Fylkesoversikt

Se tiltak i statsbudsjettet for ditt fylke. Velg fylke ved å klikke på kartet eller velge fra listen.

 

 

 

Troms

Svalbard/templates/fylkesoversikt.aspx?id=50770&epslanguage=en/FinnmarkTromsNordlandNord-TrøndelagSør-TrøndelagMøre og RomsdalSogn og FjordaneHordalandRogalandVest-AgderAust-AgderTelemarkBuskerudVestfoldOpplandHedmarkAkershusOsloØstfold

  • Det er for 2003 avsatt 73 millioner kroner til et fellesprosjekt som inkluderer varmesentral ved Setermoen.
  • For 2003 er det avsatt 60 millioner kroner til flerbruksbygg ved Heggelia.
  • Forsvarsdepartementet finansierte i perioden 1998-2001, i samarbeid med Troms fylkeskommune og berørte kommuner, et prøveprosjekt for forsvarsfamilier. Hensikten med prosjektet har vært å stimulere til at familier flytter samlet til indre Troms. Tiltakene har primært vært rettet mot ektefeller/samboere som har fått støtte til utdanning, etablering av egen virksomhet og å tilpasse kompetansen til de som kommer med behovene til det lokale næringslivet. Prøveprosjektet var vellykket, og Forsvarsdepartementet avsatte 750 000 kroner i 2002 for å videreføre prosjektet i regi av Forsvaret. Departementet avsetter samme sum til prosjektet i 2003.
  • Tromsø vil være tyngdepunkt for satsingen på avl og genetikk på torsk.
  • Fiskeriforskning har det forskningsmessige ansvaret for tilrettelegging for og etablering av et organisert avlssystem for torsk. Tilskuddet til Fiskeriforskning økes med 3 millioner kroner (total bevilgning 10 millioner kroner) for å styrke arbeidet med etablering av en avlskjerne av torsk.
  • Det er igangsatt prosjektering av ny avlsstasjon i Kårvika.
  • Det er satt av 3 millioner kroner til å dekke lånekostnader til nytt sjøanlegg i Kårvika (forutsetning for torskesatsingen).
  • Grunnbevilgningen til Fiskeriforskning gjennom Forskningsrådet økes med 5 millioner kroner til 23,8 millioner kroner.
  • Havforskningsinstituttet er gitt økte rammer for å etablere egen avdeling i Tromsø, basert på overtakelsen av Fiskeriforsknings oppgaver innenfor ressursforskning (avdeling for marine ressurser). 20 millioner kroner er overført fra Fiskeriforsknings budsjett og 4 millioner kroner er tilført som friske midler.
  • Det settes av midler til forskning på kongekrabbe (frigjorte midler som i 2002 ble brukt til seltelling).
  • Forskningsprogrammet marin bioteknologi i Tromsø (MaBiT) var planlagt avsluttet inneværende år, men videreføres med 5 millioner kroner i 2003 i påvente av en samlet plan for offentlig medvirkning til utvikling av marin bioteknologi i Norge.
  • Det er satt av midler til etablering av nasjonal marin biobank i Tromsø, med sikte på at biobanken kan bli etablert i løpet av 2003.
  • Fiskeridirektoratets regionkontor for Troms og Finnmark legges til Tromsø.
  • Det settes av 6,6 millioner kroner til videre utbygging av fiskerihavneanlegget på Senjahopen i Berg. I tillegg foreslås det å gi tilsagn om tilskudd på tilsammen 2,0 millioner kroner til kommunale fiskerihavneanlegg (Djupvågen i Sørreisa, Torsvåg i Karlsøy og Arnøyhamn i Skjervøy).
  • Kirkelig utdanningssenter i nord ble etablert for en forsøksperiode fram til 2002. Senteret har vært lokalisert i Tromsø og bl.a. gitt praktisk-kirkelig utdanning for kirkemusikere, prester, diakoner, kateketer og kirkeverger. Formålet med senteret er bl.a. å styrke rekrutteringen til kirkelige stillinger i Nord-Norge. Det har vært gjennomført en evaluering av forsøksperioden. Kultur- og kirkedepartementet går i statsbudsjettet for 2003 inn for at Kirkelig utdanningssenter i nord fortsetter sin virksomhet på permanent basis.
  • Tromsø havn er et av pilotprosjektene for å skaffe kunnskap om tekniske løsninger og kostnader ved opprydningsarbeidet i forbindelse med forurensede sedimenter.
  • Det tas sikte på å vedta en egen kystverneplan for Troms neste år. I denne planen vil det blant annet ligge en utvidelse av Ånderdalen nasjonalpark på Senja og vern av Rebbenesøy. Begge disse områdene er opprinnelig en del av nasjonalparkplanen.
  • Innenfor den foreslåtte bevilgningen til riksveginvesteringer på stamvegnettet i hele landet, er det foreslått midler til utbygging av flere prosjekter på stamvegene gjennom Troms.
  • Regjeringen foreslår blant annet å sette i gang anleggsarbeid på E6 Bånes - Birtavarre, stamvegrute 5. det blir også foreslått å fullføre E6 Skardalen - Bånes, som ventes åpnet for trafikk i juni 2003. Begge disse prosjektene er også viktige rassikringstiltak.
  • I tillegg er det avsatt i alt 101 millioner kroner i statlige bevilgninger og 2 millioner kroner fra drivstoffavgiften i Tromsø til investeringer på "øvrige riksveger" i fylket, det vil si riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet og til mindre investeringstiltak på hele riksvegnettet, det vil si både stamveger og øvrige riksveger. Midlene vil blant gi rom for å videreføre arbeidene på riksveg 864 Internveg Berg på Senja.
  • For å styrke undervisningen ved Universitetet i Tromsø i samsvar med tiltakene i Kvalitetsreformen, er det i budsjettet for 2003 lagt inn 24,2 millioner kroner. I budsjettet for 2002 ble budsjettrammen til Universitetet i Tromsø økt med 5,1 millioner kroner til strategisk prioritert forskning. Disse midlene er videreført i 2003. Regjeringen foreslår en ytterligere økning på 7 millioner kroner, totalt 12,1 millioner kroner som en del av den strategiske forskningsbevilgningen. I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorstipendiatstillinger er det lagt inn midler til 16 nye doktorstipendiatstillinger ved Universitetet i Tromsø.
  • Regjeringen foreslår en bevilgning i 2003 på 1,7 millioner kroner til å forberede et nytt studietilbud i odontologi ved Universitetet i Tromsø med en gradvis opptrapping fra 2004. Departementet legger opp til en integrert modell der den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i Troms bygger opp og driver den odontologiske universitetsklinikken.
  • For å styrke undervisningen ved Høgskolen i Harstad i samsvar med tiltakene i Kvalitetsreformen, er det i budsjettet for 2003 lagt inn 2,6 millioner kroner.
  • I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorstipendiatstillinger er det lagt inn midler til 1 ny doktorstipendiatstilling ved Høgskolen i Harstad.
  • I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorstipendiatstillinger er det lagt inn midler til 1 ny doktorstipendiatstilling ved Høgskolen i Narvik.
  • For å styrke undervisningen ved Høgskolen i Tromsø i samsvar med tiltakene i Kvalitetsreformen, er det i budsjettet for 2003 lagt inn 5,8 millioner kroner.
  • I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorstipendiatstillinger er det lagt inn midlar til 2 nye doktorstipendiatstillinger ved Høgskolen i Tromsø.
  • Tromsø fengsel ombygges og utvides. Dette øker kapasiteten med 25 plasser. I løpet av 2003 vil den åpne avdelingen med 20 nye plasser være ferdig. I 2004 vil ytterligere 5 lukkede plasser være ferdige.
  • Tromsø tinghus åpner 1. mars 2003. Det avsettes 27,1 millioner kroner til engangsinvesteringer og økte årlige utgifter til husleie og drift.
  • Ordningen med betinget dom med promilleprogram som alternativ til ubetinget fengselsstraff ved promillekjøring innføres i Troms.

