Sosial- og helsedepartementet

Totale utgifter på Sosial- og helsedepartementets budsjett er 231,7 milliarder kroner. Dette tilsvarer om lag 15,4 prosent av forventet bruttonasjonalprodukt (BNP) for 2002. Folketrygdens utgifter utgjør over 75 prosent av budsjettforslaget. En annen stor post er spesialisthelsetjenesten som overtas av staten. Utgiftene til helsevern øker reelt med vel 3,5 milliarder kroner i 2002.

Stortinget har sluttet seg til Regjeringens forslag om at staten fra 1. januar 2002 skal overta eieransvaret for spesialisthelsetjenesten i Norge fra fylkeskommunene. Spesialisthelsetjenesten skal organiseres slik at fem regionale helseforetak får ansvaret for sykehusene/helseforetakene i egen region. Dette er fulgt opp i forslaget til statsbudsjett for 2002, blant annet ved at om lag 26 milliarder kroner er overført fra fylkeskommunenes rammetilskudd til helseforetakene.

Regjeringen foreslår at bevilgningene til sykehusbehandling økes med reelt 1,5 milliarder kroner. Dette gir rom for 1,5 prosent vekst i sykehusbehandlingen, og 3 prosent vekst i aktiviteten ved poliklinikkene. I forbindelse med Stortingets behandling av kommuneproposisjonen for 2002 ble det vedtatt å trekke ut ca. 800 millioner kroner mindre fra fylkeskommunene enn det spesialisthelsetjenesten antas å koste i 2001. Regjeringen foreslår at hele dette beløpet dekkes inn ved økte bevilgninger til spesialisthelsetjenesten.

Oppfølging av opptrappingsplanen for psykisk helse og kreftplanen
Regjeringen foreslår at opptrappingsplanen for psykisk helse følges opp ved at det bevilges reelt 520 millioner kroner mer til formålet i 2002. Til gjennomføring av kreftplanen er det satt av 362 millioner kroner, dvs. en reell økning på 20 millioner kroner i forhold til 2001.

Handlingsplanen for økonomisk og sosial trygghet
Regjeringen foreslår en rekke tiltak for å følge opp handlingsplanen for økonomisk og sosial trygghet, og for å sikre flere et bedre inntektsgrunnlag. Blant annet økes barnetillegget for alders- og uførepensjonister som har forsørgeransvar fra 1. mai 2002. Barnetillegget øker dermed med 2 568 kroner året for denne gruppen. Enslige forsørgere med funksjonshemmede barn skal fra 1. januar få rett til samtidig stønad til barnetilsyn og forhøyet hjelpestønad. Det skal samtidig etableres en egen stønadsordning for unge som blir alvorlig syke under utdanning - og som ikke har opparbeidet rett til sykepenger. I tillegg foreslås en gjennomgang av ordningen med økonomisk sosialhjelp, og satsene vil bli oppjustert i 2002.

Disse endringene kommer i tillegg til tiltak som foreslås gjennomført på andre departementers budsjetter, som for eksempel økte bevilgninger til attføring, bedring av boligtilbudet til bostedsløse og fjerning av egenandeler i skolen.

Rusforebygging og behandling
Faktisk kunnskap må i større grad legges til grunn for framtidig rusmiddelpolitiske veivalg. Det er derfor oppnevnt en forskerkommisjon som skal oppsummere eksisterende kunnskap på rusmiddelområdet og peke på konsekvensene av ulike veivalg. Både den forebyggende innsatsen og innsatsen for å hjelpe og behandle rusmiddelmisbrukere foreslås styrket med 30 millioner kroner.

Økt grense for arbeidsinntekt for alderspensjonister
Regjeringen foreslår å øke grensen for arbeidsinntekt som alderspensjonister mellom 67 og 70 år kan ha uten at pensjonen avkortes. Grensen økes fra en til to ganger folketrygdens grunnbeløp, dvs. fra 51 360 kroner til 102 720 kroner. Merutgiftene er anslått til 60 millioner kroner i 2002.

Nye beregningsregler for attførings- og rehabiliteringspenger
De nye beregningsreglene for attførings- og rehabiliteringspenger foreslås iverksatt fra 1. januar 2002. De nye beregningsreglene vil synliggjøre bedre at ytelsene er korttidsytelser og at målet er tilbakevending til arbeidslivet.

Skjerming for egenandeler
Det foreslås en rekke tiltak for å redusere utgiftene til de som har stort behov for offentlige helsetjenester. Eldre over 67 år og uførepensjonister foreslås fritatt for egenandel for legemidler og sykepleieartikler på blå resept fra 1. oktober 2002. Netto merutgifter i 2002 er anslått til 100 millioner kroner. Øvrige skjermingstiltak er utvidet trygderefusjon for behandling av sykdommen periodontitt fra 1. juli 2002, redusert egenbetaling for opphold på opptreningsinstitusjon, utvidelse av ordningen med gratis fysioterapi for personer med kroniske sykdommer, og økning av satsen for bidrag til legemidler på hvit resept og tannbehandling. Samlet medfører disse tiltakene en utgift i 2002 på om lag 240 millioner kroner.

Hovedtall i Sosial- og helsedepartementets budsjettforslag. Millioner kroner

 

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

Endring i prosent

Sosiale formål

Administrasjon

261,7

189,5

-27,6

Sosialtjenesten, forebygging av rusmiddelmisbruk m.v.

353,1

342,2

-3,1*

Kontantytelser

1 685,0

1 729,6

2,6

Eldre og funksjonshemmede

4 976,5

1 525,4

-69,3**

Sum Sosiale formål

7 276,3

3 786,7

-48,0

Helsevern

Sosial- og helseforvaltningen m.m.

610,2

1334,9

118,8

Kommunehelsetjeneste, forebygging og rehabilitering

738,8

311,8

-57,8

Spesialisttjenester

21 040,0

49 117,2

133,4

Psykisk helse

2 127,8

2 661,0

25,1

Legemidler

178,1

189,0

6,1

Helse- og sosialberedskap

12,0

12,3

2,5

Sum Helsevern

24 706,9

53 626,2

117,0

Sosiale formål, folketrygden

Administrasjon

4 090,1

4 336,4

6,0

Stønad under sykdom

25 362,0

25 562,0

0,8

Uførhet og medisinsk rehabilitering m.m.

43 986,3

47 716,6

8,5

Alderdom

66 606,0

69 890,0

4,9

Forsørgertap og eneomsorg for barn m.v.

6 845,8

7 247,1

5,9

Sum Sosiale formål, folketrygden

146 890,2

154 752,1

5,4

Helsevern

Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v.

2 625,9

2 797,7

6,5

Legehjelp, medisin m.v.

14 036,0

16 189,5

15,3

Andre helsetiltak

431,0

541,5

25,6

Sum Helsevern

17 092,9

19 528,7

14,3

Sum Sosial- og helsedepartementet

195 966,3

231 693,6

18,2

* Korrigert for overføringene av Rusmiddeldirektoratet til det nye Sosial- og helsedirektoratet, og Statens klinikk for narkomane til de nye helseforetakene, øker bevilgningene på området med 95 millioner kroner, eller 38,4 prosent
** Reduksjonen skyldes at tilskudd på vel 3,5 milliarder kroner er innlemmet i kommunenes rammetilskudd