Fylkesoversikt

Se tiltak i statsbudsjettet for ditt fylke. Velg fylke ved å klikke på kartet eller velge fra listen.

 

 

 

Finnmark

Svalbard/templates/fylkesoversikt.aspx?id=50770&epslanguage=en/FinnmarkTromsNordlandNord-TrøndelagSør-TrøndelagMøre og RomsdalSogn og FjordaneHordalandRogalandVest-AgderAust-AgderTelemarkBuskerudVestfoldOpplandHedmarkAkershusOsloØstfold

  • Det settes av i alt 21 millioner kroner til videre utbygging av fiskerihavneanleggene på Svartnes i Vardø og i Vadsø. I tillegg foreslås det å gi tilsagn om tilskudd på tilsammen 4,3 millioner kroner til kommunale fiskerihavneanlegg (Alta, Havøysund i Måsøy og Kjøllefjord i Lebesby).
  • I forbindelse med utarbeidelsen av en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet, leder Fiskeridepartementet og Kystverket arbeidet med å utrede konsekvensene av sjøtransporten i Barentshavet.
  • På oppdrag fra Fiskeridepartementet har Kystverket fått utført en forstudie om en trafikksentral for Nord-Norge. Fiskeridepartementet vil foreta en nærmere vurdering av saken på bakgrunn av forstudien.
  • Nordnorsk filmsenter får økt sin bevilgning med 217 000 kroner til 5,7 millioner kroner.
  • Tilskuddet til samiske aviser økes med 236 000 kroner til 11, 2 millioner kroner.
  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til samiske kulturminnetiltak for å styrke det arbeidet Sametinget gjør bl.a. for å ta vare på de ca. 1200 automatisk fredete samiske bygningene.
  • Innenfor den foreslåtte bevilgningen på nær 1 960 millioner kroner til riksveginvesteringer på stamvegnettet i hele landet, er det foreslått midler til ettersikring av Honningsvågtunnelen på stamvegprosjektet Fatima, E69.
  • I tillegg er det avsatt i alt 69 millioner kroner i statlige bevilgninger til investeringer på "øvrige riksveger" i fylket, det vil si riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet og til mindre investeringstiltak på hele riksvegnettet, det vil si både stamveger og øvrige riksveger. Bevilgningen vil gi rom for å videreføre utbyggingen av riksveg 888 til Nordkyn som helårsveg.
  • For å styrke undervisningen ved Høgskolen i Finnmark i samsvar med tiltakene i Kvalitetsreformen, er det i budsjettet for 2003 lagt inn 4 millioner kroner.
  • I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorstipendiatstillinger er det lagt inn midler til 1 ny doktorstipendiatstilling ved Høgskolen i Finnmark.
  • For å styrke undervisningen ved Samisk høgskole/Sàmi allaskuvla i samsvar med tiltakene i Kvalitetsreformen, er det i budsjettet for 2003 lagt inn kroner 343 000. I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorstipendiatstillinger er det lagt inn midler til 1 ny doktorstipendiatstilling ved Samisk høgskole/Sàmi allaskuvla.
  • Behandlingen av voldsoffersøknader i første instans legges til Vardø i løpet av 2003. Disse sakene skal overføres fra fylkesmannsembetene.
  • Regjeringen er i dialog med Sametinget om hvorvidt budsjettmidlene til Rettshjelpskontoret i indre Finnmark for fremtiden skal fordeles via Sametinget, slik at det får økt innflytelse på bruken av midlene.
  • Ordningen med betinget dom med promilleprogram som alternativ til ubetinget fengselsstraff ved promillekjøring innføres i Finnmark.

