Oversikt over alle spørsmål

• Svar på spørsmål 4 fra Finanskomiteen/Hs fraksjon av 24.05.2019
  

  Utbytteskatt

  Publisert: 13.06.2019 15:36

  Utbytteskatt
  A) Hva er provenyvirkningen og hvor mange personer estimeres å bli berørt i hhv. 2019 og over tid dersom utbytteskatten a) økes med 1 prosentpoeng, b) økes med ti prosentpoeng, og c) avvikles?
  B) Etter skattereformen av 2016 har utbytteskatten blitt økt. Hva ville provenyvirkningen vært dersom utbytteskattenivået fra før skattereformen av 2016 hadde blitt gjeninnført i 2019?
  Det bes om at provenyvirkningene i A) og B) oppgis fordelt på inntektsgrupper ved hhv.
  1) Desil, supplert med topp 1 og topp 0,1 prosent.
  2) Etter inntekt med følgende inntektsgrupper: ingen inntekt, 1-100 000 kr, hver 100 000 kr-gruppe opp til 1 million, 1-2 million kr, 2-3 million, 3-5 million kr, 5-10 million kr og 10+ million kr. For inntektsgruppene i 1) og 2) bes det også om å få oppgitt for gjennomsnittspersonen i gruppen samlet inntekt, skatt totalt, formuesskatt totalt og hvor mange personer som er i de ulike undergruppene.
  Det bes videre om at provenyvirkningene i A) og B) fordeles på personlig skatteytere etter netto likningsformuesgrupper ved hhv.
  1) desil, supplert med topp 1 og topp 0,1 prosent.
  2) etter formue med følgende netto likningsformuesgrupper: negativ formue, 0-1,5 mill. kr, 1,5-2 mill. kr, 2-3 mill. kr, 3-5 mill. kr, 5-10 mill. kr, 10-20 mill. kr, 20-50 mill. kr, 50-100 mill. kr, 100-250 mill. kr og over 250 mill. kroner. For netto likningsformuesgruppene i a) og b) bes det også om å få oppgitt for gjennomsnittspersonen i gruppen samlet inntekt, skatt totalt, formuesskatt totalt og hvor mange personer som er i de ulike undergruppene.

  Svar:

  Utbytteskatt er ikke en egen skatteart, men utbytter multipliseres med en oppjusteringsfaktor og inngår i skattegrunnlaget for alminnelig inntekt. Derfor vil den formelle skattesatsen på utbytter på personens hånd være skattesatsen i alminnelig inntekt multiplisert med oppjusteringsfaktoren. I beregningene som ligger det til grunn for dette svaret er denne satsen benyttet. På bakrunn av at der kan være uklart om det er den formelle skattesatsen, den effektive skattesatsen eller den samlede skattesatsen på utbytte som skal holdes på 2015-nivå er det gjortr nærmere rede for denne problemstillingen under punkt B.

  Beregningen er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2016. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er fremskrevet til 2019. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablongmessig fremskrevet.

  LOTTE-Skatt er en statisk modell og får dermed ikke med virkningene av at det kan bli lønnsomt for skattytere å endre atferd når skatteregler endres. I beregningene er det ikke tatt hensyn til tilpasninger som kan følge av endret skatt på aksjeutbytte. Erfaringene har vist at det har skjedd store tilpasninger av aksjeutbyttene ved endringer av utbytteskatten.

  A)

  Endringene i utbytteskatt med hhv. 1 prosentpoeng, 10 prosentpoeng er beregningsteknisk utført ved å endre oppjusteringsfaktoren fra 1,44 til hhv. 1,49 og 1,89. Dette tilsvarer at den formelle skattesatsen på utbytter på personens hånd endres fra 31,68 pst. til hhv 32,68 og 41,68 pst. Provenyvirkningen av å øke den formelle skattesatsen på utbytte med 1 prosentpoeng er om lag 750 mill. kroner og med 10 prosentpoeng om lag 6 750 mill. kroner. Anslagsvis vil hhv. 525 00 og 560 600 personer bli berørt av disse endringene. En avvikling av utbytteskatten vil gi om lag 21 mrd. kroner i provenytap og vil anslagsvis berøre 570 200 personer. Det er ikke mulig å anslå hvor mange som vil bli berørt over tid. Tabell 1 og 2 viser disse endringene fordelt etter bruttoinntekt etter hhv. desiler og nivå på bruttoinntekt.

  Tabell 1 Gjennomsnittlig endring i skatt av å øke utbytteskatten med hvv. 1 og 10 prosentpoeng og avvikling. Desilfordelt etter bruttoinntekt, samt topp 0,1 og 1,0 pst. Sammenlignet med skattereglene for 2019. Kroner
  Desil	Antall personer	Gjennomsnittlig bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser, referansen i 2019.	Gjennomsnittlig skatt i referansen.	Gjennomsnittlig formuesskatt i referansen	1 pstpoeng. Gjennom-snittlig endring i skatt.	10 pstpoeng. Gjennom-snittlig endring i skatt.	Avvikling. Gjennom-snittlig endring i skatt.
  Desil 1	437 000	40 600	1 400	600	0	0	0
  Desil 2	437 000	173 200	10 500	600	0	0	-100
  Desil 3	437 000	254 200	28 200	800	0	0	-100
  Desil 4	437 000	319 400	51 300	1000	0	0	-100
  Desil 5	437 000	383 500	73 500	1300	0	100	-100
  Desil 6	437 000	449 200	95 900	1300	0	100	-200
  Desil 7	437 000	518 800	118 600	1500	0	100	-300
  Desil 8	437 000	601 900	145 700	1900	0	200	-600
  Desil 9	437 000	734 900	197 400	3400	100	500	-1 500
  Desil 10	437 000	1 363 100	457 300	20200	1600	14300	-45 100
  I alt	4 370 200	483 900	118 000	3300	200	1500	-4 800
  Topp 0,1 pst.	4 400	5 955 400	2 932 400	561 300	64 400	580 100	-1 831 000
  Topp 1 pst.	43 700	2 162 400	863 800	115 800	12 200	109 600	-346 200
  Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

   

  Tabell 2 Gjennomsnittlig endring i skatt av å øke utbytteskatten med hvv. 1 og 10 prosentpoeng og avvikling. Fordelt etter bruttoinntekt. Sammenlignet med skattereglene for 2019. Kroner
  Bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser i referansen	Antall	Gjennomsnittlig bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser, referansen i 2019.	Gjennom-snittlig skatt i 2019.	Gjennomsnittlig formuesskatt i referansen	1 pst.poeng. Gjennomsnittlig endring i skatt.	10 pst.poeng. Gjennomsnittlig endring i skatt.	Avvikling. Gjennomsnittlig endring i skatt.
  0 kr.	1 704 900	0	0	0	0	0	0
  1 - 99 999 kr.	377045	39 900	500	600	0	0	0
  100 000 - 199 999 kr.	357629	157 700	3 300	600	0	0	-100
  200 000 - 299 999 kr.	624751	252 000	17 300	800	0	0	-100
  300 000 - 399 999 kr.	681476	349 200	42 000	1 200	0	100	-100
  400 000 - 499 999 kr.	653407	449 300	62 600	1 400	0	100	-200
  500 000 - 599 999 kr.	547590	547 400	70 000	1 600	0	100	-300
  600 000 - 699 999 kr.	364961	645 700	59 000	2 400	0	300	-800
  700 000 - 799 999 kr.	222338	746 200	44 900	3 500	100	600	-1 700
  800 000 - 899 999 kr.	141401	846 300	34 300	4 400	100	900	-2 600
  900 000 - 999 999 kr.	94207	946 700	26 800	6 500	200	1 600	-4 900
  1 000 000 - 1 999 999 kr.	232602	1 285 800	100 300	12 900	600	5 800	-17 900
  2 000 000 - 2 999 999 kr.	23827	2 380 000	21 100	48 100	4 400	39 900	-126 300
  3 000 000 - 4 999 999 kr.	9519	3 721 500	13 500	120 000	12 400	111 400	-352 100
  5 000 000 - 9 999 999 kr.	3781	6 713 100	9 700	284 100	34 900	314 100	-1 000 700
  10 000 000 kr. og over	1341	20 453 300	10 300	1 144 100	124 300	1 119 500	-3 510 700
  I alt	4370218	483 900	515 600	3 300	200	1 500	-4 800

  Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

  B)

  Det er ikke opplagt hva som menes med å gjeninnføre nivået på utbytteskatten tilsvarende nivået i 2015. Utbyttegrunnlaget er et nettogrunnlag som påvirkes av endringer i skattesatsen for selskap. Den samlede skatten av utbytte er summen av selskapsskatten og skatten på utbytte etter at selskapsskatten er betalt. Den samlede skatten på utbytte har vært uendret siden 2015, men fordelingen mellom selskapsskatten og skatten på det utdelte utbyttet har endret seg, jf. figur 1.

  

  Som i svaret på spørsmål A har departementet lagt til grunn at det er den formelle skattesatsen på utbytter slik den var i 2015 (27 pst) som skal nås. Med en skattesats på alminnelig inntekt på 2019-nivå (22 pst.) betyr det at oppjusteringsfaktoren settes til 1,23 for å få en formell utbytteskattesats for personer på 27 pst. Tabell 3 og 4 viser endringene i oppjusteringsfaktor til 1,23 desilfordelt etter bruttoinntekt og etter nivå på bruttoinntekt.

  Tabell 3 Gjennomsnittlig endring i skatt av å sette utbytteskatten lik 2015-nivå. Desilfordelt etter bruttoinntekt, samt topp 0,1 og 1,0 pst. Sammenlignet med skattereglene for 2019. Kroner 

  Desil	Antall personer	Gjennomsnittlig bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser, referansen i 2019.	Gjennomsnittlig skatt i referansen.	Oppjusterings-faktor 1,23. Gjennomsnittlig endring i skatt.
  Desil 1	437 000	40 600	1 400	0
  Desil 2	437 000	173 200	10 500	0
  Desil 3	437 000	254 200	28 200	0
  Desil 4	437 000	319 400	51 300	0
  Desil 5	437 000	383 500	73 500	0
  Desil 6	437 000	449 200	95 900	0
  Desil 7	437 000	518 800	118 600	-100
  Desil 8	437 000	601 900	145 700	-100
  Desil 9	437 000	734 900	197 400	-200
  Desil 10	437 000	1 363 100	457 300	-6700
  I alt	4 370 200	483 900	118 000	-700
  Topp 0,1 pst.	4 400	5 955 400	2 932 400	270 600
  Topp 1 pst.	43 700	2 162 400	863 800	51 100
  Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

  Tabell 4 Gjennomsnittlig endring i skatt av å sette utbytteskatten lik 2015-nivå. Fordelt etter bruttoinntekt. Sammenlignet med skattereglene for 2019. Kroner

  Bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser i referansen	Antall	Gjennomsnittlig bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser, referansen i 2019.	Gjennomsnittlig skatt i 2019.	Oppjusterings-faktor lik 1,23. Gjennomsnittlig endring i skatt.
  0 kr.	1 704 900	0	0	0
  1 - 99 999 kr.	377 045	39 900	500	0
  100 000 - 199 999 kr.	357 629	157 700	3 300	0
  200 000 - 299 999 kr.	624 751	252 000	17 300	0
  300 000 - 399 999 kr.	681 476	349 200	42 000	0
  400 000 - 499 999 kr.	653 407	449 300	62 600	0
  500 000 - 599 999 kr.	547 590	547 400	70 000	-100
  600 000 - 699 999 kr.	364 961	645 700	59 000	-100
  700 000 - 799 999 kr.	222 338	746 200	44 900	-300
  800 000 - 899 999 kr.	141 401	846 300	34 300	-400
  900 000 - 999 999 kr.	94 207	946 700	26 800	-700
  1 000 000 - 1 999 999 kr.	232 602	1 285 800	100 300	-2 700
  2 000 000 - 2 999 999 kr.	23 827	2 380 000	21 100	-18 600
  3 000 000 - 4 999 999 kr.	9 519	3 721 500	13 500	-52 000
  5 000 000 - 9 999 999 kr.	3 781	6 713 100	9 700	-146 600
  10 000 000 kr. og over	1 341	20 453 300	10 300	-522 100
  I alt	4 370 218	483 900	515 600	-700

  Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

  Tabell 5-8 viser endringene i A) og B) fordelt etter netto likningsformue på hhv. desiler og nivå.

  Tabell 5 Gjennomsnittlig endring i skatt av å øke utbytteskatten med hvv. 1 og 10 prosentpoeng og avvikling. Desilfordelt etter netto likningsformue, samt topp 0,1 og 1,0 pst. Sammenlignet med skattereglene for 2019. Kroner
  Desil	Antall personer		Gjennom-snittlig bruttoinntekt, referansen 2019	Gjennom-snittlig skatt i referansen.	Gjennom-snittlig formuesskatt i referansen	1 pst.poeng. Gjennom-snittlig endring i skatt.	10 pst.poeng. Gjennom-snittlig endring i skatt.	Avvikling. Gjennomsnittlig endring i skatt.
  Desil 1	437 000	-2 637 900	729 300	189 900	0	100	1000	-3 000
  Desil 2	437 000	-995 600	581 600	142 100	0	100	500	-1 400
  Desil 3	437 000	-334 600	422 200	94 000	0	0	300	-800
  Desil 4	437 000	-57 800	301 100	60 000	0	0	100	-300
  Desil 5	437 000	16 600	221 500	38 000	0	0	0	-100
  Desil 6	437 000	118 900	333 200	68 400	0	0	200	-500
  Desil 7	437 000	349 800	415 800	90 400	0	0	200	-700
  Desil 8	437 000	686 800	465 100	106 100	100	0	300	-1 000
  Desil 9	437 000	1 281 100	519 000	124 700	500	100	800	-2 300
  Desil 10	437 000	5 625 300	849 900	266 300	32 100	1300	12100	-37 900
  I alt	4 370 200	405 300	483 900	118 000	3 300	200	1500	-4 800
  Topp 0,1 pst.	4 400	139 095 000	5 955 400	2 932 400	1 162 200	36 800	331 500	-1 043 100
  Topp 1 pst.	43 700	27 414 100	2 162 427	863 800	214 300	9 000	81 500	-255 800
  Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

   

  Tabell 6 Gjennomsnittlig endring i skatt av å øke utbytteskatten med hvv. 1 og 10 prosentpoeng og avvikling. Fordelt etter netto likningsformue. Sammenlignet med skattereglene for 2019. Kroner
  Netto likningsformue	Antall	Gjennom-snittlig nettoformue, referansen i 2019	Gjennomsnittlig bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser, referansen i 2019.	Gjennom-snittlig skatt i 2019.	Gjennom-snittlig formuesskatt i referansen	1 pst.poeng. Gjennomsnittlig endring i skatt.	10 pst.poeng. Gjennomsnittlig endring i skatt.	Avvikling. Gjennom-snittlig endring i skatt.
  Negativ	1704932	-1031900	519400	124200	0	100	500	-1400
  0 - 1,5 mill. kr.	2126879	426300	377500	81800	100	0	300	-800
  1,5 mill. - 2 mill. kr.	162841	1728600	551800	137100	1 700	100	1200	-3700
  2 mill. - 3 mill. kr.	167338	2427400	619600	165000	5 700	200	1900	-6000
  3 mill. - 5 mill. kr.	116147	3787100	759700	223700	15 800	600	5100	-15800
  5 mill. - 10 mill. kr.	60656	6716400	1082600	356000	39 700	2000	17600	-55100
  10 mill. - 20 mill. kr.	19462	13624700	1745600	626000	97 100	5800	52500	-165600
  20 mill. - 50 mill. kr.	8299	29995500	2517700	989800	235 200	11700	105100	-326800
  50 mill. - 100 mill. kr.	2303	68322100	4181300	1854800	561 100	25500	229700	-728100
  Over 100 mill. kr.	1362	306523500	10532000	5625200	2 584 800	65200	587700	-1839200
  I alt	4370218	405300	483900	118000	3 300	200	1500	-4800

  Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

  Tabell 7 Gjennomsnittlig endring i skatt av å sette utbytteskatten lik 2015-nivå. Desilfordelt etter netto likningsformue, samt topp 0,1 og 1,0 pst. Sammenlignet med skattereglene for 2019. Kroner
  Desil	Antall personer	Gjennomsnittlig netto likningsformue, referansen i 2019.	Gjennomsnittlig bruttoinntekt, referansen 2019	Gjennomsnittlig skatt i referansen.	Oppjusterings-faktor 1,23. Gjennomsnittlig endring i skatt.
  Desil 1	437 000	-2 637 900	729 300	189 900	-500
  Desil 2	437 000	-995 600	581 600	142 100	-200
  Desil 3	437 000	-334 600	422 200	94 000	-100
  Desil 4	437 000	-57 800	301 100	60 000	0
  Desil 5	437 000	16 600	221 500	38 000	0
  Desil 6	437 000	118 900	333 200	68 400	-100
  Desil 7	437 000	349 800	415 800	90 400	-100
  Desil 8	437 000	686 800	465 100	106 100	-100
  Desil 9	437 000	1 281 100	519 000	124 700	-400
  Desil 10	437 000	5 625 300	849 900	266 300	-5600
  I alt	4 370 200	405 300	483 900	118 000	-700
  Topp 0,1 pst.	4 400	139 095 000	5 955 400	2 932 400	-154 400
  Topp 1 pst.	43 700	27 414 100	2 162 427	863 800	-38 000
  Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

  Tabell 8 Gjennomsnittlig endring i skatt av å sette utbytteskatten lik 2015-nivå. Fordelt etter nettoformue. Sammenlignet med skattereglene for 2019. Kroner 

  Netto likningsformue	Antall	Gjennomsnittlig nettoformue, referansen i 2019	Gjennomsnittlig bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser, referansen i 2019.	Gjennomsnittlig skatt i 2019.	Oppjusterings-faktor 1,23. Gjennomsnittlig endring i skatt.
  Negativ	1 704 932	-1 031 900	519 400	124 200	-200
  0 - 1,5 mill. kr.	2 126 879	426 300	377 500	81 800	-100
  1,5 mill. - 2 mill. kr.	162 841	1 728 600	551 800	137 100	-600
  2 mill. - 3 mill. kr.	167 338	2 427 400	619 600	165 000	-900
  3 mill. - 5 mill. kr.	116 147	3 787 100	759 700	223 700	-2 400
  5 mill. - 10 mill. kr.	60 656	6 716 400	1 082 600	356 000	-8 200
  10 mill. - 20 mill. kr.	19 462	13 624 700	1 745 600	626 000	-24 500
  20 mill. - 50 mill. kr.	8 299	29 995 500	2 517 700	989 800	-49 000
  50 mill. - 100 mill. kr.	2 303	68 322 100	4 181 300	1 854 800	-107 000
  Over 100 mill. kr.	1 362	306 523 500	10 532 000	5 625 200	-273 800
  I alt	4 370 218	405 300	483 900	118 000	-700

  Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

• Svar på spørsmål 367 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 03.06.2019
  Provenyeffekt foreldrepenger fra fødselsdato Publisert: 12.06.2019 08:21

  Kap. , post
  Hva er provenyeffekten av å endre foreldrepermisjonsreglene til å være 46 uker etter fødedato, ikke termindato?

  Spørsmålet er forelagt Barne- og familiedepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Foreldrepengeperioden er i dag på 46 uker etter fødsel ved 100 prosent uttak og 56 uker ved 80 prosent uttak. Ukene regnes fra termindato, ikke tidspunkt for fødsel. Det innebærer at i tilfeller der fødsel skjer etter termin blir stønadsperioden etter fødselen tilsvarende kortere. Forslaget medfører derfor at der fødsel skjer etter termin, får foreldrene forlenget stønadsperioden med antall dager mellom termin og fødsel. Vi legger til grunn at forslaget også innebærer at foreldre med 80 prosent uttak får forlenget stønadsperioden med antall dager mellom termin og fødsel om fødsel. Der fødsel skjer før eller på termin medfører forslaget ingen endring.

  Arbeids- og velferdsdirektoratet anslår at forslaget vil kunne gi en merutgift på 200 mill. kroner årlig når det har fått full effekt. Fordeling av utgifter på budsjettår fremgår av tabellen nedenfor.

  Barn født fom. 1.7.2019 (i mill. kroner)			Barn født fom. 1.1.2020 (i mill. kroner)
  2019	2020	2021	2019	2020	2021
  0	100	200	0	200	200

  Forslaget vil kreve lovendringer og omlegging av Arbeids- og velferdsetatens IKT-systemer Det er ikke realistisk å gjennomføre endringene fra 1.7.2019. BFD legger til grunn at endringene kan gjennomføres fra 1.1.2020.»

• Svar på spørsmål 214 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 21.05.2019
  

  Økologisk grunnkart

  Publisert: 05.06.2019 11:37

  214.     Kap. 1410 , post 
  Hvor mye vil det koste å få et fullverdig økologisk grunnkart for Norge? 

  Spørsmålet er forelagt Klima- og miljødepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Det økologiske grunnkartet for Norge omfatter en samling av kartdata med dokumentert informasjon om blant annet naturtyper, arter og landskapstyper. Disse kartdataene vil til sammen gi et økologisk grunnkart for Norge, og gi grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av norsk natur. Det økologiske grunnkartet består av tre elementer; etablering av en innsynsløsning for det økologiske grunnkartet, bedre samordning av kartlegging av natur på tvers av sektorer og kartlegging av norsk natur. I 2019 bevilges totalt 110 millioner kroner fordelt på de tre elementene. I 2020 vil innsynsløsningen for økologisk grunnkart lanseres. Her vil det fortløpende legges inn kartlag som er relevante. For å kunne anse det økologiske grunnkartet for etablert må grunnkartet inneholde de kartlag som gjør at hovedbrukergruppene ikke må søke etter økologisk kunnskap i andre portaler, i tillegg til at den tekniske infrastrukturen og spesifikasjoner er etablert.
  
  

  For å nå mål om realisering av økologisk grunnkart kreves utvikling av kunnskapsgrunnlag som for eksempel å se sammenhengen mellom arter naturtyper og utvikling av metoder for datafangst.  Kompleksitet og kostnader varierer med hensyn til type økosystem og metode for datafangst. Det vil derfor ta tid å opparbeide tilstrekkelig dekning for Norge.»

• Svar på spørsmål 3 fra Finanskomiteen/SPs fraksjon av 15.05.2019
  CO2-fond Publisert: 05.06.2019 11:34

  Det vises til at regjeringens forhandlinger om etablering av miljøavtale med tilhørende CO2-fond for næringstransport, i forbindelse med statsbudsjettet for 2019, og videre brudd i forhandlingene mellom staten og næringslivet i mars i år. Kan det gis en status på arbeidet med Co2-fondet i den forbindelse?

  Spørsmålet er forelagt Klima- og miljødepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Det er i statsbudsjettet for 2019 satt av midler som ble sett i sammenheng med drøftingene med næringslivet om satsingen på miljøvennlig næringstransport. I revidert nasjonalbudsjett ble det foreslått å øke denne satsingen ytterligere. Satsingen vil bli inkludert innenfor Enovas eksisterende styringsmodell ved å justere den gjeldende avtalen mellom departementet og Enova. Departementet tar sikte på å inngå en tilleggsavtale og lansere satsingen i løpet av kort tid.»

• Svar på spørsmål 5 fra Finanskomiteen/Hs fraksjon av 24.05.2019
  Formuesskatt proveny økt verdsettelse næringseiendom Publisert: 05.06.2019 11:34

  Kap. 5501 Skatter på formue og inntekt, post 70 Toppskatt
  Hva er provenyvirkning av å hhv. redusere og øke likningsverdsettelsen av næringseiendom med netto 10 prosentpoeng i forhold til vedtatte regler for 2019? Hva ville provenyvirkningen vært dersom likningsverdsettelsen av næringseiendom i 2019 skulle reverseres til det effektive nivået det var i 2013.

  I 2019 er verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler, inkl. næringseiendom og tilordnet gjeld 25 pst. Tabell 1 oppsummerer anslag på helårs provenyendringer av å endre verdsettelsesrabatten for næringseiendom. Verdsettelsen av tilordnet gjeld er i beregningene opprettholdt på 75 pst.

  I beregningen av provenyvirkningen av å reversere verdsettelsen av næringseiendom til 2013-nivå er det tatt hensyn til at satsen i formuesskatten er redusert fra 1,1 pst. i 2013 til 0,85 pst. i 2019. Med en sats på 0,85 pst. i 2019 tilsvarer dette en økning i verdsettelserabatten for næringseiendom med om lag 10,5 prosentenheter.

  Tabell 1 Helårs provenyvirkninger av å endre verdsettelsesrabatten for næringseiendom (tilordnet gjeld holdes på 75 pst.). Sammenlignet med skattereglene for 2019. Mill. kroner

  Verdsettelsesrabatt for aksjer og driftsmidler	Mill. kroner
  35 pst.	-445
  15 pst.	455
  35,5 pst.	-460

  Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

  Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2016. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er fremskrevet til 2019. Beregningene kan være usikre blant annet fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablongmessig fremskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.

• Svar på spørsmål 272 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 22.05.2019
  

  Produktivitetsvekst

  Publisert: 04.06.2019 11:34

  I St. Meld. 2 Revidert Nasjonalbudsjett 2019 vektlegger regjeringen at innretningen på finanspolitikken vil ha mye å si for vekstevnen til økonomien. Hvor stort bidrag har investeringer i hhv. a) samferdsel, b) forskning og c) utdanning på anslagene for produktivitetsveksten i norsk økonomi for 2019?

  272.     Kap.  , post 
  I St. Meld. 2 Revidert Nasjonalbudsjett 2019 vektlegger regjeringen at innretningen på finanspolitikken vil ha mye å si for vekstevnen til økonomien. Hvor stort bidrag har investeringer i hhv. a) samferdsel, b) forskning og c) utdanning på anslagene for produktivitetsveksten i norsk økonomi for 2019?

  Sammenhengen mellom offentlige investeringer og økonomiens vekstevne er blant annet omtalt i NOU 2015:1 Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd. Avsnitt 6.2.2 refererer flere studier av sammenhengen mellom forskning og utvikling og total faktorproduktivitet. Sammenhengen mellom infrastruktur (samferdsel) og produktivitet er omtalt i avsnitt 6.3.3.

  Finansdepartementet har ikke utarbeidet en dekomponering av ulike investeringsarters bidrag til produktivitetsveksten i 2019.

• Svar på spørsmål 58 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  CO2-håndtering Publisert: 04.06.2019 11:17

  Når er det forventet at forhandlingsresultatet for støtte til investering og drift av fullskalaprosjektet er ferdig?

  Spørsmålet er forelagt olje- og energiministeren, som har gitt følgende svar:

  «Forhandlingsresultatet for støtte til investering og drift av fullskalaprosjektet må være ferdigstilt før ekstern kvalitetssikrer kan ferdigstille sin vurdering av prosjektet og vil være én del av underlaget til regjeringens vurdering ved investeringsbeslutning. Med den nåværende fremdriftsplanen er forhandlingene ferdige i løpet av 2019.»

• Svar på spørsmål 3 fra Finanskomiteen/Hs fraksjon av 24.05.2019
  Formuesskatt redusert verdsettelse aksjer mv. Publisert: 04.06.2019 11:17

  Kap. 5501 Skatter på formue og inntekt, post 70 Toppskatt
  Hva er påløpt og bokført provenyvirkningen av å utvide verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler i 2019 med hhv. 10 og 75 prosentpoeng (dvs. til 100% totalt) ut over vedtatte nivå for 2019? Det bes om at provenyvirkningene fordeles på personlig skatteytere etter inntektsgrupper ved hhv. a) desil, supplert med topp 1 og topp 0,1 prosent, og b) etter inntekt med følgende inntektsgrupper: ingen inntekt, 1-100 000 kr, hver 100 000 kr-gruppe opp til 1 million, 1-2 million kr, 2-3 million, 3-5 million kr, 5-10 million kr og 10+ million kr. For inntektsgruppene i a) og b) bes det også om å få oppgitt for gjennomsnittspersonen i gruppen inntekt, skatt totalt, formuesskatt totalt og hvor mange personer som er i de ulike

  I 2019 er verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler og tilordnet gjeld 25 pst. Tabell 1 oppsummerer helårs provenytap av å fjerne eller redusere verdsettelsesrabatten. Det legges til grunn at næringseiendom som er eid direkte av formuesskattepliktige, i likhet med andre driftsmiddel, skal omfattes av endringen.

  Beregningen er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2016. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er fremskrevet til 2019. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablongmessig fremskrevet.

  LOTTE-Skatt er en statisk modell og får dermed ikke med virkningene av at det kan bli lønnsomt for skattytere å endre atferd når skatteregler endres. Lavere verdsettelse av aksjer mv. vil gi skattytere insentiv til å endre sammensetningen av sparingen, for eksempel ved å erstatte banksparing, som ikke har verdsettelsesrabatt, med aksjer for å spare formuesskatt. Slike atferdsendringer er det ikke tatt hensyn til i anslagene som gjøres med LOTTE-Skatt.

  Tabell 1 viser provenyanslag uten atferdsendringer. Departmentet har ikke anslått atferdsendringene, som må antas å være særlig store i alternativet hvor aksjer og driftsmidler inkl. næringseiendom blir fritatt for formuesskatt. Departementet presenterer derfor kun fordelingsvirkninger i alternativet der verdsettelserabatten settes til 35 pst., men også i dette alternativet må det antas et visst omfang av atferdsendringer.

  Tabell 1 Helårs provenyvirkninger av å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler og tilordnet gjeld. Sammenlignet med skattereglene for 2019. Negative tall betyr lettelse. Mill. kroner

  Verdsettelsesrabatt for aksjer og driftsmidler og tilordnet gjeld
  35 pst.	-1 120
  100 pst.	-7 990

  Kilder: Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

  Tabell 2 viser fordelingen av å øke verdsettelsesrabatten etter desiler for bruttoinntekt. Desil 1 viser hvor stor andel av bruttoinntekt som tilfaller den med lavest inntekt av befolkningen, mens desil 10 viser den tidelen av befolkningen med høyest bruttoinntekt.

  Tabell 2 Gjennomsnittlig endring i skatt av å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler og tilordnet gjeld til 35 pst. Desilfordelt etter bruttoinntekt, samt topp 0,1 og 1,0 pst. Sammenlignet med skattereglene for 2019. Kroner

  Desil	Antall personer	Gjennom-snittlig bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser, referansen i 2019. Kroner	Gjennom-snittlig skatt i referansen. Kroner	Gjennom-snittlig formuesskatt, referanse i 2019. Kroner	Gjennom-snittlig endring i formues-skatt
  Desil 1	437 000	40 600	1 400	600	-100
  Desil 2	437 000	173 200	10 500	600	0
  Desil 3	437 000	254 200	28 200	800	0
  Desil 4	437 000	319 400	51 300	1 000	0
  Desil 5	437 000	383 500	73 500	1 300	-100
  Desil 6	437 000	449 200	95 900	1 300	-100
  Desil 7	437 000	518 800	118 600	1 500	-100
  Desil 8	437 000	601 900	145 700	1 900	-100
  Desil 9	437 000	734 900	197 400	3 400	-200
  Desil 10	437 000	1 363 100	457 300	20 200	-1 900
  I alt	4 370 200	483 900	118 000	3 300	-300
  Topp 0,1 pst.	4 400	11 185 800	4 228 800	561 300	-57 500
  Topp 1 pst.	43 700	3 550 100	1 336 400	115 800	-11 500

  Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

  b)

  Tabell 3 nedenfor viser økt verdsettelsesrabatt etter bruttoinntekt fremskrevet til 2019.

  Tabell 3 Gjennomsnittlig endring i skatt etter bruttoinntekt av å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler og tilordnet gjeld til 35 pst. Sammenlignet med skattereglene for 2019. Kroner

  Bruttoinntekt, inkl. skattefrie ytelser. Kroner	Antall personer	Gjennom-snittlig bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser, referansen i 2019. Kroner	Gjennom-snittlig skatt i 2019. Kroner	Gjennom-snittlig formuesskatt i 2019. Kroner	Gjennom-snittlig endring i formuesskatt. Kroner
  0	34 300	0	200	200	0
  0 - 100 000 kr	377 000	39 900	1 200	600	-100
  100 000 - 200 000 kr	357 600	157 700	9 200	600	0
  200 000 - 300 000 kr	624 800	252 000	27 800	800	0
  300 000 - 400 000 kr	681 500	349 200	61 600	1 200	0
  400 000 - 500 000 kr	653 400	449 300	95 800	1 400	-100
  500 000 - 600 000 kr	547 600	547 400	127 900	1 600	-100
  600 000 - 700 000 kr	365 000	645 700	161 600	2 400	-100
  700 000 - 800 000 kr	222 300	746 200	201 900	3 500	-200
  800 000 - 900 000 kr	141 400	846 300	242 700	4 400	-300
  900 000 - 1 mill. kr	94 200	946 700	284 500	6 500	-500
  1 - 2 mill. kr	232 600	1 285 800	431 200	12 900	-1 100
  2 - 3 mill. kr	23 800	2 380 000	887 100	48 100	-4 600
  3 - 5 mill. kr	9 500	3 721 500	1 419 900	120 000	-11 900
  5 -10 mill. kr	3 800	6 713 100	2 570 700	284 100	-29 100
  10 mill. kr og over	1 300	20 453 300	7 678 800	1 144 100	-117 200
  I alt	4 370 200	483 900	118 000	3 300	-300

  Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

• Svar på spørsmål 2 fra Finanskomiteen/Hs fraksjon av 24.05.2019
  Formuesskatt redusert verdsettelse aksjer mv. Publisert: 04.06.2019 11:17

  Kap. 5501 Skatter på formue og inntekt, post 70 Toppskatt
  Hva er påløpt og bokført provenyvirkningen av å utvide verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler i 2019 med hhv. 10 og 75 prosentpoeng (dvs. til 100% totalt) ut over vedtatte nivå for 2019? Det bes om at provenyvirkningene fordeles på personlig skatteytere etter netto likningsformuesgrupper ved hhv. a) desil, supplert med topp 1 og topp 0,1 prosent, og b) etter formue med følgende netto likningsformuesgrupper: negativ formue, 0-1,5 mill. kr, 1,5-2 mill. kr, 2-3 mill. kr, 3-5 mill. kr, 5-10 mill. kr, 10-20 mill. kr, 20-50 mill. kr, 50-100 mill. kr, 100-250 mill. kr og over 250 mill. kroner. For netto likningsformuesgruppene i a) og b) bes det også om å få oppgitt for gjennomsnittspersonen i gruppen inntekt, skatt totalt, formuesskatt totalt og hvor mange personer som er i de ulike undergruppene.

