Landbruk og miljø

  • Mange er interessert i å kunne kjøpe mat som skil seg frå ”standard vare”. Blir det gjort noko for å få eit betre utbod av slik mat?

    Det er sett av 5 millioner kroner til å etablere ei merkeordning for landbruksprodukt som definerer ein regional kvalitetsproduksjon av mat basert på tradisjon og matkultur. Formålet med merkeordninga er å betre utnyttinga av moglegheitene i marknaden for landbruksprodukt og auke forbrukarane sine moglegheiter for å velje mellom ulike produkt på matområdet. Erfaring frå mellom anna EU-land viser at opphavsmerking som kombinerer kriteriet for kvalitet med kriteriet for særpreg og geografisk opphav, kan auke omsetninga og lønsemda og kan derfor vere til stor nytte for så vel produsentar som forbrukarar. Merkeordninga vil stimulere utviklinga av spesialiserte matvarer av høg kvalitet, basert på norske mattradisjonar, samt lokale og regionale matspesialitetar. Det er lagt til grunn at Statens næringsmiddeltilsyn får ansvar for å forvalte regelverket og at Stiftelsen Godt Norsk skal administrere ordninga.

    Det er sett av 5 millioner kroner til å etablere ei merkeordning for landbruksprodukt som definerer ein regional kvalitetsproduksjon av mat basert på tradisjon og matkultur. Formålet med merkeordninga er å betre utnyttinga av moglegheitene i marknaden for landbruksprodukt og auke forbrukarane sine moglegheiter for å velje mellom ulike produkt på matområdet. Erfaring frå mellom anna EU-land viser at opphavsmerking som kombinerer kriteriet for kvalitet med kriteriet for særpreg og geografisk opphav, kan auke omsetninga og lønsemda og kan derfor vere til stor nytte for så vel produsentar som forbrukarar. Merkeordninga vil stimulere utviklinga av spesialiserte matvarer av høg kvalitet, basert på norske mattradisjonar, samt lokale og regionale matspesialitetar. Det er lagt til grunn at Statens næringsmiddeltilsyn får ansvar for å forvalte regelverket og at Stiftelsen Godt Norsk skal administrere ordninga.

  • Det har vore mykje merksemd om matprisane, særleg i samanhang med at momsen på mat vart halvert frå 1. juli i år. Blir det gjort noko for å følgje prisutviklinga vidare?

    Landbruksdepartementet legg vekt på å følgje utviklinga i matvaremarknaden. Dette er mellom anna viktig for å sikre at den reduserte matmomsen kjem forbrukarane til gode. Det er no blitt etablert eit dokumentasjonsopplegg med månadleg dokumentasjon av prisar på produsent-, engros- og forbrukarnivå. Undersøkinga er i dei siste åra blitt utvikla etter oppdrag frå Landbruksdepartementet og blir gjennomført i samarbeid mellom Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF) og Statistisk sentralbyrå (SSB). Ho blir publisert på NILF sine heimesider månadleg. Det er òg gjennomført ein analyse av marginar på ulike ledd. Analysen blir gjennomført i samarbeid mellom NILF og ECON Senter for økonomisk analyse. NILF, SSB og ECON har gjort ulike type prissamanlikningar med nabolanda. Departementet vil løpande følgje med i utviklinga på dette området og aktivt nytte resultata frå undersøkingane slik at sterke og svake sider kjem klårt fram. Departementet ser på desse undersøkingane som eit viktig reiskap for å effektivisere heile matvaresektoren og for å medverke til at dei ulike ledda i matvarekjeda får sin rimelege del av verdiskapinga.

    Landbruksdepartementet legg vekt på å følgje utviklinga i matvaremarknaden. Dette er mellom anna viktig for å sikre at den reduserte matmomsen kjem forbrukarane til gode. Det er no blitt etablert eit dokumentasjonsopplegg med månadleg dokumentasjon av prisar på produsent-, engros- og forbrukarnivå. Undersøkinga er i dei siste åra blitt utvikla etter oppdrag frå Landbruksdepartementet og blir gjennomført i samarbeid mellom Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF) og Statistisk sentralbyrå (SSB). Ho blir publisert på NILF sine heimesider månadleg. Det er òg gjennomført ein analyse av marginar på ulike ledd. Analysen blir gjennomført i samarbeid mellom NILF og ECON Senter for økonomisk analyse. NILF, SSB og ECON har gjort ulike type prissamanlikningar med nabolanda. Departementet vil løpande følgje med i utviklinga på dette området og aktivt nytte resultata frå undersøkingane slik at sterke og svake sider kjem klårt fram. Departementet ser på desse undersøkingane som eit viktig reiskap for å effektivisere heile matvaresektoren og for å medverke til at dei ulike ledda i matvarekjeda får sin rimelege del av verdiskapinga.

  • Kva blir gjort for å få eit betre tilbud av økologiske matvarer?

    Det er ei målsetjing at 10 prosent av det totale jordbruksarealet skal vere økologisk innan 2010 under føresetnad av at det finst ein marknad for avsetjing av produkta. For å nå målsetjinga er det behov for ei monaleg styrking av satsinga på økologisk landbruk og regjeringa vil derfor auke løyvinga til 125 millioner kroner. Dette er ein auke på 50 millioner kroner i høve til året før. Satsinga framover vil ta utgangspunkt i heile verdikjeda frå primærledd til forbrukar. Ein vil særleg arbeide for å auke den økologiske produksjonen til eit nivå som gjer det mogleg for aktørane i marknaden å omsette økologiske produkt på ein kostnadseffektiv måte. Ein vil òg leggje vekt på å styrkje forskings-, rettleiings- og informasjonsarbeidet innan økologisk landbruk og arbeidet som er sett i gang med marknadstiltak.

    Det er ei målsetjing at 10 prosent av det totale jordbruksarealet skal vere økologisk innan 2010 under føresetnad av at det finst ein marknad for avsetjing av produkta. For å nå målsetjinga er det behov for ei monaleg styrking av satsinga på økologisk landbruk og regjeringa vil derfor auke løyvinga til 125 millioner kroner. Dette er ein auke på 50 millioner kroner i høve til året før. Satsinga framover vil ta utgangspunkt i heile verdikjeda frå primærledd til forbrukar. Ein vil særleg arbeide for å auke den økologiske produksjonen til eit nivå som gjer det mogleg for aktørane i marknaden å omsette økologiske produkt på ein kostnadseffektiv måte. Ein vil òg leggje vekt på å styrkje forskings-, rettleiings- og informasjonsarbeidet innan økologisk landbruk og arbeidet som er sett i gang med marknadstiltak.

  • Kva gjer styresmaktene for å sikre forbrukarane trygg mat?

    Landbruksdepartementet gjer framlegg om å løyve 780 millioner kroner til tiltak for å sikre at forbrukarane får trygge matvarer av god kvalitet. Dette skal skje gjennom eit systematisk kvalitetsarbeid og kontroll i alle ledd i matkjeda.

    Landbruksdepartementet gjer framlegg om å løyve 780 millioner kroner til tiltak for å sikre at forbrukarane får trygge matvarer av god kvalitet. Dette skal skje gjennom eit systematisk kvalitetsarbeid og kontroll i alle ledd i matkjeda.

  • Korleis skal folk flest få svar på spørsmål dei måtte ha om mat og mat-tryggleik?

    Det er sett av 7,5 millioner kroner til utvikling og etablering av ein matportal på internett som skal styrke kommunikasjonen mellom forvaltninga, forbrukarane og næringsaktørane når det gjeld kunnskapsformidling og forvaltningsrelaterte spørsmål. Matportalen skal samle informasjon frå ei rekkje etatar. I tillegg til etatane underlagt Landbruksdepartementet (Statens næringsmiddeltilsyn, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn, Veterinærinstituttet og Planteforsk), er det naturleg å trekke inn andre sentrale aktørar som har ansvar for ernæring, mat i et jord til bord konsept og helsespørsmål knytt til mat.

    Hovudfokus for portalen vil vere matvaretryggleik, med brei nyheitsdekning og lett tilgang til oppdatert regelverk for alle brukarar. Portalen vil leggje vekt på å vise samanhengar i produksjonsprosessane frå jord til bord, og vil i tillegg til å gi forbrukarorientert informasjon òg vere ein rettleiar for næringsdrivande om regelverk og ansvarsfordeling mellom ulike offentlege verksemder. Statens næringsmiddeltilsyn skal ha koordineringsansvaret for portalen.

    Det er sett av 7,5 millioner kroner til utvikling og etablering av ein matportal på internett som skal styrke kommunikasjonen mellom forvaltninga, forbrukarane og næringsaktørane når det gjeld kunnskapsformidling og forvaltningsrelaterte spørsmål. Matportalen skal samle informasjon frå ei rekkje etatar. I tillegg til etatane underlagt Landbruksdepartementet (Statens næringsmiddeltilsyn, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn, Veterinærinstituttet og Planteforsk), er det naturleg å trekke inn andre sentrale aktørar som har ansvar for ernæring, mat i et jord til bord konsept og helsespørsmål knytt til mat.

