-ordningen til uføretrygd. Det tilsvarer 71,9% av alle som startet å motta uføretrygd i 1. kvartal. »

• Svar på spørsmål 14 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  Alderspensjon - realinntekt Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap. 2670, post
  Ber om lovteknisk bistand og provenyeffekt av å heve realinntekten til alderspensjonister slik at denne ikke blir regulert svakere enn prissveksten i årets trygdeoppgjør.

  Spørsmålet er forelagt Arbeids- og sosialdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Resultatet av året trygdeoppgjør gir en årlig vekst i alderspensjon under utbetaling på 2,4 prosent. Satsene for minste pensjonsnivå får en årlig økning på 2,5 prosent. Minste pensjonsnivå særskilt sats for enslige øker med 4000 kroner fra 1. september 2019, som gir en årlig vekst på 3,2 pst. I revidert nasjonalbudsjett anslås årlig prisvekst i 2019 til 2,3 prosent. Alderspensjon under utbetaling antas derfor å øke mer enn prisveksten. Alderspensjonister ligger altså an til å få positiv vekst i realinntekten i 2019. En bestemmelse om at alderspensjon ikke skal reguleres lavere enn prisveksten vil dermed ikke komme til anvendelse i 2019 og vil heller ikke ha provenyeffekter i 2019.

  Prisveksten for 2019 blir imidlertid ikke kjent før i 2020. I gjeldende regler for regulering av alderspensjon under utbetaling tas det utgangspunkt i anslag på inneværende års lønnsvekst i RNB, men dersom faktisk lønnsvekst senere viser seg å avvike fra det som ble anslått, skal det korrigeres for dette i senere trygdeoppgjør. Dersom reglene for regulering også skal avhenge av prisvekst, legges det til grunn at det på samme måte må korrigeres for eventuelle avvik mellom anslått og faktisk prisvekst i senere trygdeoppgjør. Dersom faktisk prisvekst viser seg å være lavere enn anslått, må det i så fall gjøres et fratrekk for dette i neste trygdeoppgjør, og vice versa.

  Dersom faktisk prisvekst i 2019 viser seg å bli høyere enn 2,4 prosent, vil en regel som sier at pensjoner under utbetaling ikke skal reguleres lavere enn prisveksten gi utslag i trygdeoppgjøret 2020 og dermed ha provenyeffekter. Dersom årlig faktisk prisvekst blir høyere enn 2,5 prosent, vil regelen også gi utslag i reguleringen av minste pensjonsnivå for gifte og samboende. Dersom faktisk prisvekst blir høyere enn 3,2 prosent vil regelen også gi utslag i minste pensjonsnivå for enslige.

  En regel om at pensjoner under utbetaling ikke skal reguleres lavere enn prisveksten vil dermed isolert sett bidra til at årlige utgifter til alderspensjon øke med 210 mill. kroner dersom faktisk prisveksten blir 2,5 prosent. En årlig prisvekst på 2,6 prosent vil gi ytterligere 9 mill. kroner i økte utgifter som følge av at det også vil gi en økning i minste pensjonsnivå for gifte og samboende. For hver tidel prisveksten blir høyere enn 2,5 prosent bidrar en slik regel da isolert sett til 219 mill. kroner høyere utgifter til alderspensjon fra folketrygden i 2020. Det påløper ytterligere 13 millioner for hver tidel prisveksten blir høyere enn 3,2 prosent.

  Det er også andre pensjoner som reguleres med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent, bla. AFP i privat sektor, alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon og pensjon fra Pensjonstrygden for sjømenn. Dersom den aktuelle garantiregelen også skulle gjøres gjeldende for disse ytelsene, vil provenyeffekten av regelen være høyere.

  I år med prisvekst høyere enn lønnsvekst, slik som i 2016, vil en slik regel gi alderspensjonister bedre inntektsutvikling enn arbeidstakere som gruppe. Dersom regelen også skal sikre at ytelser som reguleres med lønnsveksten, som for eksempel uføretrygd, ikke skal reguleres lavere enn prisveksten, vil regelen i år med negativ reallønnsvekst gi langt høyere provenyanslag enn det som er beregnet her, og også gi uføre som gruppe en bedre inntektsutvikling enn arbeidstakere.

  Lovregler som sikrer at årlig vekst i alderspensjon ikke blir lavere enn prisveksten kan utformes ved å føye til et nytt punktum i folketrygdloven §§ 19-14 andre og sjette ledd og 20-18 andre og sjette ledd:

  § 19-14 andre ledd skal lyde:

  Pensjoner under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Pensjoner under utbetaling skal likevel ikke reguleres lavere enn prisveksten.

  § 19-14 sjette ledd skal lyde:

  Til grunn for reguleringen legges forventet lønnsvekst i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste to år og forventet prisvekst i reguleringsåret justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk prisvekst siste år.

  § 20-18 andre ledd skal lyde:

  Pensjoner under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Pensjoner under utbetaling skal likevel ikke reguleres lavere enn prisveksten.

  § 20-18 sjette ledd skal lyde:

  Til grunn for reguleringen legges forventet lønnsvekst i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste to år og forventet prisvekst i reguleringsåret justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk prisvekst siste år.»

• Svar på spørsmål 11 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  Arbeidsmarkedstiltak - ventetid, nedsatt arbeidsevne unge Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap. 2651, post 70
  Hva er ventetiden for arbeidsmarkedstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne som er under 30 år?

  Spørsmålet er forelagt Arbeids- og sosialdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Vi viser til svar under spørsmål 9 fra Sosialistisk Venstreparti. »

• Svar på spørsmål 9 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  Arbeidsmarkedstiltak - ventid for personer under 30 år Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap. 2651, post 70
  Hva er ventetiden for arbeidsmarkedstiltak i 2019 for personer under 30 år?

  Spørsmålet er forelagt Arbeids- og sosialdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Gjennomsnittlig ventetid på tiltaksplass for personer under 30 år med nedsatt arbeidsevne fra vedtak om plass og fram til oppstart av arbeidsmarkedstiltak var i 2018 258 dager. Medianverdien lå på 121 dager. Gjennomsnittet for 1. tertial 2019 var 237 dager, med en medianverdi på 104 dager.

  Inndelingen i aldersgrupper i NAVs statistikk er laget litt forskjellig for de to brukergruppene. Dette henger sammen med utformingen av tidligere målgrupper og garantiordninger.

  Tabell SEQ Tabell \* ARABIC 1 Ventetid 2018, arbeidssøkere under 30 år

  Alder	Ventetid (dager)
  	Gjennomsnitt	Median
  19 år og under	35	18
  20-24 år	49	24
  25-29 år	62	29

  Tabell SEQ Tabell \* ARABIC 2 Ventetid 1. tertial 2019, arbeidssøkere under 30 år

  Alder	Ventetid (dager)
  	Gjennomsnitt	Median
  19 år og under	42	26
  20-24 år	62	34
  25-29 år	73	34

  Ventetid på tiltaksplass vil være påvirket av mange ulike forhold. Det vil både henge sammen med individuelle og med ressursmessige forhold. Før det er aktuelt å ta i bruk et statlig arbeidsmarkedstiltak, vil særlig personer med nedsatt arbeidsevne måtte gjennomgå medisinsk behandling eller delta i ulike forberedende aktiviteter. Det som defineres som ventetid vil derfor kunne inneholde ulike andre former for bistand enn bruk av statlige tiltaksplasser. Ventetiden vil videre være påvirket av ressursmessige forhold som tilgangen på tiltaksplasser og saksbehandlings- og oppfølgingskapasiteten i NAV.»

• Svar på spørsmål 7 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  AAP - avkorting mot omsorgsstønad Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap. 2651 , post 70
  Hvor mange får avkortet sin AAP fordi de mottar omsorgsstønad i 2019? Hvor mye ble disse avkortet i gjennomsnitt?

  Spørsmålet er forelagt Arbeids- og sosialdepartementet som har gitt følgende svar:

  « Vi har ikke statistikk som viser hvor mange som får avkortet arbeidsavklaringspengene fordi de mottar omsorgsstønad. Vi kan derfor ikke svare på spørsmålene.»

• Svar på spørsmål 5 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  AAP - innstramming i ordningen Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap. 2651 , post 70
  Hvor mange personer har falt ut av AAP-ordningen i 2019 som konsekvens av innstrammingene i ordningen?

