Sterk satsing på barn, utdanning og helse

Nr.:

86/2001

Dato:

11.10.2001

Kontakt:

Kommunikasjonssjef Therese Riiser Wålen , Telefon 22 24 41 09 , Mobil 940 50 886

Regjeringen vil trygge oppveksten for barn og unge. Bevilgningene øker slik at barnehagetilbudet skal bli bedre og foreldrebetalingen skal kunne settes ned. Skolene skal rustes opp og kvaliteten på undervisningen økes. Universitetene og høgskolene får mer penger, utdanningsstøtten økes og forskningen styrkes. Det foreslås mer penger til helsevesenet enn noen gang tidligere. Pasientbehandlingen økes og ventetiden ved sykehusene skal ned.

Regjeringen vil videreutvikle velferdssamfunnet for å sikre grunnlaget for verdiskaping og rettferdig fordeling. I 2002 vil Regjeringens viktigste prioriteringer være:

  • Bedre oppvekstvilkårene for barn og unge
    Regjeringen foreslår en satsing på barnehager på om lag 1 milliard kroner. Det legges opp til å bygge 10 000 nye barnehageplasser. Statstilskuddet økes med over 10 prosent, noe som gir grunnlag for en gjennomsnittlig reduksjon i foreldrebetalingen med 350-400 kroner pr. måned i forhold til nivået i første halvår 2001. Regjeringen vil foreslå en kommunal plikt til å tilby barnehageplass i løpet av 2002 og en lovfestet individuell rett til barnehageplass fra og med 2006. Foreldrebetalingen skal som et gjennomsnitt ikke overstige 20 prosent av de totale kostnadene. Det vil si at foreldrebetalingen skal halveres.

    Husbankens utlånsrammer ble økt med 2 milliarder kroner i år. For å øke boligbyggingen foreslås det å øke utlånsrammene i Husbanken med ytterligere 2 milliarder kroner neste år, slik at unge mennesker lettere kan etablere seg i boligmarkedet. Rammen for boligtilskuddet utvides, slik at bygging av utleieboliger kan økes.
     
  • Styrke utdanning og forskning
    Regjeringen foreslår en ny statlig finansieringsordning slik at kommunene kan ta opp rentefrie lån på i alt 15 milliarder kroner til rehabilitering, tilrettelegging og nybygging av skoleanlegg over en 8-årsperiode. Lånerammen i 2002 er på 2 milliarder kroner. Kvaliteten på undervisningen bedres også gjennom økte bevilgninger til IKT i skolen. Samtidig innføres gratis leirskole fra høsten 2002. Ordningen med gratis læremidler i videregående opplæring bygges videre ut.

    Universitetene og høgskolene får økte bevilgninger for å fortsette arbeidet med Kvalitetsreformen i 2002. Regjeringen foreslår å øke utdanningsstøtten fra lånekassen med 1000 kroner pr. måned pr. student, slik at flere studenter kan studere på heltid. Den samlede forskningsinnsatsen øker med 1,7 milliarder kroner. Av dette er 400 millioner kroner skattelette (påløpt) som følge av at det foreslås innført en ordning med skattefradrag for FoU-investeringer for næringslivet. Regjeringen vil dessuten øke Fondet for forskning og nyskaping med 1 milliard kroner og etablere et fond til minne om matematikeren Niels Henrik Abel.
     
  • Øke innsatsen til helse og pasientbehandling ved sykehusene
    Regjeringen foreslår en reell økning i bevilgningene til helsevesenet på vel 3,5 milliarder kroner i 2002, hvorav bevilgningene til sykehusdrift øker med 1,5 milliarder kroner. Regjeringen vil fjerne unødvendig ventetid for behandling ved sykehus. Fra 1. januar 2002 vil staten overta ansvaret for sykehusene, og disse vil bli organisert som helseforetak. Det arbeides med et nasjonalt ventelisteregister, som skal gi oversikt over ledig kapasitet ved de enkelte sykehusene. Det vil også bli enklere å benytte retten til fritt sykehusvalg. Regjeringen vil trappe opp innsatsen innenfor psykisk helsevern og kreftomsorgen, i tråd med de handlingsplaner Stortinget har vedtatt.

    Regjeringen foreslår at medisiner på blå resept skal være gratis for uføretrygdede og for eldre over 67 år fra 1. oktober 2002. Samtidig blir det iverksatt utvidede skjermingstiltak for kronisk syke.
     
  • Fortsette å bygge ut eldreomsorgen
    Rammen for tilskudd til bygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger foreslås utvidet med ytterligere 4 000 boenheter. Dette gir rom for tilsagn om bygging av 10 200 nye boenheter i 2002, hvorav inntil 2 000 enheter kan disponeres allerede i 2001. Når handlingsplanen avsluttes er det dermed lagt til rette for bygging av 33 400 sykehjemsplasser og omsorgsboliger siden 1997.
     
  • Sikre en mer rettferdig fordeling og løfte de vanskeligst stilte
    Bevilgningene til spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede økes slik at det kan etableres 1 750 nye tiltaksplasser i 2002 og slik at det kan innføres forsøk med lønnstilskudd kombinert med midlertidig ansettelse. Det foreslås å styrke boligtilskuddet for bostedsløse. Bostøtten økes for de som bor i de største byene. Rusomsorgen foreslås styrket. Regjeringen foreslår også å øke barnetillegget for alders- og uførepensjonister, å gjøre pensjonsreglene for langtidspasienter i institusjon gunstigere og å gi enslige forsørgere med funksjonshemmede barn rett til stønad til barnetilsyn, samtidig som hjelpestønaden forhøyes. En ny stønadsordning for unge som blir alvorlig syke under utdanning foreslås også etablert.
     
  • Trappe opp bevilgningene til kultur
    Regjeringen vil trappe opp innsatsen på kultursektoren hvert år fram mot 2005. I 2002 foreslår Regjeringen en økning av kulturbudsjettet med om lag 9 prosent. Dette betyr mer penger til museer, biblioteker, arkiver, norsk film, pressestøtte, nasjonale kulturbygg og tusenårssteder over hele landet. Det legges fram en investeringsplan for nasjonale kulturbygg og tusenårssteder for perioden fram til 2005.
     
  • Sikre et bedre miljø, renere energi og trygg mat
    Regjeringen øker bevilgningene til klimaforskning og forskning på miljøvennlige energikilder, blant annet forskning på CO2-frie gasskraftverk. Regjeringen ønsker at en større del av våre gassressurser skal tas i bruk i Norge og øker bevilgningene til utbygging av infrastruktur for naturgass. Bevilgningene til kollektivtrafikken økes og det innføres en landsomfattende ordning med ungdomskort og studentrabatt. Bevilgningene til friluftsliv, kulturminner og biologisk mangfold foreslås også økt. I tillegg iverksettes det tiltak for å bedre sjøsikkerheten og oljevernberedskapen. Det foreslås bevilget 170 millioner kroner til miljøtiltak ved nikkelverket på Kola. Innsatsen for å sikre trygg mat trappes opp, og bevilgningene til økologisk landbruk økes.
     
  • Satse på næringsutvikling og aktiv distriktspolitikk
    Regjeringen foreslår 20 prosent skattefritak for FoU-utgifter inntil 4 millioner kroner pr. bedrift. Det foreslås bevilget mer til næringsrettet forskning, forsknings- og utviklingskontrakter, verdiskapingsprogrammene i skog- og jordbruket og til utvikling av fiskeri- og havbruksnæringen. Bevilgningen til fiskeri- og havbruksforskning økes med over 60 prosent. Skatten på næringslivet reduseres med 1,5 milliarder kroner ved lavere avskrivningssatser. SND-ordningene skal legges om og bli mer fleksible. Bevilgningene til samferdsel økes med om lag 1,2 milliarder kroner. Dette tilsvarer en reell økning på om lag 4 prosent.
     
  • Redusere skatte- og avgiftsnivået
    Regjeringen foreslår å redusere skatten på arbeid. Innslagspunktet i toppskatten økes til 320 000 kroner. Dette medfører at alle som har gjennomsnittslønn eller lavere ikke skal betale toppskatt. Den øvre grensen i minstefradraget økes også.

    Fradraget for fagforeningskontingent og fradraget for gaver til frivillige organisasjoner dobles. El-avgiften settes ned med ytterligere ett øre pr. kWh fra 1. juli 2002. Det foreslås samtidig en utvidelse av skattegrunnlaget på enkelte områder. Investeringsavgiften foreslås avviklet fra 1. oktober 2002.

    Det samlede skatte- og avgiftsnivået reduseres med 3,5 milliarder kroner i 2002. De påløpte skattene og avgiftene reduseres med 7,7 milliarder kroner.
     
  • Bistand og internasjonalt solidaritetsarbeid
    Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til utviklingshjelp, slik at bistanden som andel av bruttonasjonalinntekten (BNI) økes til 0,90 prosent. De samlede bevilgningene til norsk bistand øker med om lag 1,2 milliarder kroner. Regjeringen fastholder målet om opptrapping av bistanden til 1 prosent av BNI. Norge vil fortsette engasjementet for å sikre vaksinering av verdens barn gjennom det globale vaksineinitiativet og trapper opp kampen mot HIV/Aids.

Nærmere om de enkelte fagdepartementenes budsjetter