  I 2019 er verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler og tilordnet gjeld 25 pst. Tabell 1 oppsummerer helårs provenytap av å fjerne eller redusere verdsettelsesrabatten. Det legges til grunn at næringseiendom som er eid direkte av formuesskattepliktige, i likhet med andre driftsmiddel, skal omfattes av endringen.

  Beregningen er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2016. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er fremskrevet til 2019. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablongmessig fremskrevet.

  LOTTE-Skatt er en statisk modell og får dermed ikke med virkningene av at det kan bli lønnsomt for skattytere å endre atferd når skatteregler endres. Lavere verdsettelse av aksjer mv. vil gi skattytere insentiv til å endre sammensetningen av sparingen, for eksempel ved å erstatte banksparing, som ikke har verdsettelsesrabatt, med aksjer for å spare formuesskatt. Slike atferdsendringer er det ikke tatt hensyn til i anslagene som gjøres med LOTTE-Skatt.

  Tabell 1 viser provenyanslag uten atferdsendringer. Departmentet har ikke anslått atferdsendringene, som må antas å være særlig store i alternativet hvor aksjer og driftsmidler inkl. næringseiendom blir fritatt for formuesskatt. Departementet presenterer derfor kun fordelingsvirkninger i alternativet der verdsettelserabatten settes til 35 pst., men også i dette alternativet må det antas et visst omfang av atferdsendringer.

  Tabell 1 Helårs provenyvirkninger av å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler og tilordnet gjeld. Sammenlignet med skattereglene for 2019. Negative tall betyr lettelse. Mill. kroner

  Verdsettelsesrabatt for aksjer og driftsmidler og tilordnet gjeld	Mill. kroner
  35 pst.	-1 120
  100 pst.	-7 990

  Kilder: Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

  Tabell 2 viser fordelingen av å øke verdsettelsesrabatten etter desiler for netto ligningsformue. Desil 1 viser hvor stor andel av samlet netto ligningsformue som tilfaller den minst formuende tidelen av befolkningen, mens desil 10 viser den mest formuende tidelen av befolkningen.

  Tabell 2 Gjennomsnittlig endring i skatt av å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler og tilordnet gjeld til 35 pst. Desilfordelt etter beregnet netto ligningsformue, samt topp 0,1 og 1,0 pst. Sammenlignet med skattereglene for 2019. Kroner

  Desil	Antall personer	Gjennomsnittlig netto ligningsformue, referansen 2019. Kroner	Gjennom-snittlig bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser, referansen i 2019. Kroner	Gjennom-snittlig skatt i referansen. Kroner	Gjennom-snittlig formuesskatt, referanse i 2019. Kroner	Gjennom-snittlig endring i formues-skatt
  Desil 1	437 000	-2 637 900	729 300	189 900	0	0
  Desil 2	437 000	-995 600	581 600	142 100	0	0
  Desil 3	437 000	-334 600	422 200	94 000	0	0
  Desil 4	437 000	-57 800	301 100	60 000	0	0
  Desil 5	437 000	16 600	221 500	38 000	0	0
  Desil 6	437 000	118 900	333 200	68 400	0	0
  Desil 7	437 000	349 800	415 800	90 400	0	0
  Desil 8	437 000	686 800	465 100	106 100	100	0
  Desil 9	437 000	1 281 100	519 000	124 700	500	0
  Desil 10	437 000	5 625 300	849 900	266 300	32 100	-2 500
  I alt	4 370 200	405 300	483 900	118 000	3 300	-300
  Topp 0,1 pst.	4 400	139 095 000	5 955 400	2 932 400	1 162 200	-126 200
  Topp 1 pst.	43 700	27 414 100	2 162 400	863 800	214 300	-20 300

  Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

  b)

  Tabell 3 viser økt verdsettelsesrabatt etter netto likningsformue fremskrevet til 2019. Intervallene 100-250 mill. kroner og over 250 mill. kroner er slått sammen for at antallet personer i ett intervall skal overstige SSBs minstegrense.

  Tabell 3 Gjennomsnittlig endring i skatt etter netto ligningsformue av å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler og tilordnet gjeld til 35 pst. Sammenlignet med skattereglene for 2019. Kroner

  Netto liknings-nettoformue	Antall	Gjennom-snittlig bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser, referansen i 2019. Kroner	Gjennom-snittlig skatt i 2019. Kroner	Gjennom-snittlig formuesskatt i 2019. Kroner	Gjennom-snittlig endring i formuesskatt. Kroner
  negativ formue	1 704 900	519 400	124 200	0	0
  0 - 1,5 mill. kr.	2 126 900	377 500	81 800	0	0
  1,5 - 2 mill. kr.	162 800	551 800	137 100	100	-100
  2 -3 mill. kr.	167 300	619 600	165 000	1 700	-200
  3 - 5 mill. kr.	116 100	759 700	223 700	5 700	-700
  5 - 10 mill. kr.	60 700	1 082 600	356 000	15 800	-2 100
  10 - 20 mill. kr.	19 500	1 745 600	626 000	39 700	-7 300
  20 - 50 mill. kr.	8 300	2 517 700	989 800	97 100	-21 500
  40 - 50 mill. kr.	2 300	4 181 300	1 854 800	235 200	-57 500
  Over 100 mill. kr.	1 400	10 532 000	5 625 200	2 584 800	-286 800
  I alt	4 370 200	483 900	118 000	3 300	-300

  Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

• Svar på spørsmål 281 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 22.05.2019
  Vekst i BNP og offentlige utgifter Publisert: 04.06.2019 11:17

  Hvor stor har gjennomsnittlig vekst i BNP Fastlands-Norge vært i regjeringsperioden, revidert 2019-budsjettet inkludert, og hvor stor har underliggende utgiftsvekst vært i samme periode?

  Tabell 1 viser hhv. vekst i Fastlands-BNP og underliggende utgiftsvekst for hvert av årene 2014 -2019 og gjennomsnittet for perioden. Tallene for 2019 er anslag fra Revidert nasjonalbudsjett 2019.

  	2014	2015	2016	2017	2018	2019	Gjennomsnitt 2014 -2018	Gjennomsnitt 2014 -2019
  Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi. Årlig volumendring i prosent	2,2	1,4	1,1	2,0	2,2	2,7	1,8	1,9
  Reell, underliggende utgiftsvekst i statsbudsjettet	3,1	2,8	2,6	1,9	0,7	2,0	2,2	2,2

  Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet

• Svar på spørsmål 264 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 22.05.2019
  Flom og skred Publisert: 04.06.2019 11:17

  Kap. 1820 , post 22/60/72
  Ber om en tabellarisk oversikt over prosjekter som har søkt men ikke fått tilskudd gjennom ordningen fra 2018 og frem til i dag?

  Spørsmålet er forelagt Olje- og energidepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Søknader om tilskudd til flom- og skredforebygging og miljøtiltak (post 60 og 72)

  NVE mottok i 2018 nærmere 30 søknader om tilskudd til flom- og skredforebygging og miljøtiltak langs vassdrag som dekkes over postene 60 og 72 (henholdsvis 22 og 5 søknader.)

  Søknadene til flom- og skredforebygging og miljøtiltak har søknadsfrist 1. juli hvert år, og tilsagn og avslag sendes ut ved begynnelsen av det påfølgende året. Søknadene som kom inn innen fristen i 2018 ble behandlet høsten 2018, og vurdert og prioritert opp mot tilskuddsregelverket som ligger til grunn for søknadsbehandlingen. Tilsagn og avslag ble i hovedsak sendt ut på nyåret i 2019. Beløpene i oversikten er andelen som er omsøkt fra NVE og gjenspeiler ikke totalkostnaden for tiltakene. Beløpet sier heller ikke noe om distriktsandelen for hvert enkelt tiltak.

  I alt 14 søknader ble innvilget tilskudd, tilsvarende 76 mill. kroner. 13 søknader fikk avslag, tilsvarende nærmere 14 mill. kroner (se tabell nedenfor). NVE prioriterer bistand etter risiko, det vil si faregrad og konsekvens for skader på eksisterende bebyggelse og fare for liv og helse. Søknadene som fikk innvilget tilskudd er saker hvor investering i sikring vil gi størst samfunnsøkonomisk nytte i forhold til kostnadene ved tiltaket.

  Det er flere grunner til at søknader ble avslått, blant annet mangelfull informasjon eller dokumentasjon, lav samfunnsøkonomisk nytteverdi i forhold til kostnadene, eller at tiltaket ikke nådde opp i prioriteringen innenfor den tildelte økonomiske rammen.

  Kommuner som har søkt om tilskudd og fått avslag står fritt til å søke igjen. Søknadene som kommer inn til NVE innen 1. juli 2019 blir behandlet i høst, og tilsagn om tilskudd samt avslag vil gå ut i begynnelsen av 2020.

  

  Søknader om tilskudd til kartlegging av kritiske punkt i bekker og bratte vassdrag
  (post 60)

  Søknadene til kartlegging av kritiske punkt har ikke en fast søknadsfrist, og behandles fortløpende og separat fra søknader om tilskudd til sikrings- og miljøtiltak. Samlet pott for kartlegging av kritiske punkt i 2018 var 5 mill. kroner, og maksimalt søknadsbeløp pr. kommune er 200 000 kroner. NVE mottok 29 søknader om tilskudd til kartlegging av kritiske punkt i bekker og bratte vassdrag over post 60 i 2018. For 2019 har NVE per 2. mai mottatt 13 søknader tilsvarende 2 300 000 kroner. NVE har innvilget 12 søknader tilsvarende 2 075 000 kroner. En søknad er avslått fordi den omhandlet skred- og flomsonekartlegging, som faller utenfor denne tilskuddsordningen.

  De aller fleste søknadene til NVE ble innvilget. Nedenfor er en oversikt over de som fikk avslag eller delvis tilsagn i 2018 og i 2019 per 2. mai 2019:

  Kommune	Omsøkt	Innvilga
  Sogn og Fjordane
  Stryn	200 000	100 000
  Jølster	200 000	100 000
  Møre og Romsdal
  Molde	200 000	Avslag
  Oppland
  Ringebu	100 000	75 000
  Øyer	200 000	100 000
  Trøndelag
  Meldal	200 000	Avslag (søkte om skredkartlegging)
  Vest-Agder
  Åseral	200 000	Avslag (område med fritidsboliger)

  Det gis ikke tilskudd over post 22 som omfatter prosjekter som gjennomføres i regi av NVE.»

• Svar på spørsmål 263 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 22.05.2019
  Flom og skred Publisert: 04.06.2019 11:17

  Kap. 1820 , post 20/60/72
  Ber om oversikten over prioriterte prosjekter fra NVE og en oversikt over hvilke prosjekter som ville blitt prioritert hvis det hadde blitt bevilget hhv 25, 50, 75, 100, 150, 200, 300, 400 og 500 millioner kroner mer på disse posten i statsbudsjettet for 2019.

  Spørsmålet er forelagt Olje- og energidepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir bistand til forebygging av flom- og skredskader. NVE kan bistå kommunene enten med planlegging og gjennomføring av tiltak (post 22), eller ved tilskudd slik at kommunene selv eller en privat grunneier selv kan iverksette tiltak (post 60 og 72).
  
  NVE skal prioritere sin bistand til kommunene etter samfunnsøkonomiske kriterier, slik at samfunnet får mest mulig igjen i form av redusert risiko for flom- og skredskader. Det er NVE som prioriterer prosjekter basert på et faglig grunnlag, og departementet tar ikke stilling til valg mellom enkeltprosjekter. NVE gjør en årlig vurdering av hvilke tiltak som skal prioriteres innenfor budsjettrammene Stortinget fastsetter. Samtidig må kommunene prioritere midler til distriktsandel og tilrettelegging av tiltak, blant annet gjennom reguleringsarbeid.

  NVE har gjort en foreløpig prioritering av prosjekter og deler av prosjekter som direktoratet ser for seg å starte opp i 2019 over post 22. Det vises til tabell nedenfor. Enkelte av disse prosjektene vil gjennomføres over flere år, og det tas forbehold om at fremdriften kan justeres både ned eller opp da det er flere faktorer som påvirker denne.

  Sikringstiltak planlagt påbegynt i 2019 i NVEs regi (post 22):

  Fylke	Kommune	Sted	Type tiltak
  Trøndelag	Stjørdal	Krikbekken ved Mona	Erosjonssikring
  Trøndelag	Indre Fosen	Tronstad Korsgata	Erosjonssikring
  Trøndelag	Stjørdal	Stokkbekken	Erosjonssikring
  Trøndelag	Verdal	Helgåa ved Åkerenget	Erosjonssikring
  Trøndelag	Indre Fosen	Prestelva Storaunet	Erosjonssikring
  Trøndelag	Verdal	Brokskitbekken	Skredsikring
  Trøndelag	Grong	Formo	Skredsikring
  Finnmark	Alta	Tverrelvdalen Skole	Skredsikring
  Finnmark	Alta	Sentrum v universitetet	Skredsikring
  Buskerud	Kongsberg	Hvittingfoss Evju	Skredsikring
  Buskerud	Kongsberg	Hvittingfoss Haugen	Skredsikring
  Buskerud	Kongsberg	Hvittingfoss Myrahaugen	Skredsikring
  Buskerud	Nedre Eiker	Mjøndalen sentrum	Flomsikring
  Hordaland	Eidfjord	Lægreidsflata	Flomsikring
  Sogn og Fjordane	Hornindal	Vikaelva ved Grodås	Flomskred
  Sogn og Fjordane	Haram	Niklaelva	Flomsikring
  Sogn og Fjordane	Hareid	Gjerdeelva	Flomsikring
  Sogn og Fjordane	Stryn	Storelva Innvik	Flomsikring
  Hordaland	Vaksdal	Kupebekken i Dale	Skredsikring
  Hedmark	Rendalen	Tysla, Elvål	Flomsikring
  Oppland	Sør-Fron	Flere	Flomsikring
  Oppland	Øyer	Haugsgutua	Flomsikring

  NVE har også en oversikt over identifiserte flom- og skredsikringstiltak for å sikre utsatt bebyggelse. Oversikten er basert på NVEs kartlegging av faresoner, behov som avdekkes gjennom flom- og skredhendelser og søknader fra kommuner. Oversikten viser kun tiltak med kostnadsoverslag over 5 mill. kroner. Oversikten er foreløpig, flere av tiltakene er ikke ferdig prosjekterte eller klare til gjennomføring og NVE har ikke vurdert samfunnsøkonomisk nytte for alle tiltakene. En slik oversikt vil kontinuerlig endres som følge av gjennomføring av tiltak og ny informasjon om fareområder. Totalt inneholder denne oversikten per nå tiltak for til sammen om lag 3,9 mrd. kroner. Oversikten med fordeling på fylker og kommuner finnes på NVEs hjemmeside: https://www.nve.no/flaum-og-skred/sikrings-og-miljotiltak/oversikt-over-behov-for-flom-og-skredsikringstiltak-sortert-pa-fylker-og-kommuner/

  Dersom bevilgningene over de nevnte budsjettpostene økes, vil NVE kunne iverksette flere prosjekter, men departementet kan ikke forskuttere NVEs prioritering av hvilke konkrete prosjekter innenfor denne oversikten som kan være aktuelle ved en eventuell økning av bevilgningen.

  Søknadene til flom- og skredforebygging og miljøtiltak har søknadsfrist 1. juli hvert år, og tilsagn og avslag sendes ut på begynnelsen av det påfølgende året. Søknadene som kom inn innen fristen i 2018 ble behandlet samlet høsten 2018, og vurdert og prioritert opp mot tilskuddsregelverket som ligger til grunn for søknadsbehandlingen. Tilsagn og avslag ble i hovedsak sendt ut på nyåret i 2019. I alt 14 søknader ble innvilget tilskudd, tilsvarende 76 mill. kroner. 13 søknader fikk avslag, tilsvarende nærmere 14 mill. kroner. NVE prioriterer bistand etter risiko, det vil si faregrad og konsekvens for skader på eksisterende bebyggelse og fare for liv og helse. Søknadene som fikk innvilget tilskudd er saker hvor investering i sikring vil gi stor samfunnsøkonomisk nytte i forhold til kostnadene ved tiltaket.