  Spørsmålet er forelagt Arbeids- og sosialdepartementet som har gitt følgende svar:

  « Vi har ikke statistikk som viser hvor mange personer som ikke har fått forlenget sin periode med arbeidsavklaringer hittil i 2019 som konsekvens av innstrammingene i ordningen. Slik statistikk ville krevd at man kunne sammenlignet med hva som ville skjedd i den enkelte sak hvis reglene ikke hadde blitt endret, og det er informasjon som naturlig nok ikke finnes. Vi kan derfor ikke svare på spørsmålet. »

• Svar på spørsmål 2 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  Avvikle engangsstønad og erstatte med minsteytelse foreldrepenger Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap. 2530 , post 70
  a) Hva er halvårsvirkningen og provenyeffekten ved å erstatte engangsstønaden med en minsteytelse for foreldrepenger på minimum 1, 1,5 og 2 G (grunnbeløpet i folketrygden) fordelt over 49 uker for familier uten egen opptjening? Ber om oversikt fordelt på kap og post.
  
  b) Hva er halvårsvirkningen og provenyeffekten ved å heve minstebeløpet for foreldrepenger for de som i dag kvalifiserer til å få foreldrepenger til minimum 1, 1,5 og 2 G (grunnbeløpet i folketrygden) fordelt over 49 uker? Ber om oversikt fordelt på kap og post.

  Spørsmålet er forelagt Barne- og familiedepartementet, som har gitt følgende svar:

  «a) Arbeids- og velferdsdirektoratet har sett på hva som er kostnaden ved at det innføres en minsteytelse for foreldrepenger på 1, 1,5 og 2 ganger grunnbeløpet i folketrygden fordelt over 49 uker for familier uten egen opptjening, i stedet for engangsstønad. Økningen i merutgifter skyldes at helårsvirkningen av løpende foreldrepengeutbetalinger ikke inntrer før i 2021 ved innføring 1.1.2020.

  Innføring for barn født fom. 1.1.2020.(i mill. kroner)

  	2020			2021 (full effekt)
  Ny sats	Post 70	Post 71	Netto	Post 70	Post 71	Samlet
  1 G	534	-840	-306	1 068	-840	228
  1,5 G	851	-840	11	1 702	-840	862
  2 G	1 216	-840	377	2 433	-840	1 593

  Innføring for barn født fom. 1.7.2020.(i mill. kroner)

  	2020			2021 (full effekt)
  Ny sats	Post 70	Post 71	Netto	Post 70	Post 71	Samlet
  1 G	267	-420	-153	1 068	-840	228
  1,5 G	425	-420	6	1 702	-840	862
  2 G	608	-420	188	2 433	-840	1 593

  Tiltaket vil kreve flere endringer i folketrygdlovens kap. 14. Blant annet må folketrygdlovens § 14-6 om opptjening til foreldrepenger skrives om eller få et tillegg som gir rett til foreldrepenger for dem som ikke har opptjent foreldrepenger gjennom yrkesaktivitet eller tilsvarende. Også § 14-7 om beregning må endres. Flere bestemmelser i kap. 14 må endres dersom alle foreldre blir gitt rett til en minsteytelse. Det gjelder i alle fall §§ 14-9, 14-12 og 14-14. Videre må § 14-17 oppheves. Den konkrete utformingen av lovbestemmelsene krever grundigere vurdering.

  Forslaget vil kreve lovendring og tilpasninger i Arbeids- og velferdsetatens IKT-systemer. Det er ikke realistisk å gjennomføre endringene fra 1.7.2019. Det er derfor ikke utarbeidet et anslag for dette. BFD legger til grunn at endringen kan gjennomføres fra 1.1.2020.

  b) Etter dagens regelverk er det ingen minsteutbetaling av foreldrepenger, men det vil i praksis være 0,5G per år som følge av inngangsvilkårene. Vi tolker dette spørsmålet som en innføring av en garantert minsteutbetaling til dagens mottakere på 1, 1,5 og 2G fordelt på 49 uker.

  En økning i garantert minsteutbetaling vil gi merutgifter på post 70. Siden foreldrepenger er en løpende ytelse vil det ha effekt på flere budsjettår. Arbeids- og velferdsdirektoratet har gitt følgende anslag på årlige merutgifter

  Innføring for barn født fom. 1.1.2020.(i mill. kroner)

  Ny sats	2020	2021 (full effekt)
  1 G	16	32
  1,5 G	74	148
  2 G	180	361

  Innføring for barn født fom. 1.7.2020.(i mill. kroner)

  (i mill. kroner)
  Ny sats	2020	2021 (full effekt)
  1 G	8	32
  1,5 G	37	148
  2 G	90	361

  Tiltaket vil kreve flere endringer i folketrygdlovens kap. 14. Blant annet må folketrygdlovens § 14-7 om beregning av foreldrepenger få et tillegg om garantert minsteutbetaling. Den konkrete utformingen av lovbestemmelsen krever grundigere vurdering.

  Forslaget vil kreve lovendring og tilpasninger i Arbeids- og velferdsetatens IKT-systemer. Det er ikke realistisk å gjennomføre endringene fra 1.7.2019. Det er derfor ikke utarbeidet et anslag for dette. BFD legger til grunn at endringen kan gjennomføres fra 1.1.2020.»

• Svar på spørsmål 1 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  Foreldrepenger premature barn Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap. 2530 , post 70
  a) Hva er kostnaden (halv- og helårsvirkning) av å utvide foreldrepermisjonen for foreldre som får prematur-fødte barn, og som innebærer at stønadsperioden blir forlenget i det antallet uker som de ellers ville hatt rett på dersom barnet blei født til termin?
  b) Regjeringen har fremmet et lovforslag der det foreslås å utvide foreldrepermisjonen for foreldre som får premature -fødte barn, og der stønadsperioden blir forlenget i de tilfellene der fødselen skjer før utløpet av 32.svangerskapsuke. Hva er kostnaden på dette forslaget beregnet til, og hva er de gjenstående kostnadene ved å utvide stønadsperioden tilsvarende for barn født før svangerskapsuke 34, 35,36 og 37?

  Spørsmålet er forelagt Barne- og familiedepartementet, som har gitt følgende svar:

  «a) Premature fødsler er definert som alle fødsler før fullendt svangerskapsuke 37. Vi legger derfor til grunn at forslaget gjelder en utvidelse av dagens foreldrepengeperiode for foreldre med barn som er født senest ved utgangen av svangerskapets uke 37. Regjeringen har fremmet et lovforslag med virkning 1. juli 2019 om å utvide perioden for foreldrepenger for foreldre med barn som er født senest ved uke 32. Siden lovforslaget først er foreslått å ha virkning fra 1. juli 2019 er merutgifter ved den endringen inkludert i dette anslaget.

  Spørsmålet er forelagt Arbeids- og velferdsdirektoratet som anslår at forslaget vil gi en merutgift på 131 mill. kroner årlig når det har fått full effekt. Om forslaget hadde blitt innført fra 1. juli 2019 anslås det at forslaget ikke vil ha budsjetteffekt i 2019, men at det ville gitt merutgifter på 63 mill. kroner i 2020 og en helårseffekt på 131 mill. kroner fra og med budsjettåret 2021.

  b) Lovforslaget som regjeringen har fremmet har virkningstidspunkt 1. juli 2019. Arbeids- og velferdsdirektoratet anslår at forslaget vil gi en merutgift på 33 mill. kroner årlig fra og med budsjettåret 2021.

  Gjenstående merutgift ved å utvide stønadsperioden tilsvarende for barn født før svangerskapsuke 34, 35,36 og 37 er anslått til 98 mill. kroner. De samlede merutgiftene ved å utvide foreldrepermisjonen for foreldre som får prematurfødte barn er 131 mill. kroner.

  Departementet legger til grunn at forslagene ikke vil føre til endringer i utgiftene til pleiepenger.

  Forslagene krever lovendring og omlegging av Arbeids- og velferdsetatens IKT-systemer. Det er ikke realistisk å gjennomføre ytterligere endringer enn det som ligger i lovforslaget regjeringen har fremmet fra 1.7.2019. BFD legger til grunn at ytterligere endringer kan gjennomføres fra 1.1.2020.»

• Svar på spørsmål 131 fra Finanskomiteen/SPs fraksjon av 22.05.2019
  Nysnø Publisert: 03.06.2019 08:24

  131. Kap 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 52 Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS
  Korleis må fordelinga mellom risikokapital og kapitalinnskot vera om ein skal behandle Nysnø likt som Argentum og Investinor?

