Fylkesoversikt

Se tiltak i statsbudsjettet for ditt fylke. Velg fylke ved å klikke på kartet eller velge fra listen.

 

 

 

Vest-Agder

Svalbard/templates/fylkesoversikt.aspx?id=50770&epslanguage=en/FinnmarkTromsNordlandNord-TrøndelagSør-TrøndelagMøre og RomsdalSogn og FjordaneHordalandRogalandVest-AgderAust-AgderTelemarkBuskerudVestfoldOpplandHedmarkAkershusOsloØstfold

  • Kristiansand havn er et av pilotprosjektene for å skaffe kunnskap om tekniske løsninger og kostnader ved opprydningsarbeidet i forbindelse med forurensede sedimenter.
  • Innenfor den foreslåtte bevilgningen på nær 1 960 millioner kroner til riksveginvesteringer på stamvegnettet i hele landet, er det foreslått midler til utbygging av stamvegprosjektet Bjørndalssletta - Gartnerløkka på E18. Det vil også bli avsatt midler fra Listerpakken til planlegging, grunnerverv og øvrige kostnader i prosjektet Handeland - Feda på E39, som forutsettes startet opp i 2004 som et OPS-prosjekt.
  • I tillegg er det avsatt i alt 72 millioner kroner i statlige bevilgninger og 25 millioner kroner i bompengemidler til investeringer på "øvrige riksveger" i fylket, det vil si riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet og til mindre investeringstiltak på hele riksvegnettet, det vil si både stamveger og øvrige riksveger.
  • Det vil til neste år bli satt i gang større rassikringstiltak på riksveg 43 Aunevik - Bukkesteinen.
  • Det skal nyttes om lag 15 millioner kroner i rikveginvesteringer og bompenger til tiltak for kollektivtransporten Kristiansandsområdet. Midlene er i hovedsak forutsatt å gå til utbygging av bussmetro.
  • For å styrke undervisningen ved Høgskolen i Agder i samsvar med tiltakene i Kvalitetsreformen, er det i budsjettet for 2003 lagt inn 14,8 millioner kroner. I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorstipendiatstillinger er det lagt inn midler til 5 nye doktorstipendiatstillinger ved Høgskolen i Agder.
  • For å styrke undervisningen ved Mediehøgskolen, Gimlekollen i samsvar med tiltakene i Kvalitetsreformen, er det i budsjettet for 2003 lagt inn kroner 204 000.

Kommuneøkonomien i Vest-Agder

Anslag på vekst i frie inntekter
Fra 2002 til 2003 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,4 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2002. Bakgrunnen for at inntektsveksten blir lavere enn det som ble varslet i Kommuneproposisjonen er at kommunesektorens skatteinntekter i 2002 nå anslås å bli 1 milliarder kroner høyere enn anslått i Kommuneproposisjonen. For å få rom til den økningen i øremerkede tilskudd som Stortinget har vedtatt har det innenfor et stramt budsjettopplegg også vært nødvendig å redusere veksten i de frie inntektene noe i forhold til de forutsetningene som lå til grunn i Kommuneproposisjonen.

Kommunene i Vest-Agder

Kommunene i Vest-Agder anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,98 prosent (Frie inntekter er definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd). Med anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,75 prosent gir det en reell økning på 0,23 prosent. Kommunene i Vest-Agder anslås å få en vekst i de frie inntektene som er omlag 0,8 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

Årsaken til at kommunene i Vest-Agder får en høyere vekst enn landsgjennomsnittet skyldes flere forhold. De viktigste er:

  • Kommunene i Vest-Agder tjener samlet sett på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006. I løpet av denne perioden skal det ekstraordinære skjønnet avvikles, nye bosettingskriterier skal innføres i kostnadsnøkkelen, skatteandelen skal trappes opp og inntektsutjevningen skal økes.
  • Kommunene i Vest-Agder anslås samlet å tjene på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003.
  • Endringer i innbyggertall og befolkningssammensetning medfører en økning i kommunenes rammetilskudd samlet sett.
  • Økt skjønn til kommunene i Vest-Agder samlet sett.

