Justis, sikkerhet og forsvar

  • Hvordan følger man opp Sårbarhetsutvalgets innstilling?

    Sårbarhetsutvalgets rapport er en helhetlig vurdering av samfunnets sårbarhet. Regjeringen Stoltenberg vil beskrive oppfølgingen i en stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap. De ulike departementene skal selv vurdere oppfølging av forslag innenfor egne områder. Flere av Sårbarhetsutvalgets forslag er allerede fulgt opp. Det er viktigst å følge opp de forslagene som har størst betydning for samfunnssikkerheten, blant annet forslag om sikkerhet og beredskap av samfunnskritiske funksjoner som kraftforsyning, olje- og gassvirksomheten, IKT.

    Sårbarhetsutvalgets rapport er en helhetlig vurdering av samfunnets sårbarhet. Regjeringen Stoltenberg vil beskrive oppfølgingen i en stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap. De ulike departementene skal selv vurdere oppfølging av forslag innenfor egne områder. Flere av Sårbarhetsutvalgets forslag er allerede fulgt opp. Det er viktigst å følge opp de forslagene som har størst betydning for samfunnssikkerheten, blant annet forslag om sikkerhet og beredskap av samfunnskritiske funksjoner som kraftforsyning, olje- og gassvirksomheten, IKT.

  • Hva skjer med rettshjelptilbudet til folk flest?

    Inntektsgrensene for fri rettshjelp ble hevet med 40 000-50 000 kroner med virkning fra 1. juli i år. De nye inntektsgrensene er 210 000 kroner for de som er forsørgere, og 200 000 kroner for andre. Mange flere nordmenn kommer etter hevingen inn under ordningen med fri rettshjelp.

    Inntektsgrensene for fri rettshjelp ble hevet med 40 000-50 000 kroner med virkning fra 1. juli i år. De nye inntektsgrensene er 210 000 kroner for de som er forsørgere, og 200 000 kroner for andre. Mange flere nordmenn kommer etter hevingen inn under ordningen med fri rettshjelp.

  • Hva gjør Justisdepartementet for å redusere soningskøene?

    Soningskøen var ved nyttår på 1588 dommer. Den var åttende august i år steget til 1599 dommer som var iverksatt for sent. Av disse var ca 400 promilledommer. Det betyr at det har gått mer enn to måneder fra kriminalomsorgen har mottatt dommen til soning er påbegynt.

  • Hva gjøres for å hjelpe ofre for kriminalitet?

    Det maksimale erstatningsbeløpet ble første juli i år økt fra kroner 200 000 til 1 million kroner. Samtidig ble voldsoffererstatningen omgjort fra en billighetsordning til rettighetsordning. Har du vært utsatt for en straffbar handling som har preg av vold eller tvang, kan du ha rett til erstatning fra staten.

    Det maksimale erstatningsbeløpet ble første juli i år økt fra kroner 200 000 til 1 million kroner. Samtidig ble voldsoffererstatningen omgjort fra en billighetsordning til rettighetsordning. Har du vært utsatt for en straffbar handling som har preg av vold eller tvang, kan du ha rett til erstatning fra staten.

  • Hvordan vil regjeringen Stoltenberg bekjempe IT-kriminalitet?

    IT-kriminalitet skaper nye utfordringer for bekjempelsen og forutsetter at samfunnet har egnede midler til å møte utviklingen. ØKOKRIM er i ferd med å bygge opp et datakrimsenter som skal være et nasjonalt kompetansesenter for politiet og påtalemyndigheten. Senteret skal bidra til å heve kunnskap om IT-relatert kriminalitet og være en nasjonal ressurs for politi- og påtalemyndighet.

    IT-kriminalitet skaper nye utfordringer for bekjempelsen og forutsetter at samfunnet har egnede midler til å møte utviklingen. ØKOKRIM er i ferd med å bygge opp et datakrimsenter som skal være et nasjonalt kompetansesenter for politiet og påtalemyndigheten. Senteret skal bidra til å heve kunnskap om IT-relatert kriminalitet og være en nasjonal ressurs for politi- og påtalemyndighet.

  • Er Sivilforsvarets varslingssystem godt nok?

    Varslingssystemet i Norge er robust og effektivt ut fra dagens trusselbilde. Systemet vil imidlertid ikke kunne varsle hele befolkningen. Det ble delvis bygget ned i 1994 ut fra vurderinger av det daværende trusselbildet og den økonomiske situasjonen. Varslingskonseptet vil bli vurdert i forbindelse med Regjeringens stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap. Aktuelle spørsmål er om dagens system skal oppgraderes, eller om vi skal utvide systemet til å omfatte større områder.