  Spørsmålet er forelagt Nærings- og fiskeridepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Kapital til Nysnø Klimainvesteringer AS er bevilget med 35 pst. risikokapital (ordinær utgift, "over streken") og 65 pst. øvrig kapitalinnskudd (lånetransaksjon, "under streken"). Kapital til Investinor og Argentum er så langt bevilget utelukkende som lånetransaksjoner.»

• Svar på spørsmål 115 fra Finanskomiteen/SPs fraksjon av 22.05.2019
  Elsertifikatordningen Publisert: 03.06.2019 08:24

  Elsertifikatordningen har siden 2012 bidratt til betydelig støtte til ny fornybar energi. Det bes om en oversikt over hvor mye energi som har fått støtte gjennom ordningen, fordelt på ulike kilder (småkraft, landvind mm) og anslått verdi total verdi av denne støtten til nå inkludert alle de 15 årene ordningen gjelder for de ulike utbygginger?

  Spørsmålet er forelagt Olje- og energidepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Elsertifikatordningen har siden 2012 bidratt til betydelig støtte til ny fornybar energi. NVE opplyser at det siden 2012 er satt i drift og godkjent anlegg i elsertifikatsystemet med en normalårsproduksjon på 28,4 TWh (per 24. mai 2019). Av dette er 20 TWh bygget i Sverige og 8,4 TWh bygget i Norge. I tillegg er det godkjent 3,2 TWh fra anlegg som inngår i overgangsordningen i Norge, så totalt 11,6 TWh er hittil godkjent i ordningen i Norge. Anleggene i Norge fordeler seg på 8,17 TWh vannkraft, 3,43 TWh vindkraft og 0,01 TWh solkraft. I tillegg er om lag 9,5 TWh under bygging i Norge per april 2019.

  Eierne av godkjente anlegg mottar elsertifikater for hver MWh de produserer og kan selge sertifikatene i markedet. Aktørene registrerer handelen i elsertifikatregisteret. NVE har gjort anslag på verdien av elsertifikater utstedt i Norge ved bruk av data fra elsertifikatregisteret.

  

  Verdien av utstedte elsertifikater til norske anlegg er anslått til i størrelsesorden 3,5 mrd. kroner. Anslaget er basert på volumveid gjennomsnittspris på elsertifikater (omregnet til norske kroner). Prisen de ulike norske produsentene faktisk fikk for salg av sine elsertifikater kan avvike fra den volumveide gjennomsnittsprisen i registeret.

  NVE lager ikke prisprognoser for elsertifikater og har derfor ikke anslag på elsertifikatprisen fremover i tid.»

• Svar på spørsmål 113 fra Finanskomiteen/SPs fraksjon av 22.05.2019
  Gjenåpning av passkontor Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap. 440, post 01
  Hva vil kostnaden være ved å gjenåpne passutstedelse de stedene hvor dette er lagt ned i løpet av det siste året? Det bes om kostnadsestimat både for ombygging av lokaler og nye biometrimaskiner.

  Spørsmålet er forelagt Justis- og beredskapsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «En videreføring av den gamle strukturen for passutstedelse har ikke vært vurdert siden dette ikke tilfredsstiller kravene til kvalitet og sikkerhet. Departementet understreker at behovet for å begrense antallet pass- og ID-kontor som utsteder få pass årlig, ikke er begrunnet av økonomiske hensyn. Departementet minner om at Riksrevisjonen i Dokument 1 (2015-2016) påviste store avvik fra de internasjonale standardene for kvalitet og sikkerhet fastsatt av Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO). Politidirektoratet arbeider med å modernisere utstedelsen av norske pass og lansere nasjonale ID-kort med eID. For å ivareta internasjonale krav skal de nye dokumentene utstedes i fysisk sikrede lokaler og av personell med ID-faglig kompetanse. For å ivareta behovet for tilstrekkelig kompetanse, kvalitet og sikkerhet i utstedelsesprosessen er det avgjørende at hvert pass- og ID-kontor har et visst saksvolum.

  Når det gjelder de konkrete tallene som etterspørres, er kostnaden til ombygging er beregnet til om lag 0,5 mill. kroner per skrankepunkt, som forutsettes nedbetalt over en femårsperiode. I tillegg kommer leiekostnader, beregnet til om lag 0,1 mill. kroner årlig per skrankepunkt. Kostnaden til utstyrsleie, herunder biometrikiosker, er beregnet til om lag 0,1 mill. kroner årlig per skrankepunkt. Basert på disse beregningene, samt en forutsetning om at det ville vært tilstrekkelig med ett skrankepunkt på de 62 utstedelsesstedene som avvikles som følge av ny struktur for passutstedelse, ville den årlige kostnaden knyttet til ombygging og leie av nye biometrimaskiner blitt lag 19 mill. kroner årlig. Dette ville imidlertid også gi lavere produktivitet i førstelinjen, og følgelig økt bemanningsbehov, samt økte kostnader til opplæring. Dette er ikke hensyntatt i beregningene..»

• Svar på spørsmål 112 fra Finanskomiteen/SPs fraksjon av 22.05.2019
  Ombygging, passkontor Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap. 440, post 01
  Hva er gjennomsnittlig kostnad for å bygge om politistasjoner og lensmannskontor slik at passkontoret er i tråd med ICAO sine standarder?

  Spørsmålet er forelagt Justis- og beredskapsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Kostnadene knyttet til fysisk sikring av pass- og ID-kontor avhenger først og fremst av størrelsen på kontoret. Gjennomsnittskostnaden er beregnet til om lag 0,5 mill. kroner per skrankepunkt. Ombyggingen av de 78 pass- og ID-kontorene som etableres i ny struktur er beregnet til om lag 120 mill. kroner, som forutsettes nedbetalt over en femårsperiode.

  Fysisk ombygging av pass- og ID-kontor er imidlertid ikke tilstrekkelig for å tilfredsstille internasjonale krav og forventninger til utstedelsen av norske pass. Departementet minner om at Riksrevisjonen i Dokument 1 (2015-2016) påviste store avvik fra de internasjonale standardene for kvalitet og sikkerhet fastsatt av Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO). Politidirektoratet arbeider med å modernisere utstedelsen av norske pass og lansere nasjonale ID-kort med eID. For å ivareta internasjonale krav skal de nye dokumentene utstedes i fysisk sikrede lokaler og av personell med ID-faglig kompetanse. For å ivareta behovet for tilstrekkelig kompetanse, kvalitet og sikkerhet i utstedelsesprosessen er det avgjørende at hvert pass- og ID-kontor har et visst saksvolum.»

• Svar på spørsmål 107 fra Finanskomiteen/SPs fraksjon av 22.05.2019
  Nasjonal ID Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap., post
  a. Departementet bes gjøre greie for arbeidet med nasjonal ID
  b. Departementet bes gjøre greie for når man planlegger å ha klart et system med nasjonal ID som gjør det umulig å opererer med flere ID-er i Norge (for eksempel ID med biometriske egenskaper)

  Spørsmålet er forelagt Justis- og beredskapsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Justis- og beredskapsdepartementet har gitt Politidirektoratet i oppdrag å styre mot lansering av nye pass og nasjonale ID-kort i 2020. Nasjonale ID-kort skal ha samme, høye sikkerhetsnivå som pass, og skal derfor utstedes etter de samme rutinene og med det samme saksbehandlingssystemet som for pass. Forskrift til ny pass- og ID-forskrift er nå på høring med frist 7. juni.

  Vedrørende spørsmål b viser departementet til redegjørelsen som justis- og innvandringsministeren ga 21. september 2018 som svar på skriftlig spørsmål nr. 2300 fra representanten Klinge:

  I tiden før lanseringen av de nasjonale ID-kortene er det planlagt for at utlendingsforvaltningen vil utvide sin bruk av biometri i tråd med endringene i utlendingsloven mv. som ble vedtatt i 2016 (innstramninger II). Arbeidet med forskriftsregler og praktisk tilrettelegging pågår. Biometrien i utlendingsregisteret vil være en egen del av politiets «Automated Biometric Identification System» (ABIS), som gjør det mulig for utlendingsforvaltningen å foreta automatiserte biometriske sammenligningssøk mot tidligere biometri i utlendingsregisteret og etter hvert mot biometri i pass- og ID-kortregisteret. Slike automatiserte prosesser har ikke tidligere vært tatt i bruk i utlendingsforvaltningen, og vil styrke kontrollen med hvem som oppholder seg her.