Kommuneøkonomien i Finnmark

Anslag på vekst i frie inntekter
Fra 2002 til 2003 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,4 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2002. Bakgrunnen for at inntektsveksten blir lavere enn det som ble varslet i Kommuneproposisjonen er at kommunesektorens skatteinntekter i 2002 nå anslås å bli 1 milliard kroner høyere enn anslått i Kommuneproposisjonen. For å få rom til den økningen i øremerkede tilskudd som Stortinget har vedtatt har det innenfor et stramt budsjettopplegg også vært nødvendig å redusere veksten i de frie inntektene noe i forhold til de forutsetningene som lå til grunn i Kommuneproposisjonen.

Kommunene i Finnmark

Kommunene i Finnmark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 0,85 prosent (Frie inntekter er definert som skatt på inntekt og formue). Med anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,75 prosent gir det en reell reduksjon i de frie inntektene på 2,9 prosent. Kommunene i Finnmark anslås å få en vekst i de frie inntektene som er 2,33 prosent lavere enn landsgjennomsnittet.

Befolkningsnedgang fra 2002 til 2003 medfører en reduksjon i Nord-Norgetilskuddet til kommunene i Finnmark. Manglende prisjustering av Nord-Norgetilskuddet og regionaltilskuddet bidrar også til å redusere inntektene til kommunene i Finnmark. Kommunene i Finnmark taper 217 kroner pr innbygger på at Nord-Norgetilskuddet ikke prisjusteres. Kommunene i Finnmark som mottar regionaltilskudd taper ytterligere 312 000 kroner på at regionaltilskuddet ikke prisjusteres i 2003.

Kommunene i Finnmark taper samlet sett på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006. Kommunene i Finnmark får samlet sett en reduksjon i ordinært skjønn i 2003.

Kommunene Deatnu-Tana, Kautokeino, Vardø, Hammerfest, Loppa og Karasjok får en nominell reduksjon i de frie inntektene i 2003. I tillegg til manglede prisjustering av Nord-Norgetilskuddet og regionaltilskuddet bidrar endringer i befolkningssammensetning og innbyggertall til en reduksjon i kommunenes rammetilskudd. Med unntak av Vardø kommune taper kommunene på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006.

Kommunene Hasvik og Lebesby, som er de kommunene i Finnmark som får høyest vekst i frie inntekter, anslås å få en nominell vekst på henholdsvis 2,82 og 2,92 prosent.

I kommuneproposisjonen for 2001 ble det forutsatt at kommunene i Finnmark samlet sett skulle få full kompensasjon for det de tapte på endringene i inntektssystemet gjennom en økning av Nord-Norgetilskuddet. Ordningen med kompensasjon gjennom Nord-Norgetilskuddet er fulgt opp i statsbudsjettet for 2002. Ordningen med kompensasjon gjennom Nord-Norgetilskuddet videreføres imidlertid ikke til 2003. Det betyr at kommunene i Finnmark i 2003 vil omfattes av den samme kompensasjonsordningen som landets øvrige kommuner. I 2003 vil kommuner som samlet sett taper på endringene i inntektssystemet og som har skatteinntekt under 110 prosent av landsgjennomsnittet få kompensert tap utover 120 kroner pr innbygger.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Kommunene i Finnmark hadde i 2001 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 128 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge på 3-4 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Finnmark hadde i 2001 et netto driftsresultat på 1,3 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,9.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære driftsinntekter. Kommunene i Finnmark hadde i gjennomsnitt 25 724 kroner pr innbygger i netto lånegjeld i 2001. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 15 481.

Finnmark fylkeskommune

Finnmark fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,2 prosent, dette er 0,75 prosent lavere enn landsgjennomsnittet.

