Bistand

  • Hvor stor del av bistanden går til Afrika ?

    Budsjettet reflekterer en klar satsing på Afrika som vårt viktigste samarbeidsområde. Det anslås at Afrika sør for Sahara alene vil motta vel 40 prosent av bistandsmidlene i 2002, anslagsvis 6 milliarder kroner, som omfatter både bilaterale- og multilaterale bistandsinnsatser.

    Budsjettet reflekterer en klar satsing på Afrika som vårt viktigste samarbeidsområde. Det anslås at Afrika sør for Sahara alene vil motta vel 40 prosent av bistandsmidlene i 2002, anslagsvis 6 milliarder kroner, som omfatter både bilaterale- og multilaterale bistandsinnsatser.

  • Hvilken rolle spiller frivillige organisasjoner i bistandsarbeidet ?

    Frivillige krefter, interessegrupper og organisasjoner er nødvendige pådrivere, veivisere, korrektiver og partnere i utviklingsprosessen i ethvert land. Fordeling av roller mellom det offentlige, det private og det frivillige er hvert lands nasjonale ansvar. Frivillige organisasjoners arbeid kan i bestemte sammenhenger gi merverdi i forhold til andre måter å svare på fattigdom og nød. Men det er ikke alltid slik. Frivillig og privat virksomhet kan aldri komme i steden for det ansvaret stater og myndigheter må ivareta for sin befolkning og i mellomstatlige relasjoner. I 2002-budsjettet legges det opp til en betydelig styrking av frivillige organisasjoners handlingsrom og muligheter til å gjøre en innsats. I tillegg til den globale bevilgningen på 850 millioner kroner, som i særlig grad er rettet mot støtte til bygging av det sivile samfunn, legger regjeringen Stoltenberg opp til en ny global bevilgning på 50 millioner kroner som støtter opp om frivillige organisasjoners arbeide i kampen mot hiv/aids. I tillegg til ovennevnte ordninger vil frivillige organisasjoner kunne søke om midler fra andre budsjettposter på bistandsbudsjettet, herunder bl.a. de temafordelte regionbevilgningene eller humanitære bevilgninger.

    Frivillige krefter, interessegrupper og organisasjoner er nødvendige pådrivere, veivisere, korrektiver og partnere i utviklingsprosessen i ethvert land. Fordeling av roller mellom det offentlige, det private og det frivillige er hvert lands nasjonale ansvar. Frivillige organisasjoners arbeid kan i bestemte sammenhenger gi merverdi i forhold til andre måter å svare på fattigdom og nød. Men det er ikke alltid slik. Frivillig og privat virksomhet kan aldri komme i steden for det ansvaret stater og myndigheter må ivareta for sin befolkning og i mellomstatlige relasjoner. I 2002-budsjettet legges det opp til en betydelig styrking av frivillige organisasjoners handlingsrom og muligheter til å gjøre en innsats. I tillegg til den globale bevilgningen på 850 millioner kroner, som i særlig grad er rettet mot støtte til bygging av det sivile samfunn, legger regjeringen Stoltenberg opp til en ny global bevilgning på 50 millioner kroner som støtter opp om frivillige organisasjoners arbeide i kampen mot hiv/aids. I tillegg til ovennevnte ordninger vil frivillige organisasjoner kunne søke om midler fra andre budsjettposter på bistandsbudsjettet, herunder bl.a. de temafordelte regionbevilgningene eller humanitære bevilgninger.

  • Hva omfatter innsatsen for bekjempelse av hiv/aids?

    Det er en internasjonal målsetning å stoppe og reversere spredningen av hiv/aids og andre sykdommer som truer menneskeheten innen 2015. Regjeringen vil prioritere forebygging, samtidig som det vil bli arbeidet for å gjøre behandlingsmulighetene lettere tilgjengelige og rimeligere. Innsatsen skal intensiveres både gjennom økt støtte til multilateralt aidsarbeid og gjennom det bilaterale utviklingssamarbeidet. Regjeringen Stoltenberg vil bidra med bevilgninger, blant annet til opprettelsen av et globalt helse- og aidsfond. Utenriksdepartementet har organisert sitt arbeid i et tverrfaglig "Aidsteam" og NORAD har utarbeidet en egen handlingsplan for aids-satsing. I 2002-budsjettet er det øremerket om lag 340 millioner kroner til hiv/aids-tiltak. I tillegg vil hiv/aids-relaterte tiltak inngå i bevilgningene til hovedsamarbeidsland og frivillige organisasjoners bistandsarbeid.