Hægebostad er den kommunen i Vest-Agder som anslås å få lavest vekst i frie inntekter i 2003. Hægebostad anslås å få en nominell nedgang i de frie inntektene på 0,25 prosent. Hovedårsakene til at Hægebostad kommune får en lav vekst er:

  • Hægebostad taper på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006. I løpet av denne perioden skal det ekstraordinære skjønnet avvikles, nye bosettingskriterier skal innføres i kostnadsnøkkelen, skatteandelen skal trappes opp og inntektsutjevningen skal økes.
  • Hægebostad anslås å tape på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003.

Kristiansand er den kommunen i Vest-Agder som anslås å få høyest vekst i frie inntekter i 2003. Kristiansand anslås å få en vekst på 5,86 prosent. Hovedårsaken til at Kristiansand får en høy vekst er:

  • Kristiansand kommune vil motta storbytilskudd i 2003.
  • Kristiansand tjener på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006.
  • Kristiansand anslås å tjene på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003.
  • Endringer i befolkningssammensetning medfører en økning i kommunenes rammetilskudd.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Kommunene i Vest-Agder hadde i 2001 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 96 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med at driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge på 3-4 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Vest-Agder hadde i 2001 et netto driftsresultat på 3,6 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,9.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære driftsinntekter. Kommunene i Vest-Agder hadde i gjennomsnitt 15 491 kroner pr innbygger i netto lånegjeld i 2001. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 15 481.

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,26 prosent i 2003. Dette er om lag 1,7 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Årsakene til at Vest-Agder fylkeskommune får en lavere vekst enn landsgjennomsnittet skyldes flere forhold. De viktigste er:

  • Fylkeskommunen anslås å tape på at nyere befolkningstall skal legges til grunn for innbyggertilskuddet
  • Endringer i befolkningssammensetning medfører en reduksjon i kommunenes rammetilskudd
  • Fylkeskommunen taper på sykehusreformen

Finansielle indikatorer
Vest-Agder fylkeskommune hadde i 2001 et netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på -0,5 prosent. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var -1,8. Fylkeskommunen hadde i 2001 en netto lånegjeld på 8 223 kroner pr innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 5 328 kroner pr innbygger.

Kommunetabell: Vest-Agder

knr

Kommunenavn

Anslag på frie inntekter 2003 (i 1000 kroner)

Vekst fra 2002-2003 (i 1000 kroner)

Vekst i kroner pr innbygger fra 2002-2003

Vekst i prosent fra 2002-2003

Korrigerte inntekter 2001 i prosent av landsgj.

Netto drift- resultat i prosent av drifts- inntektene 2001

Netto låne-gjeld i kroner pr innbygger 2001

1001

Kristiansand

1 756 246

97 215

1 330

5,86

95

1,8

14 300

1002

Mandal

328 228

6 795

510

2,11

89

3,3

21 406

1003

Farsund

229 835

2 927

304

1,29

89

2,3

27 952

1004

Flekkefjord

236 098

7 777

877

3,41

90

3,4

9 844

1014

Vennesla

290 439

9 502

778

3,38

93

1,8

18 387

1017

Songdalen

135 043

1 879

340

1,41

89

7,1

16 747

1018

Søgne

212 083

11 034

1 213

5,49

90

8,6

14 874

1021

Marnardal

73 894

2 261

1 031

3,16

99

9,8

18 542

1026

Åseral

41 864

2 171

2 504

5,47

150

21,4

584

1027

Audnedal

52 688

1 671

1 063

3,27

100

7,1

8 707

1029

Lindesnes

120 320

1 338

301

1,12

93

5

24 027

1032

Lyngdal

178 007

3 357

471

1,92

90

4,3

11 604

1034

Hægebostad

52 271

-131

-80

-0,25

100

6,6

16 742

1037

Kvinesdal

154 013

1 083

195

0,71

112

-2,2

10 098

1046

Sirdal

77 768

1 727

994

2,27

223

19,1

(19 209)

 

 

Vest-Agder

3 938 797

150 607

954

3,98

96

3,6

15 491

 

Landet

116 871 503

3 599 574

796

3,18

101

1.9*

15 481*

 

 

*Landsgjennomsnittet er uten Oslo

Til toppen