Statsbudsjettets hovedtall og nøkkeltall for norsk økonomi

Nr.:

88/2001

Dato:

11.10.2001

Kontakt:

Kommunikasjonssjef Therese Riiser Wålen , Telefon 22 24 41 09 , Mobil 940 50 886

Regjeringen legger opp til å bruke forventet realavkastning av Petroleumsfondet i statsbudsjettet for 2002. Dette er i tråd med handlingsregelen for budsjettpolitikken som det er bred enighet om i Stortinget. Bruken av oljeinntekter er beregnet til å øke med 6 milliarder kroner fra 2001 til 2002. Vel halvparten av denne økningen går til å redusere skatter og avgifter.

 

Hovedtall i budsjettet for 2002
De nye retningslinjene for budsjettpolitikken innebærer at statens bruk av oljeinntekter, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, om lag skal tilsvare forventet realavkastning av Statens petroleumsfond. Dette vil gi en gradvis opptrapping av bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet, samtidig som staten i årene framover setter til side en betydelig del av oljeinntektene for å kunne dekke framtidige utgifter.

Hovedtrekkene i Regjeringens budsjett for 2002 er:

  • Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd lik forventet realavkastning i Petroleumsfondet på 26 milliarder kroner. Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet øker reelt med om lag 6 milliarder kroner fra 2001 til 2002, som er 2 milliarder kroner mer enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2001. Den viktigste årsaken til dette er at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, og dermed bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet i 2001 er nedjustert med 1½ milliarder kroner i forhold til Revidert nasjonalbudsjett. I tillegg har innarbeiding av inntektene fra salget av SDØE-andeler til Statoil og av Statoilaksjer bidratt til at anslaget på kapitalen i Petroleumsfondet ved inngangen til neste år er justert noe opp.
  • En reduksjon i innbetalte skatter og avgifter på om lag 3,5 milliarder kroner fra 2001 til 2002. Påløpte skatte- og avgiftsinntekter reduseres med knapt 7,7 milliarder kroner.
  • En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på 2 prosent fra anslag på regnskap for 2001, tilsvarende en økning på vel 9 milliarder kroner. Av dette utgjør veksten i folketrygdens utgifter alene om lag halvparten.
  • Det legges opp til å øke de samlede inntektene til kommunene reelt med om lag 3½ milliarder kroner, tilsvarende knapt 2 prosent, i forhold til inntektsnivået i 2001 slik det ble anslått i Kommuneproposisjonen. Overføringene til spesialisthelsetjenesten er da holdt utenom. Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2001 er den reelle veksten i kommunenes samlede inntekter om lag 1¾ milliarder kroner, eller om lag 1 prosent.
  • Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2002 anslås til 36,1 milliarder kroner. Dette underskuddet dekkes inn ved en overføring fra Statens petroleumsfond, slik at statsbudsjettet går i balanse. Økningen i det oljekorrigerte underskuddet fra 2001 til 2002 må ses i lys av en ekstraordinær nedbetaling av fylkeskommunal gjeld på knapt 19 milliarder kroner i forbindelse med statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten.
  • Netto avsetning til Statens petroleumsfond, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til 169,4 milliarder kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på oppspart kapital i Petroleumsfondet på 24,0 milliarder kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond anslås dermed til 193,4 milliarder kroner i 2002.
  • Overskuddet i offentlig forvaltning, som i tillegg til statsbudsjettet og Statens petroleumsfond omfatter statsregnskap og kommuneforvaltningen, anslås til 210,8 milliarder kroner i 2002, tilsvarende 14,0 prosent av BNP. Dette tilsvarer overskuddsbegrepet som benyttes i Maastricht-kriteriene for offentlige finanser.

Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond. Milliarder kroner

Saldert budsjett 2001

Anslag på regnskap 2001

Anslag på regnskap 2002

Totale inntekter

679,4

746,1

738,3

Inntekter fra petroleumsvirksomhet

206,0

262,0

221,9

Inntekter utenom petroleumsinntekter

473,4

484,0

516,4

Totale utgifter

502,4

505,0

568,9

Utgifter til petroleumsvirksomhet

17,0

17,2

16,4

Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

485,4

487,8

552,5

Overskudd på statsbudsjettet før overføring til
Statens petroleumsfond

177,0

241,1

169,4

-

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet

189,0

244,9

205,5

=

Oljekorrigert overskudd

-12,0

-3,8

-36,1

+

Overført fra Statens petroleumsfond

12,0

3,8

36,1

=

Overskudd på statsbudsjettet

0,0

0,0

0,0

+

Netto avsatt i Statens petroleumsfond

177,0

241,1

169,4

+

Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens petroleumsfond

15,2

18,4

24,0

=

Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond

192,2

259,5

193,4

Kilde: Finansdepartementet

Nærmere om nøkkeltall for norsk økonomi

Økt usikkerhet internasjonalt
Internasjonalt har den økonomiske veksten avtatt markert det siste året, og utsiktene framover synes nå mer usikre enn på lenge. Terroraksjonen i USA har forsterket dette bildet. Nedturen har særlig kommet til syne gjennom kraftige fall i aksjemarkedene. Svakere vekst internasjonalt kan bidra til lavere norsk eksportvekst. Også på andre områder i norsk økonomi har det de siste månedene vært enkelte tegn til svakere utvikling. Hovedbildet er likevel et fortsatt høyt aktivitetsnivå i økonomien. Fortsatt god inntektsvekst tilsier oppgang i husholdningenes etterspørsel framover. Arbeidsmarkedet er stramt, med mangel på flere typer arbeidskraft.

Selv om utviklingen internasjonalt skulle bli svakere enn lagt til grunn, synes faren for et markert økonomisk tilbakeslag i Norge liten. Norsk økonomi er i god balanse. I motsetning til situasjonen etter oppgangen midt på 1980-tallet er husholdningenes finansielle posisjon solid. I tillegg vil den høye aktiviteten i Nordsjøen i første omgang ikke i nevneverdig grad bli påvirket av et internasjonalt konjunkturomslag, med mindre oljeprisen skulle legge seg på et klart lavere nivå.

Verdiskapingen (BNP)
Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås nå til henholdsvis 1,2 og 1,9 prosent i 2001 og 2002, mot en vekst på 1,8 prosent i fjor. Vekstanslaget for i år må ses i sammenheng med utviklingen i elektrisitetsproduksjonen. Som følge av store nedbørsmengder økte elektrisitetsproduksjonen til et svært høyt nivå i 2000. I år har produksjonen falt tilbake mot et mer normalt nivå, noe som bidrar til å dempe veksten i fastlandsøkonomien. Utenom elektrisitetsforsyning anslås veksten i fastlandsøkonomien å ta seg opp. Som følge av økt råoljeproduksjon anslås veksten i BNP i alt til 1¾ prosent i 2001 og 3¼ prosent i 2002.

Arbeidsmarkedet
Til tross for en relativt moderat vekst i fastlandsøkonomien de siste par årene er arbeidsmarkedet fortsatt stramt. Både sysselsettingen og arbeidsstyrken vokser moderat. På årsbasis anslås det nå en sysselsettingsvekst på 10 000 personer i 2001 og 15 000 personer i 2002.

I 2000 utgjorde arbeidsledigheten 3,4 prosent av arbeidsstyrken, målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse. AKU-ledigheten lå stabilt på 3,4 prosent av arbeidsstyrken i både 1. og 2. kvartal i år, men økte til 3,6 prosent i juli og august. Det er imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til de sesongjusterte månedstallene fra AKU. Som årsgjennomsnitt anslås AKU-ledigheten å holde seg på 3,4 prosent av arbeidsstyrken både i 2001 og 2002. Også den registrerte ledigheten har økt noe sesongjustert de siste par månedene, og lå ved utgangen av september på om lag samme nivå som ved årsskiftet.