Kommuneøkonomien i Troms:

Anslag på vekst i frie inntekter
Fra 2002 til 2003 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,4 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2002. Bakgrunnen for at inntektsveksten blir lavere enn det som ble varslet i Kommuneproposisjonen er at kommunesektorens skatteinntekter i 2002 nå anslås å bli 1 milliard kroner høyere enn anslått i Kommuneproposisjonen. For å få rom til den økningen i øremerkede tilskudd som Stortinget har vedtatt har det innenfor et stramt budsjettopplegg også vært nødvendig å redusere veksten i de frie inntektene noe i forhold til de forutsetningene som lå til grunn i Kommuneproposisjonen.

Kommunene i Troms

Kommunene i Troms anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,09 prosent (Frie inntekter er definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd). Med anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,75 prosent gir det en reell reduksjon i de frie inntektene på 1,66 prosent. Kommunene i Troms anslås å få en vekst i de frie inntektene som er 1,09 prosent lavere enn landsgjennomsnittet.

Befolkningsnedgang fra 2002 til 2003 medfører en reduksjon i Nord-Norgetilskuddet til kommunene i Troms. Manglende prisjustering av Nord-Norgetilskuddet og regionaltilskuddet bidrar også til å redusere inntektene til kommunene i Troms. Kommunene i Troms taper 89 kroner pr innbygger på at Nord-Norgetilskuddet ikke prisjusteres. Kommunene i Troms som mottar regionaltilskudd, og som er innenfor prioriteringsområde A for distriktspolitiske virkemidler, taper 312 000 kroner på at regionaltilskuddet ikke prisjusteres i 2003. De øvrige kommunene i Troms som mottar regionaltilskudd taper 135 000 kroner på at regionaltilskuddet ikke prisjusteres.