  Fra lanseringen av nye pass og nasjonale ID-kort i 2020 vil automatiserte biometriske sammenligningssøk (en-til-mange-søk) rutinemessig inngå i saksbehandlingen ved utstedelse. Dermed vil det også kunne avdekkes om søker tidligere har fått utstedt pass eller ID-kort i en annen identitet. Treff i søkene vil bli håndtert av et eget ekspertmiljø på ansiktssammenligning på Kripos.

  Når systemene for automatiserte biometriske sammenligningssøk er operative både for utlendingsforvaltningen og for pass- og ID-forvaltningen, vil det kunne gjennomføres sammenligningssøk på tvers av disse registrene. Kontroll mot tidligere avlagt biometri i utlendingsregisteret er særlig viktig for å kunne utstede nasjonale ID-kort til utenlandske statsborgere, slik intensjonen er. Det arbeides derfor også med praktisk og rettslig tilrettelegging for slike søk på tvers både i Justis- og beredskapsdepartementet og i underliggende etater. I den sammenheng pågår det også et samarbeid med Skattedirektoratet for å tilrettelegge for at informasjon om utført biometrikontroll mellom passregisteret, ID-kortregisteret og utlendingsregisteret kan markeres i Folkeregisteret gjennom den nye grunnlagskategorien «unik».»

• Svar på spørsmål 101 fra Finanskomiteen/SPs fraksjon av 22.05.2019
  Bompenger og veibruksavgift pr gjennomsnittlig 10,5 år gammel dieselbil Publisert: 03.06.2019 08:24

  a. Hvor stor avgiftsbelastning (veibruksavgift, bompenger mv.) har en gjennomsnittlig norsk dieselbil med gjennomsnittlig alder (10,5 år?) og gjennomsnittlig kjørelengde i hhv. 2013 og 2019? Svaret bes oppgitt i 2019-kroner
  b. Hvor mye bompenger betaler en gjennomsnittlig norsk dieselbil med gjennomsnittlig alder (10,5 år?) og gjennomsnittlig kjørelengde i hhv. 2013 og 2019? Svaret bes oppgitt i 2019-kroner
  c. Hvor mye bompenger betaler en gjennomsnittlig norsk dieselbil med gjennomsnittlig alder (10,5 år?) og gjennomsnittlig kjørelengde i hhv. 2013 og 2019 for en person bosatt i byene ci) Oslo, cii) Bergen, ciii) Stavanger, civ) Trondheim, cv) Kristiansand og cvi) Tromsø? Svaret bes oppgitt i 2019-kroner

  1. Statistisk sentralbyrå publiserer statistikk for kjørelengder etter kjøretøytype, drivstofftype og alder. Statistikken inneholder tall t.o.m. 2018. Basert på denne statistikken kan vi legge til grunn at en gjennomsnittlig dieseldreven personbil på 10 år i 2013 hadde en årlig kjørelengde på om lag 15 500 km mens en gjennomsnittlig dieseldreven personbil på 10 år nå har en årlig kjørelengde på om lag 14 400 km.

  En dieselbil som var 10 år i 2013, ble førstegangsregistrert i 2003. De gjennomsnittlige typegodkjente CO₂-utslippene for dieseldrevne personbiler i 2003 var om lag 170 g CO₂ per km. Dette tilsvarer et drivstofforbruk på om lag 0,0638 liter per km. En dieselbil som er 10 år i 2019, ble førstegangsregistrert i 2009. De gjennomsnittlige typegodkjente CO₂-utslippene for dieseldrevne personbiler i 2009 var om lag 150 g CO₂ per km. Dette tilsvarer et drivstofforbruk på om lag 0,0563 liter per km.

  Det gjennomsnittlige årlige drivstofforbruket for 10 år gamle dieselbiler kan dermed anslås til om lag 990 liter i 2013 og om lag 810 liter i 2019.

  I 2013 var veibruksavgiften på diesel 3,75 kroner per liter og CO₂-avgiften på diesel 0,61 kroner per liter. Veibruksavgiften på biodiesel var 1,87 kroner per liter. Om lag 5 pst. av all diesel omsatt til veibruk var biodiesel. Den gjennomsnittlige avgiften på diesel (mineralolje og biodiesel) kan dermed anslås til 4,23 kroner per liter i 2013.

  I 2019 er veibruksavgiften på diesel og biodiesel omsatt innenfor omsetningskravet 3,81 kroner per liter og CO₂-avgiften på diesel 1,35 kroner per liter. Så langt i 2019 er om lag 9 pst. av all diesel omsatt til veibruk biodiesel omsatt innenfor omsetningskravet, mens om lag 5 pst. av all diesel omsatt til veibruk er biodiesel omsatt utover omsetningskravet. Den gjennomsnittlige avgiften på diesel (mineralolje og biodiesel) kan dermed anslås til 4,76 kroner per liter.

  Den gjennomsnittlige avgiften på bruk av en 10 år gammel dieselbil i 2013 kan anslås til om lag 4 200 kroner per år i 2013-kroner. Fra 2013 til 2019 kan prisstigningen anslås til 15,6 pst. Den gjennomsnittlige avgiften på bruk av en 10 år gammel dieselbil i 2013 kan dermed anslås til om lag 4 850 kroner per år i 2019-kroner. Den gjennomsnittlige avgiften på bruk av en 10 år gammel dieselbil kan i 2019 anslås til om lag 3 860 kroner per år.

  Den gjennomsnittlige avgiften på bruk av en 10 år gammel dieselbil er dermed redusert med om lag 1 000 2019-kroner fra 2013 til 2019.

  Spørsmålet b og c er forelagt Samferdselsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «

  1. I bompengeinnkrevingen (utenom enkelte byområder) skiller vi ikke på type kjøretøy. Vi har to takstgrupper der inndelingen i hovedsak er basert på kjøretøyets vekt. Vi kan derfor ikke oppgi tallet som etterspørres her.

  1. Kun for bompengeopplegg med miljødifferensierte takster, kan vi i utgangspunktet si noe om inntekter fra/omfanget av dieselkjøretøy. Bompengeoppleggene i Trondheim, Stavanger og Kristiansand har ikke miljødifferensierte takster. Tromsø har ikke bompengeinnkreving, men drivstoffavgift.

  I Oslo og Bergen ble det innført miljødifferensierte takster fra hhv. 1. oktober 2017 og 1. juni 2018. Ved bruk av miljødifferensierte takster er det egne takstklasser på bakgrunn av drivstofftype for takstgruppe 1, mens takstgruppe 2 har takstklasser ut fra kjøretøyets euroklasser. Pr i dag har vi ikke et sentralsystem der inntekter pr takstklasse kan kobles mot antall passeringer. Vi kan derfor kun beregne gjennomsnittlig inntekt pr passering fordelt på takstgruppe 1 og takstgruppe 2. Ved nytt sentralsystem skal det bli enklere å gjøre nødvendige uttrekk av data for å beregne gjennomsnittlig inntekt pr passering pr takstklasse.

  Statens vegvesen fører tilsyn med at bompengeselskapet gjennomfører bompengeinnkrevingen i tråd med fastsatte bestemmelser. Hvor mye den enkelte bilist betaler samlet sett er ikke en føring i den forbindelse, og vi har derfor ikke tall på dette. Gjennomsnittlig kjørelengde for et kjøretøy blir ikke registrert i forbindelse med bompengeinnkreving.

  »

• Svar på spørsmål 100 fra Finanskomiteen/SPs fraksjon av 22.05.2019
  Provenyvirkningen av at staten kompenserer for elbilenes lavere satser Publisert: 03.06.2019 08:24

  a. Hva vil provenyvirkningen være av å innføre en ordning der staten f.o.m. 1. oktober 2019 kompenserer for elbilenes lavere satser ved alle landets bomstasjoner? Dvs. at staten dekker inntektstapet som ellers vil måtte dekkes inn av bomselskaper/bymiljøpakker og til syvende og sist bensin- og dieselbilister
  b. Som i a, men der staten kun dekker tap som følgje av rabatt på opptil 50 prosent for elbiler

  Spørsmålet er forelagt Samferdselsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «

  1. Foreløpige tall fra 2018 viser at antall passeringer med nullutslippskjøretøy, som var fritatt fra å betale bompenger, var 66 millioner. Verdien på disse passeringene er beregnet til om lag 1,2 mrd. 2018-kroner, omregnet til 2019-kroner utgjør dette om lag 1,23 mrd. kroner. Inntektstapet anslås følgelig å være i størrelsesorden om lag 1,23 mrd. kroner. Samferdselsdepartementet forutsetter at de fleste elbil-bilistene ville kjørt egen bil også uten fritak. Som følge av at det nå er åpnet for å ta bompengebetaling også for nullutslippskjøretøy, jf. Prop. 87 S (2017-2018), innføres det betaling for disse i en rekke prosjekter. Departementet har ikke et anslag for hva behovet ev. ville være fra 1. oktober, men tallet fra 2018 gir en indikasjon. Med de anslag man har for elbilandel framover i tid, vil provenyet kunne øke betydelig.
  2. Dersom inntektstapet anslås å være i størrelsesorden om lag 1,23 mrd. kroner, vil en rabatt på opptil 50 prosent for elbiler innebære at staten dekker om lag 0,62 mrd. kroner. Med de anslag man har for elbilandel framover i tid, vil provenyet kunne øke betydelig.