  Søknadene som kommer inn til NVE innen 1. juli 2019 blir behandlet i høst, og tilsagn om tilskudd samt avslag vil gå ut i begynnelsen av 2020.

  Søknadene til kartlegging av kritiske punkt behandles fortløpende og separat fra søknader om tilskudd til sikrings- og miljøtiltak. Samlet pott for kartlegging av kritiske punkt i 2018 var 5 mill. kroner, og maksimalt søknadsbeløp pr. kommune er 200 000 kroner. De aller fleste søknadene til NVE blir innvilget.»

• Svar på spørsmål 285 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 22.05.2019
  

  kutt/reformer

  Publisert: 04.06.2019 11:17

  I St. Meld. 2 Revidert Nasjonalbudsjett 2019 tydeliggjør at rommet for økt bruk av oljeinntekter blir mindre framover og at det vil bli nødvendig med nye tiltak for å sikre finansiering av offentlig sektor framover. Hvilke kutt/reformer har regjeringen planlagt for å kunne balansere budsjettene på lengre sikt?

  Regjeringens strategier for å sikre bærekraften i velferdssamfunnet ble beskrevet og belyst i Perspektivmeldingen 2017. Strategiene handler i sum om å få mest mulig ut av arbeidskraftsressursene våre. Høy arbeidsinnsats og produktivitet, og et konkurransedyktig næringsliv, står sentralt. Arbeidet er godt i gang:

  Reformer for økt yrkesdeltakelse

  • ● Når vi lever lenger, må vi også arbeide lenger. Pensjonsreformen øker insentivene til arbeid og gjør offentlige velferdsordninger mer robuste når levealderen øker. Derfor er det viktig at vi nå også har fått på plass pensjonsreformen i offentlig sektor.
  • ● Vi har lansert to nye reformer som skal øke yrkesdeltagelsen i særlig utsatte grupper:
  • ●Vi inviterte til en inkluderingsdugnad der det offentlige og private skal samarbeide om å få flere med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en over i faste, ordinære jobber.
  • ●Og vi introduserte integreringsløftet, som har mål om å bedre integreringen og øke yrkesdeltakelsen blant innvandrere.
  • ● Kompetansereformen «Lære hele livet» skal også bidra til at flest mulig kan være en del av arbeidslivet, ved å sørge for at ingen går ut på dato og at næringslivet kan utvikle og ta i bruk teknologiske nyvinninger. Flere voksne får rett til videregående opplæring og bedre tilgang til fleksibel opplæring som kan kombineres med arbeid.

  Reformer for et mer produktivt næringsliv

  • ● Regjeringen prioriterer samferdsel, forskning og utdanning. Det er satsinger som støtter opp under produktivitet og konkurransekraft, og vil gi oss flere ben å stå på i fremtiden.
  • ● Regjeringen har lagt frem en stortingsmelding om effektivisering og profesjonalisering av offentlige anskaffelser.
  • ● I 2018 startet Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) et program for digitale anskaffelser, som er planlagt å vare frem til 2024. Målet er å effektivisere og forbedre anskaffelsesprosessene.
  • ● Regjeringen arbeider for et vekstfremmende og enklere skattesystem. Blant annet som følge av enigheten i Stortinget om en skattereform for omstilling og vekst, har skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskap blitt redusert fra 28 pst. i 2013 til 22 pst. i 2019.
  • ● Det er gjennomført forenklinger som sparer næringslivet for 15 mrd. kroner i året. Vi vil forenkle for ytterligere 10 mrd. kroner til 2021.

  Effektivisering av offentlig sektor

  • ● En av de viktigste drivkreftene for økt produktivitet i offentlig sektor er digitalisering. Norge er rangert blant de ledende landene i Europa på digitalisering. Norge ligger betydelig over gjennomsnittet for EU og ligger særlig langt foran på utvikling og bruk av både offentlige og private internettjenester. Regjeringen har en rekke tiltak for ytterligere å forbedre den digitale saksbehandlingen og kommunikasjonen med innbyggere og næringsliv.
  • ● Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) ble innført i 2015, som en fast del av den årlige budsjettprosessen. Reformen henter ut deler av gevinstene fra produktivtetsvekst i virksomhetene og bidrar til økt rom for nye prioriterte tiltak i statsbudsjettet.
  • ● Konkurranseutsetting og økt samarbeid med private kan bidra til bedre tjenester uten at offentlige budsjetter øker. Et viktig tiltak i jernbanereformen er konkurranseutsetting av persontogtrafikken.
  • ● Kommunereformen skal bidra til større enheter, bedre fagmiljøer og mer effektiv drift. Formålet er å gi gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, en mer helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner og et styrket lokaldemokrati.
  • ● Regionreformen gjør at 19 fylker blir til 11. Målene for regionreformen er større fylkeskommuner med økt kapasitet og kompetanse til å ivareta dagens oppgaver på en bedre måte, og til å påta seg nye oppgaver.
  • ● Nærpolitireformen er den største omstillingen i politiet i nyere tid. Reformen sørger for et mer synlig og tilgjengelig politi der folk bor og ferdes, med kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger.
  • ● Skatteetaten har de senere årene gjennomført flere store omstillingsprosesser der målet er en bedre og mer effektiv skatte- og avgiftsforvaltning.
  • ● Nye Veier AS skal legge helhetlig utbygging og samfunnsøkonomisk lønnsomhet til grunn for prioriteringene. Selskapet har identifisert muligheter for å kunne redusere kostnader og øke nytten av prosjektporteføljen.
  • ● Universitets- høyskolesektoren gjennomfører en strukturreform som sikter på å samle ressursene på færre, men sterkere institusjoner. I tillegg legger regjeringen til rette for at universitetene og høyskolene hever utdanningskvaliteten slik at studentene får en utdanning som er relevant for arbeidslivet.
• Svar på spørsmål 89 fra Finanskomiteen/SPs fraksjon av 15.05.2019
  Vei, innbetaling av bompenger i 2010-2018 Publisert: 03.06.2019 16:08

  Hvor mye bompenger er betalt inn hvert av årene 2010-2018? (sammenlignbare kroner).

  Spørsmålet er forelagt Samferdselsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «

  Tabellen nedenfor viser innbetalte bompenger totalt og bevilgning over programkategori 21.30 Veiformål for årene 2010-2018.

  		Mill. 2019-kr
  År	Innbetalte bompenger totalt	Bevilgning programkategori 21.30 Veiformål
  2010	7 831	22 055
  2011	8 251	22 885
  2012	8 698	23 729
  2013	9 305	25 733
  2014	9 585	27 612
  2015	10 256	29 995
  2016	10 513	33 373
  2017	10 863	35 575
  2018	11 500	37 162

  Innbetalte bompenger totalt omfatter fylkeskommunale og kommunale veier, samt riksveier. Tallene for innbetalte bompenger er basert på etterskuddsvis rapportering fra bompengeselskapene og inkluderer innbetalte tilleggsavgifter. Foreløpige tall for 2018 viser innbetalte bompenger på totalt om lag 11,2 mrd. 2018-kroner (inkl. anslag for innbetalte tilleggsavgifter), omregnet til 2019-kroner utgjør dette om lag 11,5 mrd. kroner. Bompengeselskapene hadde ikke avsluttet sine regnskap ved rapporteringstidspunktet, og tallet for innbetalte bompenger i 2018 kan derfor avvike noe fra bompengeselskapenes godkjente regnskap.

  Utgifter til riksvei er bevilgning over programkategori 21.30 Veiformål, ekskl. postene 61-64, som er overføringer til kommuneforvaltningen. Tilskudd til reduserte bompengetakster utenfor byområdene ble i årene 2016-2018 ført over programkategori 21.40, men er inkludert i tabellen. Bevilgningstallene for 2010-2012 er justert opp som følge av opphevelsen av mva-fritaket på veg fra og med budsjettåret 2013.

  »

• Svar på spørsmål 41 fra Finanskomiteen/Rødts fraksjon av 22.05.2019
  Statens vegvesen, budsjettmessig virkning av å redusere antall trafikkstasjoner. Publisert: 03.06.2019 16:08

  Kap. 1320 Statens Vegvesen, post
  Hva er den budsjettmessige virkningen av å redusere antall trafikkstasjoner? Her ber jeg om estimert kostnadsreduksjon for hver stasjon som er foreslått nedlagt, og tilsvarende for de som får sine oppgaver betraktelig redusert.

  Spørsmålet er forelagt Samferdselsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «

  Statens vegvesen har sendt forslag til ny tjenesteleveransemodell og -struktur for trafikant- og kjøretøyområdet til Samferdselsdepartementet. Dette inkluderer også ny struktur for trafikkstasjoner. Dette forslaget er nå til vurdering i departementet.

  I rapporten skisserer Statens vegvesen en beregnet gevinst av reform av trafikant- og kjøretøyområdet i størrelsesorden 275 mill. kroner pr år når endringene er fullt gjennomført. Dette forutsetter at Statens vegvesens kan legge til grunn sitt forslag til modell og struktur og at plan for digitalisering følges, at selvbetjeningsgrad for nye løsninger utvikler seg i tråd med de anslagene som ligger til grunn og at økning i antall tjenestehandlinger kan håndteres gjennom ytterligere effektivisering. Omstillingskostnader inngår ikke i beregningen da de beregnede gevinstene er anslag på varige gevinster, også etter at omstillingsperioden er over.

  Samferdselsdepartementet har ikke estimerte kostnadsreduksjoner for hver stasjon.

  »

• Svar på spørsmål 40 fra Finanskomiteen/Rødts fraksjon av 22.05.2019
  Statens vegvesen, budsjettmessig virkning av omorganisering Publisert: 03.06.2019 16:08

  Kap. 1320 Statens Vegvesen, post
  Hva vil være de budsjettmessige virkningene av den foreslåtte omorganiseringen av statens vegvesen inneværende år?

  Spørsmålet er forelagt Samferdselsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  « I 2019 vil det påløpe kostnader som følge av avviklingen av sams vegadministrasjon og overføringen av administrasjonen av fylkesvegene til fylkeskommunene og at Statens vegvesen går fra dagens regionorganisering til divisjonsorganisering. Dette omfatter bl.a. systemtilpasninger, overføring av arkiv og økt tjenestekjøp for å opprettholde kapasitet i en overgangsperiode. Størrelsen på kostnadene vil bl.a. være knyttet til resultatet av pågående prosesser mot fylkeskommunene med overføring av ansatte. Kostnadene vil dekkes innenfor Statens vegvesens budsjettrammer.»

• Svar på spørsmål 317 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 22.05.2019
  Fylkeskommunale hurtigbåter Publisert: 03.06.2019 16:08

  Hva er provenyet av å bytte ut alle fylkeskommunale hurtigbåter til å gå på null- og lavutslippsløsninger?

  Spørsmålet er forelagt Samferdselsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Fylkeskommunene har ansvaret for fylkeskommunale hurtigbåtsamband. Dersom fylkeskommunene selv velger å gå over på null- og lavutslippsløsninger, skal ikke dette medføre kostnader («provenyvirkninger») for staten. Ev. tilskudd fra Enova til dette dekkes innenfor Enovas rammer.

  Det kan for øvrig opplyses om at Menon, TØI og DNV GL på oppdrag fra Samferdselsdepartementet har utredet kostnader ved klimatiltak innenfor kollektivtransporten. ("Klimatiltak innenfor transport," Menon 2018). Med utgangspunkt i at alle hurtigbåter skiftes ut, med innfasing av like mange båter per år over en tolvårsperiode fra 2018-2030, er de samlede bedriftsøkonomiske merkostnadene for perioden 2018-2030 beregnet til om lag 2,8 til 5,5 mrd. 2018-kroner, avhengig av teknologi.»

• Svar på spørsmål 297 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 22.05.2019
  Skiltelesende kameraer Publisert: 03.06.2019 09:39

  Hvilke tiltak har Finansministeren gjort etter NRKs avsløringer for å forhindre at Tolletaten har mulighet til å overvåke norske bilister?

  Tolletaten har lovlig adgang til å benytte skiltlesende kameraer på grensen og ved fergeanlegg for utenlandstrafikk. Tolloven § 13-12 gir tollmyndighetene adgang til å innhente og behandle "nødvendige" personopplysninger "ved planlegging, målretting og gjennomføring av kontroller". Tollmyndighetenes adgang til å innhente og behandle personopplysninger må skje innenfor rammene av tolloven og personopplysningsloven, som bestemmer at EUs personvernforordning (GDPR) gjelder som norsk lov.

  Finansdepartementet har fulgt saken tett og gitt tydelige tilbakemeldinger om at departementet forventer at avvikene blir lukket. I tildelingsbrevet for 2019 presiseres også at etaten må prioritere arbeidet med å utvikle og etablere en bedre internkontroll i etaten, og at etaten må prioritere arbeidet med gjennomføring av identifiserte tiltak på områdene personvern og informasjonssikkerhet. I tildelingsbrevet for 2019 har departementet også varslet at vi planlegger en ekstern evaluering av håndtering av informasjonssikkerheten i alle våre etater. For en nærmere redegjørelse av saken vises til finansministerens svar på spørsmål nr. 1008 fra Stortinget av 26. februar 2019.

• Svar på spørsmål 279 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 22.05.2019
  Norsk økonomi og arbeidsledighet Publisert: 03.06.2019 09:25

  Til tross for at Finansdepartementet legger til grunn en sterkere vekst i økonomien enn konsensusprognosene (tabell 1.5), legger Finansdepartementet til grunn en høyere arbeidsledighet enn konsenus (3,6 pst mot 3,7 pst). Hva skyldes Finansdepartementets vurdering av en svakere kobling mellom økonomisk vekst og arbeidsledighet?

  «Det norske arbeidsmarkedet er i bedring og sysselsettingen stiger raskt. I fjor kom 43 000 flere personer i jobb og Finansdepartementet anslår en markert vekst i sysselsettingen også i år. Både industrilederne i Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer og kontaktene i Norges Banks regionale nettverk venter at sysselsettingsveksten vil stige videre fremover. Den økte etterspørselen etter arbeidskraft ventes å dels møtes av færre arbeidsledige, men i enda større grad ved at flere melder seg på arbeidsmarkedet. Finansdepartementet anslår at ledigheten vil avta moderat i år og neste år og at arbeidsstyrken vil fortsette å øke i takt med et strammere arbeidsmarked.»

• Svar på spørsmål 164 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 21.05.2019
  

  Rusomsorgen - brukerstyrte plasser

  Publisert: 03.06.2019 09:03

  164.  Kap. 765 , post 
  Hvor mange brukerstyrte plasser finnes i dag innenfor rusomsorgen, hvordan finansieres disse og er det planlagt statlige tilskudd til slike plasser?

  Spørsmålet er forelagt Helse- og omsorgsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Alle de regionale helseforetakene fikk i 2013 og 2014 i oppdrag å etablere brukerstyrte plasser innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Det føres ikke statistikk over antall slike plasser, men slike plasser er etablert i alle helseregioner også ved private institusjoner med avtale med de regionale helseforetakene. Slike plasser finansieres gjennom rammen til de regionale helseforetakene.»

• Svar på spørsmål 26 fra Finanskomiteen/Rødts fraksjon av 22.05.2019
  

  Kap. 21 Statsrådet, post 01

  Publisert: 03.06.2019 08:57

  Den økte bevilgningen på posten begrunnes blant annet med økte kostnader til "fratredelsesytelser og godtgjørelse under karantene for avgåtte politikere".
  
  a) Hvor store har kostnadene for slike ytelser vært for hvert av årene siden 2013? Ber om mulig om tall for henholdsvis statsråder, andre ansatte i regjeringsapparatet og stortingsrepresentanter.
  
  b) Hva er den årlige besparelsen dersom godtgjørelsen i karantenetiden for politikere som har blitt ilagt karantene hadde blitt beregnet på samme måte som dagpenger?
  
  

  Spørsmålet er forelagt Statsministerens kontor (SMK), som har gitt følgende svar:

  a) "SMK har ingen tilgjengelig detaljert oversikt over kostnadene for fratredelsesytelse og godtgjørelse under karantene for politikere lønnet under kap. 21 for hvert av årene siden 2013. Vi har allikevel i tabellen under sammenstilt tallene på den måten som er mulig. Tallene er delvis hentet ut fra lønnssystemene der dette er mulig, og delvis ved manuelle beregninger. Vi tar derfor forbehold om feil i oversikten.

  
  Tallene gjelder alle politikere som er lønnet under kap. 21 samlet, det vil si regjeringsmedlemmer, statssekretærer og politiske rådgivere. I tillegg til kostnadene under, kommer blant annet feriepenger og arbeidsgiveravgift.