    Det er en internasjonal målsetning å stoppe og reversere spredningen av hiv/aids og andre sykdommer som truer menneskeheten innen 2015. Regjeringen vil prioritere forebygging, samtidig som det vil bli arbeidet for å gjøre behandlingsmulighetene lettere tilgjengelige og rimeligere. Innsatsen skal intensiveres både gjennom økt støtte til multilateralt aidsarbeid og gjennom det bilaterale utviklingssamarbeidet. Regjeringen Stoltenberg vil bidra med bevilgninger, blant annet til opprettelsen av et globalt helse- og aidsfond. Utenriksdepartementet har organisert sitt arbeid i et tverrfaglig "Aidsteam" og NORAD har utarbeidet en egen handlingsplan for aids-satsing. I 2002-budsjettet er det øremerket om lag 340 millioner kroner til hiv/aids-tiltak. I tillegg vil hiv/aids-relaterte tiltak inngå i bevilgningene til hovedsamarbeidsland og frivillige organisasjoners bistandsarbeid.

  • Hvor stor er bistandsrammen for 2002?

    Regjeringen Stoltenberg foreslår at det bevilges 13,5 milliarder kroner i utviklingshjelp i 2002, en økning på om lag 1,2 milliarder kroner (9,4 prosent) i forhold til 2001. Bistandsrammen for 2002 tilsvarer 0,90 prosent av anslått bruttonasjonalinntekt (BNI) i 2002, en opptrapping fra 0,89 prosent i 2001. Regjeringen har som mål å øke bistanden til 1 prosent av BNI.

    Regjeringen Stoltenberg foreslår at det bevilges 13,5 milliarder kroner i utviklingshjelp i 2002, en økning på om lag 1,2 milliarder kroner (9,4 prosent) i forhold til 2001. Bistandsrammen for 2002 tilsvarer 0,90 prosent av anslått bruttonasjonalinntekt (BNI) i 2002, en opptrapping fra 0,89 prosent i 2001. Regjeringen har som mål å øke bistanden til 1 prosent av BNI.

  • Hva er hovedmålet med norsk bistand?

    Det overordnede målet for norsk utviklingssamarbeid er bekjempelse av fattigdom, det vil si å bidra til bedring av økonomiske, sosiale og politiske kår i utviklingslandene. Kampen mot fattigdommen er helt nødvendig for å nå andre viktige og nært beslektede mål, som bærekraftig utvikling, kontroll med smittsomme sykdommer og realisering av økonomiske og sosiale rettigheter. Fattigdomsreduksjon er også et av våre viktigste virkemidler i kampen mot de underliggende årsaker til konflikt, terrorisme og andre trusler mot menneskelig sikkerhet. Det er derfor kampen mot fattigdommen fortsatt vil være kjernen i regjeringen Stoltenbergs utviklingspolitikk.

    Det overordnede målet for norsk utviklingssamarbeid er bekjempelse av fattigdom, det vil si å bidra til bedring av økonomiske, sosiale og politiske kår i utviklingslandene. Kampen mot fattigdommen er helt nødvendig for å nå andre viktige og nært beslektede mål, som bærekraftig utvikling, kontroll med smittsomme sykdommer og realisering av økonomiske og sosiale rettigheter. Fattigdomsreduksjon er også et av våre viktigste virkemidler i kampen mot de underliggende årsaker til konflikt, terrorisme og andre trusler mot menneskelig sikkerhet. Det er derfor kampen mot fattigdommen fortsatt vil være kjernen i regjeringen Stoltenbergs utviklingspolitikk.

  • Hvilke land er Norges samarbeidsland?

    I 2002-budsjettet legges det opp til særskilte bevilgninger til sju utvalgte hovedsamarbeidsland: Malawi, Mosambik, Tanzania, Uganda, og Zambia i Afrika og Bangladesh og Nepal i Asia.

    I tillegg foreslås en gruppe særskilte samarbeidsland som i Afrika omfatter Etiopia, Eritrea (Afrikas Horn), Angola, Botswana, Sør-Afrika, Zimbabwe (det sørlige Afrika), Mali, Niger og Nigeria (Vest-Afrika). I Asia foreslås gruppen særskilte samarbeidsland å omfatte Bhutan, India, Pakistan, Sri Lanka (Sør Asia), Vietnam, Indonesia, Øst-Timor (Sørøst Asia), Kina og Mongolia (Øst Asia). Videre foreslås det at Det palestinske området, Nicaragua og Guatemala gis status som særskilte samarbeidsland.

    I 2002-budsjettet legges det opp til særskilte bevilgninger til sju utvalgte hovedsamarbeidsland: Malawi, Mosambik, Tanzania, Uganda, og Zambia i Afrika og Bangladesh og Nepal i Asia.

