Budsjettspørsmål

Søk i spørsmål og svar

Begrens listen på kategori
Begrens listen på parti
Sortering



Oversikt over alle spørsmål

  • Svar på spørsmål 365 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 20.5.2020
    Petroleumsskatt - økt friinntekt og forlenget tidsgrense fra 2024 Publisert: 29.05.2020 18:30
  • Svar på spørsmål 364 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 20.5.2020
    Petroleumsskatt - økt friinntekt for PUD PAD mv. samtidig som prosjektomfang øker Publisert: 29.05.2020 18:29
  • Svar på spørsmål 363 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 20.5.2020
    Petroleumsskatt - økt friinntektsrente for PUD og PAD mv. Publisert: 29.05.2020 18:28
  • Svar på spørsmål 360 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 20.5.2020
    Petroleumsskatt - utvidelse av tidsgrense fra 2024 Publisert: 29.05.2020 18:26
  • Svar på spørsmål 359 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 20.5.2020
    Petroleumsskatt - Norogs forslag Publisert: 29.05.2020 18:26
  • Svar på spørsmål 358 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 20.5.2020
    Petroleumsskatt - Norogs forslag Publisert: 29.05.2020 18:25
  • Svar på spørsmål 13 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 19.5.2020
    Leterefusjoner og opphørsrefusjoner Publisert: 29.05.2020 18:24
  • Svar på spørsmål 438 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 20.5.2020
    Petroleumsskatt - provenyeffekter Publisert: 29.05.2020 18:19
  • Svar på spørsmål 211 fra Finanskomiteen/SPs fraksjon av 20.5.2020
    Petroleumsskatt - Norogs og regjeringens forslag Publisert: 29.05.2020 18:18
  • Svar på spørsmål 113 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 20.5.2020
    Låneordning som alternativ til regjeringens forslag til midlertidige endringer i petroleumsskatten Publisert: 29.05.2020 18:17
  • Svar på spørsmål 93 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 18.5.2020
    Biodrivstoff Publisert: 29.05.2020 18:06
    1. Spørsmål om biodrivstoff solgt i 2019
    a. Miljødirektoratet (MDIR) sier i nyhetssak 12. mai 2020 at det ble solgt 110 mill liter biodrivstoff i 2019. Er dette tallet hentet fra registrerte «omsettere» eller er det all biodrivstoff solgt i Norge?
    b. Hvor mye biodrivstoff er solgt utenfor det som er oppgitt til Miljødirektoratet, basert på Skatteetatens tall eller andre tall?
    c. I MDIRS originale nyhetssak 12. mai 2020 (nå fjernet) ble det vist en tabell med fordelingen av biodrivstoff fra hver enkelt aktør i 2018, men ikke for 2019. Kan Stortinget få oversendt bakgrunnstallene for 2018 og for 2019 med volum av ulike drivstofftyper fordelt på hver enkelt aktør?
    d. Kan Stortinget få oversikt over alle aktørerer som har solgt palmeoljebasert biodrivstoff i 2019 og hvor mye palmeoljebasert biodrivstoff de har solgt?
    e. Stemmer det at ECO-1 har bedt om å ikke bli regnet som «omsettere» for 2019 og 2020?
    f. Er dette akseptert av myndighetene og i så fall, hvorfor er dette akseptert av myndighetene?
    g. Kan Stortinget få oversendt oversikt over hvor mye biodrivstoff som er solgt av ECO-1 og, om mulig, hvordan biodrivstoffet fordeler seg mellom ulike typer biodrivstoff?

    2. Spørsmål om å gi fritak for veibruksavgift for biodrivstoff solgt utover omsetningskravet
    a. Er det juridisk mulig å gjennomføre nullsats på veibruksavgift kun for avansert biodrivstoff?
    b. Er det juridisk mulig å gjennomføre nullsats på veibruksavgift kun for biodrivstoff som ikke er palmeoljebasert?
    c. Har regjeringen vært i dialog med ESA for å finne en eller annen løsning slik at det kan gjennomføres en avgrensing som gjør det mulig å beholde avgiftsfritak for en eller flere typer biodrivstoff, men oppnå avgrensing mot biodrivstoff med høy avskogingsrisiko?

    Statssekretær Mathias Fischer begrunnet på Dagsnytt 18, 14. mai 2020 innføringen av veibruksavgift på all biodrivstoff utover omsetningskravet med at dette ville redusere bruken av palmeoljebasert biodrivstoff.
    d. Hvorfor har ikke regjeringen avgrenset nullsats på veibruksavgift til kun å gjelde avansert biodrivstoff?
    e. Hvorfor har ikke regjeringen avgrenset nullsats på veibruksavgift til kun å gjelde biodrivstoff som ikke er palmeoljebasert for å oppnå et slikt mål?
    f. Hvorfor har ikke regjeringen avgrenset nullsats på veibruksavgift til kun å gjelde biodrivstoff som ikke har høy avskogingsrisiko etter EUs definisjoner?

