342. Kapittel 2410, post 50-90 Vi ber om en samlet oversikt over kutt i stipendordninger for elever og studenter siden 2013 og provenyeffekten av å reversere hvert av disse kuttene i 2019?
Spørsmålet er forelagt Kunnskapsdepartementet, som har gitt følgende svar:
«Vi legger til grunn at spørsmålet gjelder innsparingstiltak som er gjennomført i budsjettene for perioden 2014?2019, dvs. de budsjettene som er blitt vedtatt under Solberg-regjeringens periode. Det har i denne perioden blitt gjennomført åtte endringer i stipendordningene som har gitt innsparinger av noe størrelse (i tillegg har det blitt gjort noen mindre regelendringer, hvor det er beregnet en meget beskjeden innsparingseffekt ? disse er ikke tatt med i oversikten nedenfor). Endringene er listet opp nedenfor med opplysninger om beregnet provenyeffekt av å reversere dem med virkning fra studieåret 2019?20. Vi gjør oppmerksom på at det for flere av tiltakene ikke vil være praktisk mulig å gjennomføre reversering allerede i 2019–20. Reversering av tiltakene vil også påvirke bevilgningsbehovet på Lånekassens driftsbudsjett (kap. 2410 post 01). Slike effekter er ikke beregnet.
Under Solberg-regjeringen har det også blitt gjennomført flere tiltak for å styrke utdanningsstøtteordningene. Oversikt over slike tiltak med opplysning om anslått helårs budsjetteffekt er gitt i tabellen nedenfor, for studenter i høyere utdanning. Hvis vi ser på denne gruppen beløper satsinger på utdanningsstøtteområdet i budsjettene for perioden 2014-2019 seg til ca. 995 millioner kroner, mens innsparinger i stipendordninger beløper seg til ca. 684 millioner kroner.
Satsinger på utdanningsstøtteområdet, helårseffekter ekskl. lånetransaksjoner (i mill. kroner)
Tiltak | Økning |
Støtterett til freshman-året i USA og ikke-vestlige land (gjennomført i to trinn, 2014- og 2015-budsjettet) | 35 |
Utvidet foreldrestipendperiode (2014-budsjettet) | 41 |
Realøkning i basisstøttesatsen (2014-, 2015- og 2016-budsjettet) | 201 |
Div. tilpasninger i støtteregelverket for å oppfylle forpliktelsene etter EØS-avtalen (2015-budsjettet) | 90 |
Ettergivelse av studielån for dem som har tatt 5-årig lærerutdanning (2017-budsjettet, får ikke budsjetteffekt før 2025) | 134 |
Gradvis opptrapping mot 11 mnd. studiestøtte (2017-, 2018- og 2019-budsjettet) | 494 |
Sum årlig beregnet økning | 995 |
Innstramninger i grunnstipendordningen i videregående opplæring
Det ble gjennomført en moderat innstramning i ordningen i 2014-budsjettet (foreslått av Stoltenberg II-regjeringen) og en større omlegging av ordningen i 2015-budsjettet. Omleggingen i 2015 innebar omfattende endringer i vilkårene for grunnstipend. Blant annet ble inntektsdefinisjonen endret, fra alminnelig inntekt til personinntekt og netto positiv kapitalinntekt. For søkere som har foreldre som ikke bor sammen var det tidligere slik at det bare var inntekten til den av foreldrene som søker bodde hos, som ble tatt hensyn til i behovsprøvingen, samt inntekten til eventuell ektefelle (som ikke var søkers mor/far).
KD vil ikke kunne beregne hvor mye grunnstipend som ville blitt gitt i dag med det tidligere regelverket da vi mangler flere data for å foreta en slik beregning. Det innhentes blant annet ikke lenger data for alminnelig inntekt og inntekt til eventuell ektefelle av søkers mor/far som ikke er søkers forsørger.
Ved å anta at inntektsfordeling og atferd er om lag lik i 2019-20 som i 2013-14 og lagt til grunn prisjustert gjennomsnittlig grunnstipend tildelt i 2013-14, vil det kunne gjøres en forenklet beregning av provenyeffekten av å reversere de endringene i grunnstipendordningen som ble gjennomført i 2014?15 og 2015?16. Det er anslått at om lag 38 prosent av elevene med ungdomsrett mottok grunnstipend i 2013?14. Legges det til grunn at samme andel av ungdomsrettselevene ville fått grunnstipend i 2019-20, gitt gjeninnføring av regelverket som gjaldt i 2013-14, ville 68 300 elever kvalifisert for stipendet. Dersom disse i gjennomsnitt skulle fått like mye i grunnstipend som prisjustert gjennomsnittsbeløp i 2013–14, er det anslått at kostnaden ville bli 398,7 mill. kroner i 2019 med en helårseffekt på 829,3 mill. kroner i 2020.
Tall i 1 000 kroner.
Kap./post | Budsjetteffekt 2019 | Budsjetteffekt 2020 |
2410.70 | 398 700 | 829 300 |
Avvikling av reisestipendordningen for studenter i høyere utdanning mv. i Norge/Norden
Reisestipendet til studenter i høyere utdanning og fagskole, voksne i videregående opplæring mv. i Norge og Norden har gradvis blitt faset ut gjennom økninger i egenandelen i 2015?16 og 2016?17. I 2017-18 ble stipendet avviklet helt.
I 2014-15 var det rundt 49 100 i aktuell gruppe som mottok reisestipend til reiser i Norge og Norden. Dette utgjorde drøyt en femtedel av støttemottakerne i høyere utdanning, fagskoleutdanning mv. Dersom det antas at samme andel av støttemottakerne i 2019?20 ville fått stipendet, gitt en gjeninnføring av vilkårene som gjaldt i 2014?15, og at de i gjennomsnitt ville fått et like stort beløp som prisjustert gjennomsnittsbeløp i 2014?15, er det anslått at kostnaden ville bli 38,9 mill. kroner i 2019, med en helårseffekt på 65,5 mill. kroner i 2020.
Tall i 1 000 kroner.
Kap./post | Budsjetteffekt 2019 | Budsjetteffekt 2020 |
2410.71 | 38 900 | 65 500 |
Behovsprøving av bostipendet i videregående opplæring for lærlinger med lønnsinntekt
Behovsprøvingen av bostipendet mot lærlinglønn ble innført i undervisningsåret 2016-17.
I beregningen er det lagt til grunn antall lærlinger og gjennomsnittsbeløpet disse fikk i bostipend i undervisningsåret 2015-16, året før innføringen av behovsprøving. Videre er det tatt hensyn til at elevtall og antall med bostipend har gått noe ned de siste årene. Gjennomsnittsbeløp fra 2015-16 er prisjustert til 2019-20-nivå og multiplisert med estimert antall nye mottakere gitt reversering av behovsprøvingen. Dette gir en beregnet budsjetteffekt på 46,5 mill. kroner i 2019, med helårseffekt i 2020 på 87,8 mill. kroner.
Tall i 1 000 kroner
Kap./post | Budsjetteffekt 2019 | Budsjetteffekt 2020 |
2410.70 | 46 500 | 87 800 |
Gradvis avvikling av kvoteordningen for studenter fra utviklingsland mv.
I beregningen er det lagt til grunn antall kvotestudenter med støtte i Lånekassen i 2015-16 (1 069 studenter). Videre er det benyttet gjennomsnittlig tildelt beløp for basisstøtte i 2018-19, prisjustert til 2019-20-nivå. Det er i liten grad tildelt reisetilskudd i 2018-19, så for denne ytelsen er det lagt til grunn gjennomsnittlig tildeling i 2015-16, prisjustert til 2019-20-nivå. I budsjettet for 2019 er det anslått at om lag 20 kvotestudenter vil få støtte studieåret 2019-20. Budsjetteffekten av gjeninnføring av ordningen er beregnet ved å estimere kostnaden ved at antallet støttemottakere under kvoteordningen øker med 1 049, fra 20 til 1 069 studenter, i 2019-20. Det er lagt til grunn at omleggingen av konverteringsordningen for studielån (omgjøring til stipend på grunnlag av oppnådd grad), som ble vedtatt i 2019-budsjettet, også skal gjelde for kvotestudentene. Stipendeffekten (inkl. rentestøtte) er beregnet til 21,7 mill. kroner i 2019, med en helårseffekt på 42,7 mill. kroner i 2020.
Vi vil bemerke at midlene som er frigjort som følge av utfasingen av kvoteordningen, i sin helhet er faset inn i et nytt partnerskapsprogram for samarbeid med et utvalg land i sør (NORPART) og til tiltak under strategi for forsknings- og høyere utdanningssamarbeid med Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika (Panorama-strategien).