  År	Kroner
  2013	5 393 503
  2014	1 690 644
  2015	2 053 508
  2016	3 308 463
  2017	3 879 452
  2018	6 461 226
  2019	1 890 174
  Totalsum	24 676 970

  b) SMK har ingen systemer for å beregne en eventuell besparelse dersom godtgjørelsen hadde blitt beregnet på samme måte som dagpenger. Beregning av dagpenger er blant annet basert på den enkeltes inntekter foregående år og som SMK i mange tilfeller ikke har oversikt over. Det er også slik at dagpenger kan ytes i en lengre periode enn godtgjørelse ved karantene eller fratredelsesytelse, noe som i seg selv kan gi økte kostnader. Dette avhenger av når folk er kommet i ny jobb. Fratredelsesytelse/godtgjørelse ved karantene kan ytes i maksimalt 6 måneder totalt. Ft. er imidlertid årsgodtgjørelsen for statsministeren 1680277 kroner, øvrige regjeringsmedlemmer 1365016 kroner, statssekretærer 963500 kroner og politiske rådgivere 724800 kroner."

  Den del av spørsmålsdel a) som gjelder stortingsrepresentanter, bør rettes til Stortingets administrasjon.

• Svar på spørsmål 62 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  Pensjonsopptjening studenter Publisert: 03.06.2019 08:25

  Hva ville det kostet at studenter fikk pensjonsopptjening ut fra hvor mange studiepoeng de avlegger gitt at pensjonsopptjeningen tilsvarer en arbeidsinntekt på 2,5 G per 60 avlagte studiepoeng?

  Spørsmålet er forelagt Arbeids- og sosialdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Arbeids- og velferdsdirektoratet har beregnet effekten av pensjonsopptjening for avlagte studiepoeng. I beregningene er det lagt til grunn at forslaget skal innføres for avlagte studiepoeng etter 1. juli 2019. Videre er det, basert på tall fra Statistisk sentralbyrå om avlagte studiepoeng for skoleåret høsten 2017/våren 2018, kombinert med befolkningstall, lagt til grunn følgende andel av befolkningen per aldersgruppe som er studenter, målt i heltidsekvivalenter:

  Tabell 1. Antall studenter og studiepoengproduksjon samt omregning til heltidsekvivalenter og andel av befolkningen. Skoleåret 2017/2018

  Aldersgruppe	Antall studenter	Studiepoeng per student	Antall studenter i heltidsekvivalenter	Befolkningen per 1.1.2018	Studenter som andel av befolkningen (heltidsekvivalenter)
  Under 20 år	12 321	49,6	10 185	16?18 år:	7,7 %
  20-24 år	115 434	52,1	100 235	342 370	29,3 %
  25-29 år	51 678	44,3	38 156	371 575	10,3 %
  30-34 år	22 073	36,1	13 281	358 391	3,7 %
  35-39 år	15 797	32,2	8 478	349 993	2,4 %
  40-44 år	13 542	29,6	6 681	354 394	1,9 %
  45-49 år	11 189	27,3	5 091	380 674	1,3 %
  50 år eller eldre	10 280	24,9	4 266	50-54 år:	1,2 %
  Totalt	252 314		186 372

  Beregningene er foretatt i Arbeids- og velferdsdirektoratets mikrosimuleringsmodell TRIM, basert på et uttrekk av en viss andel tilfeldige personer i befolkningen, basert på kolonnen til høyre i tabell 1. Disse får en ekstra pensjonsopptjening som om de hadde en inntekt 2,5 G. For å ta høyde for at forslaget gjelder fra andre halvår 2019, er uttrekket for 2019 halvparten så mange personer.

  For å anslå effekten på samlet opptjening er det videre gjort noen forutsetninger om regelverket:

  • ● Opptjening fra studiepoeng kommer i tillegg til opptjening basert på pensjonsgivende inntekt. Det er likevel lagt til grunn det årlige taket på 7,1G som en øvre grense. Summen av opptjening som student og ut fra pensjonsgivende inntekt kan dermed ikke overstige 7,1G.
  • ● Omsorgsopptjening gir en garantert årlig opptjening på 4,5G. I tilfeller der vedkommende også er student, vil dermed pensjonsopptjeningen som følge av studier komme i fratrekk på omsorgsopptjeningen.
  • ● Eventuell garantipensjon blir avkortet med 80 prosent av opptjent inntektspensjon, også inntektspensjon opptjent på grunnlag av studiepoeng.

  I praksis er studenter en selektert gruppe ? de vil oftere ha høy inntekt i år etter studiene, og de vil oftere ha lav inntekt som student. Dette har det ikke vært mulig å ta høyde for i beregningene innenfor svarfristens rammer. Beregningene kan overvurdere omfanget av pensjonsopptjening ved studier for personer med lav lønn gjennom yrkeskarrieren, og dermed overvurdere omfanget som får garantipensjonen avkortet mot den ekstra pensjonsopptjeningen. Det kan medføre at de økonomiske konsekvensene blir noe undervurdert.

  Det er lagt til grunn at forslaget vil treffe personer som er 54 år og yngre fra og med andre halvår 2019. Merutgiftene vil da først påløpe når de eldste omfattet av forslaget fyller 62 år, i 2027.

  Tabell 2 viser anslag for årlige merutgifter av forslaget i perioden 2027–2099.

  Tabell 2. Økonomisk effekt av å innføre pensjonsopptjening for studier fra 1. juli 2019

  År	Økonomisk effekt i mill. kroner. G=98866	År	Økonomisk effekt i mill. kroner. G=98866
  2027	0	2064	945
  2028	0	2065	1 117
  2029	0	2066	1 310
  2030	0	2067	1 518
  2031	0	2068	1 733
  2032	0	2069	1 949
  2033	0	2070	2 164
  2034	2	2071	2 377
  2035	4	2072	2 586
  2036	8	2073	2 792
  2037	11	2074	2 994
  2038	13	2075	3 191
  2039	16	2076	3 384
  2040	20	2077	3 573
  2041	24	2078	3 754
  2042	30	2079	3 927
  2043	36	2080	4 092
  2044	41	2081	4 249
  2045	46	2082	4 401
  2046	54	2083	4 544
  2047	64	2084	4 677
  2048	75	2085	4 799
  2049	86	2086	4 911
  2050	99	2087	5 016
  2051	115	2088	5 118
  2052	134	2089	5 214
  2053	155	2090	5 299
  2054	176	2091	5 373
  2055	200	2092	5 443
  2056	230	2093	5 504
  2057	268	2094	5 553
  2058	319	2095	5 598
  2059	379	2096	5 634
  2060	457	2097	5 663
  2061	552	2098	5 686
  2062	663	2099	5 704
  2063	794

  »

• Svar på spørsmål 61 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  Øke stipendandelen Publisert: 03.06.2019 08:25

  Kap. 2410 , post
  Hva ville det kostet å økt stipendandelen for studiestøtta fra 40% til 50%?

  Spørsmålet er forelagt Kunnskapsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Vi har tatt utgangspunkt i anslaget for antall studenter i høyere utdanning og fagskole, folkehøyskoleelver, voksne i videregående opplæring mv. som vil motta basisstøtte i undervisningsåret 2019-20. Det er lagt til grunn at endringen i ordningen for omgjøring av lån til stipend som ble vedtatt iverksatt fra 2019?20, opprettholdes. Dermed forutsetter vi at en stipendandel på 50 pst. for studenter i høyere utdanning innebærer at inntil 15 pst. av basisstøtten vil kunne omgjøres til stipend på grunnlag av oppnådd grad, mens inntil 35 pst. vil kunne omgjøres på grunnlag av avlagte studiepoeng. For øvrige grupper forutsettes det at inntil 50 pst. av basisstøtten vil kunne omgjøres på grunnlag av løpende progresjon. Det er videre forutsatt at de som er omfattet av opptrappingen til 11 måneders studiestøtte vil få utmålt støtte for en periode på 10,75 mnd., slik status er per i dag.

  Gitt at økningen i stipendandelen gjennomføres fra studieåret 2019?20, er tiltaket beregnet til å gi et økt behov for avsetning til utdanningsstipend på 922,9 mill. kroner i 2019, med en helårseffekt på 1 802,5 mill. kroner i 2020. Samtidig er det beregnet at rentestøttebehovet vil reduseres med 3,3 mill. kroner i 2020.

  Tall i 1 000 kroner

  Kap./post	Budsjetteffekt 2019	Budsjetteffekt 2020
  2410.50	922 900	1 802 500
  2410.72	0	-3 300
  5310.93	0	806 200
  5617.80	0	-3 300

  »

• Svar på spørsmål 53 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  Redusert proveny fra bilrelaterte særavgifter Publisert: 03.06.2019 08:25

  Det bes om en oppdatert oversikt over hvor store provenytap det har vært på bilrelaterte særavgifter fra 2007 til i dag. Det bes om en totaloversikt, og en oversikt fordelt på ulike drivstofftyper – fossil og nullutslipp.

  Statens årlige inntekter fra bilrelaterte særavgifter er redusert med drøyt 25 mrd. 2019-kroner fra 2007 til 2019, jf. Prop. 1 LS (2018-2019) figur 13.7A og Meld. St. 1 (2018-2019) figur 3.9A.

• Svar på spørsmål 57 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  Salg av klimakvoter Publisert: 03.06.2019 08:25

  57. Kap. 4481 , post 1
  Hva er risikoen for at salg av akkumulerte kvoter vil bidra til å senke kvoteprisen i EU? Hva gjøres i tilfellet fra Norge for å hindre dette?

  Spørsmålet er forelagt Klima- og miljødepartementet, som har gitt følgende svar:

  «I saldert budsjett 2019 ble det lagt til grunn at hele det usolgte volumet på 41 millioner kvoter skulle selges i 2019. Salgsstarten ble imidlertid forsinket, og Norge vil først komme i gang med salget 3. juni. For å unngå at kvoteprisen i markedet påvirkes av at det usolgte volumet kommer på markedet senere enn antatt, og dermed spredd over færre auksjoner, har EU-Kommisjonen nå kommet til at det akkumulerte volumet vil bli spredd over auksjonene i 2019 og 2020. Auksjonskalenderen skal i utgangspunktet utformes på en slik måte at den påvirker prisen i markedet minst mulig. Norge har ikke anledning til å slette eller holde tilbake kvoter som i henhold til direktivet skal auksjoneres.

  Markedsreaksjonene har vært positive.»

• Svar på spørsmål 45 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  Etterforskning voldtekt og vold i nære relasjoner Publisert: 03.06.2019 08:25

  Kap. 440 , post 1
  Hvor mye er bevilget til etterforskning av voldtekt og vold i nære relasjoner i 2019?

  Spørsmålet er forelagt Justis- og beredskapsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Departementet styrer Politidirektoratet gjennom å sette mål og stille krav på et overordnet nivå. Arbeid med å etterforske voldtekt og vold i nære relasjoner er en del av politiets samlede drift og oppgaver. I 2019 er det bevilget 40 mill. kroner særskilt til styrking av etterforskning av vold og overgrep mot barn. Departementet har ikke øvrig informasjon om hvor mye som er budsjettert til etterforskning av voldtekt og vold i nære relasjoner.»

• Svar på spørsmål 42 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  Flytte støtte til HRS fra KD til JD Publisert: 03.06.2019 08:25

  Kap. 400 , post 70
  Det bes om begrunnelse for å overføre bevilgningen til Human Rights Service (HRS) fra Kunnskapsdepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet. Hvilke bidrag er forventet fra HRS i justissektoren?

  Spørsmålet er forelagt Justis- og beredskapsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for innvandringspolitikken. Regjeringens vurdering er at HRS mer naturlig hører inn under justisdepartementets portefølje. Det er viktig med et mangfold av stemmer i debatten om innvandring og integrering, og HRS bidrar til dette.»

• Svar på spørsmål 39 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  Kostnad ved flere kvoteflyktninger Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap. 490 , post 1
  Hva er kostnaden av å øke antall kvoteflyktninger med 2000? Vi ber om oversikt fordelt på kapittel og post.

  Spørsmålet er forelagt Justis- og beredskapsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «En økning i antall overføringsflyktninger medfører økte utgifter over Justis- og beredskapsdepartementets og Kunnskapsdepartementets budsjetter. Videre blir Utenriksdepartementets budsjett berørt ved at deler av utgiftene er godkjent som offisiell utviklingshjelp (ODA-godkjente utgifter). Vi gjør innledningsvis oppmerksom på at for de midlene vi bruker til kvoteflyktninger i Norge kan vi hjelpe langt flere flyktninger i nærområdene.

  Hvilket tidspunkt utgiftene til bosetting og integrering påløper, vil avhenge av når overføringsflyktningen ankommer landet. Så lenge det samlede antall flyktninger som skal bosettes, inkludert overføringsflyktninger og flyktninger som bosettes fra asylmottak, ikke overstiger bosettingskapasiteten, vil en økning i antall overføringsflyktninger føre til økt bosetting i kommunene.

  Det er lagt til grunn beregningene under at bosettingskapasiteten vil være stor nok ved en økning til de alternativene det er spurt om og det er derfor beregnet økte utgifter til bosetting og integrering. Dersom prognosene endres slik at kapasiteten likevel ikke blir tilstrekkelig vil det medføre økte utgifter til asylmottak og utgifter til bosetting blir skjøvet fram i tid.. For enkelte overføringsflyktninger kan det bli behov for et kort opphold i mottak i Norge før bosetting. Dette er ikke hensyntatt i beregningene under.

  Det er lagt til grunn som en beregningsteknisk forutsetning at uttakene økes med 2000 inneværende år, men at alle disse først vil ankomme i 2020. Bakgrunnen for dette er at det tar 4?6 måneder før overføringsflyktningene ankommer Norge. Det er lagt til grunn at økningen vil gjennomføres ved å ta ut 2 000 flere syriske overføringsflyktninger. Dersom disse forutsetningene endres, vil også graden av nødvendig praktisk tilrettelegging og utgifter i uttakene endres, noe som kan medføre økt bevilgningsbehov på driftspostene. Vi vil også presisere at UDI, IMDi og politiet ikke har erfaring med å håndtere kvoter utover om lag 3 000 plasser, og det kan derfor oppstå uforutsette forhold som vil påvirke bevilgningsbehovet. Innenfor tiden til rådighet har ikke departementet kunnet vurdere om det vil være kapasitet og mulighet for å øke uttakene ved alle uttakslokasjoner. Det må derfor tas forbehold om at uttakene er gjennomførbare. Slik departementet vurderer det vil det være svært krevende og lite realistisk å klare å øke kvoten med 2000 plasser inneværende år. Det må også tas forbehold om eventuelle forhold som kan påvirke bosettingskapasiteten i kommunene, som eksempelvis endret kvotesammensetning.

  Det gjøres oppmerksom på at utgifter til integreringstilskudd over kap. 291, post 60 og tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap normalt utbetales i henholdsvis fem og tre år etter bosetting. Videre anslås det at utgifter til tilskuddet ved bosetting av personer med alvorlige, kjente funksjonsnedsettelser og/eller atferdsvansker vil påløpe først om lag ett år etter bosetting. Ved økt uttak av overføringsflyktninger, vil det dermed påløpe utgifter også etter 2023. Videre legger beregningene nedenfor til grunn at ingen av overføringsflyktningene er enslige mindreårige. I årene etter bosetting av enslige, mindreårige flyktninger utbetales normalt et særskilt tilskudd til bosettingskommunene over kap. 291, post 61. Satsen er 1 203 700 kroner til og med det året barnet fyller 16 år, og 755 300 kroner fra og med det året barnet fyller 17 år. Tilskuddet blir differensiert ut fra måneden vedkommende blir bosatt, og utbetales til og med det året den enslige mindreårige fyller 20 år. Beregningene nedenfor gir derfor ikke et fullstendig bilde av de faktiske kostnadene ved økt mottak av overføringsflyktninger

  Beregningene under basert på en tilnærmet lineær oppskalering sammenlignet med gjeldende bevilgninger til overføringsflyktninger i 2019. Eventuelle stordriftsfordeler eller terskelverdier har ikke blitt vurdert med tiden departementet har hatt til rådighet.

  Utgifter		2019	2020	2021	2022	2023
  490.01 (JD)	UDI, Drift	25 600	0	0	0	0
  490.73 (JD)	Gjenbosetting - støttetiltak	13 600	0	0	0	0
  490.75 (JD)	Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet	0	9 500	0	0	0
  440.01 (JD)	Registrering politiet	10 500	0	0	0	0
  444.01 (JD)	PST	4 700	0	0	0	0
  290.01 (KD)	IMDi, drift (saksbehandling og kulturorienteringsprogram)	6 500	0	0	0	0
  291.60 (KD)	Integreringstilskudd	0	316 300	763 200	546 000	373 000
  292.60 (KD)	Opplæring i norsk og samfunnskunnskap	0	21 300	63 800	39 600	0
  	Sum JD	60 900	347 100	827 000	585 600	373 000
  Inntekter
  3490.03 (JD)	ODA-godkjente utgifter, reiseutgifter	13 600	0	0	0	0
  3490.06 (JD)	ODA-godkjente utgifter, gjenbosetting	0	9 500	0	0	0
  	Sum	13 600	9 500	0	0	0

  »

• Svar på spørsmål 37 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  Kostnad - utvidet barnehage for barn i asylmottak Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap. 490 , post 60
  Hva vil det koste å sikre at alle barn som bor i asylmottak har rett til heldags barnehageplass fra de er ett år? Ber om at endringene spesifiseres på departement, kapittel og post.