    3. Spørsmål knyttet til omsetningskrav fra 1.juli 2020 og 1. januar 2021
    a. Når har regjeringen til hensikt å legge frem forslag til omsetningskrav for 2022-2030?
    b. Hvorfor stiller ikke regjeringen allerede fra 1. juli krav til å øke avansertkravet utover fjorårets nivå?
    c. Miljødirektoratet anslår at alternativ 2 i høringsbrevet vil kunne innebære økt bruk av palmeolje. Når regjeringen har lagt det frem som et alternativ, så må det innebære at regjeringen vurderer det. Hvordan kan det være aktuelt for regjeringen å ha et forslag til politikk som innebærer økt risiko for bruk av palmeolje for 2021?

    4. Spørsmål om fornybardirektivet
    a. Hvorfor har ikke regjeringen anbefalt ratifisering av det reviderte fornybardirektivet (2019), all den tid Norge har ratifisert gjeldende fornybardirektiv?
    b. Når har regjeringen til hensikt å ta stilling til om de vil anbefale ratifisering av det reviderte fornybardirektivet (2019)?
    c. Er det overhodet noen grunn til å tro at regjeringen ikke vil anbefale ratifisering av det reviderte fornybardirektivet (2019)?
    d. Fornybardirektivet pålegger stater å fase ut alle incentiver for biodrivstoff med høy avskogingsrisiko fra 2023 til 2030.
    i. Mener regjeringen det er EØS-rettslige forhold som hindrer at Norge kan vedta full utfasing av incentiver for biodrivstoff med høy avskogingsrisiko kan finne sted fra 2023?
    ii. Mener regjeringen det er EØS-rettslige forhold som hindrer at Norge kan vedta full utfasing av incentiver for biodrivstoff med høy avskogingsrisiko fra det tidspunktet det reviderte fornybardirektivet trer i kraft?
    iii. Mener regjeringen det er EØS-rettslige forhold som hindrer at Norge kan vedta full utfasing av incentiver for biodrivstoff med høy avskogingsrisiko fra og med i dag?
    iv. Hva har regjeringen foretatt seg overfor ESA og EU for å få avklart muligheten for å vedta full utfasing av incentiver for biodrivstoff med høy avskogingsrisiko?
    v. Stemmer det at Frankrike eller andre EU-land har fjernet incentiver for palmeoljebasert biodrivstoff?
    vi. Hvis det er mulig for andre EU-land, er det noe til hinder for at Norge kan gjøre det samme?

    Spørsmål 1 er forelagt Klima- og miljødepartementet, som har gitt følgende svar:

    «

    1a)

    «Miljødirektoratet (MDIR) sier i nyhetssak 12. mai 2020 at det ble solgt 110 mill liter biodrivstoff i 2019. Er dette tallet hentet fra registrerte «omsettere» eller er det all biodrivstoff solgt i Norge?»

    I Miljødirektoratets nyhetsmelding er det oppgitt et salg på omtrent 606 millioner liter biodrivstoff i 2019 (110 millioner liter mer enn i 2018). Dette tallet er basert på registrerte omsettere av drivstoff til veitrafikk, ettersom Miljødirektoratet kun mottar rapportering på biodrivstoff fra de som faller inn under omsetterdefinisjonen i produktforskriften. Det finnes også rene biodrivstoffimportører, som per dags dato faller utenfor denne definisjonen.

    1b)

    «Hvor mye biodrivstoff er solgt utenfor det som er oppgitt til Miljødirektoratet, basert på Skatteetatens tall eller andre tall?»

    Sammenlignet med den foreløpige, månedlige rapporteringen til Skatteetaten for 2019, som ble offentliggjort i januar, er det en differanse på omtrent 35 millioner liter.

    At Skatteetatens tall er høyere skyldes sannsynligvis at to selskaper som rapporterte til Miljødirektoratet i 2018 ikke rapporterte i 2019. Årsaken er at det har blitt vurdert eller er til vurdering, om disse har anledning til å registreres for særavgifter. Omsetterdefinisjonen i produktforskriften er koblet til særavgiftsforskriften og det er bare omsetterne som rapporterer til Miljødirektoratet. I tillegg var tallene som ble lagt fram fra Skatteetaten i januar foreløpige. Fristen for endelig årsavregning til Skatteetaten er i år utsatt til 18. juni.

    Vi har ikke andre kilder til statistikk for bruk av flytende biodrivstoff enn tall rapportert til Miljødirektoratet og Skatteetaten.

    1c)

    «I MDIRS originale nyhetssak 12. mai 2020 (nå fjernet) ble det vist en tabell med fordelingen av biodrivstoff fra hver enkelt aktør i 2018, men ikke for 2019. Kan Stortinget få oversendt bakgrunnstallene for 2018 og for 2019 med volum av ulike drivstofftyper fordelt på hver enkelt aktør?»

