Skatter og avgifter

  • Hvorfor er avgiften på elektrisitet så høy i Norge?

    For å dempe veksten i energiforbruket og stimulere til økt bruk av ny, fornybar energi, ble det ved behandlingen av Energimeldingen (St.meld. nr 29 (1998-99) Om energipolitikken) foreslått å trappe opp avgiftene på elektrisitet og fyringsolje over en tiårsperiode.

    For å dempe veksten i energiforbruket og stimulere til økt bruk av ny, fornybar energi, ble det ved behandlingen av Energimeldingen (St.meld. nr 29 (1998-99) Om energipolitikken) foreslått å trappe opp avgiftene på elektrisitet og fyringsolje over en tiårsperiode.

  • Hvorfor har vi dokumentavgift?

    Avgiften er begrunnet med å skaffe staten inntekter, på samme måte som for eksempel merverdiavgiften. Den har med andre ord ikke som formål å dekke saksbehandling og kostnader ved tinglysning og lignende.

    Avgiften er begrunnet med å skaffe staten inntekter, på samme måte som for eksempel merverdiavgiften. Den har med andre ord ikke som formål å dekke saksbehandling og kostnader ved tinglysning og lignende.

  • Hvor stor er grensehandelen - og hva handles?

    Stiftelsen Østfoldforskning gjennomførte en undersøkelse av nordmenns grensehandel i Sverige med bil og buss. Handelen ble beregnet til 2,5 – 3,7 milliarder kroner for 2000. De viktigste grensehandelsvarene er tobakksvarer (21 prosent), kjøttvarer (20 prosent), andre dagligvarer (16 prosent), alkoholvarer (11 prosent), drivstoff / bilrekvisita (9 prosent).

    Stiftelsen Østfoldforskning gjennomførte en undersøkelse av nordmenns grensehandel i Sverige med bil og buss. Handelen ble beregnet til 2,5 – 3,7 milliarder kroner for 2000. De viktigste grensehandelsvarene er tobakksvarer (21 prosent), kjøttvarer (20 prosent), andre dagligvarer (16 prosent), alkoholvarer (11 prosent), drivstoff / bilrekvisita (9 prosent).

  • Hvorfor har vi så høyt avgiftsnivå i Norge?

    I Norge har vi valgt å ha et godt offentlige velferdstilbudet til alle, blant annet innen helse-, eldre-, og skolesektoren. Avgiftsinntektene bidrar til å betale dette, samt offentlige investeringer og overføringer. Videre har Norge blant annet lagt mer vekt på miljøavgifter som virkemiddel enn en del andre land. I tillegg har Norge et høyt avgiftsnivå på helseskadelige produkter som alkohol og tobakk.

    I Norge har vi valgt å ha et godt offentlige velferdstilbudet til alle, blant annet innen helse-, eldre-, og skolesektoren. Avgiftsinntektene bidrar til å betale dette, samt offentlige investeringer og overføringer. Videre har Norge blant annet lagt mer vekt på miljøavgifter som virkemiddel enn en del andre land. I tillegg har Norge et høyt avgiftsnivå på helseskadelige produkter som alkohol og tobakk.

  • Har Norge høyere skatter og avgifter enn de andre nordiske landene og EU?

    Tabellen (se under) viser skatte- og avgiftsnivået i Norge målt som andel av BNP sammenliknet med andre nordiske land og EU-gjennomsnittet i 1999. Norge har et lavere nivå enn de andre nordiske landene, men noe høyere enn gjennomsnittet for EU. Det er særlig skatt på inntekt og overskudd som er høyere i Sverige og Danmark enn i Norge. På den annen side har Norge et relativt høyt avgiftsnivå på varer og tjenester.

    Tabellen (se under) viser skatte- og avgiftsnivået i Norge målt som andel av BNP sammenliknet med andre nordiske land og EU-gjennomsnittet i 1999. Norge har et lavere nivå enn de andre nordiske landene, men noe høyere enn gjennomsnittet for EU. Det er særlig skatt på inntekt og overskudd som er høyere i Sverige og Danmark enn i Norge. På den annen side har Norge et relativt høyt avgiftsnivå på varer og tjenester.

  • Hvorfor har vi så høye avgifter på alkohol og tobakk i Norge?