  Spørsmålet er forelagt Justis- og beredskapsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  « Barn i asylmottak har i dag ikke rett på barnehageplass, men det utebetales tilskudd til heldagsplass i barnehage til barn i asylmottak i alderen fire og fem år (frem til skolestart) og gratis kjernetid for barn i alderen to og tre år. Regjeringen foreslår i RNB å bevilge 3,2 mill. kroner for å gi tilskudd til gratis kjernetid til alle ettåringer i asylmottak. Midlene belastes over kap. 490, post 60. Dersom alle barn i asylmottak skal få rett til heldags barnehageplass fra de er ett år anslås dette å medføre et bevilgningsmessig merbehov på 5,1 mill. kroner over kap. 490, post 60 i 2019 gitt at dette innføres fra 1.august 2019. Dette vil medføre økte ODA-godkjente utgifter over kap. 3490, post 04 på 1,9 mill. kroner i 2019. Det er i beregningene ikke tatt høyde for eventuell endring i antall barn som vil gå i barnehage dersom alle barn i mottak gis rett på barnehageplass. I budsjettet for 2019 er det foreslått 1,0 mill. kroner til transportutgifter for barn i barnehageover kap. 490, post 21. Det er usikkert i hvilken grad transportutgiftene vil påvirkes av en utvidelse av rett til barnehageplass. »

• Svar på spørsmål 35 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  Organisering av mottak Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap. 490 , post 21
  Er det gjort kostnadsberegninger og vurderinger av kvalitet og kompetanseoppbygging ved å etablere/omstrukturere asylmottak som kan romme flere faser, for eksempel å samle transitt- og ordinære mottak i ett?

  Spørsmålet er forelagt Justis- og beredskapsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Det gjøres kontinuerlig vurderinger for å se på hensiktsmessig og kostnadseffektiv mottaksstruktur. Basert på innspill fra underliggende etater vurderes det som hensiktsmessig med et skille mellom transittmottak for korte opphold i ankomstfasen og ordinære mottak for lengre opphold. Transittmottakene er normalt lokalisert nær ankomstpunkt/knutepunkt, nær nødvendig infrastruktur for registrering og saksbehandling av asylsøkere og tilpasset øvrige logistiske behov i utlendingsforvaltningen. Transittmottak vil normalt ha kantinedrift og generelt være noe mer bemanningskrevende, i motsetning til ordinære mottak som har lav bemanning og er basert på selvhushold. Ordinære mottak er plassert rundt omkring i hele landet, og asylsøkerne som får innvilget opphold bosettes som hovedregel i nærheten av mottaket der de har oppholdt seg. Dette bidrar til å spre bosetting og fremme integrering.

  Det blir etablert ny effektivisert saksflyt i asyltilkomstfasen ved Ankomstsenter Østfold. Senteret benyttes i dag som en midlertidig løsning, men er planlagt å være klart for ny saksflyt sommeren 2020. Ved senteret vil politiet og UDI være samlokaliserte, noe som er avgjørende for den effektiviserte saksflyten. Senteret inneholder også innkvartering, helsetjenester og andre tjenester som er nødvendige i ankomstfasen, og vil i stor grad erstatte dagens transittmottak.

  Ved å følge prinsippene for ny saksflyt vil saksbehandlingstiden kunne kortes ned betydelig i de fleste sakstyper. Videre vil det bidra til høyere kvalitet i saksbehandlingen, særlig ved tidligere avklaring av identitet og dermed flere riktige vedtak. Dette vil på sikt kunne føre til at færre personer som søker om vern får opphold på feil grunnlag. Potensielt flere riktige asylvedtak vil på sikt også redusere behovet for å opprette tilbakekallssaker. Ny saksflyt ved Ankomstsenter Østfold forventes på sikt å redusere bevilgningsbehovet til både asylmottak og saksbehandling.»

• Svar på spørsmål 34 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  Belegg i mottak ved økte ankomster Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap. 490 , post 21
  Dersom det ankommer 2000 flere asylsøkere enn prognosene tilsier innen september 2019, hva vil belegget i asylmottakene være da?

  Spørsmålet er forelagt Justis- og beredskapsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «En prognose på 5000 ankomster i 2019 tilsier at et gjennomsnittlig belegg i mottak (uten omsorgssentrene) i 2019 blir på 4300. Belegget vil imidlertid være høyere i deler av året. Belegget på 4300 er beregnet ut fra følgende forutsetninger:

  • ● Økningene kommer i månedene juni, juli, august og september.
  • ● Nasjonalitetsfordeling på de «nye» 2000 er lik de opprinnelig 3000 som ligger i prognosen.
  • ● Gjennomsnittlig oppholdstid i mottak som i dag

  Det må presiseres at hvis vi får en økning av et slikt omfang vil det trolig komme omprioriteringer med hensyn til blant annet vedtaksfatting som kan medføre endring i gjennomsnittlig oppholdstid i mottak. Vi har kun tatt hensyn til at vi vil fatte flere avslag knyttet til dublinforordningen og flere 48-timersvedtak, som gir noe lavere bosetting enn hva som er gjeldende for mottaksbefolkningen i dag.»

• Svar på spørsmål 33 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  Plassering av overføringsflyktninger i mottak Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap. 490 , post 21
  Hva er begrunnelsen for at enkelte overføringsflyktninger skal plasseres i mottak i påvente av bosetting, og hvor mange gjelder dette?

  Spørsmålet er forelagt Justis- og beredskapsdepartementet som har gitt følgende svar:

  «Det er flyktninger som evakueres fra Libya som blir plassert i mottak, i en kortest mulig periode, før bosetting i en kommune. Det er i år satt av 450 plasser til denne flyktninggruppen.

  På grunn av sikkerhetssituasjonen i Libya er det ikke mulig å sende uttakskommisjoner dit for å intervjue flyktninger. Flyktningene som evakueres fra Libya overføres enten til Niger eller Romania for å bli intervjuet av aktuelle gjenbosettingsland. For Norges del gjennomføres intervjuene i Romania. Normalt regner man at det går 4 – 6 måneder fra et vedtak om overføring på kvoten er fattet og til flyktningene kan ankomme Norge og bli bosatt i en kommune. Det normale er at overføringsflyktningene bosettes direkte i en kommune.

  FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har en avtale med rumenske myndigheter om bruken av et senter for evakuering av flyktninger. Senteret har en makskapasitet på rundt 200 plasser og brukes av flere land. Det er dermed begrenset hvor lenge Norge kan beslaglegge et stort antall plasser. Utlendingsmyndighetene har ca én måned på seg til gjennomføring av intervjuer, kulturorientering og vedtaksfatting, fra flyktningene ankommer senteret frem til avreise til Norge.

• Svar på spørsmål 30 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  Sosialhjelp - økning i barnetrygd Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap. 571, post 60
  Hva er halv- og helårsvirkning for beregnet merkostnad for kommunene hvis det ikke lenger skal være lov for kommunene å beregne barnetrygd som inntekt ved utmåling av økonomisk sosialhjelp fra og med 1.august 2019 eller 1.januar 2020. Ber om lovteknisk bistand for en slik endring. Ber også om en oversikt over nødvendige bevilgningsøkninger, fordelt på kapittel og post, hvis kommunene skulle blitt kompensert.

  Spørsmålet er forelagt Arbeids- og sosialdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Merutgifter for kommunene vil blant annet avhenge av i hvilken grad en lovendring innebærer en omlegging av kommunenes praksis for utmåling av stønad til barnefamilier.

  Dersom en tar utgangspunkt i at en lovendring om at barnetrygden ikke skal regnes som inntekt får fullt utslag, dvs. at utmålt stønad til barnefamilier økes med et beløp tilsvarende barnetrygden, vil et anslag for kommunenes merutgifter samlet være om lag 530 mill. kroner som helårseffekt fra 1. januar 2020 (2019-kroner) og om lag 221 mill kroner fra 1. august 2019.

  Utgiftene til økonomisk sosialhjelp dekkes over kommunenes frie inntekter. De frie inntektene består av skatt og rammetilskudd til kommunene (kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjettområde). Ved innføring fra 1. august 2019 vil nødvending bevilgningsøkning være lik den anslåtte effekten på om lag 221 mill. kroner. Ved innføring fra 1. januar 2020 er det i beregningene av provenyeffekt lagt til grunn at rammetilskuddet økes med den kommunale kostnadsdeflatoren, dvs. at deler av økningen i utmålt stønad forutsettes kompensert gjennom deflatorjusteringen. Det er her tatt utgangspunkt i et nivå for den kommunale deflatoren i 2020 tilsvarende nivået i 2019 (anslått til 3,0 prosent i kommuneproposisjonen 2020). Et anslag over den direkte budsjetteffekten, basert på ovennevnte forutsetninger, er om lag 445 mill. kroner.

  Selv om det vedtas at barnetrygden skal holdes utenfor beregningsgrunnlaget, er det rimelig å anta at en del kommuners vurdering av hva som gir nødvendig dekning av barns livsopphold etter sosialtjenesteloven likevel påvirkes. De faktiske merutgiftene for kommunene kan derfor bli noe lavere enn anslaget over, men departementet har ikke grunnlag for å anslå dette.

  Utkast til endring av sosialtjenesteloven § 18:

  § 18. Stønad til livsopphold

  De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad.

  Ved vurdering av søknad om stønad til familier skal det ikke tas hensyn til barns inntekt av arbeid i fritid og skoleferier eller barnetrygd.

  Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået.»

• Svar på spørsmål 24 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  Pedagognorm Publisert: 03.06.2019 08:24

  24. Kap. 571 , post 60
  Hva er halv- og helårsvirkningen av å innføre en styrke pedagognormen og innføre en fagarbeider-norm der 50 pst av de ansatte er barnehagelærere og 25 pst er fagarbeidere?

  Spørsmålet er forelagt Kunnskapsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Kunnskapsdepartementet legger til grunn at det er 50 pst. og 25 pst. av grunnbemanningen som hhv. skal ha barnehagelærerutdanning og være fagarbeidere. Grunnbemanningen er assistenter, barne- og ungdomsarbeidere og pedagogiske ledere eller tilsvarende. I tillegg er det utdanningskrav til styrere, og de aller fleste styrere har barnehagelærerutdanning.

  Statistikk fra 2018 viser at andelen årsverk med barnehagelærerutdanning eller tilsvarende pedagogisk utdanning utgjør 41,0 pst. av antall årsverk i grunnbemanningen i kommunale barnehager. Ved å innføre et krav om å øke andelen barnehagelærere til 50 pst. vil det være behov for om lag 2 900 flere årsverk med barnehagelærerutdanning i de kommunale barnehagene, og barnehagenes lønnskostnader vil øke. Dette vil også bety økte tilskudd til de private barnehagene som vil legge til rette for at også de private barnehagene kan øke pedagogandelen til 50 pst. Tilskuddet til private barnehager beregnes basert på regnskap, og økningen i tilskuddet til private barnehager vil dermed inntreffe noe senere. Ved å videreføre overgangsordningen i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager § 5a, vil de private barnehagene kunne få økt tilskudd til økt pedagogtetthet samtidig som de kommunale barnehagene.

  Høsten 2017 ble 172 mill. kroner lagt i kommunerammen til flere barnehagelærere for å skjerpe pedagognormen til 43 pst. I 2018 ble helårseffekten på 424 mill. kroner lagt i kommunerammen. Dette beløpet er foreslått videreført og prisjustert i 2019, og utgjør totalt 436 mill. kr i 2019. Midlene i kommunerammen finansierer en økning fra 38,8 pst. til 43 pst. barnehagelærere i barnehagen både i kommunale og private barnehager. I 2016 var andelen årsverk i grunnbemanningen med barnehagelærerutdanning eller tilsvarende 38,8 pst. I 2018 har denne økt til 41,0 pst. Det vil si at det har vært en økning på 2,2 pst. poeng.

  Bevilgningsbehovet i beregningen er hvor mye kommunene må kompenseres for å øke andelen barnehagelærere fra 41,0 pst til 50 pst. Det trekkes derfor fra bevilgningene som har finansiert en økning fra 38,8 pst. til 41,0 pst. Kommunene er dermed finansiert med 208 mill. kroner for en økning fra 41,0 pst. til 43 pst.

  Dersom man legger til grunn samme forutsetninger om lønnskostnader som ved tidligere beregninger, vil bevilgningsbehovet fra 1. august 2019 være 214 mill. kroner, med en helårseffekt på 514 mill. kroner på kap. 571, post 60. Se også tabell under. Det er i disse beregningene lagt til grunn en kompensasjon etter nasjonale gjennomsnittsbetraktninger.

  Økt andel barnehagelærere til 50 prosent	2019-kr
  Økning i kostnader kommunale barnehager fra dagens nivå på 41,0 til 50 prosent	360 mill. kr
  Økning i tilskudd til private barnehager (som følge av andel barnehagelærere øker fra 41,0 til 50 pst.)	362 mill. kr
  Totalkostnader for å øke fra dagens nivå til 50 prosent	722 mill. kr
  Midler til å øke andelen barnehagelærere fra 41,0 pst. til 43 pst. som allerede er i kommunerammen	208 mill. kr
  Økning i bevilgningsbehov for å øke til 50 pst. barnehagelærere utover det som ligger i kommunerammen	514 mill. kr
  Bevilgningsbehov fra 1. august 2019, halvårseffekt utover det som ligger i kommunerammen	214 mill. kr

  Andelen årsverk med fagbrev som barne- og ungdomsarbeider i grunnbemanningen i kommunale barnehager er 25,0 pst., i tillegg har 5,3 pst. av årsverkene i grunnbemanningen annen fagarbeiderbakgrunn. Kravet om 25 pst. fagarbeidere er dermed allerede oppfylt i gjennomsnitt for kommunale barnehager. Tilskuddet til private barnehager ble gjennom bevilgninger i statsbudsjettet for 2016, økt fra 98 til 100 pst. av det de kommunale barnehagene får i offentlig finansiering. Dette legger til rette for at de private barnehagene kan ha samme andel fagarbeidere som de kommunale barnehagene. Kunnskapsdepartementet legger derfor til grunn at det ikke krever økte statlige overføringer å innføre et krav om 25 pst. fagarbeidere i grunnbemanningen i barnehagene.»

• Svar på spørsmål 22 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  Kostnad ved å øke stønad til beboere i asylmottak Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap. 581, post 70
  Vi ber om kostnaden ved å øke stønadene til beboere i asylmottak med 20, 30, 40 og 50 prosent.

  Spørsmålet er forelagt Justis- og beredskapsdepartementet som har gitt følgende svar:

  «Gjennomsnittlig antall beboere i mottak for 2019 vil ifølge siste prognoser være anslagsvis 3 500 personer.

  Det finnes i dag differensierte stønadssatser, der nivået varierer ut i fra blant annet om søkeren er innkvartert som enslig, enslig mindreårig eller i familie. Videre om mottaket er med fri kost eller selvhushold, og hvorvidt søkeren har fått endelig avslag på asylsøknaden. Både mottaksbefolkningen og innretningen av stønadssatsene varierer betydelig over tid, slik at det er vanskelig å sammenlikne. For å gi et godt anslag på kostnaden ved å øke stønadene med 20, 30, 40 og 50 prosent tar vi her utgangspunkt i stønadssatsen for enslige voksne beboere uten endelig avslag, i mottak med selvhushold. Disse utgjør den største befolkningsgruppen i mottak.

  Tabellen under viser den årlige stønadssatsen for enslige voksne beboere i asylmottak i 2019, og hva den ville vært med de prosentvise økningene. Tabellen viser også beregnet merkostnad ved å øke stønadsnivået i de ulike tilfellene.

  Tabell 1 ? Årlig stønadssats for enslige voksne beboere i asylmottak uten endelig avslag og beregnede merkostnader.

  	Faktisk sats 2019	2019 sats + 20 pst.	2019 sats + 30 pst.	2019 sats + 40 pst.	2019 sats + 50 pst.
  Stønadssats	29 892	35 870	38 860	41 849	838
  Total merkostnad ved å øke stønadssats 2019 (helårsvirkning)		20,9 mill.	31,4 mill.	41,8 mill.	52,3 mill.

  Det understrekes at dette er anslag, ettersom stønadssatsene i varierer.»

• Svar på spørsmål 19 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  Bostøtte - sosialhjelpsutgifter Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap. 581, post 70
  Har regjeringen undersøkt eller kartlagt hvordan kommunenes sosialhjelpsutgifter er påvirket av at statdi færre kvalifiserer for statlig bostøtte?

  Spørsmålet er forelagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Det er i liten grad gjort analyser på individ- eller husstandsnivå av forløp i hvilke ytelser husholdningene mottar. Slike analyser krever omfattende tidsseriedata om enkelthusholdningers økonomiske situasjon.

  Antall bostøttemottakere har gått ned hvert år siden 2011. Det er flere årsaker til dette. Fra 2009 og fram til 2017 innebar modellen for prisjustering av bostøtten en underregulering, slik at behovsprøvingen ble strengere. Fra 2017 holder prisjusteringen følge med prisstigningen, men realinntektsøkning har ført til at noen mottakere ikke lenger er omfattet av ordningen.