    Det skjedde en feil ved publisering av nyhetsmeldingen som gjorde at en figur fra 2018 ble tatt med. Denne ble fjernet i etterkant. Miljødirektoratet har isteden publisert en ny figur med oversikt over alle som har rapportert på omsetningskravet i 2019 på sin faktaside for biodrivstoff. Miljødirektoratet publiserer årlig aggregerte tall for total omsetning av biodrivstoff som rapporteres, i volum, fordelt på råstoff og opprinnelsesland. Opplysningene om råstoff offentliggjøres også på aggregert nivå per omsetter, men ikke oppgitt i volum. Taushetsplikten i forvaltningsloven § 13 annet ledd og offentlighetsloven § 13 er blitt vurdert å være til hinder for å offentliggjøre bakgrunnstallene og totalt volum per omsetter, som følge av at opplysningene blir ansett som konkurransesensitive.

    1d)

    «Kan Stortinget få oversikt over alle aktører som har solgt palmeoljebasert biodrivstoff i 2019 og hvor mye palmeoljebasert biodrivstoff de har solgt?»

    I 2019 er det kun St1 som har rapportert biodrivstoff produsert av palmeolje. Omsetterne som har rapportert til Miljødirektoratet er; Esso, St1, Uno-X, Circle K, Preem, MHSERVICE og Bunker Oil.

    1e)

    «Stemmer det at ECO-1 har bedt om å ikke bli regnet som «omsettere» for 2019 og 2020?»

    Omsettere som definert i produktforskriften skal rapportere på oppfyllelse av omsetningskravet til Miljødirektoratet. Definisjonen av omsetter i produktforskriften er koblet til hvem som er registrert for særavgifter i særavgiftsforskriften. Slik regelverket er innrettet per i dag, er det mulig at selskaper som kun importerer biodrivstoff ikke har adgang til å registrere seg, siden biodrivstoff per dags dato (og for rapporteringsåret 2019) ikke er en avgiftspliktig vare. Det er dermed Skatteetatens vurdering av hvem som har adgang til å registrere seg i særavgiftsforskriften som ligger til grunn for hvem som er omsettere i produktforskriften.

    Derfor faller noen utenfor omsetterdefinisjonen og dermed også omsetningskravet slik det er innrettet per i dag. Dette hullet i omsetterdefinisjonen vil kunne tettes, hvis endringene i særavgiftsforskriften som har vært ute på høring blir implementert. Dette skjer delvis både ved at biodrivstoff i seg selv blir en avgiftspliktig vare fra 1. juli og ved at det blir registreringsplikt på all import av biodrivstoff. Da vil definisjonen omfatte også alle importører av biodrivstoff, slik at også Miljødirektoratets statistikk kan bli mest mulig komplett. På tross av dagens regelverk mener vi likevel at hovedtrekkene og det store bildet på omsetning av biodrivstoff til veitrafikk fanges opp ved de omsetterne som er inkludert i Miljødirektoratets statistikk.

    1f)

    «Er dette akseptert av myndighetene og i så fall, hvorfor er dette akseptert av myndighetene?»

    Saken om Eco-1 er fortsatt til behandling hos Skatteetaten. Per i dag er de derfor fortsatt definert som omsetter, siden Skatteetaten ikke er ferdig med saksbehandlingen. Miljødirektoratet har foreløpig ikke valgt å følge opp manglende offisiell rapportering med tvangsmulkt, men avventer Skatteetatens vurdering. Miljødirektoratet er i dialog med selskapet.

    1g)

    «Kan Stortinget få oversendt oversikt over hvor mye biodrivstoff som er solgt av ECO-1 og, om mulig, hvordan biodrivstoffet fordeler seg mellom ulike typer biodrivstoff?»

    Eco-1 omsatte biodrivstoff fra palmeolje, raps og brukt frityrolje i 2019. Fordi totalomsetningen anses som konkurransesensitiv informasjon vurderer vi det til at vi ikke kan gjengi totalt volum.

    »

    Spørsmål 2:

    Formålet med veibruksavgiften er, i tillegg til å skaffe staten inntekter, å stille brukerne av kjøretøy overfor de eksterne kostnadene veitrafikken påfører samfunnet i form av ulykker, kø, støy, veislitasje samt helse- og miljøskadelige utslipp.

    Etter gjeldende regelverk er biodrivstoff som omsettes innenfor omsetningskravet, omfattet av veibruksavgiften. Alt annet biodrivstoff er avgiftsfritt. Fraværet av avgift på biodrivstoff omsatt utover omsetningskravet er uheldig av flere grunner.

    All veitrafikk, uavhengig av type drivstoff som brukes, påfører samfunnet kostnader i form av ulykker, kø, støy, veislitasje og helse- og miljøskadelige utslipp. Biodrivstoff omsatt utover omsetningskravet gir like store eksterne kostnader som biodrivstoff omsatt innenfor omsetningskravet. Det følger derfor av formålet med veibruksavgiften at også biodrivstoff omsatt utover omsetningskravet bør være avgiftspliktig. Det følger derfor også av formålet med veibruksavgiften at det ikke er grunnlag for avgiftsmessig forskjellsbehandling av ulike typer biodrivstoff, utover forskjellsbehandling som er direkte knyttet til forskjeller i eksterne effekter.