Det stramme arbeidsmarkedet gjenspeiles også i Aetats bedriftsundersøkelse. Undersøkelsen tyder på at bedriftene i alt mangler 43 000 arbeidstakere, som er en økning på 4000 fra i fjor. Mangelen på arbeidskraft er særlig stor blant håndverkere. I tillegg rapporteres det om problemer med å rekruttere arbeidskraft til både privat og offentlig tjenesteyting.

Prisstigning og lønnsvekst
Utviklingen i konsumprisene har hittil i år vært preget av avgiftsendringer og økte elektrisitetspriser. Selv om avgiftsendringene for inneværende år kun i liten grad påvirker den gjennomsnittlige prisveksten fra 2000 til 2001, påvirkes forløpet gjennom året i betydelig grad. Økningen av den generelle momssatsen i januar i år bidro til å trekke opp den gjennomsnittlige prisveksten i første halvår til 3,8 prosent. Halveringen av matmomsen fra 1. juli bidrar derimot til at tolvmånedersveksten i konsumprisene vil gå markert ned i andre halvår. Konsumprisene anslås nå å øke med 3,1 prosent fra 2000 til 2001. Neste år anslås prisstigningen å komme ned i underkant av 2 prosent. Korrigert for utviklingen i energipriser og virkningene av avgiftsendringer anslås veksten i konsumprisene til 2½ prosent både i 2001 og i 2002.

Lønnsveksten har avtatt noe de siste par årene. Den gjennomsnittlige årslønnsveksten anslås til henholdsvis 4½ og 4¼ prosent i 2001 og 2002. Utvidelsen av den tariffestede ferien i år og neste år har medført økte avsetninger til betaling av feriepenger. Dette bidrar til at bedriftenes lønnskostnader anslås å øke med 5¼ prosent fra 2000 til 2001.

Oljepriser og utenriksøkonomi
Det har vært betydelige svingninger i oljeprisen så langt i år. Stadige nedjusteringer av den økonomiske veksten internasjonalt har i den siste tiden bidratt til å trekke oljeprisen ned. I gjennomsnitt har oljeprisen hittil i år ligget på 236 kroner pr. fat, mot 251 kroner pr. fat for fjoråret sett under ett. For 2001 legges det til grunn en oljepris på 230 kroner pr. fat, og i budsjettet for 2002 200 kroner pr. fat.

Høye oljeinntekter bidrar til store overskudd i handelen med utlandet. Overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet anslås til om lag 196 milliarder kroner i 2001, mens det neste år anslås et driftsoverskudd på om lag 180 milliarder kroner. Nedgangen fra 2001 til 2002 kan i hovedsak tilskrives at det er lagt til grunn en lavere oljepris og at det ventes en viss svekkelse av handelsbalansen med tradisjonelle varer.

Økonomiske hovedtall. Prosentvis endring fra året før

Produksjon og etterspørsel, faste priser

2000

2001

2002

Privat konsum

2,4

2,0

2,7

Offentlig konsum

1,4

2,1

1,5

Påløpte oljeinvesteringer

-17,1

-5,9

-5,0

Bedriftsinvesteringer, Fastlands-Norge

1,8

-2,5

2,8

Boliginvesteringer

12,2

7,6

0,8

Investeringer i offentlig forvaltning

-7,9

-1,6

4,8

Eksport

2,7

4,4

5,4

  Av dette: Tradisjonelle varer

2,1

4,0

3,6

Import

2,5

3,3

3,0

  Av dette: Tradisjonelle varer

1,3

4,5

3,4

Bruttonasjonalprodukt

2,3

1,7

3,2

  Av dette: Fastlands-Norge

1,8

1,2

1,9

Arbeidsmarkedet

Antallet sysselsatte personer

0,5

0,5

0,6

Arbeidsledighetsprosent (AKU), nivå

3,4

3,4

3,4

Priser og lønninger

Årslønn

4,4

Konsumprisindeksen

3,1

3,1

1,9

Utenriksøkonomi

Driftsbalanse ovenfor utlandet, milliarder kroner

203,6

196,3

180,7

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet