Næring og forskning

  • Hva gjøres for å redusere skjemaveldet?

    Nærings- og handelsdepartementet arbeider aktivt for å redusere næringslivets belastninger med innrapportering til det offentlige. Sommeren 2001 ble det nedsatt et skjemareduksjonsprosjekt med fokus på regelverket bak de ulike skjemaene.

    Nærings- og handelsdepartementet arbeider aktivt for å redusere næringslivets belastninger med innrapportering til det offentlige. Sommeren 2001 ble det nedsatt et skjemareduksjonsprosjekt med fokus på regelverket bak de ulike skjemaene.

  • Hva gjøres for å forenkle regelverket for næringslivet?

    Nærings- og handelsdepartementet har arbeidet lenge med å forenkle regelverket for næringslivet. Forskriftsdugnaden er et viktig tiltak som skal bidra til å forenkle forskriftsverket for å gjøre hverdagen enklere for små bedrifter. Dugnaden avsluttes i løpet av 2001.

    Nærings- og handelsdepartementet har arbeidet lenge med å forenkle regelverket for næringslivet. Forskriftsdugnaden er et viktig tiltak som skal bidra til å forenkle forskriftsverket for å gjøre hverdagen enklere for små bedrifter. Dugnaden avsluttes i løpet av 2001.

  • Vil staten selge, eller delprivatisere flere bedrifter?

    Staten har både delprivatisert og solgt virksomheter det siste året. Eksempler på dette er børsnoteringen av Telenor og Statoil, nedsalg i Arcus og Olivin og salget av Norsk medisinaldepot.

    Staten har både delprivatisert og solgt virksomheter det siste året. Eksempler på dette er børsnoteringen av Telenor og Statoil, nedsalg i Arcus og Olivin og salget av Norsk medisinaldepot.

  • Hvor mye penger går til forskning totalt?

    De samlede utgiftene til forskning og utvikling over statsbudsjettet vil utgjøre 11,9 milliarder kroner. Det er en økning på 1,7 milliarder kroner. 400 millioner kroner av dette kommer fra påløpt skattelette, fordi det foreslås innført en ordning med skattefradrag for FoU-investeringer for næringslivet.

    De samlede utgiftene til forskning og utvikling over statsbudsjettet vil utgjøre 11,9 milliarder kroner. Det er en økning på 1,7 milliarder kroner. 400 millioner kroner av dette kommer fra påløpt skattelette, fordi det foreslås innført en ordning med skattefradrag for FoU-investeringer for næringslivet.

  • Kva gjer ein med den nye universitets – og høgskolereforma?

    Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet har starta eit omfattande arbeid knytt til oppfølging av Stortinget si handsaming av reforma for universitet og høgskolar, Kvalitetsreforma. Regjeringa Stoltenberg forslår derfor å auke løyvingane til universitet og høgskolar med 170 millioner kroner. I tillegg foreslår Regjeringa at 120 millioner kroner, som vart løyvd til særskilde omstillingstiltak i budsjettet for 2001, blir vidareført i 2002 knytt til denne reforma (medrekna omstillingstiltak).

    Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet har starta eit omfattande arbeid knytt til oppfølging av Stortinget si handsaming av reforma for universitet og høgskolar, Kvalitetsreforma. Regjeringa Stoltenberg forslår derfor å auke løyvingane til universitet og høgskolar med 170 millioner kroner. I tillegg foreslår Regjeringa at 120 millioner kroner, som vart løyvd til særskilde omstillingstiltak i budsjettet for 2001, blir vidareført i 2002 knytt til denne reforma (medrekna omstillingstiltak).

  • Hva skjer med torsk som oppdrettsfisk?

    Regjeringen Stoltenberg foreslår en nasjonal, helhetlig satsing på torsk som ny kommersiell oppdrettsart i Norge. Fiskeridepartementet skal koordinere utviklingen av en samlet plan for denne satsingen. Arbeidet vil ta utgangspunkt i en felles strategi fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og Norges forskningsråd, som er laget i samspill med næringsaktører og forskningsmiljøer.

    Regjeringen Stoltenberg foreslår en nasjonal, helhetlig satsing på torsk som ny kommersiell oppdrettsart i Norge. Fiskeridepartementet skal koordinere utviklingen av en samlet plan for denne satsingen. Arbeidet vil ta utgangspunkt i en felles strategi fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og Norges forskningsråd, som er laget i samspill med næringsaktører og forskningsmiljøer.

  • Hvordan følges ressurskontroll og styrket havbruksforvaltning opp?

    Fiskeridirektoratet driftsbudsjett økes med 32,5 millioner kroner for å styrke ressurskontrollen og havbruksforvaltningen. Dette er oppfølging av tiltak som fiskeriministeren varslet i den havbrukspolitiske redegjørelsen i januar 2001 og i redegjørelsen i mai 2001 om ulovligheter, kontroll og tiltak i fiskerinæringen.

    Fiskeridirektoratet driftsbudsjett økes med 32,5 millioner kroner for å styrke ressurskontrollen og havbruksforvaltningen. Dette er oppfølging av tiltak som fiskeriministeren varslet i den havbrukspolitiske redegjørelsen i januar 2001 og i redegjørelsen i mai 2001 om ulovligheter, kontroll og tiltak i fiskerinæringen.

  • Hvilke tiltak iverksettes for den marine forskningen?

    Forskning og utvikling (FoU) er grunnleggende for å få til næringsutvikling i kyst-Norge basert på fiskeri og havbruk. Derfor foreslår regjeringen Stoltenberg å øke bevilgningene til marin FoU med 422 millioner kroner – eller 61,3 prosent. Driftsbevilgningen til Havforskningsinstituttet økes med om lag 40 millioner kroner, og det bevilges 307 millioner kroner til nytt havforskningsfartøy. Økningen i driftsbevilgningen skal blant annet dekke investeringer i vitenskapelig utstyr, havbruksforskning og ressursforskning. Tilskuddet til Fiskeriforskning foreslås økt med 26,5 millioner kroner. I tillegg får Fiskeriforskning 5,8 millioner i økt grunnbevilgning gjennom Norges forskningsråd. Økningen i tilskuddet skal blant annet dekke arbeidet for torsk som en ny oppdrettsart og økt satsing på forskning og utvikling knyttet til marked og industri. Bevilgningen til Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt økes med 6,5 millioner kroner for å styrke innsatsen knyttet til trygg sjømat og fôr til fisk. Tilskuddet til Norges forskningsråd foreslås økt med 24,5 millioner kroner.

    Forskning og utvikling (FoU) er grunnleggende for å få til næringsutvikling i kyst-Norge basert på fiskeri og havbruk. Derfor foreslår regjeringen Stoltenberg å øke bevilgningene til marin FoU med 422 millioner kroner – eller 61,3 prosent. Driftsbevilgningen til Havforskningsinstituttet økes med om lag 40 millioner kroner, og det bevilges 307 millioner kroner til nytt havforskningsfartøy. Økningen i driftsbevilgningen skal blant annet dekke investeringer i vitenskapelig utstyr, havbruksforskning og ressursforskning. Tilskuddet til Fiskeriforskning foreslås økt med 26,5 millioner kroner. I tillegg får Fiskeriforskning 5,8 millioner i økt grunnbevilgning gjennom Norges forskningsråd. Økningen i tilskuddet skal blant annet dekke arbeidet for torsk som en ny oppdrettsart og økt satsing på forskning og utvikling knyttet til marked og industri. Bevilgningen til Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt økes med 6,5 millioner kroner for å styrke innsatsen knyttet til trygg sjømat og fôr til fisk. Tilskuddet til Norges forskningsråd foreslås økt med 24,5 millioner kroner.

  • Hva gjøres for å bygge ut bredbånd?

    I Statsbudsjettet for 2002 foreslås det en bevilgning på 53,5 millioner kroner til videreføring av programmene. Av bevilgningen skal minst 7,5 millioner øremerkes til bredbåndsprosjekter i Finnmark. Det legges opp til at programmet organiseres etter samme modell som dagens HØYKOM-ordning, det vil si som en tilskuddsordning med minimum 50 prosent egenandel og administrasjon av Norges forskningsråd. I tillegg skal Regjeringen Stoltenberg intensivere arbeidet med å styrke konkurransen i markedet, og bidra til å legge forholdene til rette for en rask og kostnadseffektiv utbygging.

    I Statsbudsjettet for 2002 foreslås det en bevilgning på 53,5 millioner kroner til videreføring av programmene. Av bevilgningen skal minst 7,5 millioner øremerkes til bredbåndsprosjekter i Finnmark. Det legges opp til at programmet organiseres etter samme modell som dagens HØYKOM-ordning, det vil si som en tilskuddsordning med minimum 50 prosent egenandel og administrasjon av Norges forskningsråd. I tillegg skal Regjeringen Stoltenberg intensivere arbeidet med å styrke konkurransen i markedet, og bidra til å legge forholdene til rette for en rask og kostnadseffektiv utbygging.

  • Hva gjøres for å styrke den næringsrettede forskningen?

    Regjeringen foreslår å etablere en ordning med skattefradrag for FoU-utgifter i små- og mellomstore bedrifter. Det vises til nærmere omtale av forslaget i Finansdepartementets budsjettproposisjon om skatte -avgifts og tollvedtak. Ordningen med skattefradrag erstatter tilskuddsordningen FUNN (FoU-prosjekter i næringslivets regi) som dermed foreslås avviklet.

    Regjeringen foreslår å etablere en ordning med skattefradrag for FoU-utgifter i små- og mellomstore bedrifter. Det vises til nærmere omtale av forslaget i Finansdepartementets budsjettproposisjon om skatte -avgifts og tollvedtak. Ordningen med skattefradrag erstatter tilskuddsordningen FUNN (FoU-prosjekter i næringslivets regi) som dermed foreslås avviklet.

  • Hva gjøres for å styrke næringslivet i distriktene?

    Flere av Statens nærings og distriktsutviklingsfonds låne-, tilskudds- og garantiposter samles i nå i to budsjettporter: En budsjettpost for landsdekkende og én for distriktsrettet innovasjon. Dermed får distriktskontorene et bredere spillerom overfor sine lokale næringsmiljøer og SND blir en mer fleksibel institusjon. Bevilgningsforslaget til den nye landsdekkende innovasjonsordningen innebærer en viss økning i rammen for risikolån, garantier og tilskudd til nyskaping blant små og mellomstore bedrifter.

    Se nærmere St.prp. nr. 1 (2001-2002) Nærings- og handelsdepartementet Kap 2420

    Flere av Statens nærings og distriktsutviklingsfonds låne-, tilskudds- og garantiposter samles i nå i to budsjettporter: En budsjettpost for landsdekkende og én for distriktsrettet innovasjon. Dermed får distriktskontorene et bredere spillerom overfor sine lokale næringsmiljøer og SND blir en mer fleksibel institusjon. Bevilgningsforslaget til den nye landsdekkende innovasjonsordningen innebærer en viss økning i rammen for risikolån, garantier og tilskudd til nyskaping blant små og mellomstore bedrifter.

    Se nærmere St.prp. nr. 1 (2001-2002) Nærings- og handelsdepartementet Kap 2420