  »

• Svar på spørsmål 43 fra Finanskomiteen/Rødts fraksjon av 22.05.2019
  Vei, trafikkstasjoner Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap. 1320 , post 28
  Når antallet trafikkstasjoner reduseres vil det også redusere muligheten for kontroll av kjøretøy. Hvordan påvirker dette trafikksikkerheten på norske veier? Hvilke kompenserende tiltak er planlagt og hva er kostnadene for disse?

  Spørsmålet er forelagt Samferdselsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Statens vegvesen har levert sitt forslag til ny tjenestemodell og ?struktur på trafikant- og kjøretøyområdet. Formålet er mer fremtidsrettede, brukerorienterte og effektive tjenester. Regjeringen har ikke konkludert i saken.»

• Svar på spørsmål 42 fra Finanskomiteen/Rødts fraksjon av 22.05.2019
  Vei, trafikant og kjøretøy Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap. 1320 , post 28
  Det er samlet foreslått å redusere denne posten med 110 millioner. Hvor mange ekstra kontroller av tunge kjøretøy er det mulig å gjøre med disse midlene?

  Spørsmålet er forelagt Samferdselsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «For post 28 er bevilgningen foreslått redusert med 50 mill. kr blant annet som følge av effektivisering og bemanningsreduksjon i forbindelse med selvbetjeningsløsninger. Den resterende reduksjonen på 60 mill. kr er en budsjetteknisk justering mot post 01 som ikke påvirker aktivitetsnivået for trafikant- og kjøretøyområdet. Kontrollnivået er følgelig ikke påvirket av forslaget om redusert bevilgning på posten.

  Ut ifra et overslag basert på gjennomsnittsberegning av kostnader og antall kontroller pr. kontrollør pr. år, kan det være mulig å gjennomføre rundt 40 000 flere kontroller i året for 110 mill. kr. Det presiseres at det ikke er mulig å gjennomføre flere kontroller i 2019 da det tar tid å tilsette nytt personell og sørge for at disse får nødvendig opplæring.»

• Svar på spørsmål 38 fra Finanskomiteen/Rødts fraksjon av 22.05.2019
  Tilskudd til bredbåndsutbygging Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap. 543, post 71
  Det er satt av 50 mill. kroner til en ekstraordinær økning til tilskudd til bredbåndsutbygging til områder der dette ikke er kommersielt lønnsomt. Jeg ber om en oversikt over hvilke områder som dekkes av disse midlene, hvor mange hustander som nås og hvor høy andel dette er av de som i dag ikke har bredbånd via fibernett.

  Spørsmålet er forelagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Det legges opp til at ekstrabevilgningen på 50 mill. kroner går inn i den etablerte tilskuddsordningen for bredbåndsutbygging. Det vil imidlertid bli utarbeidet en egen fordelingsnøkkel for disse midlene, for å bidra til utbygging til husstander og virksomheter som i dag har tilbud om bredbånd basert på Telenors kobbernett, og hvor det ikke foreligger annet tilbud om, eller planer om utbygging av tilstrekkelig godt bredbånd på kommersielt grunnlag. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vil utarbeide den alternative fordelingsnøkkelen i samråd med Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

  Det er ikke på nåværende tidspunkt klart hvilke områder eller hvor mange husstander som vil få tilbud om nytt eller forbedret bredbånd på grunn av den foreslåtte bevilgningsøkningen.»

• Svar på spørsmål 37 fra Finanskomiteen/Rødts fraksjon av 22.05.2019
  Politidistriktenes budsjetter Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap. 440 , post 01
  Det har aldri vært bevilget mer penger i justissektoren. Likevel sier alle politiets fagforeninger at samtlige politidistrikter må nedbemanne i 2019, dersom politidistriktenes budsjetter ikke styrkes. Hva ville det koste å styrke budsjettene slik at bemanningen i alle politidistriktene kan opprettholdes?

  Spørsmålet er forelagt Justis- og beredskapsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Budsjettene har aldri vært større og det har aldri vært flere ansatte i politiet enn nå. I 2019 er det bevilget nærmere 20 milliarder kroner til politiet, en økning på over 4 milliarder kroner siden 2013, og hvorav over 3 milliarder er på politiets driftsbudsjett. Tallene viser realvekst, og er med andre ord Bevilgningen er økt reelt, altså korrigert for pris- og lønnsjustering og for endringer knyttet til budsjettering av utgifter til merverdiavgift og pensjon.

  Det er hvert år bevilget midler til ansettelse av nyutdannede politistudenter, noe som har ført til en styrking av politi- og lensmannsetaten med over 2 800 lønnede årsverk totalt sett siden 2013. Av disse er over 1 650 politiårsverk, hvor over 1 450 er tilført politidistriktene. Målet er to polititjenestepersoner per 1 000 innbyggere på nasjonalt plan i løpet av 2020, noe som man ligger an til å oppnå.

  Regjeringen foreslår i RNB 100 mill. kroner til utstyrsanskaffelser i politidistriktene. I tillegg foreslås det å utsette gevinstuttaket fra politireformen i 2019, noe som fører til at politiets budsjett økes med 51 mill. kroner i år. Midlene skal bidra til å gi politidistriktene større økonomisk handlingsrom.»

• Svar på spørsmål 36 fra Finanskomiteen/Rødts fraksjon av 22.05.2019
  Årsverk kommunikasjons- og informasjonsarbeid i politiet Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap. 440 , post 01
  Hvor mange årsverk på denne posten brukes til kommunikasjons- og informasjonsarbeid?

  Spørsmålet er forelagt Justis- og beredskapsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Departementet styrer Politidirektoratet gjennom å sette mål og stille krav på et overordnet nivå, og mottar derfor ikke detaljerte rapportering på antall årsverk tilknyttet kommunikasjons- og informasjonsarbeid. Departementet viser likevel til at det i februar 2018 ble innhentet informasjon om antall årsverk som utelukkende var dedikert til kommunikasjons- og informasjonsarbeid i politi- og lensmannsetaten. Tallene viste at det var om lag 88 årsverk dedikert til kommunikasjons- og informasjonsarbeid i etaten i første del av 2018, hvorav om lag 36 årsverk var ansatt i politidistriktene. Årsverkene brukes blant annet til mediehåndtering, utvikling av digitale kommunikasjonskanaler og kanalstrategier, innholdsforvaltning på www.politiet.no og intranett, tekst-, bilde- og videoproduksjon, sosiale medier, krisehåndtering og krisekommunikasjon og strategisk rådgivning/lederstøtte.»

• Svar på spørsmål 34 fra Finanskomiteen/Rødts fraksjon av 22.05.2019
  Allierte styrker Publisert: 03.06.2019 08:23

  Er det åpent for noen form for permanent rotasjonsbasert tilstedeværelse av allierte styrker fredstid i forbindelse med konseptet for mottak av allierte forsterkninger i krise og krig på Andøya og i Bodø, som ble referert til i revidert nasjonalbudsjett?

  Spørsmålet er forelagt Forsvarsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Gjennom avklaringene i omtalen av konsept for alliert mottak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019 har regjeringen blant annet hatt som intensjon å bidra til forutsigbarhet for sivil virksomhet. Konseptet vil være skalerbart ressursmessig hva angår infrastruktur, organisasjon, forsyninger og tjenester. Regjeringen legger opp til at operasjonaliseringen av konseptet, hvor det skal vurderes konkrete løsninger og ambisjonsnivå, inkludert merkostnader ved militære behov på sivile lufthavner, vil bli vurdert i forbindelse med neste langtidsplan for forsvarssektoren. Det er viktig for regjeringen at alliert nærvær i Norge skal være i tråd med den norske basepolitikken.»