    Alkohol- og tobakksavgiftene blir regnet som fiskale avgifter, det vil si at de skal skaffe staten inntekter. Men de har også en helsemessig begrunnelse.

  • Hvorfor må jeg skatte av fordelen ved egen bolig, når boligen min kun gir utgifter, ikke inntekter?

    Bolig og fritidshus inngår i den generelle kapitalbeskatningen. Som kapitalobjekt er bolig skattepliktig formue, mens boligens avkastning, eller fordelen av å bo i egen bolig, beskattes som alminnelig inntekt. De fleste er fortrolig med at avkastning på for eksempel bankinnskudd kommer til beskatning. Boligkapitalen produserer tjenester som i økonomisk forstand må regnes som avkastning på lik linje med andre former for kapitalavkastning. Avkastningen på boliginvesteringer tar ikke form av en kontantstrøm, men er like fullt reell. Følgende eksempel kan bidra til å belyse dette:

    Bolig og fritidshus inngår i den generelle kapitalbeskatningen. Som kapitalobjekt er bolig skattepliktig formue, mens boligens avkastning, eller fordelen av å bo i egen bolig, beskattes som alminnelig inntekt. De fleste er fortrolig med at avkastning på for eksempel bankinnskudd kommer til beskatning. Boligkapitalen produserer tjenester som i økonomisk forstand må regnes som avkastning på lik linje med andre former for kapitalavkastning. Avkastningen på boliginvesteringer tar ikke form av en kontantstrøm, men er like fullt reell. Følgende eksempel kan bidra til å belyse dette:

  • Hvorfor øker skatten på kjøregodtgjørelse?

    Omleggingen skyldes at gjeldende regelverk er svært gunstig. Dette kommer av at godtgjørelse etter statens satser langt på vei er skattefrie og ligger betydelig høyere enn det som kan anses å være relevante utgifter knyttet til bruk av egen bil. Endringen er også viktig for å unngå en for stor overgang fra firmabil til kjøregodtgjørelse som følge av innstrammingen av firmabilbeskatningen.

    Se nærmere St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, kap 2.2.9.

    Omleggingen skyldes at gjeldende regelverk er svært gunstig. Dette kommer av at godtgjørelse etter statens satser langt på vei er skattefrie og ligger betydelig høyere enn det som kan anses å være relevante utgifter knyttet til bruk av egen bil. Endringen er også viktig for å unngå en for stor overgang fra firmabil til kjøregodtgjørelse som følge av innstrammingen av firmabilbeskatningen.

    Se nærmere St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, kap 2.2.9.

  • Hvor stor andel av prisen på drivstoff utgjør avgiftene til staten?

    Prisene på drivstoff varierer en del avhengig av blant annet internasjonal etterspørsel etter og tilbud av produktene, råoljepris og nasjonale og lokale konkurranseforhold. Den 4. oktober var veiledende pris på blyfri bensin 8,99 kroner pr. liter medregnet merverdiavgift i følge Norsk Petroleumsinstitutt. Avgiften på bensin er i 2002 foreslått til 3,81 kr. pr. liter. Med CO2-avgift på 73 øre pr. liter utgjør avgifter til staten (inklusive merverdiavgift) om lag 70 prosent av prisen på bensin.

    Prisene på drivstoff varierer en del avhengig av blant annet internasjonal etterspørsel etter og tilbud av produktene, råoljepris og nasjonale og lokale konkurranseforhold. Den 4. oktober var veiledende pris på blyfri bensin 8,99 kroner pr. liter medregnet merverdiavgift i følge Norsk Petroleumsinstitutt. Avgiften på bensin er i 2002 foreslått til 3,81 kr. pr. liter. Med CO2-avgift på 73 øre pr. liter utgjør avgifter til staten (inklusive merverdiavgift) om lag 70 prosent av prisen på bensin.

  • Er det foreslått kompensasjon til frivillige organisasjoner for momsreformen?