Tall i 1 000 kroner
Kap./post | Budsjetteffekt 2019 | Budsjetteffekt 2020 |
2410.50 | 17 500 | 34 200 |
2410.71 | 3 800 | 7 500 |
2410.72 | 400 | 1 000 |
Sum stipend | 21 700 | 42 700 |
2410.90 | 60 700 | 118 500 |
5310.93 | | 14 875 |
5617.80 | 400 | 1 000 |
Redusert stipendandel i reisetilskuddet til studenter i land utenfor Norden
I 2018-19 var det om lag 21 100 utenlandsstudenter som mottok reisetilskudd til reiser mellom lærestedet og Norge. Disse fikk tildelt totalt 173,5 mill. kroner i reisestøtte. Hvis vi legger til grunn en stipendandel lik 70 pst. (slik den var før 2017?18, da den ble redusert til 35 pst.), er den prisjusterte budsjetteffekten beregnet til å bli 52,5 mill. kroner i 2019, med en helårseffekt på 62,8 mill. kroner i 2020. Basert på at det er litt færre utenlandsstudenter som mottar lån enn som mottar stipend til reiser, vil innsparingen bli noe lavere på kap. 2410 post 90 enn økningen på kap. 2410 post 71.
Tall i 1 000 kroner.
Kap./post | Budsjetteffekt 2019 | Budsjetteffekt 2020 |
2410.71 | 52 500 | 62 800 |
2410.90 | -51 200 | -61 300 |
Behovsprøving av flyktningstipendet for personer som mottar stipendet til grunnskole- eller videregående opplæring for voksne
Siden behovsprøvingen av flyktningstipend tildelt i 2019 ikke gjennomføres før i 2020, vil en avvikling av behovsprøvingen av dette stipendet fra 2019?20 ikke gi budsjetteffekt før i 2020. Budsjetteffekten i 2020 er beregnet til om lag 15,4 mill. kroner, med helårseffekt i 2021 på 30,7 mill. kroner.
Tall i 1000 kroner
Kap./post | Budsjetteffekt 2019 | Budsjetteffekt 2020 | Budsjetteffekt 2021 |
2410.70 | 0 | 15 380 | 30 750 |
Redusert stipendandel i reisetilskuddet til elever i videregående opplæring i land utenfor Norden
I 2018-19 var det om lag 1 890 ungdomsrettselever i utlandet som mottok reisetilskudd til reiser mellom lærestedet og Norge. Kun 240 av disse mottok lånedelen av tilskuddet. Hvis vi legger til grunn en stipendandel lik 70 pst. (slik den var før 2018?19, da den ble redusert til 35 pst.), er den prisjusterte budsjetteffekten beregnet til å bli 7,2 mill. kroner i 2019, med en helårseffekt på 8,6 mill. kroner i 2020. Helårseffekten på kap. 2410 post 90 er beregnet til -1,1 mill. kroner.
Tall i 1 000 kroner.
Kap/post | Budsjetteffekt 2019 | Budsjetteffekt 2020 |
2410.71 | 7 200 | 8 600 |
2410.90 | -1 000 | -1 100 |
Omlegging av konverteringsordningen for studielån for studenter i høyere utdanning
Med de endringene i konverteringsordningen som ble vedtatt i statsbudsjettet for 2019, er det i de oppdaterte anslagene ifb. revidert budsjett 2019 lagt til grunn at behovet for avsetning til utdanningsstipend (kap. 2410, post 50) reduseres med 258 mill. kroner i 2019. Det reduserte behovet for avsetning til utdanningsstipend i 2020 (helårseffekt) er anslått til 512,6 mill. kroner. Samtidig er det anslått at endringene i konverteringsordningen vil gi en økning i rentestøtten (kap. 2410, post 72) på 5 mill. kroner i 2020. Samlet provenyeffekt av å reversere endringene er således anslått til 258 mill. kroner i 2019, med en helårseffekt på 507,6 mill. kroner i 2020.
Tall i 1 000 kroner
Kap/post | Budsjetteffekt 2019 | Budsjetteffekt 2020 |
2410.50 | 258 000 | 512 600 |
2410.72 | 0 | -5 000 |
5310.93 | 0 | 1 218 900 |
5617.80 | 0 | -5 000 |
»