    Hovudfokus for portalen vil vere matvaretryggleik, med brei nyheitsdekning og lett tilgang til oppdatert regelverk for alle brukarar. Portalen vil leggje vekt på å vise samanhengar i produksjonsprosessane frå jord til bord, og vil i tillegg til å gi forbrukarorientert informasjon òg vere ein rettleiar for næringsdrivande om regelverk og ansvarsfordeling mellom ulike offentlege verksemder. Statens næringsmiddeltilsyn skal ha koordineringsansvaret for portalen.

  • Hva kan vi gjøre for å verne kulturminner?

    Både i Budsjettet for 2001 og 2002 har Regjeringen Stoltenberg styrket innsatsen på kulturminnefeltet. To viktige satsingsområder i Regjeringens kulturminnepolitikk er å få til en felles innsats for kulturarven gjennom spleiselag og partnerskap mellom staten og private aktører. Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til en tilskuddsordning for å finansiere ulike kulturminneprosjekter gjennom samarbeid mellom det offentlige og næringslivet. Ordningen blir etablert som en foreløpig ordning over tre år, blant annet for å teste ut hvor mye private midler og frivillig innsats dette kan utløse.

    Regjeringen vil også arbeide for å øke det lokale engasjementet og den lokale innsatsen gjennom å overføre mer myndighet og ansvar til kommunene.

    Se nærmere Miljøverndepartementet - www.miljo.no

    Både i Budsjettet for 2001 og 2002 har Regjeringen Stoltenberg styrket innsatsen på kulturminnefeltet. To viktige satsingsområder i Regjeringens kulturminnepolitikk er å få til en felles innsats for kulturarven gjennom spleiselag og partnerskap mellom staten og private aktører. Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til en tilskuddsordning for å finansiere ulike kulturminneprosjekter gjennom samarbeid mellom det offentlige og næringslivet. Ordningen blir etablert som en foreløpig ordning over tre år, blant annet for å teste ut hvor mye private midler og frivillig innsats dette kan utløse.

    Regjeringen vil også arbeide for å øke det lokale engasjementet og den lokale innsatsen gjennom å overføre mer myndighet og ansvar til kommunene.

    Se nærmere Miljøverndepartementet - www.miljo.no

  • Hva gjøres for å unngå forurensing av PCB i naturen?

    Regjeringen Stoltenberg har økt bevilgningen til å rydde opp PCB-holdige sedimenter med 10 millioner kroner for neste år. Den samlede satsingen på opprydding av forurenset grunn og forurensede sedimenter er nå på over 30 millioner kroner. Pengene skal brukes til pilotprosjekt for oppryddingstiltak og utvikling av nye teknologiske løsninger.

    Regjeringen Stoltenberg har økt bevilgningen til å rydde opp PCB-holdige sedimenter med 10 millioner kroner for neste år. Den samlede satsingen på opprydding av forurenset grunn og forurensede sedimenter er nå på over 30 millioner kroner. Pengene skal brukes til pilotprosjekt for oppryddingstiltak og utvikling av nye teknologiske løsninger.

  • Hvordan skal vi kunne redusere utslipp av CO2 hvis vi bygger gasskraftverk?

    I St.meld. nr. 54 (2000-2001) har Regjeringen Stoltenberg lagt fram en plan for hvordan Norge skal klare å redusere sine samlede utslipp av klimagasser, medregnet utslippene fra de planlagte gasskraftverkene på Kårstø og Kollsnes. Avtaler med industrien, CO2-avgifter, utvikling av ny teknologi og kvotehandel er de viktigste virkemidlene for å oppfylle Kyotoforpliktelsene. Forskning og teknologiutvikling er et spesielt viktig satsingsområde. Vi vil at bruk av naturgass og utvikling av nye teknologiske løsninger skal gå hånd i hånd. Lønnsom teknologi som kan gi CO2-fri gasskraft, vil gi store reduksjoner i utslippene. Regjeringen vil intensivere støtten til slik teknologiutvikling fra 2002, blant annet gjennom støtte til etablering av et demonstrasjonsanlegg for forurensningsfrie gasskraftverk som kan stå ferdig rundt 2005. Som hovedvirkemiddel i klimapolitikken foreslår Regjeringen et bredt anlagt kvotesystem der aktørene får kvoteplikt fra 2008. Kvotesystemet skal sikre at Norge oppfyller sine utslippsforpliktelser under Kyotoprotokollen.