    Finansdepartementet har vurdert mulige tiltak som kompenserer frivillige organisasjoner for merverdiavgiftsreformen. En ordning med refusjon av merverdiavgift vil kreve et betydelig administrativt arbeid med dokumentasjon av faktiske merutgifter og regnskapsføring. Mange av de frivillige organisasjonene er små og har ikke apparat for å håndtere et slikt merarbeidet. Blant organisasjonene selv har det kommet signaler om at kompensasjonen ikke må føre til betydelig papirarbeidet. En refusjonsordning vil også være krevende å administrere for avgiftsmyndighetene. Kontrollarbeidet vil også være vanskelig å gjennomføre og kreve betydelige administrative ressurser.

    Finansdepartementet har vurdert mulige tiltak som kompenserer frivillige organisasjoner for merverdiavgiftsreformen. En ordning med refusjon av merverdiavgift vil kreve et betydelig administrativt arbeid med dokumentasjon av faktiske merutgifter og regnskapsføring. Mange av de frivillige organisasjonene er små og har ikke apparat for å håndtere et slikt merarbeidet. Blant organisasjonene selv har det kommet signaler om at kompensasjonen ikke må føre til betydelig papirarbeidet. En refusjonsordning vil også være krevende å administrere for avgiftsmyndighetene. Kontrollarbeidet vil også være vanskelig å gjennomføre og kreve betydelige administrative ressurser.

  • Hvordan virker skattefradraget for forskning og utvikling (FoU)?

    Regjeringen Stoltenberg legger fram forslag om et ekstra skattefradrag for bedriftenes utgifter til forskning, i tråd med vedtak i Stortinget. Forslaget innebærer at bedriftene får fradrag i skatt for 20 prosent av FoU-utgifter opp til 4 millioner kroner. Ved innkjøp av FoU fra godkjente FoU-institusjoner utvides rammen til 8 millioner kroner. Regjeringen foreslår å avgrense ordningen til små og mellomstore bedrifter (SMB), der tiltaket ventes å ha størst betydning.

    Se nærmere St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, kap 2.3.2.

    Regjeringen Stoltenberg legger fram forslag om et ekstra skattefradrag for bedriftenes utgifter til forskning, i tråd med vedtak i Stortinget. Forslaget innebærer at bedriftene får fradrag i skatt for 20 prosent av FoU-utgifter opp til 4 millioner kroner. Ved innkjøp av FoU fra godkjente FoU-institusjoner utvides rammen til 8 millioner kroner. Regjeringen foreslår å avgrense ordningen til små og mellomstore bedrifter (SMB), der tiltaket ventes å ha størst betydning.

    Se nærmere St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, kap 2.3.2.

  • Hvorfor heves innslagspunktet for toppskatten?

    Toppskatten har to trinn. Satsen i trinn 1 er 13,5 prosent og slår inn når personinntekten overstiger 289 000 kroner i klasse 1 (342 200 kroner i klasse 2). Satsen i trinn 2 er 19,5 prosent og slår inn for personinntekter over 793 200 kroner.

    Toppskatten har to trinn. Satsen i trinn 1 er 13,5 prosent og slår inn når personinntekten overstiger 289 000 kroner i klasse 1 (342 200 kroner i klasse 2). Satsen i trinn 2 er 19,5 prosent og slår inn for personinntekter over 793 200 kroner.

  • Hvorfor øker skatten på fordel av firmabil?

    Gjeldende firmabilbeskatning er svært gunstig. Det skyldes blant annet at fordelsansettelsen av firmabil er lavere enn det som må antas å være privat kjørelengde. Ordningen gir også motiv til utstrakt bruk av bilen siden all privat kjøring utover 10 000 km. ikke blir fordelsbeskattet, noe som også er miljømessig uheldig. Å inngå en firmabilavtale er også gunstig ift. å anskaffe en tilsvarende bil privat som følge av at en privat bil må kjøpes for beskattede inntekter.

    Se nærmere St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, kap 2.2.8.

    Gjeldende firmabilbeskatning er svært gunstig. Det skyldes blant annet at fordelsansettelsen av firmabil er lavere enn det som må antas å være privat kjørelengde. Ordningen gir også motiv til utstrakt bruk av bilen siden all privat kjøring utover 10 000 km. ikke blir fordelsbeskattet, noe som også er miljømessig uheldig. Å inngå en firmabilavtale er også gunstig ift. å anskaffe en tilsvarende bil privat som følge av at en privat bil må kjøpes for beskattede inntekter.

    Se nærmere St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, kap 2.2.8.