• Svar på spørsmål 33 fra Finanskomiteen/Rødts fraksjon av 22.05.2019
  Allierte styrker Publisert: 03.06.2019 08:23

  Hva slags aktivitet vil allierte styrker gjennomføre i fredstid i forbindelse med det konseptet for mottak av allierte forsterkninger i krise og krig på Andøya og i Bodø, som ble referert til i revidert nasjonalbudsjett?

  Spørsmålet er forelagt Forsvarsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Gjennom avklaringene i omtalen av konsept for alliert mottak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019 har regjeringen blant annet hatt som intensjon å bidra til forutsigbarhet for sivil virksomhet. Konseptet vil være skalerbart ressursmessig hva angår infrastruktur, organisasjon, forsyninger og tjenester. Regjeringen legger opp til at operasjonaliseringen av konseptet, hvor det skal vurderes konkrete løsninger og ambisjonsnivå, inkludert merkostnader ved militære behov på sivile lufthavner, vil bli vurdert i forbindelse neste langtidsplan for forsvarssektoren. Det er viktig for regjeringen at alliert nærvær i Norge skal være i tråd med den norske basepolitikken.»

• Svar på spørsmål 32 fra Finanskomiteen/Rødts fraksjon av 22.05.2019
  Konseptet for mottak av allierte forsterkninger Publisert: 03.06.2019 08:23

  Hvor stort alliert nærvær i fredstid planlegges det for i forbindelse med konseptet for mottak av allierte forsterkninger i krise og krig på Andøya og i Bodø, som ble referert til i revidert nasjonalbudsjett?

  Spørsmålet er forelagt Forsvarsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Gjennom avklaringene i omtalen av konsept for alliert mottak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019 har regjeringen blant annet hatt som intensjon å bidra til forutsigbarhet for sivil virksomhet. Konseptet vil være skalerbart ressursmessig hva angår infrastruktur, organisasjon, forsyninger og tjenester. Regjeringen legger opp til at operasjonaliseringen av konseptet, hvor det skal vurderes konkrete løsninger og ambisjonsnivå, inkludert merkostnader ved militære behov på sivile lufthavner, vil bli vurdert i forbindelse med neste langtidsplan for forsvarssektoren. Det er viktig for regjeringen at alliert nærvær i Norge skal være i tråd med den norske basepolitikken.»

• Svar på spørsmål 31 fra Finanskomiteen/Rødts fraksjon av 22.05.2019
  Nye Kampfly Publisert: 03.06.2019 08:23

  Kan regjeringa avklare hvordan regjeringen vil dekke inn eventuell overskridelse av henholdsvis 1) styringsmålet og 2) kostnadsrammen for innkjøp og innføring av kampflyet F-35? Hva skal dekkes inn fra forsvarsbudsjetter og hva skal dekkes inn fra andre budsjetter.

  Spørsmålet er forelagt Forsvarsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Kampflyprogrammets usikkerhetsanalyse fra 2018 viser at forventet kostnad på 82,7 mrd. kroner for anskaffelse av kampfly med tilleggsutstyr ligger over prisjustert styringsramme, men innenfor prisjustert kostnadsramme, jf. Forsvarsdepartementets Prop. 1 S (2018–2019).

  Hvorvidt anskaffelsen vil kunne holdes innenfor styringsrammen, vil avhenge av effekten av de kostnadsreduserende tiltak som gjennomføres, utfallet av fremtidige forhandlinger, og, ikke minst, utviklingen av valutakursen de neste seks årene. Derfor er det for tidlig å angi bevilgningsbehovet for kampflyanskaffelsen i de gjenstående årene av anskaffelsen. Dersom det blir behov for å benytte hele eller deler av usikkerhetsavsetningen, vil regjeringen vurdere dette helhetlig opp mot andre prosjekter og øvrige satsingsområder. Dette vil regjeringen på ordinær måte komme tilbake til i de årlige budsjettproposisjonene.»

• Svar på spørsmål 30 fra Finanskomiteen/Rødts fraksjon av 22.05.2019
  Basestruktur - Andøya og Bodø Publisert: 03.06.2019 08:23

  Hvordan skal kostnadene til EBA og drift relatert til basestruktur for alliert mottak på Andøya og Bodø finansieres? Er det aktuelt med finansiering fra USA gjennom en bilateral avtale eller gjennom NATO, og hvilke deler av prosjektet er det i så fall som er tiltenkt slik finansiering?

  Spørsmålet er forelagt Forsvarsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Konseptet vil være skalerbart ressursmessig hva angår infrastruktur, organisasjon, forsyninger og tjenester. I tråd med etablerte prosedyrer i NATO vil enkelte EBA-prosjekter kunne delvis finansieres av NATO. Drift og vedlikehold av fasiliteter vil imidlertid være et nasjonalt ansvar. Regjeringen legger opp til at operasjonaliseringen av konseptet, hvor det skal vurderes konkrete løsninger og ambisjonsnivå, inkludert merkostnader ved militære behov på sivile lufthavner, vil inngå som en del av arbeidet med det fagmilitære rådet fra forsvarssjefen ogbli vurdert i forbindelse med neste langtidsplan for forsvarssektoren.»

• Svar på spørsmål 25 fra Finanskomiteen/Rødts fraksjon av 22.05.2019
  AAP - reduksjon i utgifter Publisert: 03.06.2019 08:23

  Kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger, post 70
  Hvor stor andel av reduksjonen på posten kan tilskrives:
  
  a) At personer ikke får forlenget AAP selv om NAV ikke har rukket å avklare de til arbeid eller de har fått innvilget andre varige ytelser?
  
  b) Innføring av karensperiode på 52 uker før man kan søke om AAP på nytt.

  Spørsmålet er forelagt Arbeids- og sosialdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Prognosene for avgang fra arbeidsavklaringspenger skiller kun mellom overganger til uføretrygd og alle andre overganger. Prognosene for tilgang til arbeidsavklaringspenger skiller kun mellom tilgang fra de som har nådd den maksimale tiden på sykepenger, og alle andre tilganger. Det lages ikke prognoser brutt ned på detaljnivået som her blir etterspurt. Vi kan derfor ikke svare på disse spørsmålene.»

• Svar på spørsmål 362 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 22.05.2019
  BNP-andel Publisert: 03.06.2019 08:23

  Hvor stor andel av BNP utgjør forsvarsbudsjettet i 2019 og hvilket utslag har endringene fra RNB på denne andelen?

  Spørsmålet er forelagt Forsvarsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Andelen som det henvises til i dette svaret baserer seg på utgiftene som rapporteres inn til NATO som utgifter til forsvarsformål, og er anslått til 1,60 prosent av BNP. Bevilgninger til Nasjonal Sikkerhetsmyndighet er inkludert i beregningene. Inkluderes forslaget til bevilgningsøkning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, vil prognosen for andelen av BNP øke til 1,64 prosent. Prognosen er usikker, blant annet fordi man ikke vet hva BNP for 2019 faktisk kommer til å bli.»

• Svar på spørsmål 343 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 22.05.2019
  Akkumulerte innsparinger på kutt i stipendordninger Publisert: 03.06.2019 08:23

  343. Kapittel 2410, post 50-90 Vi ber om en oversikt over akkumulert innsparinger på kutt i stipendordninger til elever og studenter for kutt fra 2013 til 2019

  Spørsmålet er forelagt Kunnskapsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Vi viser til svar på spørsmål 342 fra Arbeiderpartiet, hvor det er gitt en oversikt over gjennomførte innsparingstiltak innenfor Lånekassens stipendordninger i budsjettene for perioden 2014?2019 samt opplysninger om anslåtte kostnader ved å reveresere disse tiltakene. Vi har innenfor angitt tidsfrist ikke mulighet til å levere kvalitativt tilfredsstillende beregninger over hvor store akkumulerte innsparinger tiltakene faktisk har gitt.»

• Svar på spørsmål 342 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 22.05.2019
  Kutt i stipendordninger for elever og studenter siden 2013 Publisert: 03.06.2019 08:23

  342. Kapittel 2410, post 50-90 Vi ber om en samlet oversikt over kutt i stipendordninger for elever og studenter siden 2013 og provenyeffekten av å reversere hvert av disse kuttene i 2019?