    Varslingssystemet i Norge er robust og effektivt ut fra dagens trusselbilde. Systemet vil imidlertid ikke kunne varsle hele befolkningen. Det ble delvis bygget ned i 1994 ut fra vurderinger av det daværende trusselbildet og den økonomiske situasjonen. Varslingskonseptet vil bli vurdert i forbindelse med Regjeringens stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap. Aktuelle spørsmål er om dagens system skal oppgraderes, eller om vi skal utvide systemet til å omfatte større områder.

  • Tar regjeringen Stoltenberg IT-sikkerhet på alvor?

    Regjeringen har besluttet å opprette et treårig forsøksprosjekt med et Senter for informasjonssikring. Det foreslås 4,5 millioner kroner til prosjektet. Beslutningen er blant annet fattet på grunnlag av Sårbarhetsutvalgets forslag om å bedre sikkerheten og redusere sårbarheten for informasjons- og kommunikasjonsteknologi i samfunnet generelt.

    Regjeringen har besluttet å opprette et treårig forsøksprosjekt med et Senter for informasjonssikring. Det foreslås 4,5 millioner kroner til prosjektet. Beslutningen er blant annet fattet på grunnlag av Sårbarhetsutvalgets forslag om å bedre sikkerheten og redusere sårbarheten for informasjons- og kommunikasjonsteknologi i samfunnet generelt.

  • Vil regjeringen Stoltenberg styrke sikkerheten i Nordsjøen?

    Regjeringen bevilger 20 millioner kroner over budsjettene til Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Olje- og energidepartementet i 2002 til å styrke arbeidet med helse, miljø og sikkerhet i Nordsjøen. Dette er en tiltakspakke som skal gå over flere år. Videre blir det i høst lagt fram en stortingsmelding om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Meldingen vil inneholde forslag til en rekke tiltak for å snu den negative utviklingen på HMS-området. Bedre arbeidstakermedvirkning og styrking av Oljedirektoratet er noen av tiltakene.

    Regjeringen bevilger 20 millioner kroner over budsjettene til Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Olje- og energidepartementet i 2002 til å styrke arbeidet med helse, miljø og sikkerhet i Nordsjøen. Dette er en tiltakspakke som skal gå over flere år. Videre blir det i høst lagt fram en stortingsmelding om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Meldingen vil inneholde forslag til en rekke tiltak for å snu den negative utviklingen på HMS-området. Bedre arbeidstakermedvirkning og styrking av Oljedirektoratet er noen av tiltakene.

  • Omleggingen av Forsvaret skal skje på alle nivåer – betyr dette at også Forsvarets øverste ledelse vil berøres av omleggingen?

    For å styrke Forsvarets evne til strategisk planlegging, styring og kontroll skal det gjennomføres en rekke endringer også i den øverste ledelsen.

    Forsvarets overkommando skal legges ned og man oppretter i stedet en mindre enhet - Forsvarsstaben. Forsvarsstaben samlokaliseres med Forsvarsdepartementet som også skal gjennomgå betydelige endringer. Den øverste forsvarsledelsen skal reduseres med minimum 50 prosent eller ca. 800 årsverk.

    For å styrke Forsvarets evne til strategisk planlegging, styring og kontroll skal det gjennomføres en rekke endringer også i den øverste ledelsen.

    Forsvarets overkommando skal legges ned og man oppretter i stedet en mindre enhet - Forsvarsstaben. Forsvarsstaben samlokaliseres med Forsvarsdepartementet som også skal gjennomgå betydelige endringer. Den øverste forsvarsledelsen skal reduseres med minimum 50 prosent eller ca. 800 årsverk.

  • Hva blir gjort for å styrke sikkerheten til sjøs?

    Regjeringen Stoltenberg foreslår en rekke tiltak som berører flere departementer for å øke sikkerheten og beredskapen langs kysten. Den samlede økningen er på 70 millioner kroner, hvorav 35 millioner kroner er på Miljøverndepartementets budsjett. Av disse pengene skal 20 millioner kroner brukes til å dekke økt innsats for sjøkartlegging og 15 millioner kroner til oljeververnberedskap. Regjeringen vil følge opp tiltakene i Handlingsplanen for økt sikkerhet og beredskap, som ble lagt fram i juni 2001.

    Regjeringen Stoltenberg foreslår en rekke tiltak som berører flere departementer for å øke sikkerheten og beredskapen langs kysten. Den samlede økningen er på 70 millioner kroner, hvorav 35 millioner kroner er på Miljøverndepartementets budsjett. Av disse pengene skal 20 millioner kroner brukes til å dekke økt innsats for sjøkartlegging og 15 millioner kroner til oljeververnberedskap. Regjeringen vil følge opp tiltakene i Handlingsplanen for økt sikkerhet og beredskap, som ble lagt fram i juni 2001.

  • Hva er hovedmålsettingen med omleggingen av Forsvaret?