    I tillegg foreslås en gruppe særskilte samarbeidsland som i Afrika omfatter Etiopia, Eritrea (Afrikas Horn), Angola, Botswana, Sør-Afrika, Zimbabwe (det sørlige Afrika), Mali, Niger og Nigeria (Vest-Afrika). I Asia foreslås gruppen særskilte samarbeidsland å omfatte Bhutan, India, Pakistan, Sri Lanka (Sør Asia), Vietnam, Indonesia, Øst-Timor (Sørøst Asia), Kina og Mongolia (Øst Asia). Videre foreslås det at Det palestinske området, Nicaragua og Guatemala gis status som særskilte samarbeidsland.

  • Hvor stor del av bistandsbudsjettet går til humanitær innsatser og menneskerettighetstiltak?

    I 2002-budsjettet foreslår regjeringen Stoltenberg at det bevilget om lag 1,3 milliarder kroner til tiltak som er relatert til nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter. Dette er en økning på vel 9 prosent fra 2001. Den norske hjelpen skal bidra til forebygging og lindring av nød i forbindelse med naturkatastrofer og konfliktsituasjoner. Antallet naturkatastrofer har økt betydelig de siste årene. Størstedelen av den humanitære innsatsen er likevel rettet mot områder der det pågår væpnede konflikter.

    I 2002-budsjettet foreslår regjeringen Stoltenberg at det bevilget om lag 1,3 milliarder kroner til tiltak som er relatert til nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter. Dette er en økning på vel 9 prosent fra 2001. Den norske hjelpen skal bidra til forebygging og lindring av nød i forbindelse med naturkatastrofer og konfliktsituasjoner. Antallet naturkatastrofer har økt betydelig de siste årene. Størstedelen av den humanitære innsatsen er likevel rettet mot områder der det pågår væpnede konflikter.

  • Hvor mye foreslår regjeringen Stoltenberg at det blir bevilget til freds- og demokratitiltak?

    I 2001-budsjettet foreslås bevilget 223 millioner kroner til tiltak for fred, forsoning og demokratitiltak. Dette er en økning på over 120 prosent fra 2001. Tiltakene vil i stor grad være knyttet til FNs arbeid for fred og forsoning, spesielt i tilknytning til FNs fredsbevarende operasjoner. I lys av konflikten i Midtøsten legges det opp til en styrking av den norske innsatsen i regionen. Støtte gis også til demokratisk utvikling og fred i flere afrikanske land, samt i Colombia, Karibien og Sri Lanka

    I 2001-budsjettet foreslås bevilget 223 millioner kroner til tiltak for fred, forsoning og demokratitiltak. Dette er en økning på over 120 prosent fra 2001. Tiltakene vil i stor grad være knyttet til FNs arbeid for fred og forsoning, spesielt i tilknytning til FNs fredsbevarende operasjoner. I lys av konflikten i Midtøsten legges det opp til en styrking av den norske innsatsen i regionen. Støtte gis også til demokratisk utvikling og fred i flere afrikanske land, samt i Colombia, Karibien og Sri Lanka

  • Hvor mye midler brukes på bistand til land i Øst-Europa?

    Utenriksdepartementets budsjettet har en egen bevilgning for bistand Øst-Europa og Russland som kommer i tillegg til det ordinære bistandsbudsjettet overfor utviklingsland. I 2001 er det bevilget 369 millioner kroner i tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og handlingsplanen for søkerlandene til EU. Samme beløp foreslås bevilget i 2002. Bevilgninger til Balkanområdet, herunder tidligere Jugoslavia på til sammen 855 millioner kroner, dekkes over det ordinære bistandsbudsjettet.

    Utenriksdepartementets budsjettet har en egen bevilgning for bistand Øst-Europa og Russland som kommer i tillegg til det ordinære bistandsbudsjettet overfor utviklingsland. I 2001 er det bevilget 369 millioner kroner i tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og handlingsplanen for søkerlandene til EU. Samme beløp foreslås bevilget i 2002. Bevilgninger til Balkanområdet, herunder tidligere Jugoslavia på til sammen 855 millioner kroner, dekkes over det ordinære bistandsbudsjettet.

  • Hva vektlegges i arbeidet med godt styresett?

    I dag befinner mange av de fattigste landene seg i en styresett-krise, som har manifestert seg i stor fattigdom. Avstanden mellom folk og styresmakter er stor, og myndighetenes evne til å fatte og gjennomføre politiske vedtak er ofte svak.