    Gjeldende regelverk er også uheldig ved at kun biodrivstoff omfattet av omsetningskravet er omfattet avgiften. Det betyr f.eks. at biodrivstoff som ikke tilfredsstiller bærekraftskriteriene, og som dermed ikke kan brukes til å oppfylle omsetningskravet, faller utenfor avgiftsplikten og er avgiftsfritt. Fraværet av avgift på biodrivstoff omsatt utover omsetningskravet gir sterke insentiver til å overoppfylle omsetningskravet. Omsettere av drivstoff vil overoppfylle omsetningskravet med det biodrivstoffet som gir størst fortjeneste. Hvilket biodrivstoff dette er, vil blant annet avhenge av internasjonale markedspriser og vil kunne variere over tid, men det kan være biodrivstoff med høy avskogingsrisiko. Gjeldende regelverk er også uheldig ved at det skaper konkurransevridninger mellom ulike omsettere av biodrivstoff. En omsetter som kun omsetter biodrivstoff, vil ikke være omfattet av omsetningskravet. Denne omsetteren vil kunne omsette biodrivstoff avgiftsfritt. Dette skaper en betydelig konkurransefordel relativt til omsettere omfattet av omsetningskravet og som må betale avgift av alt biodrivstoff omsatt innenfor omsetningskravet.

    På denne bakgrunn foreslo regjeringen å utvide veibruksavgiften til å omfatte alt flytende biodrivstoff med virkning fra 1. januar 2020, jf. Prop. 1 LS (2019-2020). Stortinget sluttet seg til forslaget, men utsatte virkningstidspunktet til 1. juli 2020, jf. Innst. 3 S (2019-2020).

    2a)

    «Er det juridisk mulig å gjennomføre nullsats på veibruksavgift kun for avansert biodrivstoff?»

    Vi tolker spørsmålet slik at det «avansert biodrivstoff» skal være avgiftsfritt, mens alt annet biodrivstoff skal være avgiftspliktig.

    For å sikre at alt «annet» biodrivstoff skal være avgiftspliktig, må grunnlaget for veibruksavgiften utvides til å omfatte alt flytende biodrivstoff. Uten en slik generell avgiftsplikt, vil enkelte typer biodrivstoff eller enkelte typer omsettere kunne falle utenfor avgiftsplikten. Stortingets vedtak om å utvide veibruksavgiften til å omfatte alt flytende biodrivstoff med virkning fra 1. juli 2020, er en forutsetning for å sikre at alt «annet» biodrivstoff skal være avgiftspliktig.

    Spørsmålet blir da om det kan innføres et avgiftsfritak avgrenset til «avansert biodrivstoff».

    Avansert biodrivstoff inngår i det norske omsetningskravet for biodrivstoff. Omsetningskravet utgjør ikke statsstøtte, og er derfor ikke i seg selv underlagt statsstøtteregelverket. Fritak fra avgifter kan derimot utgjøre statsstøtte, og er i så fall underlagt statsstøtteregelverket. Slik statsstøtte skal notifiseres til ESA og godkjennes i henhold til ESAs retningslinjer. Det er svært begrenset adgang under ESAs miljøstøtteretningslinjer og gruppeunntaket til å gi statsstøtte til biodrivstoff som er gjenstand for et omsetningskrav, jf. gruppeunntaksforordningen 651/2014 artikkel 44 nr. 4 «Aid shall not be granted for biofuels which are subject to a supply or blending obligation». Et fritak for avansert biodrivstoff vil innebære statsstøtte som må godkjennes av ESA før tiltaket kan iverksettes. Det er ikke mulig å forskuttere hvordan ESA vil stille seg til dette.

    Avansert biodrivstoff bidrar til like mye ulykker, kø, støy mv. som annet biodrivstoff, og et fritak for avansert biodrivstoff vil dermed være et brudd på formålet med veibruksavgiften som er å prise slike eksterne kostnader.

    2b)

    «Er det juridisk mulig å gjennomføre nullsats på veibruksavgift kun for biodrivstoff som ikke er palmeoljebasert?»

    Vi tolker spørsmålet slik at det «palmeoljebasert biodrivstoff» skal være avgiftspliktig, mens alt annet biodrivstoff skal være avgiftsfritt. Dette vil i praksis innebære at veibruksavgiften på biodrivstoff avgrenses til å gjelde palmeoljebasert drivstoff.

    Tall fra Miljødirektoratet viser at biodrivstoff fra palmeolje og biprodukter fra palmeoljeproduksjon utgjorde om lag 17 pst. av biodrivstoffet brukt i 2019. Dersom avgiftsplikten kun skal avgrenses til palmeoljebasert biodrivstoff, så vil 83 pst. av biodrivstoffet som ble omsatt i 2019, være avgiftsfritt. Dersom avgiftsplikten kun skal avgrenses til palmeoljebasert biodrivstoff, så vil det innebære at biodrivstoff som ikke tilfredsstiller bærekraftskriteriene og biodrivstoff med høy avskogingsrisiko vil være avgiftsfritt, så lenge det ikke er palmeoljebasert.

    Det vises til svaret under pkt. 2a. mht. de EØS-rettslige sidene av et fritak for biodrivstoff, og forbudet mot å kombinere omsetningskrav med statsstøtte (avgiftsfritak).