  Spørsmålet er forelagt Kunnskapsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Vi legger til grunn at spørsmålet gjelder innsparingstiltak som er gjennomført i budsjettene for perioden 2014?2019, dvs. de budsjettene som er blitt vedtatt under Solberg-regjeringens periode. Det har i denne perioden blitt gjennomført åtte endringer i stipendordningene som har gitt innsparinger av noe størrelse (i tillegg har det blitt gjort noen mindre regelendringer, hvor det er beregnet en meget beskjeden innsparingseffekt ? disse er ikke tatt med i oversikten nedenfor). Endringene er listet opp nedenfor med opplysninger om beregnet provenyeffekt av å reversere dem med virkning fra studieåret 2019?20. Vi gjør oppmerksom på at det for flere av tiltakene ikke vil være praktisk mulig å gjennomføre reversering allerede i 2019–20. Reversering av tiltakene vil også påvirke bevilgningsbehovet på Lånekassens driftsbudsjett (kap. 2410 post 01). Slike effekter er ikke beregnet.

  Under Solberg-regjeringen har det også blitt gjennomført flere tiltak for å styrke utdanningsstøtteordningene. Oversikt over slike tiltak med opplysning om anslått helårs budsjetteffekt er gitt i tabellen nedenfor, for studenter i høyere utdanning. Hvis vi ser på denne gruppen beløper satsinger på utdanningsstøtteområdet i budsjettene for perioden 2014-2019 seg til ca. 995 millioner kroner, mens innsparinger i stipendordninger beløper seg til ca. 684 millioner kroner.

  Satsinger på utdanningsstøtteområdet, helårseffekter ekskl. lånetransaksjoner (i mill. kroner)

  Tiltak	Økning
  Støtterett til freshman-året i USA og ikke-vestlige land (gjennomført i to trinn, 2014- og 2015-budsjettet)	35
  Utvidet foreldrestipendperiode (2014-budsjettet)	41
  Realøkning i basisstøttesatsen (2014-, 2015- og 2016-budsjettet)	201
  Div. tilpasninger i støtteregelverket for å oppfylle forpliktelsene etter EØS-avtalen (2015-budsjettet)	90
  Ettergivelse av studielån for dem som har tatt 5-årig lærerutdanning (2017-budsjettet, får ikke budsjetteffekt før 2025)	134
  Gradvis opptrapping mot 11 mnd. studiestøtte (2017-, 2018- og 2019-budsjettet)	494
  Sum årlig beregnet økning	995

  Innstramninger i grunnstipendordningen i videregående opplæring

  Det ble gjennomført en moderat innstramning i ordningen i 2014-budsjettet (foreslått av Stoltenberg II-regjeringen) og en større omlegging av ordningen i 2015-budsjettet. Omleggingen i 2015 innebar omfattende endringer i vilkårene for grunnstipend. Blant annet ble inntektsdefinisjonen endret, fra alminnelig inntekt til personinntekt og netto positiv kapitalinntekt. For søkere som har foreldre som ikke bor sammen var det tidligere slik at det bare var inntekten til den av foreldrene som søker bodde hos, som ble tatt hensyn til i behovsprøvingen, samt inntekten til eventuell ektefelle (som ikke var søkers mor/far).

  KD vil ikke kunne beregne hvor mye grunnstipend som ville blitt gitt i dag med det tidligere regelverket da vi mangler flere data for å foreta en slik beregning. Det innhentes blant annet ikke lenger data for alminnelig inntekt og inntekt til eventuell ektefelle av søkers mor/far som ikke er søkers forsørger.

  Ved å anta at inntektsfordeling og atferd er om lag lik i 2019-20 som i 2013-14 og lagt til grunn prisjustert gjennomsnittlig grunnstipend tildelt i 2013-14, vil det kunne gjøres en forenklet beregning av provenyeffekten av å reversere de endringene i grunnstipendordningen som ble gjennomført i 2014?15 og 2015?16. Det er anslått at om lag 38 prosent av elevene med ungdomsrett mottok grunnstipend i 2013?14. Legges det til grunn at samme andel av ungdomsrettselevene ville fått grunnstipend i 2019-20, gitt gjeninnføring av regelverket som gjaldt i 2013-14, ville 68 300 elever kvalifisert for stipendet. Dersom disse i gjennomsnitt skulle fått like mye i grunnstipend som prisjustert gjennomsnittsbeløp i 2013–14, er det anslått at kostnaden ville bli 398,7 mill. kroner i 2019 med en helårseffekt på 829,3 mill. kroner i 2020.

  Tall i 1 000 kroner.

  Kap./post	Budsjetteffekt 2019	Budsjetteffekt 2020
  2410.70	398 700	829 300

  Avvikling av reisestipendordningen for studenter i høyere utdanning mv. i Norge/Norden

  Reisestipendet til studenter i høyere utdanning og fagskole, voksne i videregående opplæring mv. i Norge og Norden har gradvis blitt faset ut gjennom økninger i egenandelen i 2015?16 og 2016?17. I 2017-18 ble stipendet avviklet helt.

  I 2014-15 var det rundt 49 100 i aktuell gruppe som mottok reisestipend til reiser i Norge og Norden. Dette utgjorde drøyt en femtedel av støttemottakerne i høyere utdanning, fagskoleutdanning mv. Dersom det antas at samme andel av støttemottakerne i 2019?20 ville fått stipendet, gitt en gjeninnføring av vilkårene som gjaldt i 2014?15, og at de i gjennomsnitt ville fått et like stort beløp som prisjustert gjennomsnittsbeløp i 2014?15, er det anslått at kostnaden ville bli 38,9 mill. kroner i 2019, med en helårseffekt på 65,5 mill. kroner i 2020.

  Tall i 1 000 kroner.

  Kap./post	Budsjetteffekt 2019	Budsjetteffekt 2020
  2410.71	38 900	65 500

  Behovsprøving av bostipendet i videregående opplæring for lærlinger med lønnsinntekt

  Behovsprøvingen av bostipendet mot lærlinglønn ble innført i undervisningsåret 2016-17.

  I beregningen er det lagt til grunn antall lærlinger og gjennomsnittsbeløpet disse fikk i bostipend i undervisningsåret 2015-16, året før innføringen av behovsprøving. Videre er det tatt hensyn til at elevtall og antall med bostipend har gått noe ned de siste årene. Gjennomsnittsbeløp fra 2015-16 er prisjustert til 2019-20-nivå og multiplisert med estimert antall nye mottakere gitt reversering av behovsprøvingen. Dette gir en beregnet budsjetteffekt på 46,5 mill. kroner i 2019, med helårseffekt i 2020 på 87,8 mill. kroner.

  Tall i 1 000 kroner

  Kap./post	Budsjetteffekt 2019	Budsjetteffekt 2020
  2410.70	46 500	87 800

  Gradvis avvikling av kvoteordningen for studenter fra utviklingsland mv.

  I beregningen er det lagt til grunn antall kvotestudenter med støtte i Lånekassen i 2015-16 (1 069 studenter). Videre er det benyttet gjennomsnittlig tildelt beløp for basisstøtte i 2018-19, prisjustert til 2019-20-nivå. Det er i liten grad tildelt reisetilskudd i 2018-19, så for denne ytelsen er det lagt til grunn gjennomsnittlig tildeling i 2015-16, prisjustert til 2019-20-nivå. I budsjettet for 2019 er det anslått at om lag 20 kvotestudenter vil få støtte studieåret 2019-20. Budsjetteffekten av gjeninnføring av ordningen er beregnet ved å estimere kostnaden ved at antallet støttemottakere under kvoteordningen øker med 1 049, fra 20 til 1 069 studenter, i 2019-20. Det er lagt til grunn at omleggingen av konverteringsordningen for studielån (omgjøring til stipend på grunnlag av oppnådd grad), som ble vedtatt i 2019-budsjettet, også skal gjelde for kvotestudentene. Stipendeffekten (inkl. rentestøtte) er beregnet til 21,7 mill. kroner i 2019, med en helårseffekt på 42,7 mill. kroner i 2020.

  Vi vil bemerke at midlene som er frigjort som følge av utfasingen av kvoteordningen, i sin helhet er faset inn i et nytt partnerskapsprogram for samarbeid med et utvalg land i sør (NORPART) og til tiltak under strategi for forsknings- og høyere utdanningssamarbeid med Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika (Panorama-strategien).

