Fylkesoversikt

Se tiltak i statsbudsjettet for ditt fylke. Velg fylke ved å klikke på kartet eller velge fra listen.

 

 

 

Oppland

Svalbard/templates/fylkesoversikt.aspx?id=50770&epslanguage=en/FinnmarkTromsNordlandNord-TrøndelagSør-TrøndelagMøre og RomsdalSogn og FjordaneHordalandRogalandVest-AgderAust-AgderTelemarkBuskerudVestfoldOpplandHedmarkAkershusOsloØstfold

  • Restaureringsarbeidet ved Høre og Hegge stavkirker vil bli startet opp.
  • Det er avsatt i alt 64,2 millioner kroner i statlige bevilgninger og 37 millioner kroner i bompengemidler til investeringer på "øvrige riksveger" i fylket, det vil si riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet og til mindre investeringstiltak på hele riksvegnettet, det vil si både stamveger og øvrige riksveger. Dette vil blant annet gi rom for å starte omleggingen av riksveg 4, forbi Raufoss.
  • Statens vegvesen blir også bedt om å vurdere særskilt behovet for sette i gang utbedringstiltak på E16 gjennom Valdres.
  • Det varsles også i statsbudsjettet for 2003 at regjeringen vil utlyse anbudskonkurranse for drift av togtilbudet på Gjøvikbanen høsten 2002, med sikte på at anbudsperioden kan starte opp i 2004.
  • For å styrke undervisningen ved Høgskolen i Lillehammer i samsvar med tiltakene i Kvalitetsreformen, er det i budsjettet for 2003 lagt inn 4,6 millioner kroner. I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorstipendiatstillinger er det lagt inn midler til 2 nye doktorstipendiatstillinger ved Høgskolen i Lillehammer.
  • For å styrke undervisninga ved Høgskolen i Gjøvik i samsvar med tiltakene i Kvalitetsreformen, er det i budsjettet for 2003 lagt inn 3,4 millioner kroner.
  • I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorstipendiatstillinger er det lagt inn midler til 1 ny doktorstipendiatstilling ved Høgskolen i Gjøvik.
  • Ordningen med betinget dom med promilleprogram som alternativ til ubetinget fengselsstraff ved overtredelse av vegtrafikklovens bestemmelser om promillekjøring innføres i Oppland.

Kommuneøkonomien i Oppland

Frie inntekter
Fra 2002 til 2003 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,4 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2002. Bakgrunnen for at inntektsveksten blir lavere enn det som ble varslet i kommuneproposisjonen er at kommunesektorens skatteinntekter i 2002 nå anslås å bli 1 milliard kroner høyere enn anslått i Kommuneproposisjonen. For å få rom til den økningen i øremerkede tilskudd som Stortinget har vedtatt har det innenfor et stramt budsjettopplegg også vært nødvendig å redusere veksten i de frie inntektene noe i forhold til de forutsetningene som lå til grunn i Kommuneproposisjonen.

Kommunene i Oppland

Anslag på vekst i frie inntekter
Kommunene i Oppland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,32 prosent (Frie inntekter er definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd). Med anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,75 prosent gir det en reell reduksjon på 0,43 prosent. Kommunene i Oppland anslås å få en vekst i de frie inntektene som er 0,14 prosent høyere enn landsgjennomsnittet.

I vedlagte tabell som viser anslag på vekst i frie inntekter for den enkelte kommune i Oppland er tallene for Østre Toten og Vestre Toten misvisende, da det i grunnlagstallene ikke er korrigert for en grenseregulering mellom kommunene.

Kommunene i Opplan tjener samlet sett på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006. Kommunene anslås å tjene på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003. Kommunene får en reduksjon i ordinært skjønn fra 2002 til 2003.

Vang kommune, som får en nominell reduksjon i de frie inntektene på 0,26 prosent, er den kommunen i Oppland som får lavest vekst i frie inntekter. Årsaken til at Vang kommune får en lav vekst i frie inntekter skyldes flere forhold. De viktigste er:

  • Endringer i befolkningssammensetning og innbyggertall medfører en reduksjon i kommunenes inntekter
  • Kommunen taper på at regionaltilskuddet ikke prisjusteres

En økning i ordinært skjønn fra 2002 til 2003 bidrar isolert sett til å øke kommunens inntekter.

