Statsbudsjettet fra A til Å

Klikk på første bokstav i det ordet du leter etter eller søk på ordet her.


M

Miljøavgifter

De senere år har det vært økt bruk av miljøavgifter i miljøvernpolitikken. Hensikten med miljøavgifter er å bidra til en riktigere prising av miljøskadelige aktiviteter og på den måten motivere enkeltpersoner og bedrifter til en mer miljøvennlig adferd. En miljøavgift vil derfor bidra til bedre utnyttelse av samfunnets ressurser, samtidig som avgiften bidrar til å finansiere offentlige utgifter. Bruk av miljøavgifter er også i samsvar med prinsippet om at forurenseren skal betale.

Miljøavgifter fått en større rolle både politisk og økonomisk i de fleste av OECD-landene. I slutten av 1980-årene begynte man å fokusere på hvordan økonomiske instrumenter, i særdeleshet avgifter, kunne spille en større rolle for å redusere forurensing. Bruken av miljøavgifter er blitt utvidet i OECD-landene etter dette. Nye miljørelaterte avgifter er blitt innført, eller eksisterende fiskale avgifter er blitt omdefinert helt eller delvis til miljøavgifter.

Landene som i størst grad benytter miljøavgifter er i første rekke nordiske land og Nederland. I de siste årene har flere land fulgt etter. I forhold til andre OECD-land er Norge i dag langt framme i bruken av miljøavgifter. De viktigste miljøavgiftene i Norge i dag er CO2-avgiften, svovelavgiften, bensinavgiften, autodieselavgiften, sluttbehandlingsavgiften på avfall, avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier og avgift på drikkevare emballasje.

Se nærmere St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, kap 3.

Se nærmere St. prp. nr. 54 (1997-1998) Grønne skatter.