Statsbudsjettet fra A til Å

Klikk på første bokstav i det ordet du leter etter eller søk på ordet her.


K

Kommuneøkonomien – vekst og rammer

Regjeringen Stoltenberg følger opp signalene i Kommuneproposisjonen ved å foreslå en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2002 på om lag 3,5 milliarder kroner, eller knapt 2 prosent. Veksten er regnet fra inntektsnivået i 2001 slik det ble anslått i Kommuneproposisjonen.

Realveksten på 3,5 milliarder kroner fordeles om lag likt på frie inntekter og øremerkede tilskudd. Veksten i frie inntekter på 1,775 milliarder kroner fordeles med 0,525 milliarder kroner på fylkeskommunene og 1,250 milliarder kroner på kommunene. Dette gir en noe sterkere prosentvis vekst for fylkeskommunene. Andelen frie inntekter øker også som følge av at øremerkede tilskudd på om lag 4 milliarder kroner innlemmes i inntektssystemet. De frie inntektene antas å utgjøre knapt 76 prosent av de samlede inntektene i 2002, mot om lag 70 prosent i 2001.

De største øremerkede satsingene er innen barnehager, investeringer innen eldreomsorgen og oppfølging av psykiatriplanen. Det er også avsatt midler til opprustning av skolebygg.

Eventuelle merkostnader som følge av høyere pensjonsutgifter må dekkes av livselskapene og kommunesektoren. Det vil være behov for nærmere drøftinger mellom staten og kommunesektoren om hvordan disse merkostnadene skal håndteres. Regjeringen tar sikte på en bred gjennomgang av kommunesektorens pensjonskostnader i RNB 2002.

For 2001 antas kommunesektorens inntekter å bli knapt 1,5 milliarder kroner høyere enn anslått i Kommuneproposisjonen, i hovedsak som følge av høyere skatteinntekter.