    Stortinget vedtok 14. juni 2001, at Forsvaret fram til 2005 skal gjennomføre den mest grunnleggende omleggingen siden oppbyggingen av Forsvaret etter andre verdenskrig. Hovedmålsettingen med omstillingen av Forsvaret er å etablere en ny forsvarsstruktur som gir en betydelig forbedring av Forsvarets operative evne, og som kan svare til de nasjonale og internasjonale utfordringer Forsvaret står overfor. Omstillingen vil være hovedfokus for Forsvarets virksomhet i perioden 2002-2005. Budsjettåret 2002 vil vise at Forsvarets samlede ressurser for alvor rettes inn mot gjennomføring av selve omleggingen. Tempo og effektivitet i omleggingen vil vektlegges, slik at potensialet for innsparing realiseres raskt.

    Stortinget vedtok 14. juni 2001, at Forsvaret fram til 2005 skal gjennomføre den mest grunnleggende omleggingen siden oppbyggingen av Forsvaret etter andre verdenskrig. Hovedmålsettingen med omstillingen av Forsvaret er å etablere en ny forsvarsstruktur som gir en betydelig forbedring av Forsvarets operative evne, og som kan svare til de nasjonale og internasjonale utfordringer Forsvaret står overfor. Omstillingen vil være hovedfokus for Forsvarets virksomhet i perioden 2002-2005. Budsjettåret 2002 vil vise at Forsvarets samlede ressurser for alvor rettes inn mot gjennomføring av selve omleggingen. Tempo og effektivitet i omleggingen vil vektlegges, slik at potensialet for innsparing realiseres raskt.

  • Hva vil regjeringen Stoltenberg gjøre for å håndtere de utfordringer som omleggingen av Forsvaret medfører for de kommuner og regioner som blir sterkes berørt?

    Forsvarsdepartementet har i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) utarbeidet et opplegg for å håndtere utfordringer som omleggingen av Forsvaret medfører for de kommuner og regioner som blir sterkest berørt. Bevilgningene har et øvre tak på 250 millioner kroner for perioden 2002-2005. For 2002 foreslås 40 millioner kroner. I helt særskilte tilfeller vil enkelte av Forsvarets bygg og anlegg bli vurdert avhendet til redusert pris eller vederlagsfritt til bruk for ny næringsvirksomhet. Mulighetene for desentralisering av statlige arbeidsoppgaver vil også bli vurdert i sammenheng med omstillingsarbeidet.

    Forsvarsdepartementet har i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) utarbeidet et opplegg for å håndtere utfordringer som omleggingen av Forsvaret medfører for de kommuner og regioner som blir sterkest berørt. Bevilgningene har et øvre tak på 250 millioner kroner for perioden 2002-2005. For 2002 foreslås 40 millioner kroner. I helt særskilte tilfeller vil enkelte av Forsvarets bygg og anlegg bli vurdert avhendet til redusert pris eller vederlagsfritt til bruk for ny næringsvirksomhet. Mulighetene for desentralisering av statlige arbeidsoppgaver vil også bli vurdert i sammenheng med omstillingsarbeidet.

  • Det skal etableres en ny kommandostruktur i Forsvaret i løpet av 2002. Hvordan skal denne i hovedsak se ut?

    Det etableres en ny nasjonal kommandostruktur. Et fellesoperativt hovedkvarter i Stavanger, med én underlagt landsdelskommando i Bodø (Landsdelskommando nord) og én underlagt landsdelskommando i Trondheim (Landsdelskommando sør) opprettes. Landsdelskommando nord skal også være krisestyringskommando for nordområdene, og med personellforsterkninger ha kapasitet til å være framskutt kommandoplass for øverstkommanderende. Disse enheter erstatter Forsvarskommando Nord-Norge, Forsvarskommando Sør-Norge, Hærens distriktskommandoer og sjøforsvarsdistriktene.

    Omleggingen reduserer bemanningen med om lag 40 prosent. Ny nasjonal kommandostruktur etableres i løpet av 2002 og skal være operativ 1. januar 2003.

    Det etableres en ny nasjonal kommandostruktur. Et fellesoperativt hovedkvarter i Stavanger, med én underlagt landsdelskommando i Bodø (Landsdelskommando nord) og én underlagt landsdelskommando i Trondheim (Landsdelskommando sør) opprettes. Landsdelskommando nord skal også være krisestyringskommando for nordområdene, og med personellforsterkninger ha kapasitet til å være framskutt kommandoplass for øverstkommanderende. Disse enheter erstatter Forsvarskommando Nord-Norge, Forsvarskommando Sør-Norge, Hærens distriktskommandoer og sjøforsvarsdistriktene.

    Omleggingen reduserer bemanningen med om lag 40 prosent. Ny nasjonal kommandostruktur etableres i løpet av 2002 og skal være operativ 1. januar 2003.