    Et generelt fritak for tilnærmet alt biodrivstoff vil dessuten være et brudd på formålet med veibruksavgiften.

    2c)

    «Har regjeringen vært i dialog med ESA for å finne en eller annen løsning slik at det kan gjennomføres en avgrensing som gjør det mulig å beholde avgiftsfritak for en eller flere typer biodrivstoff, men oppnå avgrensing mot biodrivstoff med høy avskogingsrisiko?»

    Formålet med veibruksavgiften er, i tillegg til å skaffe staten inntekter, å stille brukerne av kjøretøy overfor de eksterne kostnadene veitrafikken påfører samfunnet i form av ulykker, kø, støy, veislitasje samt helse- og miljøskadelige utslipp. All veitrafikk, uavhengig av type drivstoff som brukes, påfører samfunnet kostnader i form av ulykker, kø, støy, veislitasje og helse- og miljøskadelige utslipp. Det følger derfor også av formålet med veibruksavgiften at det ikke er grunnlag for avgiftsmessig forskjellsbehandling av ulike typer biodrivstoff, utover forskjellsbehandling som er direkte knyttet til forskjeller i eksterne effekter.

    Regjeringen foreslo derfor å utvide veibruksavgiften til å omfatte alt flytende biodrivstoff fra 1. januar 2020, jf. Prop. 1 LS (2019-2020). Flertallet i Stortingets finanskomité mener det er riktig å utvide grunnlaget for veibruksavgiften til å omfatte alt flytende biodrivstoff, jf. Innst. 3 S (2019-2020), men Stortinget vedtok å utsette grunnlagsutvidelsen til 1. juli 2020.

    Det har derfor ikke vært grunnlag for å gjennomføre noen dialog med ESA om avgiftsfritak for enkelte typer biodrivstoff, da det vil være i strid med Stortings avgiftsvedtak og formålet med veibruksavgiften.

    2d)

    «Hvorfor har ikke regjeringen avgrenset nullsats på veibruksavgift til kun å gjelde avansert biodrivstoff?»

    Formålet med veibruksavgiften er, i tillegg til å skaffe staten inntekter, å stille brukerne av kjøretøy overfor de eksterne kostnadene veitrafikken påfører samfunnet i form av ulykker, kø, støy, veislitasje og helse- og miljøskadelige utslipp. Bruk av «avansert biodrivstoff» påfører også samfunnet eksterne kostnader i form av ulykker, kø, støy, mv. Et avgiftsfritak for «avansert biodrivstoff» vil dermed bryte med formålet med veibruksavgiften. Det vises også til svaret over mht. de EØS-rettslige sidene av å gi statsstøtte til biodrivstoff samtidig med at drivstoffet er omfattet av et omsetningskrav.

    2e)

    «Hvorfor har ikke regjeringen avgrenset nullsats på veibruksavgift til kun å gjelde biodrivstoff som ikke er palmeoljebasert for å oppnå et slikt mål?»

    Formålet med veibruksavgiften er, i tillegg til å skaffe staten inntekter, å stille brukerne av kjøretøy overfor de eksterne kostnadene veitrafikken påfører samfunnet i form av ulykker, kø, støy, veislitasje og helse- og miljøskadelige utslipp. Bruk av «biodrivstoff som ikke er palmeoljebasert» påfører også samfunnet eksterne kostnader i form av ulykker, kø, støy, mv. Et avgiftsfritak for «biodrivstoff som ikke er palmeoljebasert», vil dermed bryte med formålet med veibruksavgiften. Det vises også til svaret over mht. de EØS-rettslige sidene av å gi statsstøtte til biodrivstoff samtidig med at drivstoffet er omfattet av et omsetningskrav.

    2f)

    «Hvorfor har ikke regjeringen avgrenset nullsats på veibruksavgift til kun å gjelde biodrivstoff som ikke har høy avskogingsrisiko etter EUs definisjoner?»

    Formålet med veibruksavgiften er, i tillegg til å skaffe staten inntekter, å stille brukerne av kjøretøy overfor de eksterne kostnadene veitrafikken påfører samfunnet i form av ulykker, kø, støy, veislitasje og helse- og miljøskadelige utslipp. Bruk av «biodrivstoff som ikke har høy avskogingsrisiko etter EUs definisjoner», påfører også samfunnet eksterne kostnader i form av ulykker, kø, støy, mv. Et avgiftsfritak for «biodrivstoff som ikke har høy avskogingsrisiko etter EUs definisjoner», vil dermed bryte med formålet med veibruksavgiften. Det vises også til svaret over mht. de EØS-rettslige sidene av å gi statsstøtte til biodrivstoff samtidig med at drivstoffet er omfattet av et omsetningskrav.

    Spørsmål 3 er forelagt Klima- og miljødepartementet, som har gitt følgende svar:

    «

    3a)

    «Når har regjeringen til hensikt å legge frem forslag til omsetningskrav for 2022-2030?»