  Tall i 1 000 kroner

  Kap./post	Budsjetteffekt 2019	Budsjetteffekt 2020
  2410.50	17 500	34 200
  2410.71	3 800	7 500
  2410.72	400	1 000
  Sum stipend	21 700	42 700
  2410.90	60 700	118 500
  5310.93		14 875
  5617.80	400	1 000

  Redusert stipendandel i reisetilskuddet til studenter i land utenfor Norden

  I 2018-19 var det om lag 21 100 utenlandsstudenter som mottok reisetilskudd til reiser mellom lærestedet og Norge. Disse fikk tildelt totalt 173,5 mill. kroner i reisestøtte. Hvis vi legger til grunn en stipendandel lik 70 pst. (slik den var før 2017?18, da den ble redusert til 35 pst.), er den prisjusterte budsjetteffekten beregnet til å bli 52,5 mill. kroner i 2019, med en helårseffekt på 62,8 mill. kroner i 2020. Basert på at det er litt færre utenlandsstudenter som mottar lån enn som mottar stipend til reiser, vil innsparingen bli noe lavere på kap. 2410 post 90 enn økningen på kap. 2410 post 71.

  Tall i 1 000 kroner.

  Kap./post	Budsjetteffekt 2019	Budsjetteffekt 2020
  2410.71	52 500	62 800
  2410.90	-51 200	-61 300

  Behovsprøving av flyktningstipendet for personer som mottar stipendet til grunnskole- eller videregående opplæring for voksne

  Siden behovsprøvingen av flyktningstipend tildelt i 2019 ikke gjennomføres før i 2020, vil en avvikling av behovsprøvingen av dette stipendet fra 2019?20 ikke gi budsjetteffekt før i 2020. Budsjetteffekten i 2020 er beregnet til om lag 15,4 mill. kroner, med helårseffekt i 2021 på 30,7 mill. kroner.
  

  Tall i 1000 kroner

  Kap./post	Budsjetteffekt 2019	Budsjetteffekt 2020	Budsjetteffekt 2021
  2410.70	0	15 380	30 750

  Redusert stipendandel i reisetilskuddet til elever i videregående opplæring i land utenfor Norden

  I 2018-19 var det om lag 1 890 ungdomsrettselever i utlandet som mottok reisetilskudd til reiser mellom lærestedet og Norge. Kun 240 av disse mottok lånedelen av tilskuddet. Hvis vi legger til grunn en stipendandel lik 70 pst. (slik den var før 2018?19, da den ble redusert til 35 pst.), er den prisjusterte budsjetteffekten beregnet til å bli 7,2 mill. kroner i 2019, med en helårseffekt på 8,6 mill. kroner i 2020. Helårseffekten på kap. 2410 post 90 er beregnet til -1,1 mill. kroner.

  Tall i 1 000 kroner.

  Kap/post	Budsjetteffekt 2019	Budsjetteffekt 2020
  2410.71	7 200	8 600
  2410.90	-1 000	-1 100

  Omlegging av konverteringsordningen for studielån for studenter i høyere utdanning

  Med de endringene i konverteringsordningen som ble vedtatt i statsbudsjettet for 2019, er det i de oppdaterte anslagene ifb. revidert budsjett 2019 lagt til grunn at behovet for avsetning til utdanningsstipend (kap. 2410, post 50) reduseres med 258 mill. kroner i 2019. Det reduserte behovet for avsetning til utdanningsstipend i 2020 (helårseffekt) er anslått til 512,6 mill. kroner. Samtidig er det anslått at endringene i konverteringsordningen vil gi en økning i rentestøtten (kap. 2410, post 72) på 5 mill. kroner i 2020. Samlet provenyeffekt av å reversere endringene er således anslått til 258 mill. kroner i 2019, med en helårseffekt på 507,6 mill. kroner i 2020.

  Tall i 1 000 kroner

  Kap/post	Budsjetteffekt 2019	Budsjetteffekt 2020
  2410.50	258 000	512 600
  2410.72	0	-5 000
  5310.93	0	1 218 900
  5617.80	0	-5 000

  »

• Svar på spørsmål 341 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 22.05.2019
  Innsparing ved å knytte stipend til gradsoppnåelse Publisert: 03.06.2019 08:23

  341. Kapittel 2410, post 50-90 Hvor store innsparinger, både kortsiktige og varige, er forventet når en andel av stipendet knyttes til gradsoppnåelse? Når konverteringen til stipend skal knyttes til gradsoppnåelse må det antas å innebære lavere utgifter til stipend for studenter som ikke oppfylle nye krav til stipend, men i tillegg må det antas at utgiftene til konvertering av stipend for alle elever som ikke fullfører en grad i 2019 forskyves.

  Spørsmålet er forelagt Kunnskapsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Med de endringene i konverteringsordningen som ble vedtatt i statsbudsjettet for 2019, er det i de oppdaterte anslagene ifb. revidert budsjett 2019 lagt til grunn at behovet for avsetning til utdanningsstipend (kap. 2410, post 50) reduseres med 258 mill. kroner i 2019. Forventet innsparing i 2019 er således 258 mill. kroner. Det reduserte behovet for avsetning til utdanningsstipend i 2020 (helårseffekt) er anslått til 512,6 mill. kroner. Samtidig er det anslått at endringene i konverteringsordningen vil gi en økning i rentestøtten (kap. 2410, post 72) på 5 mill. kroner i 2020. Den totale forventede innsparingen i 2020 er således 507,6 mill. kroner

  Kap. 2410, post 50 viser hvilke beløp som årlig avsettes i det såkalte konverteringsfondet til fremtidig konvertering av studielån. Hvilke beløp som faktisk blir konvertert til stipend i de enkelte kalenderår kommer til uttrykk på kap. 5310, post 93. De vedtatte endringene i konverteringsordningen vil føre til en tidsmessig forskyvning i bevilgningsbehovet på kap. 5310, post 93, da det i den gradsavhengige delen av konverteringsordningen generelt vil ta lengre tid før konverteringen gjennomføres enn i den studiepoengavhengige delen av ordningen.

  Tabellen nedenfor viser anslåtte budsjetteffekter i perioden 2019?2023 av de vedtatte endringene i konverteringsordningen. Det er betydelig usikkerhet knyttet til anslagene. Anslagene som vises i tabellen nedenfor er basert på nøytral atferd. I den utstrekning omleggingen fører til atferdsendringer i retning av økt gradsgjennomføring vil budsjetteffekten bli mindre.

  Tall i 1 000 kroner.

  Kap./post	2019	2020	2021	2022	2023
  2410.50	-258 000	-512 600	-512 600	-512 600	-512 600
  2410.72	0	5 000	18 900	7 800	7 800
  5310.93	0	-1 218 900	-1 758 000	-1 135 300	-512 600
  5617.80	0	5 000	18 900	7 800	7 800

  »

• Svar på spørsmål 340 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 22.05.2019
  Stipendandel på 15 pst. til gradsoppnåelse Publisert: 03.06.2019 08:23

  340. Kapittel 2410, post 50-90 Hvilken effekt er forventet ved å knytte en stipendandel på 15 prosent til gradsoppnåelse? Vi ber om forventninger til endring i gjennomføring, gradsoppnåelse og innsparinger for staten.

  Spørsmålet er forelagt Kunnskapsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Formålet med å endre konverteringsordningen er ikke å spare stipendutgifter, men å stimulere til økt gjennomføring av grader i høyere utdanning.

  Den generelle forskningen på insentivordninger rettet mot studenter gir grunn til å tro at den nye konverteringsordningen etter hvert vil gi atferdsendringer i retning av økt fullføring av grader. Det er imidlertid ikke utprøvd et fullt ut sammenlignbart tiltak noe sted tidligere. Kunnskapsdepartementet har derfor ikke empirisk grunnlag for å kunne gi konkrete anslag over hvor stor effekt den nye ordningen vil ha på gjennomføring og gradsoppnåelse.

  Innsparingene for staten som følge av endringer i konverteringsordningen er svært usikker. Det er ikke mulig å observere konsekvensen av omleggingen før de som mottar utdanningslån fra og med høsten 2019 er ferdig med påbegynte utdanningsprogram.

  Det er på svært usikkert grunnlag anslått at ca. 30 000 av i alt 198 000 støttemottakere i høyere utdanning vil få mindre stipend i den nye konverteringsordningen. Med den nye ordningen vil dette gi rett til en omgjøring på ca. 29 000 kroner (25 pst.), sammenlignet med 46 500 kroner (40 pst) som den tidligere. Gjeldsbyrden øker med ca. 17 500 kroner, og det blir lagt til grunn en innsparing på om lag 258 mill. kroner i 2019. Den langsiktige effekten er avhengig av i hvilken utstrekning den nye konverteringsordningen fører til atferdsendring hos studentene.»

« < 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 > »