    I St.meld. nr. 54 (2000-2001) har Regjeringen Stoltenberg lagt fram en plan for hvordan Norge skal klare å redusere sine samlede utslipp av klimagasser, medregnet utslippene fra de planlagte gasskraftverkene på Kårstø og Kollsnes. Avtaler med industrien, CO2-avgifter, utvikling av ny teknologi og kvotehandel er de viktigste virkemidlene for å oppfylle Kyotoforpliktelsene. Forskning og teknologiutvikling er et spesielt viktig satsingsområde. Vi vil at bruk av naturgass og utvikling av nye teknologiske løsninger skal gå hånd i hånd. Lønnsom teknologi som kan gi CO2-fri gasskraft, vil gi store reduksjoner i utslippene. Regjeringen vil intensivere støtten til slik teknologiutvikling fra 2002, blant annet gjennom støtte til etablering av et demonstrasjonsanlegg for forurensningsfrie gasskraftverk som kan stå ferdig rundt 2005. Som hovedvirkemiddel i klimapolitikken foreslår Regjeringen et bredt anlagt kvotesystem der aktørene får kvoteplikt fra 2008. Kvotesystemet skal sikre at Norge oppfyller sine utslippsforpliktelser under Kyotoprotokollen.

  • Kva blir gjort for å auke verdiskapinga i landbruket, t.d. gjennom å utvikle nye produkt og meir foredling av råvarene?

    Regjeringa Stoltenberg meiner det er nødvendig å auke verdiskapinga og vidareforedlinga i landbruket. Det er derfor starta opp tre verdiskapingsprogram:

  • Hvorfor vil Norge støtte en overskuddsbedrift som Norilsk Nikel?

    Norge står ved en politisk forpliktelse fra regjeringen Syse i 1991 som er bekreftet av etterfølgende regjeringer. Regjeringen Stoltenberg bevilger derfor 120 millioner kroner til dette prosjektet i 2002. Moderniseringsprosjektet inngår i en utviklingsplan for Petsjenganikel-kombinatet som blant annet innbefatter store investeringer i gruvedrift, bruk av russisk teknologi for selve smelteverket og ombygging av svovelsyrefabrikken. Norge bidrar med 1/3 av investeringskostnadene for smelteverket og svovelsyrefabrikken, mens Norilsk Nikels andel på 2/3 fordeles likt mellom lån fra Nordisk Investeringsbank, NIB, og egenkapital. Planlagt modernisering på nikkelverket i Petsjenga ville ha ført til reduksjon av utslipp av svovel og støv med tungmetaller, men ikke på langt nær nok. Norsk støtte bidrar til å få ned utslippene med 90 prosent. Utslippene blir da i tråd med hva naturen kan tåle. I og med at Norge stiller strengere utslippskrav enn Russland, blant annet for å verne norsk natur, er det rimelig at Norge selv må være med å betale for dette. Moderniseringstiltaket er basert på russisk utviklet miljøvernteknologi og kan bli et modellprosjekt for tilsvarende industrikompleks i Russland.

    Norge står ved en politisk forpliktelse fra regjeringen Syse i 1991 som er bekreftet av etterfølgende regjeringer. Regjeringen Stoltenberg bevilger derfor 120 millioner kroner til dette prosjektet i 2002. Moderniseringsprosjektet inngår i en utviklingsplan for Petsjenganikel-kombinatet som blant annet innbefatter store investeringer i gruvedrift, bruk av russisk teknologi for selve smelteverket og ombygging av svovelsyrefabrikken. Norge bidrar med 1/3 av investeringskostnadene for smelteverket og svovelsyrefabrikken, mens Norilsk Nikels andel på 2/3 fordeles likt mellom lån fra Nordisk Investeringsbank, NIB, og egenkapital. Planlagt modernisering på nikkelverket i Petsjenga ville ha ført til reduksjon av utslipp av svovel og støv med tungmetaller, men ikke på langt nær nok. Norsk støtte bidrar til å få ned utslippene med 90 prosent. Utslippene blir da i tråd med hva naturen kan tåle. I og med at Norge stiller strengere utslippskrav enn Russland, blant annet for å verne norsk natur, er det rimelig at Norge selv må være med å betale for dette. Moderniseringstiltaket er basert på russisk utviklet miljøvernteknologi og kan bli et modellprosjekt for tilsvarende industrikompleks i Russland.

  • Vil Regjeringen videreføre arbeidet med Grønn stat?