    Regjeringen har i Granavolden-plattformen et punkt om at regjeringen vil følge en forutsigbar opptrappingsplan for biodrivstoff etter 2020 for å nå målene for utslippskutt i transportsektoren basert på teknologiutviklingen og utviklingen i alternative energibærere. I Granavolden står det også at regjeringen vil følge opptrappingsplanen for biodrivstoff for å nå målene for utslippskutt i transportsektoren, og ha et mål om 40 prosent innblanding i 2030 avhengig av teknologiutviklingen og utviklingen av alternative energibærere. Omsetningskravet økte til 20 pst. fra 1. januar 2020 og delkravet til avansert biodrivstoff økte fra 2,25 til 4 pst. Videre opptrapping fra 1. juli og 1. januar 2021 er nylig sendt på høring og regjeringen skal ta stilling til dette.

    3b)

    «Hvorfor stiller ikke regjeringen allerede fra 1. juli krav til å øke avansertkravet utover fjorårets nivå?»

    Hensikten med den foreslåtte økningen i omsetningskravet fra 1. juli er å opprettholde den faktiske andelen biodrivstoff fra 2019 når veibruksavgiften utvides til å omfatte alt biodrivstoff fra 1. juli 2020. Dette er en oppfølging av Innst. 3 S (2019-2020) der finanskomiteens flertall uttalte at omsetningskravet for biodrivstoff bør økes med virkning fra 1. juli 2020, slik at andelen biodrivstoff i 2020 ikke anslås å bli lavere enn andelen biodrivstoff i 2019. Forslaget innebærer økt avansertkrav fra 4 pst. til 6,1 pst. Av hensyn til forutsigbarhet for bransjen, pris og tilgjengelighet foreslår vi først videre økning utover dette fra 1. januar 2021.

    3c)

    «Miljødirektoratet anslår at alternativ 2 i høringsbrevet vil kunne innebære økt bruk av palmeolje. Når regjeringen har lagt det frem som et alternativ, så må det innebære at regjeringen vurderer det. Hvordan kan det være aktuelt for regjeringen å ha et forslag til politikk som innebærer økt risiko for bruk av palmeolje for 2021?»

    Alternativ 2 innebærer en bruk av biodrivstoff med høy avskogingsrisiko på inntil 184 mill. liter i 2021. Med samme beregningsmåte kunne det vært 196 mill. liter slikt biodrivstoff i 2019. Dette er vesentlig mer enn den faktiske omsetningen av biodrivstoff basert på palmeolje på 111 mill. liter. Dette volumet forutsetter at delkravet til avansert biodrivstoff ikke overoppfylles og at palmeolje selges istedenfor annet konvensjonelt biodrivstoff. Dobbelttellingen gjør det lønnsomt å overoppfylle delkravet til avansert biodrivstoff. Det er også bare en av de store omsetterne som fortsatt selger palmeoljebasert biodrivstoff, resten selger annet konvensjonelt biodrivstoff.

    »

    Spørsmål 4 a, b og c er forelagt Olje- og energidepartementet, som har gitt følgende svar:

    «

    4a)

    «Hvorfor har ikke regjeringen anbefalt ratifisering av det reviderte fornybardirektivet (2019), all den tid Norge har ratifisert gjeldende fornybardirektiv?»

    Revidert fornybardirektiv (Direktiv (EU) 2018/2001) inneholder nye bestemmelser i forhold til gjeldende fornybardirektiv. Departementet følger ordinær prosess med å vurdere direktivets innhold, og direktives relevans i henhold til EØS-avtalen. Denne prosessen pågår.

    I tillegg må Norges posisjon angående revidert fornybardirektiv vurderes i sammenheng med resten av ren energi-pakken, der åtte rettsakter, inkludert revidert fornybardirektiv, ble fremlagt.

    4b)

    «Når har regjeringen til hensikt å ta stilling til om de vil anbefale ratifisering av det reviderte fornybardirektivet (2019)?»

    Regjeringen vil ta stilling til ratifisering av revidert fornybardirektiv når vurderingen av direktivets innhold og direktivets EØS-relevans foreligger. I tillegg må tilsvarende vurderinger for de relevante rettsaktene i ren energi-pakken foreligge, slik direktivene kan ses i nødvendig sammenheng.

    4c)

    «Er det overhodet noen grunn til å tro at regjeringen ikke vil anbefale ratifisering av det reviderte fornybardirektivet (2019)?»

    Regjeringen følger normal prosedyre når det gjelder vurderingen av revidert fornybardirektiv, jf. 4b, og har ingen øvrige kommentarer til dette.

    »

    Spørsmål 4 d er forelagt Klima- og miljødepartementet, som har gitt følgende svar:

    «

    4d)

    «Fornybardirektivet pålegger stater å fase ut alle incentiver for biodrivstoff med høy avskogingsrisiko fra 2023 til 2030.

    i. Mener regjeringen det er EØS-rettslige forhold som hindrer at Norge kan vedta full utfasing av incentiver for biodrivstoff med høy avskogingsrisiko kan finne sted fra 2023?

    ii. Mener regjeringen det er EØS-rettslige forhold som hindrer at Norge kan vedta full utfasing av incentiver for biodrivstoff med høy avskogingsrisiko fra det tidspunktet det reviderte fornybardirektivet trer i kraft?

    iii. Mener regjeringen det er EØS-rettslige forhold som hindrer at Norge kan vedta full utfasing av incentiver for biodrivstoff med høy avskogingsrisiko fra og med i dag?

    iv. Hva har regjeringen foretatt seg overfor ESA og EU for å få avklart muligheten for å vedta full utfasing av incentiver for biodrivstoff med høy avskogingsrisiko?

    v. Stemmer det at Frankrike eller andre EU-land har fjernet incentiver for palmeoljebasert biodrivstoff? vi. Hvis det er mulig for andre EU-land, er det noe til hinder for at Norge kan gjøre det samme?»