  Overgang til bruk av månedlige inntektsdata i 2017 førte til at omkring 13 000 husstander mistet bostøtten, fordi oppdaterte data viste at de ikke lenger hadde så lav inntekt som tidligere opplysninger fra skattoppgjøret for 2015 indikerte. Det kan ikke utelukkes at noen av disse kan være kvalifisert for økonomisk stønad fra kommunen, selv om inntekten var for høy til å få bostøtte. Bostøtten beregnes bare ut fra skattbar inntekt og boutgifter, og bostøtteregisteret inneholder lite informasjon om husstandens økonomiske situasjon for øvrig.

  Ut over endringen av inntektsgrunnlag, er det de siste årene ikke gjort endringer i bostøtteregelverket som innebærer innskrenkning i støtten. Den viktigste årsaken til at husstander slutter å motta bostøtte, er i dag at de får høyere inntekt, for eksempel fordi inntekt, pensjon eller trygd øker mer enn prisstigningen, eller fordi en arbeidsløs person kommer i arbeid. Husstandens økonomi vil da normalt bedres, og et eventuelt behov for økonomisk stønad fra kommunen vil også bli mindre.»

• Svar på spørsmål 16 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  AAP-overgang til uføretryd Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap. 2655 , post 70
  Hvor mange personer har blitt uføretrygdet i 2019 som følge av å ha falt ut av AAP-ordningen?

  Spørsmålet er forelagt Arbeids- og sosialdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Arbeids- og velferdsdirektoratet har tall for hvor mange som har blitt uføretrygdet til og med 1. kvartal 2019 og som hadde overgang fra arbeidsavklaringspenger. I 1. kvartal 2019 var det 7024 personer som hadde overgang fra AAP-ordningen til uføretrygd. Det tilsvarer 71,9% av alle som startet å motta uføretrygd i 1. kvartal. »

• Svar på spørsmål 14 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  Alderspensjon - realinntekt Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap. 2670, post
  Ber om lovteknisk bistand og provenyeffekt av å heve realinntekten til alderspensjonister slik at denne ikke blir regulert svakere enn prissveksten i årets trygdeoppgjør.

  Spørsmålet er forelagt Arbeids- og sosialdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Resultatet av året trygdeoppgjør gir en årlig vekst i alderspensjon under utbetaling på 2,4 prosent. Satsene for minste pensjonsnivå får en årlig økning på 2,5 prosent. Minste pensjonsnivå særskilt sats for enslige øker med 4000 kroner fra 1. september 2019, som gir en årlig vekst på 3,2 pst. I revidert nasjonalbudsjett anslås årlig prisvekst i 2019 til 2,3 prosent. Alderspensjon under utbetaling antas derfor å øke mer enn prisveksten. Alderspensjonister ligger altså an til å få positiv vekst i realinntekten i 2019. En bestemmelse om at alderspensjon ikke skal reguleres lavere enn prisveksten vil dermed ikke komme til anvendelse i 2019 og vil heller ikke ha provenyeffekter i 2019.

  Prisveksten for 2019 blir imidlertid ikke kjent før i 2020. I gjeldende regler for regulering av alderspensjon under utbetaling tas det utgangspunkt i anslag på inneværende års lønnsvekst i RNB, men dersom faktisk lønnsvekst senere viser seg å avvike fra det som ble anslått, skal det korrigeres for dette i senere trygdeoppgjør. Dersom reglene for regulering også skal avhenge av prisvekst, legges det til grunn at det på samme måte må korrigeres for eventuelle avvik mellom anslått og faktisk prisvekst i senere trygdeoppgjør. Dersom faktisk prisvekst viser seg å være lavere enn anslått, må det i så fall gjøres et fratrekk for dette i neste trygdeoppgjør, og vice versa.

  Dersom faktisk prisvekst i 2019 viser seg å bli høyere enn 2,4 prosent, vil en regel som sier at pensjoner under utbetaling ikke skal reguleres lavere enn prisveksten gi utslag i trygdeoppgjøret 2020 og dermed ha provenyeffekter. Dersom årlig faktisk prisvekst blir høyere enn 2,5 prosent, vil regelen også gi utslag i reguleringen av minste pensjonsnivå for gifte og samboende. Dersom faktisk prisvekst blir høyere enn 3,2 prosent vil regelen også gi utslag i minste pensjonsnivå for enslige.

  En regel om at pensjoner under utbetaling ikke skal reguleres lavere enn prisveksten vil dermed isolert sett bidra til at årlige utgifter til alderspensjon øke med 210 mill. kroner dersom faktisk prisveksten blir 2,5 prosent. En årlig prisvekst på 2,6 prosent vil gi ytterligere 9 mill. kroner i økte utgifter som følge av at det også vil gi en økning i minste pensjonsnivå for gifte og samboende. For hver tidel prisveksten blir høyere enn 2,5 prosent bidrar en slik regel da isolert sett til 219 mill. kroner høyere utgifter til alderspensjon fra folketrygden i 2020. Det påløper ytterligere 13 millioner for hver tidel prisveksten blir høyere enn 3,2 prosent.

  Det er også andre pensjoner som reguleres med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent, bla. AFP i privat sektor, alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon og pensjon fra Pensjonstrygden for sjømenn. Dersom den aktuelle garantiregelen også skulle gjøres gjeldende for disse ytelsene, vil provenyeffekten av regelen være høyere.

  I år med prisvekst høyere enn lønnsvekst, slik som i 2016, vil en slik regel gi alderspensjonister bedre inntektsutvikling enn arbeidstakere som gruppe. Dersom regelen også skal sikre at ytelser som reguleres med lønnsveksten, som for eksempel uføretrygd, ikke skal reguleres lavere enn prisveksten, vil regelen i år med negativ reallønnsvekst gi langt høyere provenyanslag enn det som er beregnet her, og også gi uføre som gruppe en bedre inntektsutvikling enn arbeidstakere.

  Lovregler som sikrer at årlig vekst i alderspensjon ikke blir lavere enn prisveksten kan utformes ved å føye til et nytt punktum i folketrygdloven §§ 19-14 andre og sjette ledd og 20-18 andre og sjette ledd:

  § 19-14 andre ledd skal lyde:

  Pensjoner under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Pensjoner under utbetaling skal likevel ikke reguleres lavere enn prisveksten.

  § 19-14 sjette ledd skal lyde:

  Til grunn for reguleringen legges forventet lønnsvekst i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste to år og forventet prisvekst i reguleringsåret justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk prisvekst siste år.

  § 20-18 andre ledd skal lyde:

  Pensjoner under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Pensjoner under utbetaling skal likevel ikke reguleres lavere enn prisveksten.

  § 20-18 sjette ledd skal lyde:

  Til grunn for reguleringen legges forventet lønnsvekst i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste to år og forventet prisvekst i reguleringsåret justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk prisvekst siste år.»

• Svar på spørsmål 11 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  Arbeidsmarkedstiltak - ventetid, nedsatt arbeidsevne unge Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap. 2651, post 70
  Hva er ventetiden for arbeidsmarkedstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne som er under 30 år?

  Spørsmålet er forelagt Arbeids- og sosialdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Vi viser til svar under spørsmål 9 fra Sosialistisk Venstreparti. »

• Svar på spørsmål 9 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  Arbeidsmarkedstiltak - ventid for personer under 30 år Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap. 2651, post 70
  Hva er ventetiden for arbeidsmarkedstiltak i 2019 for personer under 30 år?

  Spørsmålet er forelagt Arbeids- og sosialdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Gjennomsnittlig ventetid på tiltaksplass for personer under 30 år med nedsatt arbeidsevne fra vedtak om plass og fram til oppstart av arbeidsmarkedstiltak var i 2018 258 dager. Medianverdien lå på 121 dager. Gjennomsnittet for 1. tertial 2019 var 237 dager, med en medianverdi på 104 dager.

  Inndelingen i aldersgrupper i NAVs statistikk er laget litt forskjellig for de to brukergruppene. Dette henger sammen med utformingen av tidligere målgrupper og garantiordninger.

  Tabell SEQ Tabell \* ARABIC 1 Ventetid 2018, arbeidssøkere under 30 år

  Alder	Ventetid (dager)
  	Gjennomsnitt	Median
  19 år og under	35	18
  20-24 år	49	24
  25-29 år	62	29

  Tabell SEQ Tabell \* ARABIC 2 Ventetid 1. tertial 2019, arbeidssøkere under 30 år

  Alder	Ventetid (dager)
  	Gjennomsnitt	Median
  19 år og under	42	26
  20-24 år	62	34
  25-29 år	73	34

  Ventetid på tiltaksplass vil være påvirket av mange ulike forhold. Det vil både henge sammen med individuelle og med ressursmessige forhold. Før det er aktuelt å ta i bruk et statlig arbeidsmarkedstiltak, vil særlig personer med nedsatt arbeidsevne måtte gjennomgå medisinsk behandling eller delta i ulike forberedende aktiviteter. Det som defineres som ventetid vil derfor kunne inneholde ulike andre former for bistand enn bruk av statlige tiltaksplasser. Ventetiden vil videre være påvirket av ressursmessige forhold som tilgangen på tiltaksplasser og saksbehandlings- og oppfølgingskapasiteten i NAV.»

• Svar på spørsmål 7 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  AAP - avkorting mot omsorgsstønad Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap. 2651 , post 70
  Hvor mange får avkortet sin AAP fordi de mottar omsorgsstønad i 2019? Hvor mye ble disse avkortet i gjennomsnitt?

  Spørsmålet er forelagt Arbeids- og sosialdepartementet som har gitt følgende svar:

  « Vi har ikke statistikk som viser hvor mange som får avkortet arbeidsavklaringspengene fordi de mottar omsorgsstønad. Vi kan derfor ikke svare på spørsmålene.»

• Svar på spørsmål 5 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  AAP - innstramming i ordningen Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap. 2651 , post 70
  Hvor mange personer har falt ut av AAP-ordningen i 2019 som konsekvens av innstrammingene i ordningen?

  Spørsmålet er forelagt Arbeids- og sosialdepartementet som har gitt følgende svar:

  « Vi har ikke statistikk som viser hvor mange personer som ikke har fått forlenget sin periode med arbeidsavklaringer hittil i 2019 som konsekvens av innstrammingene i ordningen. Slik statistikk ville krevd at man kunne sammenlignet med hva som ville skjedd i den enkelte sak hvis reglene ikke hadde blitt endret, og det er informasjon som naturlig nok ikke finnes. Vi kan derfor ikke svare på spørsmålet. »

• Svar på spørsmål 2 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  Avvikle engangsstønad og erstatte med minsteytelse foreldrepenger Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap. 2530 , post 70
  a) Hva er halvårsvirkningen og provenyeffekten ved å erstatte engangsstønaden med en minsteytelse for foreldrepenger på minimum 1, 1,5 og 2 G (grunnbeløpet i folketrygden) fordelt over 49 uker for familier uten egen opptjening? Ber om oversikt fordelt på kap og post.
  
  b) Hva er halvårsvirkningen og provenyeffekten ved å heve minstebeløpet for foreldrepenger for de som i dag kvalifiserer til å få foreldrepenger til minimum 1, 1,5 og 2 G (grunnbeløpet i folketrygden) fordelt over 49 uker? Ber om oversikt fordelt på kap og post.

  Spørsmålet er forelagt Barne- og familiedepartementet, som har gitt følgende svar:

  «a) Arbeids- og velferdsdirektoratet har sett på hva som er kostnaden ved at det innføres en minsteytelse for foreldrepenger på 1, 1,5 og 2 ganger grunnbeløpet i folketrygden fordelt over 49 uker for familier uten egen opptjening, i stedet for engangsstønad. Økningen i merutgifter skyldes at helårsvirkningen av løpende foreldrepengeutbetalinger ikke inntrer før i 2021 ved innføring 1.1.2020.

  Innføring for barn født fom. 1.1.2020.(i mill. kroner)

  	2020			2021 (full effekt)
  Ny sats	Post 70	Post 71	Netto	Post 70	Post 71	Samlet
  1 G	534	-840	-306	1 068	-840	228
  1,5 G	851	-840	11	1 702	-840	862
  2 G	1 216	-840	377	2 433	-840	1 593

  Innføring for barn født fom. 1.7.2020.(i mill. kroner)

  	2020			2021 (full effekt)
  Ny sats	Post 70	Post 71	Netto	Post 70	Post 71	Samlet
  1 G	267	-420	-153	1 068	-840	228
  1,5 G	425	-420	6	1 702	-840	862
  2 G	608	-420	188	2 433	-840	1 593

  Tiltaket vil kreve flere endringer i folketrygdlovens kap. 14. Blant annet må folketrygdlovens § 14-6 om opptjening til foreldrepenger skrives om eller få et tillegg som gir rett til foreldrepenger for dem som ikke har opptjent foreldrepenger gjennom yrkesaktivitet eller tilsvarende. Også § 14-7 om beregning må endres. Flere bestemmelser i kap. 14 må endres dersom alle foreldre blir gitt rett til en minsteytelse. Det gjelder i alle fall §§ 14-9, 14-12 og 14-14. Videre må § 14-17 oppheves. Den konkrete utformingen av lovbestemmelsene krever grundigere vurdering.

  Forslaget vil kreve lovendring og tilpasninger i Arbeids- og velferdsetatens IKT-systemer. Det er ikke realistisk å gjennomføre endringene fra 1.7.2019. Det er derfor ikke utarbeidet et anslag for dette. BFD legger til grunn at endringen kan gjennomføres fra 1.1.2020.

  b) Etter dagens regelverk er det ingen minsteutbetaling av foreldrepenger, men det vil i praksis være 0,5G per år som følge av inngangsvilkårene. Vi tolker dette spørsmålet som en innføring av en garantert minsteutbetaling til dagens mottakere på 1, 1,5 og 2G fordelt på 49 uker.

  En økning i garantert minsteutbetaling vil gi merutgifter på post 70. Siden foreldrepenger er en løpende ytelse vil det ha effekt på flere budsjettår. Arbeids- og velferdsdirektoratet har gitt følgende anslag på årlige merutgifter

  Innføring for barn født fom. 1.1.2020.(i mill. kroner)

  Ny sats	2020	2021 (full effekt)
  1 G	16	32
  1,5 G	74	148
  2 G	180	361

  Innføring for barn født fom. 1.7.2020.(i mill. kroner)

  (i mill. kroner)
  Ny sats	2020	2021 (full effekt)
  1 G	8	32
  1,5 G	37	148
  2 G	90	361

  Tiltaket vil kreve flere endringer i folketrygdlovens kap. 14. Blant annet må folketrygdlovens § 14-7 om beregning av foreldrepenger få et tillegg om garantert minsteutbetaling. Den konkrete utformingen av lovbestemmelsen krever grundigere vurdering.

  Forslaget vil kreve lovendring og tilpasninger i Arbeids- og velferdsetatens IKT-systemer. Det er ikke realistisk å gjennomføre endringene fra 1.7.2019. Det er derfor ikke utarbeidet et anslag for dette. BFD legger til grunn at endringen kan gjennomføres fra 1.1.2020.»

• Svar på spørsmål 1 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 22.05.2019
  Foreldrepenger premature barn Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap. 2530 , post 70
  a) Hva er kostnaden (halv- og helårsvirkning) av å utvide foreldrepermisjonen for foreldre som får prematur-fødte barn, og som innebærer at stønadsperioden blir forlenget i det antallet uker som de ellers ville hatt rett på dersom barnet blei født til termin?
  b) Regjeringen har fremmet et lovforslag der det foreslås å utvide foreldrepermisjonen for foreldre som får premature -fødte barn, og der stønadsperioden blir forlenget i de tilfellene der fødselen skjer før utløpet av 32.svangerskapsuke. Hva er kostnaden på dette forslaget beregnet til, og hva er de gjenstående kostnadene ved å utvide stønadsperioden tilsvarende for barn født før svangerskapsuke 34, 35,36 og 37?

  Spørsmålet er forelagt Barne- og familiedepartementet, som har gitt følgende svar:

  «a) Premature fødsler er definert som alle fødsler før fullendt svangerskapsuke 37. Vi legger derfor til grunn at forslaget gjelder en utvidelse av dagens foreldrepengeperiode for foreldre med barn som er født senest ved utgangen av svangerskapets uke 37. Regjeringen har fremmet et lovforslag med virkning 1. juli 2019 om å utvide perioden for foreldrepenger for foreldre med barn som er født senest ved uke 32. Siden lovforslaget først er foreslått å ha virkning fra 1. juli 2019 er merutgifter ved den endringen inkludert i dette anslaget.

  Spørsmålet er forelagt Arbeids- og velferdsdirektoratet som anslår at forslaget vil gi en merutgift på 131 mill. kroner årlig når det har fått full effekt. Om forslaget hadde blitt innført fra 1. juli 2019 anslås det at forslaget ikke vil ha budsjetteffekt i 2019, men at det ville gitt merutgifter på 63 mill. kroner i 2020 og en helårseffekt på 131 mill. kroner fra og med budsjettåret 2021.

  b) Lovforslaget som regjeringen har fremmet har virkningstidspunkt 1. juli 2019. Arbeids- og velferdsdirektoratet anslår at forslaget vil gi en merutgift på 33 mill. kroner årlig fra og med budsjettåret 2021.