    Grønn stat går over fra å være et prøveprosjekt, som har omfattet 10 statlige etater, til å gjelde alle departementer og statlige etater og virksomheter. I løpet av 2002 skal alle departementer ha startet arbeidet med innføring av et miljøledelsessystem. Alle statlige etater skal fokusere på områder hvor det er et stort potensiale for å redusere miljøbelastningen. Dette gjelder for eksempel etatenes innkjøp, energibruk, transport og avfallshåndtering. Innen 2005 skal samtlige statlige etater og virksomheter også ha innført et enkelt miljøledelsessystem. Den administrative kontordriften, driften av statens eiendommer, tjenesteytingen og forvaltningen vil bli omfattet av omleggingen.

    Grønn stat går over fra å være et prøveprosjekt, som har omfattet 10 statlige etater, til å gjelde alle departementer og statlige etater og virksomheter. I løpet av 2002 skal alle departementer ha startet arbeidet med innføring av et miljøledelsessystem. Alle statlige etater skal fokusere på områder hvor det er et stort potensiale for å redusere miljøbelastningen. Dette gjelder for eksempel etatenes innkjøp, energibruk, transport og avfallshåndtering. Innen 2005 skal samtlige statlige etater og virksomheter også ha innført et enkelt miljøledelsessystem. Den administrative kontordriften, driften av statens eiendommer, tjenesteytingen og forvaltningen vil bli omfattet av omleggingen.

  • Hvordan kan hensynet til både rovdyr og sau ivaretas?

    For å redusere konflikter i rovviltforvaltningen tar rovviltpolitikken utgangspunkt i en arealdifferensiering. Dette betyr at hensynet til at rovdyr skal overleve er viktigst i noen områder, mens hensynet til sau og tamreindrift er viktigst i andre områder. Videre forvaltes alle de store rovdyrene med utgangspunkt i minimumsbestander som ikke skal være større enn at de sikrer levedyktighet. Dersom bestandene øker ut over dette, reguleres de tilbake gjennom lisensjakt (jerv, ulv) eller kvotejakt (gaupe) med medvirkning fra lokale jegere. Bestandene reguleres også gjennom felling eller uttak i regi av fellingslaget til Statens naturoppsyn (SNO). I beitesesongen kan rovdyr i tillegg felles gjennom vedtak om skadefelling. Der det er store konflikter mellom beitedyr og rovdyr gjennomføres også en rekke forebyggende tiltak med statlige tilskudd. Disse tiltakene bidrar enten til å skille rovdyr og beitedyr ved blant annet nedsanking på innmark, inngjerding med rovdyrsikre elektriske gjerder, eller til å tilpasse beitedriftsformen på andre måter, for eksempel vokterhund, gjeterhund og gjeting. I tilfeller der skadefelling eller forebyggende tiltak ikke hindrer tap, betales det ut erstatning for alle beitedyr som er tatt av rovdyr. De bevilges det årlig ca. 130 millioner kroner til erstatninger for sau og tamrein som er tatt av rovdyr, forebyggende tiltak særlig rettet mot saueholdet, bestandsovervåking, skadedokumentasjon, fellingsoperasjoner, forskning etc.

    For å redusere konflikter i rovviltforvaltningen tar rovviltpolitikken utgangspunkt i en arealdifferensiering. Dette betyr at hensynet til at rovdyr skal overleve er viktigst i noen områder, mens hensynet til sau og tamreindrift er viktigst i andre områder. Videre forvaltes alle de store rovdyrene med utgangspunkt i minimumsbestander som ikke skal være større enn at de sikrer levedyktighet. Dersom bestandene øker ut over dette, reguleres de tilbake gjennom lisensjakt (jerv, ulv) eller kvotejakt (gaupe) med medvirkning fra lokale jegere. Bestandene reguleres også gjennom felling eller uttak i regi av fellingslaget til Statens naturoppsyn (SNO). I beitesesongen kan rovdyr i tillegg felles gjennom vedtak om skadefelling. Der det er store konflikter mellom beitedyr og rovdyr gjennomføres også en rekke forebyggende tiltak med statlige tilskudd. Disse tiltakene bidrar enten til å skille rovdyr og beitedyr ved blant annet nedsanking på innmark, inngjerding med rovdyrsikre elektriske gjerder, eller til å tilpasse beitedriftsformen på andre måter, for eksempel vokterhund, gjeterhund og gjeting. I tilfeller der skadefelling eller forebyggende tiltak ikke hindrer tap, betales det ut erstatning for alle beitedyr som er tatt av rovdyr. De bevilges det årlig ca. 130 millioner kroner til erstatninger for sau og tamrein som er tatt av rovdyr, forebyggende tiltak særlig rettet mot saueholdet, bestandsovervåking, skadedokumentasjon, fellingsoperasjoner, forskning etc.