Jevnaker og Øyer, som anslås å få en vekst i de frie inntektene på henholdsvis 6,66 og 6,99 prosent, er de kommunene i Oppland som anslås å få høyest vekst i frie inntekter. Årsaken til at Jevnaker og Øyer får en høy vekst skyldes flere forhold. De viktigste er:

  • Kommunene tjener på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006
  • Kommunene anslås å tjene på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003
  • Jevnaker kommune får en økning i ordinært skjønn i 2003

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Kommunene i Oppland hadde i 2001 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 93 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge på 3-4 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Oppland hadde i 2001 et netto driftsresultat på 3,9 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,9.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære driftsinntekter. Kommunene i Oppland hadde i gjennomsnitt 15 204 kroner pr innbygger i netto lånegjeld i 2001. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 15 481.

Oppland fylkeskommune

Fra 2002 til 2003 er det på landsbasis en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 3,95 prosent. Veksten kommer i tillegg til oppjusteringene av fylkeskommunenes skatteinntekter med 135 millioner kroner i 2002.

Oppland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,02 prosent i 2003, dette er 1,93 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Årsaken til at Oppland fylkeskommune får en svakere vekst enn landsgjennomsnittet skyldes flere forhold. De viktigste er:

  • fylkeskommunen taper på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006
  • fylkeskommunen taper på virkningene av sykehusreformen

Oppland fylkeskommune får en økning i ordinært skjønn i 2003.

Finansielle indikatorer
Oppland fylkeskommune hadde i 2001 et netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på 1,1 prosent. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var -1,8. Fylkeskommunen hadde i 2001 en netto lånegjeld på 5 050 kroner pr innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4 567 kroner pr innbygger.

Kommunetabell: Oppland

knr

Kommunenavn

Anslag på frie inntekter 2003 (i 1000 kroner)

Vekst fra 2002-2003 (i 1000 kroner)

Vekst i kroner pr innbygger fra 2002-2003

Vekst i prosent fra 2002-2003

Korrigerte inntekter 2001 i prosent av landsgj.

Netto drift- resultat i prosent av drifts- inntektene 2001

Netto låne-gjeld i kroner pr innbygger 2001

0501

Lillehammer

583 106

21 869

879

3,90

93

2,6

17 346

0502

Gjøvik

640 353

6 069

223

0,96

93

8,7

17 940

0511

Dovre

82 553

2 515

875

3,14

98

3,2

25 472

0512

Lesja

71 532

1 115

500

1,58

102

9,6

8 695

0513

Skjåk

75 729

3 951

1 654

5,51

99

..

..

0514

Lom

73 075

1 341

520

1,87

103

5,9

15 312

0515

Vågå

101 719

1 871

488

1,87

94

0,9

18 554

0516

Nord-Fron

149 802

4 076

685

2,80

102

4,2

11 957

0517

Sel

164 355

9 004

1 446

5,80

91

-1,1

13 102

0519

Sør-Fron

93 179

5 092

1 526

5,78

98

0,3

18 790

0520

Ringebu

134 918

2 623

554

1,98

91

-1,1

-2

0521

Øyer

125 845

8 220

1 697

6,99

94

4,2

19 228

0522

Gausdal

160 111

7 570

1 221

4,96

91

9,2

13 813

0528

Østre Toten

370 718

27 742

1 961

8.09**

89

2,0

16 347

0529

Vestre Toten

307 410

1 083

82

0.35**

90

-4,9

19 229

0532

Jevnaker

158 126

9 874

1 628

6,66

90

2,3

21 817

0533

Lunner

199 199

1 807

214

0,92

90

1,8

11 040

0534

Gran

339 323

16 810

1 292

5,21

89

2,4

10 604

0536

Søndre Land

163 661

3 234

530

2,02

95

5,0

13 936

0538

Nordre Land

180 553

6 211

899

3,56

93

7,1

17 364

0540

Sør-Aurdal

103 849

1 343

399

1,31

96

2,2

17 033

0541

Etnedal

52 997

1 535

1 083

2,98

110

9,6

3 322

0542

Nord-Aurdal

169 194

1 217

186

0,72

97

-0,4

16 422

0543

Vestre Slidre

66 868

814

355

1,23

104

5,9

6 485

0544

Øystre Slidre

89 893

4 719

1 535

5,54

95

7,3

7 268

0545

Vang

58 873

-153

-91

-0,26

101

25,3

-15 695

 

 

Oppland

4 716 941

151 552

827

3,32

93

3,9

15 204

 

Landet

116 871 503

3 599 574

796

3,18

101

1.9*

15 481*

 

 

*Landsgjennomsnittet er uten Oslo
**Tallene for Vestre Toten og Vestre Toten er misvisende, da det i grunnlagstallene ikke er korrigert for en grenseregulering mellom kommunene

Til toppen