Regionaltilskuddet tildeles kun kommuner som har færre enn 3 000 innbyggere og skatteinntekt under 110 prosent av landsgjennomsnittet. F.o.m. 2003 vil kommuner som mister regionaltilskuddet som følge av at regionaltilskuddet overstiger 3 000 innbyggere få en gradvis nedtrapping av tilskuddet over 5 år. Skjervøy kommune mister regionaltilskuddet i 2003 som følge av at innbyggertallet overstiger 3 000 innbyggere. Kommunen vil få en gradvis nedtrapping av tilskuddet over 5 år.

Tromsø kommune vil tildeles et storbytilskudd på 5,6 millioner kroner i 2003.

Bjarkøy og Berg er de to kommunene i Troms som får lavest vekst i frie inntekter i 2003. Bjarkøy og Berg får en nominell reduksjon i de frie inntektene på henholdsvis 1,68 og 0,77 prosent. Årsaken til at Bjarkøy og Berg får en lav vekst i frie inntekter skyldes flere forhold. De viktigste er:

  • Bjarkøy og Berg anslås å tape på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003.
  • Bjarkøy kommune taper på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Kommunene i Troms hadde i 2001 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 109 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge på 3-4 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Troms hadde i 2001 et netto driftsresultat på 0,3 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,9.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære driftsinntekter. Kommunene i Nordland hadde i gjennomsnitt 23 625 kroner pr innbygger i netto lånegjeld i 2001. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 15 481.

Troms fylkeskommune

Troms fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,15 prosent, dette er 0,2 prosent høyere enn landsgjennomsnittet.

Troms fylkeskommune taper noe på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006, men vinner mer på virkningene av sykehusreformen.

Befolkningsnedgang fra 2002 til 2003 medfører en reduksjon i Nord-Norgetilskuddet til Troms fylkeskommune. Troms fylkeskommune taper videre om lag 5 millioner kroner på at Nord-Norgetilskuddet ikke prisjusteres.

Finansielle indikatorer
Troms fylkeskommune hadde i 2001 et netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på 0,8 prosent. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var -1,8. Fylkeskommunen hadde i 2001 en netto lånegjeld på 11 057 kroner pr innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 5 328 kroner pr innbygger.

Kommunetabell: Troms

knr

Kommunenavn

Anslag på frie inntekter 2003 (i 1000 kroner)

Vekst fra 2002-2003 (i 1000 kroner)

Vekst i kroner pr innbygger fra 2002-2003

Vekst i prosent fra 2002-2003

Korrigerte inntekter 2001 i prosent av landsgj.

Netto drift- resultat i prosent av drifts- inntektene 2001

Netto låne-gjeld i kroner pr innbygger 2001

1901

Harstad

581 378

16 281

707

2,88

107

6,1

21 937

1902

Tromsø

1 420 190

30 988

516

2,23

108

-1,6

24 610

1911

Kvæfjord

112 022

2 565

795

2,34

113

-1,1

26 158

1913

Skånland

102 398

430

139

0,42

100

-0,4

25 066

1915

Bjarkøy

30 993

-528

-902

-1,68

112

2,3

4 368

1917

Ibestad

73 347

2 288

1 327

3,22

112

4,8

23 511

1919

Gratangen

57 987

641

491

1,12

112

..

..

1920

Lavangen

47 646

2 138

2 074

4,70

109

0,3

24 626

1922

Bardu

106 881

570

148

0,54

120

-4,0

27 578

1923

Salangen

80 422

3 411

1 447

4,43

110

..

..

1924

Målselv

189 071

86

12

0,05

106

-1,8

23 733

1925

Sørreisa

101 124

3 076

939

3,14

104

-0,1

20 341

1926

Dyrøy

55 939

255

193

0,46

112

0,4

28 750

1927

Tranøy

71 153

1 183

693

1,69

115

-2,4

29 188

1928

Torsken

54 315

2 348

2 078

4,52

121

..

..

1929

Berg

47 318

-368

-336

-0,77

113

0,2

51 167

1931

Lenvik

309 973

6 383

573

2,10

105

1,6

20 034

1933

Balsfjord

171 552

2 222

387

1,31

102

2,2

16 337

1936

Karlsøy

94 216

679

276

0,73

117

-0,1

29 254

1938

Lyngen

105 603

1 905

596

1,84

100

0,2

17 348

1939

Storfjord

59 989

1 924

1 037

3,31

128

-3,3

15 131

1940

Kåfjord

85 711

2 580

1 117

3,10

117

..

..

1941

Skjervøy

95 952

1 990

664

2,12

114

-0,7

38 268

1942

Nordreisa

149 573

313

65

0,21

107

1,3

20 571

1943

Kvænangen

61 152

4 051

2 839

7,10

120

-1,3

23461,2

 

 

Troms

4 265 906

87 411

576

2,09

109

0,30

23 625

 

Landet

116 871 503

3 599 574

796

3,18

101

1.9*

15 481*

 

 

*Landsgjennomsnittet er uten Oslo

Til toppen