    EØS-avtalen er ikke til hinder for at Norge vedtar de samme reglene på nasjonalt grunnlag som EU har vedtatt å gjøre gjennom det reviderte fornybardirektivet (2018/2001/EU). Dette gjelder selv om direktivet er under vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen og altså ikke er en del av EØS-avtalen. Direktivet åpner for å gå lenger eller raskere frem enn EU har vedtatt å gjøre. Dersom Norge skal innføre tiltak som går lengre enn det som ligger i fornybardirektivet, må vi likevel sørge for at tiltakene er i tråd med de generelle bestemmelsene om fri bevegelighet i EØS-avtalen. De krever at tiltak som kan hindre handel mellom landene i EØS skal ha et legitimt formål. Vern om miljø er et slikt legitimt formål. De krever også at tiltaket skal være egnet, nødvendig og rett avpasset i forhold til formålet. Dette må vurderes konkret i forhold til aktuelle tiltak. Regjeringen vurderer nå hvilke tiltak som kan være aktuelle.

    Vi har ikke bare EØS-avtalen å ta hensyn til. Vi må også ta hensyn til de andre handelsavtalene Norge har, for eksempel WTO-avtalene. Vi har også sammen med de andre landene i EFTA undertegnet en frihandelsavtale med Indonesia. Norge og Island har ratifisert avtalen, som trer i kraft så fort Indonesia har ratifisert den. Avtalene har vilkår som ligner de generelle vilkårene i EØS-avtalen. Indonesia har gått til sak mot EU i WTO fordi de mener at EUs biodrivstoff-tiltak, blant annet det reviderte fornybardirektivet og de utfyllende reglene for hvordan man skal skille mellom biodrivstoff med høy og lav avskogingsrisiko, bryter mot flere av WTO-avtalene (Generalavtalen om tolltariffer og handel 1994 og Avtalen om tekniske handelshindringer). De hevder at EUs tiltak er en ulovlig importrestriksjon, og at den er diskriminerende og hindrer handel mer enn nødvendig for å oppnå et legitimt formål. Vi kan ikke si sikkert om det vil være lovlig etter WTO-avtalene å gjøre som EU eller gå enda lenger før denne saken er avgjort. Vi tar derfor en handelsrettslig og handelspolitisk risiko om vi gjør som EU og særlig om vi går enda lenger. Vi forholder oss aktivt i prosessen. Tidligere klima- og miljøminister Ola Elvestuen sendte i mars 2019 et brev til EUs kommisær for miljø og energi med Norges kommentarer til det daværende utkastet til rettsakt med kriterier for biodrivstoff med høy og lav avskogingsrisiko. Det har også blitt arrangert innspillsmøter som Klima- og miljødepartementet har deltatt på. Vi kjenner til at Frankrike har vedtatt at avgiftsfritak for biodrivstoff ikke lenger skal gjelde biodrivstoff fra palmeolje.

  • Svar på spørsmål 433 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 20.5.2020
    Langsiktige likviditetslån Publisert: 29.05.2020 17:13
  • Svar på spørsmål 51 fra Finanskomiteen/Rødts fraksjon av 15.5.2020
    Anslag for G og beregnede besparelser Publisert: 29.05.2020 16:44
  • Svar på spørsmål 102 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 19.5.2020
    Permitteringsregelverket - kostnader ved å øke perioden med fritak for lønnsplikt Publisert: 29.05.2020 16:43
  • Svar på spørsmål 100 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 19.5.2020
    Permitteringsregelverket for fiskeindustrien Publisert: 29.05.2020 16:43
  • Svar på spørsmål 131 fra Finanskomiteen/SPs fraksjon av 15.5.2020

    Antall spesialrådgivere og lønnskostnader i jusstisektoren

    Publisert: 29.05.2020 15:55
  • Svar på spørsmål 53 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 19.5.2020
    Kondemneringsordningen - omstilling Publisert: 29.05.2020 15:49
  • Svar på spørsmål 437 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 20.5.2020
    Permitteringsregelverket - innsparingen ved å innføre en ny periode med lønnsplikt Publisert: 29.05.2020 15:49
  • Svar på spørsmål 56 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 19.5.2020
    Låneordning i GIEK Publisert: 29.05.2020 15:46
  • Svar på spørsmål 101 fra Finanskomiteen/FRPs fraksjon av 19.5.2020
    Lånegarantiordning Publisert: 29.05.2020 15:07
  • Svar på spørsmål 113 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 19.5.2020