    Både i Afrika, Asia og Latin-Amerika er demokratiet på frammarsj. Mange har gitt demokratiet en sjanse. En rekke land trapper opp innsatsen for å håndtere korrupsjonsproblemene og gjennomføre nødvendige reformer i offentlig sektor. FN har bidratt gjennom utvikling av standarder for finansforvaltning og revisjon, noe som er en viktig støtte til landenes kamp mot korrupsjonen. Regjeringen Stoltenberg vil samarbeide med de land og organisasjoner som er villige til å legge politisk tyngde bak utviklingen av et godt styresett. Det skal settes et skarpere fokus på godt styresett innenfor norskfinansierte tiltak. Kapasitets- og institusjonsbygging skal være kjernen i innsatsen. Det vil videre bli lagt vekt på bidrag til multilaterale organisasjoners arbeid på området.

    I dag befinner mange av de fattigste landene seg i en styresett-krise, som har manifestert seg i stor fattigdom. Avstanden mellom folk og styresmakter er stor, og myndighetenes evne til å fatte og gjennomføre politiske vedtak er ofte svak.

    Både i Afrika, Asia og Latin-Amerika er demokratiet på frammarsj. Mange har gitt demokratiet en sjanse. En rekke land trapper opp innsatsen for å håndtere korrupsjonsproblemene og gjennomføre nødvendige reformer i offentlig sektor. FN har bidratt gjennom utvikling av standarder for finansforvaltning og revisjon, noe som er en viktig støtte til landenes kamp mot korrupsjonen. Regjeringen Stoltenberg vil samarbeide med de land og organisasjoner som er villige til å legge politisk tyngde bak utviklingen av et godt styresett. Det skal settes et skarpere fokus på godt styresett innenfor norskfinansierte tiltak. Kapasitets- og institusjonsbygging skal være kjernen i innsatsen. Det vil videre bli lagt vekt på bidrag til multilaterale organisasjoners arbeid på området.

  • Hva menes med overgangsbistand (gap)?

    Erfaringer fra en rekke land har vist at det internasjonale samfunn har hatt vansker med å mobilisere ressurser til koordinert innsats for det mer langsiktige arbeidet for gjenreising og samfunnsbygging i situasjoner der en konflikt kan være i ferd med å løses. Regjeringens foreslår at det opprettes en øremerket bevilgning på 300 millioner kroner til overgangsbistand som har som formål å bidra til å lukke gapet mellom virkemidlene innen det langsiktige utviklingssamarbeidet og det humanitære hjelpearbeidet.

    Erfaringer fra en rekke land har vist at det internasjonale samfunn har hatt vansker med å mobilisere ressurser til koordinert innsats for det mer langsiktige arbeidet for gjenreising og samfunnsbygging i situasjoner der en konflikt kan være i ferd med å løses. Regjeringens foreslår at det opprettes en øremerket bevilgning på 300 millioner kroner til overgangsbistand som har som formål å bidra til å lukke gapet mellom virkemidlene innen det langsiktige utviklingssamarbeidet og det humanitære hjelpearbeidet.

  • Hva er innretningen på og omfang av norsk bistand til Det palestinske området?

    Den akutte situasjonen i Det palestinske området har dramatiske konsekvenser for den palestinske økonomien. Det er avgjørende at den palestinske administrasjonen styrker sin legitimitet i det palestinske samfunnet. Samtidig må sivile organisasjoner styrkes slik at man sikrer en demokratisk utvikling av det palestinske samfunnet. Den pågående konflikten mellom israelerne og palestinerne har negative ringvirkninger i regionen, og det er et overordnet mål å støtte opp om fredsprosessen i et regionalt perspektiv.

    Norge bidro med over 1,3 milliarder kroner til Det palestinske området i perioden 1994 - 1998. For 5-års perioden 1999 - 2003 har Norge gitt løfter om ytterligere 1,3 milliarder kroner. Målene er å styrke fredsbestrebelsene i regionen og bidra til en stabil økonomisk og politisk utvikling i Det palestinske området. I 2002-budsjettet legger regjeringen Stoltenberg opp til en økning på 100 millioner kroner.

    Den akutte situasjonen i Det palestinske området har dramatiske konsekvenser for den palestinske økonomien. Det er avgjørende at den palestinske administrasjonen styrker sin legitimitet i det palestinske samfunnet. Samtidig må sivile organisasjoner styrkes slik at man sikrer en demokratisk utvikling av det palestinske samfunnet. Den pågående konflikten mellom israelerne og palestinerne har negative ringvirkninger i regionen, og det er et overordnet mål å støtte opp om fredsprosessen i et regionalt perspektiv.

    Norge bidro med over 1,3 milliarder kroner til Det palestinske området i perioden 1994 - 1998. For 5-års perioden 1999 - 2003 har Norge gitt løfter om ytterligere 1,3 milliarder kroner. Målene er å styrke fredsbestrebelsene i regionen og bidra til en stabil økonomisk og politisk utvikling i Det palestinske området. I 2002-budsjettet legger regjeringen Stoltenberg opp til en økning på 100 millioner kroner.