Statsbudsjettet fra A til Å

Klikk på første bokstav i det ordet du leter etter eller søk på ordet her.

Eller se alle stikkordene fra et departement

Kommuneøkonomien

Kommunene leverer noen av de viktigste tjenestene i innbyggernes hverdag. Kommunene er ansvarlige for barnehager, skole, helse- og omsorgstjenester, barnevern, kollektivtrafikk, veier, rent vann, avløp og renovasjon.

Den økonomiske virksomheten i kommunene styres i første rekke ved de inntektsrammene som Stortinget fastsetter. Kommuner og fylkeskommuner har selv ansvar for å tilpasse sin ressursbruk og tjenesteproduksjon til de fastsatte inntektsrammene, gitt gjeldende lover og regelverk. Det innebærer at kommunene og fylkeskommunene må foreta nødvendige prioriteringer mellom ulike oppgaver og utnytte ressursene effektivt. Samtidig har staten et overordnet ansvar for at det er samsvar mellom de oppgaver som kommunene pålegges og de ressurser som gjøres tilgjengelige.

Kommuner og fylkeskommuner finansieres i hovedsak av skatteinntekter, bevilgninger over statsbudsjettet og gebyrer (brukerbetaling). Bevilgningene over statsbudsjettet gis dels som rammetilskudd, dels som øremerkede tilskudd. Skatteinntektene og rammetilskuddet fra staten omtales som frie midler, ettersom kommunene og fylkeskommunene fritt kan disponere over dem så lenge lovpålagte oppgaver blir gjennomført på en forsvarlig måte. Øremerkede tilskudd er bundet til særskilte formål. Gebyrene er innbyggernes egenbetaling for spesifikke tjenester.

En rekke ulike forhold knyttet til virussituasjonen påvirker kommune­nes inntekter og utgifter i 2020. Samlet anslås virkningene av virusutbruddet for kommunene å være 5,3 milliarder kroner, inkludert anslagsendringer for pris- og lønnsvekst. Det er stor usikkerhet knyttet til flere av disse anslagene. En rekke tiltak rettet mot kommunene er allerede vedtatt, og ytterligere tiltak foreslås i revidert nasjonalbudsjett. Samlet innebærer disse tiltakene at kommuneøkonomien styrkes med om lag 10,8 mrd. kroner. De kompenserende tiltakene og bevilgningene utgjør for kommunene samlet om lag 5,5 milliarder kroner mer enn de foreløpig beregnede virkningene av virusutbruddet i 2020.

På grunn av den store usikkerheten om den videre utviklingen bør utviklingen i kommunene følges nøye fremover. Regjeringen vil arbeide videre med å analysere og vurdere de økonomiske konsekvensene av virusutbruddet for kommunesektoren og vurdere hvordan sektoren kan kompenseres for eventuelle ytterligere virkninger av virusutbruddet. Det vil blant annet etableres en arbeidsgruppe med representanter fra berørte departementer og KS som skal gi faglige vurderinger av de økonomiske konsekvensene som koronautbruddet har hatt for kommunesektoren.

Med vedtatte endringer og opplegget til revidert budsjett anslås nå kommunenes samlede og frie inntekter i 2020 å øke med henholdsvis om lag 4,8 og 5,0 milliarder kroner. Det tilsvarer en oppjustering sammenlignet med anslagene for 2020 for samlede og frie inntekter i nasjonalbudsjettet på henholdsvis 6,6 milliarder kroner og 8,7 milliarder kroner.

Inntektsveksten er også oppjustert for 2019 i revidert nasjonalbudsjett. Den anslåtte reelle veksten i samlede inntekter i 2019 er oppjustert fra 5,3 milliarder kroner i Nasjonalbudsjettet 2020 til 5,9 milliarder kroner, mens veksten for de frie inntektene er oppjustert fra 3,2 milliarder kroner til 4,3 milliarder kroner. Oppjusteringen i 2019 siden nasjonalbudsjettet har sammenheng med økte skatte- og gebyrinntekter i fjor.

I Kommuneproposisjonen 2021 varsler regjeringen en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2021 på mellom 1,4 og 1,9 milliarder kroner. Det legges opp til at de frie inntektene øker med mellom 2 og 2,4 milliarder kroner.

En nærmere omtale av kommuneøkonomien er gitt i avsnitt 3.2 i Revidert nasjonalbudsjett 2020