    Behovet for asfaltering av riksveger

    Publisert: 29.05.2020 14:43
  • Svar på spørsmål 341 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 20.5.2020
    Klimasats Publisert: 29.05.2020 14:42
  • Svar på spørsmål 357 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 20.5.2020
    Kostnad for opplæring for elever uten vitnemål Publisert: 29.05.2020 14:42
  • Svar på spørsmål 428 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 20.5.2020
    Krav om ombruk og gjenbruk i offentlige anskaffelser Publisert: 29.05.2020 14:42
  • Svar på spørsmål 86 fra Finanskomiteen/SPs fraksjon av 15.5.2020
    Biodrivstoff Publisert: 29.05.2020 14:41
  • Svar på spørsmål 88 fra Finanskomiteen/SPs fraksjon av 15.5.2020
    Avansert biodrivstoff Publisert: 29.05.2020 14:41
  • Svar på spørsmål 355 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 20.5.2020
    EKstraplasser i VG3 for at lærlinger skal fullføre Publisert: 29.05.2020 13:59
  • Svar på spørsmål 356 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 20.5.2020
    Kostnad ved opprettelse av nye plasser i vgo Publisert: 29.05.2020 13:59
  • Svar på spørsmål 145 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 19.5.2020
    Fastlege og legevakt - fjerning av egenandel for alderen 16-20 år Publisert: 29.05.2020 13:39
  • Svar på spørsmål 27 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 19.5.2020

    Forskningsbevilgning i 2020

    Publisert: 29.05.2020 13:39
  • Svar på spørsmål 156 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 19.5.2020
    Opptrappingsplan for rusfeltet - binding i fastsatte tiltak Publisert: 29.05.2020 13:38
  • Svar på spørsmål 172 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 19.5.2020
    Årsverk - skolehelsetjensten Publisert: 29.05.2020 13:38
  • Svar på spørsmål 193 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 19.5.2020
    Kostnad for en sykehjemsplass (per døgn, mnd, eller år) Publisert: 29.05.2020 13:38
  • Svar på spørsmål 198 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 19.5.2020
    Heltidsprosjekter i kommunene Publisert: 29.05.2020 13:38
  • Svar på spørsmål 225 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 20.5.2020
    Vaksiner - statlig finansiert voksenvaksinasjonsprogram Publisert: 29.05.2020 13:37
  • Svar på spørsmål 231 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 20.5.2020
    Folkehelseprogrammet - oversikt over tiltak fra 2017 Publisert: 29.05.2020 13:37
  • Svar på spørsmål 83 fra Finanskomiteen/FRPs fraksjon av 15.5.2020
    Kostnader for skoler, institusjoner, helsetjenester osv for kvoteflyktninger Publisert: 29.05.2020 13:37
  • Svar på spørsmål 81 fra Finanskomiteen/Rødts fraksjon av 15.5.2020
    Kommunale helse- og omsorgstjenester - kostnader til personell og smittevernutstyr Publisert: 29.05.2020 13:19
  • Svar på spørsmål 19 fra Finanskomiteen/SPs fraksjon av 14.5.2020
    Kostnad framskynde byggeprosjekter UH Publisert: 29.05.2020 13:16
  • Svar på spørsmål 207 fra Finanskomiteen/SPs fraksjon av 20.5.2020
    Endring i avgift på alkoholfrie drikkevarer, sjokolade- og sukkervarer og veibruksavgift på biodrivstoff Publisert: 29.05.2020 13:15
  • Svar på spørsmål 113 fra Finanskomiteen/FRPs fraksjon av 20.5.2020
    Redusert veibruksavgift på autodiesel Publisert: 29.05.2020 13:15
  • Svar på spørsmål 77 fra Finanskomiteen/FRPs fraksjon av 14.5.2020

    Petroleumsskatt - utbetaling gjennom negativ terminskatt

    Publisert: 29.05.2020 13:15
  • Svar på spørsmål 116 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 26.5.2020

    Økt veibruksavgift på diesel

    Publisert: 29.05.2020 13:15
  • Svar på spørsmål 115 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 26.5.2020

    Økt veibruksavgift på bensin

    Publisert: 29.05.2020 13:15
  • Svar på spørsmål 114 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 26.5.2020

    Økt CO2-avgift på mineralske produkter

    Publisert: 29.05.2020 13:15
  • Svar på spørsmål 112 fra Finanskomiteen/FRPs fraksjon av 20.5.2020

    Redusert veibruksavgift på bensin

    Publisert: 29.05.2020 13:15
  • Svar på spørsmål 293 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 20.5.2020
    Ungdomspsykiatri - avviste pasienter Publisert: 29.05.2020 13:12
  • Svar på spørsmål 443 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 20.5.2020
    Petroleumsskatt - forlengelse av utbetalingsordning Publisert: 29.05.2020 10:44
  • Svar på spørsmål 361 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 20.5.2020
    Petroleumsskatt - forlenget utbetaling av underskudd Publisert: 29.05.2020 10:44
  • Svar på spørsmål 444 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 20.5.2020

    Petroleumsskatt - utvide til alle investeringer i 2022-2024

    Publisert: 29.05.2020 10:44