I kommuneproposisjonen for 2001 ble det forutsatt at de tre nordligste fylkeskommunene skulle få full kompensasjon for det de tapte på endringene i inntektssystemet gjennom en økning av Nord-Norgetilskuddet (eventuell gevinst som følge av sykehusreformen skulle komme som et fratrekk på kompensasjonen). Ordningen med kompensasjon gjennom Nord-Norgetilskuddet er fulgt opp i statsbudsjettet for 2002. Ordningen med kompensasjon gjennom Nord-Norgetilskuddet videreføres imidlertid ikke til 2003. Det betyr at Finnmark fylkeskommune i 2003 vil omfattes av den samme kompensasjonsordningen som landets øvrige fylkeskommuner. I 2003 vil fylkeskommuner som samlet sett taper på endringene i inntektssystemet og sykehusreformen få kompensert tap utover 120 kroner pr innbygger. Finnmark fylkeskommune taper på at ordningen med kompensasjon gjennom Nord-Norgetilskuddet ikke videreføres til 2003.

Befolkningsnedgang fra 2002 til 2003 medfører en reduksjon i Nord-Norgetilskuddet til Finnmark fylkeskommune. Finnmark fylkeskommune taper videre om lag 3,3 millioner kroner på at Nord-Norgetilskuddet ikke prisjusteres i 2003.

Finnmark fylkeskommune taper på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet for fylkeskommunen i løpet av perioden 2002-2006. Reduksjon i ordinært skjønn i 2003 bidrar også til å redusere fylkeskommunens inntekter. I motsatt retning trekker at sykehusreformen og endringer i befolkningssammensetning bidrar til å øke fylkeskommunenes inntekter.

Finansielle indikatorer
Finnmark fylkeskommune hadde i 2001 et netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på -2,8 prosent. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var -1,8. Fylkeskommunen hadde i 2001 en netto lånegjeld på 8 858 kroner pr innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 5 328 kroner pr innbygger.

Kommunetabell: Finnmark

knr

Kommunenavn

Anslag på frie inntekter 2003 (i 1000 kroner)

Vekst fra 2002-2003 (i 1000 kroner)

Vekst i kroner pr innbygger fra 2002-2003

Vekst i prosent fra 2002-2003

Korrigerte inntekter 2001 i prosent av landsgj.

Netto drift- resultat i prosent av drifts- inntektene 2001

Netto låne-gjeld i kroner pr innbygger 2001

2025

Deatnu-Tana

107 231

-3 745

-1 230

-3,37

125

3,8

24 328

2011

Kautokeino

104 242

-2 221

-722

-2,09

127

-2,5

27 493

2002

Vardø

96 236

-1 624

-603

-1,66

134

0,4

31 802

2004

Hammerfest

271 804

-3 057

-334

-1,11

129

0,7

28 075

2014

Loppa

70 727

-265

-187

-0,37

132

..

..

2021

Karasjok

104 518

-301

-105

-0,29

135

-0,2

25 080

2024

Berlevåg

56 685

456

376

0,81

138

7,6

22 279

2003

Vadsø

183 474

2 257

366

1,25

124

3,4

22 021

2018

Måsøy

65 827

914

622

1,41

139

2,5

27 035

2020

Porsanger

142 434

2 009

461

1,43

124

-1,1

26 375

2019

Nordkapp

120 875

1 950

556

1,64

128

0,2

31 121

2012

Alta

511 448

8 588

503

1,71

118

1,5

25 634

2027

Nesseby

51 290

870

904

1,73

131

1,5

31 001

2017

Kvalsund

53 316

944

851

1,80

135

3,4

23 533

2023

Gamvik

58 758

1 163

917

2,02

152

..

..

2028

Båtsfjord

85 095

1 807

737

2,17

134

0,1

18 811

2030

Sør-Varanger

300 123

7 999

842

2,74

125

3,6

21 292

2015

Hasvik

58 270

1 596

1 325

2,82

162

-0,4

41 068

2022

Lebesby

68 440

1 944

1 276

2,92

154

-5,6

30 246

 

 

Finnmark

2 510 794

21 283

289

0,85

128

1,30

25 724

 

Landet

116 871 503

3 599 574

796

3,18

101

1.9*

15 481*

 

 

*Landsgjennomsnittet er uten Oslo

Til toppen