  Gjenstående merutgift ved å utvide stønadsperioden tilsvarende for barn født før svangerskapsuke 34, 35,36 og 37 er anslått til 98 mill. kroner. De samlede merutgiftene ved å utvide foreldrepermisjonen for foreldre som får prematurfødte barn er 131 mill. kroner.

  Departementet legger til grunn at forslagene ikke vil føre til endringer i utgiftene til pleiepenger.

  Forslagene krever lovendring og omlegging av Arbeids- og velferdsetatens IKT-systemer. Det er ikke realistisk å gjennomføre ytterligere endringer enn det som ligger i lovforslaget regjeringen har fremmet fra 1.7.2019. BFD legger til grunn at ytterligere endringer kan gjennomføres fra 1.1.2020.»

• Svar på spørsmål 131 fra Finanskomiteen/SPs fraksjon av 22.05.2019
  Nysnø Publisert: 03.06.2019 08:24

  131. Kap 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 52 Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS
  Korleis må fordelinga mellom risikokapital og kapitalinnskot vera om ein skal behandle Nysnø likt som Argentum og Investinor?

  Spørsmålet er forelagt Nærings- og fiskeridepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Kapital til Nysnø Klimainvesteringer AS er bevilget med 35 pst. risikokapital (ordinær utgift, "over streken") og 65 pst. øvrig kapitalinnskudd (lånetransaksjon, "under streken"). Kapital til Investinor og Argentum er så langt bevilget utelukkende som lånetransaksjoner.»

• Svar på spørsmål 115 fra Finanskomiteen/SPs fraksjon av 22.05.2019
  Elsertifikatordningen Publisert: 03.06.2019 08:24

  Elsertifikatordningen har siden 2012 bidratt til betydelig støtte til ny fornybar energi. Det bes om en oversikt over hvor mye energi som har fått støtte gjennom ordningen, fordelt på ulike kilder (småkraft, landvind mm) og anslått verdi total verdi av denne støtten til nå inkludert alle de 15 årene ordningen gjelder for de ulike utbygginger?

  Spørsmålet er forelagt Olje- og energidepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Elsertifikatordningen har siden 2012 bidratt til betydelig støtte til ny fornybar energi. NVE opplyser at det siden 2012 er satt i drift og godkjent anlegg i elsertifikatsystemet med en normalårsproduksjon på 28,4 TWh (per 24. mai 2019). Av dette er 20 TWh bygget i Sverige og 8,4 TWh bygget i Norge. I tillegg er det godkjent 3,2 TWh fra anlegg som inngår i overgangsordningen i Norge, så totalt 11,6 TWh er hittil godkjent i ordningen i Norge. Anleggene i Norge fordeler seg på 8,17 TWh vannkraft, 3,43 TWh vindkraft og 0,01 TWh solkraft. I tillegg er om lag 9,5 TWh under bygging i Norge per april 2019.

  Eierne av godkjente anlegg mottar elsertifikater for hver MWh de produserer og kan selge sertifikatene i markedet. Aktørene registrerer handelen i elsertifikatregisteret. NVE har gjort anslag på verdien av elsertifikater utstedt i Norge ved bruk av data fra elsertifikatregisteret.

  

  Verdien av utstedte elsertifikater til norske anlegg er anslått til i størrelsesorden 3,5 mrd. kroner. Anslaget er basert på volumveid gjennomsnittspris på elsertifikater (omregnet til norske kroner). Prisen de ulike norske produsentene faktisk fikk for salg av sine elsertifikater kan avvike fra den volumveide gjennomsnittsprisen i registeret.

  NVE lager ikke prisprognoser for elsertifikater og har derfor ikke anslag på elsertifikatprisen fremover i tid.»

• Svar på spørsmål 113 fra Finanskomiteen/SPs fraksjon av 22.05.2019
  Gjenåpning av passkontor Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap. 440, post 01
  Hva vil kostnaden være ved å gjenåpne passutstedelse de stedene hvor dette er lagt ned i løpet av det siste året? Det bes om kostnadsestimat både for ombygging av lokaler og nye biometrimaskiner.

  Spørsmålet er forelagt Justis- og beredskapsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «En videreføring av den gamle strukturen for passutstedelse har ikke vært vurdert siden dette ikke tilfredsstiller kravene til kvalitet og sikkerhet. Departementet understreker at behovet for å begrense antallet pass- og ID-kontor som utsteder få pass årlig, ikke er begrunnet av økonomiske hensyn. Departementet minner om at Riksrevisjonen i Dokument 1 (2015-2016) påviste store avvik fra de internasjonale standardene for kvalitet og sikkerhet fastsatt av Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO). Politidirektoratet arbeider med å modernisere utstedelsen av norske pass og lansere nasjonale ID-kort med eID. For å ivareta internasjonale krav skal de nye dokumentene utstedes i fysisk sikrede lokaler og av personell med ID-faglig kompetanse. For å ivareta behovet for tilstrekkelig kompetanse, kvalitet og sikkerhet i utstedelsesprosessen er det avgjørende at hvert pass- og ID-kontor har et visst saksvolum.

  Når det gjelder de konkrete tallene som etterspørres, er kostnaden til ombygging er beregnet til om lag 0,5 mill. kroner per skrankepunkt, som forutsettes nedbetalt over en femårsperiode. I tillegg kommer leiekostnader, beregnet til om lag 0,1 mill. kroner årlig per skrankepunkt. Kostnaden til utstyrsleie, herunder biometrikiosker, er beregnet til om lag 0,1 mill. kroner årlig per skrankepunkt. Basert på disse beregningene, samt en forutsetning om at det ville vært tilstrekkelig med ett skrankepunkt på de 62 utstedelsesstedene som avvikles som følge av ny struktur for passutstedelse, ville den årlige kostnaden knyttet til ombygging og leie av nye biometrimaskiner blitt lag 19 mill. kroner årlig. Dette ville imidlertid også gi lavere produktivitet i førstelinjen, og følgelig økt bemanningsbehov, samt økte kostnader til opplæring. Dette er ikke hensyntatt i beregningene..»

• Svar på spørsmål 112 fra Finanskomiteen/SPs fraksjon av 22.05.2019
  Ombygging, passkontor Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap. 440, post 01
  Hva er gjennomsnittlig kostnad for å bygge om politistasjoner og lensmannskontor slik at passkontoret er i tråd med ICAO sine standarder?

  Spørsmålet er forelagt Justis- og beredskapsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Kostnadene knyttet til fysisk sikring av pass- og ID-kontor avhenger først og fremst av størrelsen på kontoret. Gjennomsnittskostnaden er beregnet til om lag 0,5 mill. kroner per skrankepunkt. Ombyggingen av de 78 pass- og ID-kontorene som etableres i ny struktur er beregnet til om lag 120 mill. kroner, som forutsettes nedbetalt over en femårsperiode.

  Fysisk ombygging av pass- og ID-kontor er imidlertid ikke tilstrekkelig for å tilfredsstille internasjonale krav og forventninger til utstedelsen av norske pass. Departementet minner om at Riksrevisjonen i Dokument 1 (2015-2016) påviste store avvik fra de internasjonale standardene for kvalitet og sikkerhet fastsatt av Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO). Politidirektoratet arbeider med å modernisere utstedelsen av norske pass og lansere nasjonale ID-kort med eID. For å ivareta internasjonale krav skal de nye dokumentene utstedes i fysisk sikrede lokaler og av personell med ID-faglig kompetanse. For å ivareta behovet for tilstrekkelig kompetanse, kvalitet og sikkerhet i utstedelsesprosessen er det avgjørende at hvert pass- og ID-kontor har et visst saksvolum.»

• Svar på spørsmål 107 fra Finanskomiteen/SPs fraksjon av 22.05.2019
  Nasjonal ID Publisert: 03.06.2019 08:24

  Kap., post
  a. Departementet bes gjøre greie for arbeidet med nasjonal ID
  b. Departementet bes gjøre greie for når man planlegger å ha klart et system med nasjonal ID som gjør det umulig å opererer med flere ID-er i Norge (for eksempel ID med biometriske egenskaper)

  Spørsmålet er forelagt Justis- og beredskapsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «Justis- og beredskapsdepartementet har gitt Politidirektoratet i oppdrag å styre mot lansering av nye pass og nasjonale ID-kort i 2020. Nasjonale ID-kort skal ha samme, høye sikkerhetsnivå som pass, og skal derfor utstedes etter de samme rutinene og med det samme saksbehandlingssystemet som for pass. Forskrift til ny pass- og ID-forskrift er nå på høring med frist 7. juni.

  Vedrørende spørsmål b viser departementet til redegjørelsen som justis- og innvandringsministeren ga 21. september 2018 som svar på skriftlig spørsmål nr. 2300 fra representanten Klinge:

  I tiden før lanseringen av de nasjonale ID-kortene er det planlagt for at utlendingsforvaltningen vil utvide sin bruk av biometri i tråd med endringene i utlendingsloven mv. som ble vedtatt i 2016 (innstramninger II). Arbeidet med forskriftsregler og praktisk tilrettelegging pågår. Biometrien i utlendingsregisteret vil være en egen del av politiets «Automated Biometric Identification System» (ABIS), som gjør det mulig for utlendingsforvaltningen å foreta automatiserte biometriske sammenligningssøk mot tidligere biometri i utlendingsregisteret og etter hvert mot biometri i pass- og ID-kortregisteret. Slike automatiserte prosesser har ikke tidligere vært tatt i bruk i utlendingsforvaltningen, og vil styrke kontrollen med hvem som oppholder seg her.

  Fra lanseringen av nye pass og nasjonale ID-kort i 2020 vil automatiserte biometriske sammenligningssøk (en-til-mange-søk) rutinemessig inngå i saksbehandlingen ved utstedelse. Dermed vil det også kunne avdekkes om søker tidligere har fått utstedt pass eller ID-kort i en annen identitet. Treff i søkene vil bli håndtert av et eget ekspertmiljø på ansiktssammenligning på Kripos.

  Når systemene for automatiserte biometriske sammenligningssøk er operative både for utlendingsforvaltningen og for pass- og ID-forvaltningen, vil det kunne gjennomføres sammenligningssøk på tvers av disse registrene. Kontroll mot tidligere avlagt biometri i utlendingsregisteret er særlig viktig for å kunne utstede nasjonale ID-kort til utenlandske statsborgere, slik intensjonen er. Det arbeides derfor også med praktisk og rettslig tilrettelegging for slike søk på tvers både i Justis- og beredskapsdepartementet og i underliggende etater. I den sammenheng pågår det også et samarbeid med Skattedirektoratet for å tilrettelegge for at informasjon om utført biometrikontroll mellom passregisteret, ID-kortregisteret og utlendingsregisteret kan markeres i Folkeregisteret gjennom den nye grunnlagskategorien «unik».»

• Svar på spørsmål 101 fra Finanskomiteen/SPs fraksjon av 22.05.2019
  Bompenger og veibruksavgift pr gjennomsnittlig 10,5 år gammel dieselbil Publisert: 03.06.2019 08:24

  a. Hvor stor avgiftsbelastning (veibruksavgift, bompenger mv.) har en gjennomsnittlig norsk dieselbil med gjennomsnittlig alder (10,5 år?) og gjennomsnittlig kjørelengde i hhv. 2013 og 2019? Svaret bes oppgitt i 2019-kroner
  b. Hvor mye bompenger betaler en gjennomsnittlig norsk dieselbil med gjennomsnittlig alder (10,5 år?) og gjennomsnittlig kjørelengde i hhv. 2013 og 2019? Svaret bes oppgitt i 2019-kroner
  c. Hvor mye bompenger betaler en gjennomsnittlig norsk dieselbil med gjennomsnittlig alder (10,5 år?) og gjennomsnittlig kjørelengde i hhv. 2013 og 2019 for en person bosatt i byene ci) Oslo, cii) Bergen, ciii) Stavanger, civ) Trondheim, cv) Kristiansand og cvi) Tromsø? Svaret bes oppgitt i 2019-kroner

  1. Statistisk sentralbyrå publiserer statistikk for kjørelengder etter kjøretøytype, drivstofftype og alder. Statistikken inneholder tall t.o.m. 2018. Basert på denne statistikken kan vi legge til grunn at en gjennomsnittlig dieseldreven personbil på 10 år i 2013 hadde en årlig kjørelengde på om lag 15 500 km mens en gjennomsnittlig dieseldreven personbil på 10 år nå har en årlig kjørelengde på om lag 14 400 km.

  En dieselbil som var 10 år i 2013, ble førstegangsregistrert i 2003. De gjennomsnittlige typegodkjente CO₂-utslippene for dieseldrevne personbiler i 2003 var om lag 170 g CO₂ per km. Dette tilsvarer et drivstofforbruk på om lag 0,0638 liter per km. En dieselbil som er 10 år i 2019, ble førstegangsregistrert i 2009. De gjennomsnittlige typegodkjente CO₂-utslippene for dieseldrevne personbiler i 2009 var om lag 150 g CO₂ per km. Dette tilsvarer et drivstofforbruk på om lag 0,0563 liter per km.

  Det gjennomsnittlige årlige drivstofforbruket for 10 år gamle dieselbiler kan dermed anslås til om lag 990 liter i 2013 og om lag 810 liter i 2019.

  I 2013 var veibruksavgiften på diesel 3,75 kroner per liter og CO₂-avgiften på diesel 0,61 kroner per liter. Veibruksavgiften på biodiesel var 1,87 kroner per liter. Om lag 5 pst. av all diesel omsatt til veibruk var biodiesel. Den gjennomsnittlige avgiften på diesel (mineralolje og biodiesel) kan dermed anslås til 4,23 kroner per liter i 2013.

  I 2019 er veibruksavgiften på diesel og biodiesel omsatt innenfor omsetningskravet 3,81 kroner per liter og CO₂-avgiften på diesel 1,35 kroner per liter. Så langt i 2019 er om lag 9 pst. av all diesel omsatt til veibruk biodiesel omsatt innenfor omsetningskravet, mens om lag 5 pst. av all diesel omsatt til veibruk er biodiesel omsatt utover omsetningskravet. Den gjennomsnittlige avgiften på diesel (mineralolje og biodiesel) kan dermed anslås til 4,76 kroner per liter.

  Den gjennomsnittlige avgiften på bruk av en 10 år gammel dieselbil i 2013 kan anslås til om lag 4 200 kroner per år i 2013-kroner. Fra 2013 til 2019 kan prisstigningen anslås til 15,6 pst. Den gjennomsnittlige avgiften på bruk av en 10 år gammel dieselbil i 2013 kan dermed anslås til om lag 4 850 kroner per år i 2019-kroner. Den gjennomsnittlige avgiften på bruk av en 10 år gammel dieselbil kan i 2019 anslås til om lag 3 860 kroner per år.

  Den gjennomsnittlige avgiften på bruk av en 10 år gammel dieselbil er dermed redusert med om lag 1 000 2019-kroner fra 2013 til 2019.

  Spørsmålet b og c er forelagt Samferdselsdepartementet, som har gitt følgende svar:

  «

  1. I bompengeinnkrevingen (utenom enkelte byområder) skiller vi ikke på type kjøretøy. Vi har to takstgrupper der inndelingen i hovedsak er basert på kjøretøyets vekt. Vi kan derfor ikke oppgi tallet som etterspørres her.

  1. Kun for bompengeopplegg med miljødifferensierte takster, kan vi i utgangspunktet si noe om inntekter fra/omfanget av dieselkjøretøy. Bompengeoppleggene i Trondheim, Stavanger og Kristiansand har ikke miljødifferensierte takster. Tromsø har ikke bompengeinnkreving, men drivstoffavgift.

  I Oslo og Bergen ble det innført miljødifferensierte takster fra hhv. 1. oktober 2017 og 1. juni 2018. Ved bruk av miljødifferensierte takster er det egne takstklasser på bakgrunn av drivstofftype for takstgruppe 1, mens takstgruppe 2 har takstklasser ut fra kjøretøyets euroklasser. Pr i dag har vi ikke et sentralsystem der inntekter pr takstklasse kan kobles mot antall passeringer. Vi kan derfor kun beregne gjennomsnittlig inntekt pr passering fordelt på takstgruppe 1 og takstgruppe 2. Ved nytt sentralsystem skal det bli enklere å gjøre nødvendige uttrekk av data for å beregne gjennomsnittlig inntekt pr passering pr takstklasse.

  Statens vegvesen fører tilsyn med at bompengeselskapet gjennomfører bompengeinnkrevingen i tråd med fastsatte bestemmelser. Hvor mye den enkelte bilist betaler samlet sett er ikke en føring i den forbindelse, og vi har derfor ikke tall på dette. Gjennomsnittlig kjørelengde for et kjøretøy blir ikke registrert i forbindelse med bompengeinnkreving.

  »

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 > »